Noen har bare lavere forbrenning

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hahaha. Vet ikke om jeg skal le eller gråte. Det er akkurat dette jeg snakker om.

Jeg prøvde alle mulige dumme dietter i tenårene og 20-årene, gikk opp og ned og opp og ned, men var aldri tynn. Var 86 kg på et tidspunkt, men da levde jeg så og si på vann og sitron og var deprimert. og nå, når jeg er 32, er forbrenningen min mer eller mindre ødelagt. Spiser sunnere enn de slanke venninnene mine. Har en treningssykkel jeg bruker 2-3 ganger uka, går til og fra butikken og tur med nabohunden når naboen er bortreist. 

Spiser sunt. Ca 1300 som en plan, men regner 1300-1600 for de gangene jeg unner meg noe ekstra eller bestiller noe hvor jeg ikke kjenner innholdet. Jeg har vist matplanen til legen min, og han sier at ja, dette burde få enhver til å gå ned i vekt.

Med all denne hetsen mot større mennesker, så er det grusomt at man ikke en gang blir trodd. Ikke bare er jeg stygg, dum og lat i andres øyne, men også en løyner. 

Anonymkode: 15693...939

Hvis det er så ille som du beskriver her bør du oppsøke en lege. Dette høres absolut ikke vanlig ut. Det kan ligge en sykdom i bildet. 

Anonymkode: 39937...24f

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det er så ille som du beskriver her bør du oppsøke en lege. Dette høres absolut ikke vanlig ut. Det kan ligge en sykdom i bildet. 

Anonymkode: 39937...24f

Jeg har ingen sykdom som er årsaken til dette. Har snakket med fastlegen. Han sier jeg må spise mindre, men etter jeg viste ham kostholdsplanen min ristet han bare på hodet og måtte innrømme at forbrenningen min må være lav. Akkurat nå fokuserer jeg på å holde vekten, ikke gå opp. Så kanskje kutte til 1000 kcal om dagen etterhvert. Under det tror jeg rett og slett ikke jeg kan leve på.

Anonymkode: 15693...939

[AnonymBruker]

Den 12.5.2016 at 14.05, AnonymBruker skrev:

Noen kan bomme grovt, andre gjør ikke. Noen har stålkontroll på kaloriinntak og går fortsatt ikke ned i vekt. Jeg tror så absolutt at også lavere forbrenning har noe å si her. Alle overvektige er forskjellige og har forskjellig historie. Noen er overvektige fordi de lurer seg selv, for medisin, for sykdommer, for å være late...

Det lite intelligent av deg å påstå å si at brorparten av overvekt er pga. for mye mat.

 

Anonymkode: e88bc...610

Ingenting jeg skriver er lite intelligent, det er fakta. Jeg går selv på en medisin som gjør at jeg legger på meg unormalt raskt, altså må jeg spise mindre. Hvis jeg spiser så mye at jeg legger på meg, spiser jeg for mye. 

Når jeg skriver "de fleste" tar jeg høyde for de som faktisk ikke går ned i vekt uansett hva de spiser, så hvorfor du føler at du må sitere meg for å påpeke dette, og i tillegg komme med personangrep skjønner jeg ærlig talt ikke. Jeg beklager hvis du på noen som helst måte føler deg støtt, det var ikke meningen. Jeg skrev innlegget mitt for å forklare TS hva grunnen kunne være til at mennesker mistror henne, ikke for å rakke ned på henne eller deg. Det gjorde jeg også ganske klart i det første innlegget. 

Det eneste du har fått ut av det jeg skriver er tydeligvis at jeg og faren min er "mindre intelligente", noe du tilsynelatende føler at det er viktig å få fortalt meg. Hvorfor det?

Anonymkode: 7ceb4...860

Endret 13. mai 2016 av Bond

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ingen sykdom som er årsaken til dette. Har snakket med fastlegen. Han sier jeg må spise mindre, men etter jeg viste ham kostholdsplanen min ristet han bare på hodet og måtte innrømme at forbrenningen min må være lav. Akkurat nå fokuserer jeg på å holde vekten, ikke gå opp. Så kanskje kutte til 1000 kcal om dagen etterhvert. Under det tror jeg rett og slett ikke jeg kan leve på.

Anonymkode: 15693...939

Har du vurdert å be om henvisning til et av sentrene for sykelig overvekt? Jeg vet det finnes avdelinger på Nordagutu og Røros, det kan også finnes flere jeg ikke har hørt om. Jeg har et søskenbarn som er innom der nå, hun er kjempefornøyd med oppfølgingen hun har fått, og har fått veldig fine resultater. Det handler ikke om at man er dum/lat/feit/stygg, men at man må lære seg nye mønstre.

Anonymkode: 1513c...417

[GammelKaktus]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

De fleste overvektige er faktisk slik.

Anonymkode: 7ceb4...860

Wow, du må ha et stort nettverk som kjenner de fleste overvektige 

[AnonymBruker]

Dette har jeg vanskelig for å tro på.Hvordan beregner du antall kcal som du spiser?veier du maten din, all maten? Hvordan er det når du lager mat?smaker du på maten mens du lager?

Anonymkode: 0d57a...5cf

[AnonymBruker]

2 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Wow, du må ha et stort nettverk som kjenner de fleste overvektige 

Ikke mer av deg tullet her, kjære vene. De fleste overvektige som ikke har en medisinsk årsak til manglende vektnedgang og som samtidig "ikke kan forstå hvorfor de ikke går ned i vekt", undervurderer faktisk sitt eget kalorioverskudd. Det er ikke ment som noe annet enn et svar til ABen som mente at min far hadde lav IQ når han undervurderte antall kalorier han spiste. Han er nemlig langt ifra alene om å gjøre det, så enkelt er det. 

Anonymkode: 7ceb4...860

[prt90]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er overketig. Fedme. 113 kg på mine 173 cm. Spiser bare 1300-1600 dagen. Om jeg spiser mer, går jeg opp i vekt. Er ikke syk, men overvekt ligger i familien. Trener 2-3 ganger i uken. Kjenner jeg blir SÅ provosert av en andre tråder som mener det er umulig å være sterkt overvektig og spise lite/normalt. 

Jeg kjenner min kropp. Jeg vet hva som går inn i den. Det er jeg som må leve med den. Blir sint når andre over nettet, som aldri har slitt med overvekt, fornekter at forbrenning spiller inn.

Anonymkode: 15693...939

Klart forbrenning spiller inn. Men det er fortsatt bare matematikk. Spiser man mer enn man forbrenner går man opp i vekt, spiser man mindre går men ned i vekt. Har man lav forbrenning må man bare spise litt mindre, er ikke vanskeligere enn det

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 976fc...b7f

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 976fc...b7f

[Majott]

1 minutt siden, prt90 skrev:

Klart forbrenning spiller inn. Men det er fortsatt bare matematikk. Spiser man mer enn man forbrenner går man opp i vekt, spiser man mindre går men ned i vekt. Har man lav forbrenning må man bare spise litt mindre, er ikke vanskeligere enn det

Det må man vel, men da må man også gå evig sulten. Det er vanskelig å klare over tid. Klarer DU å sulte deg langvarig for å enten holde vekta du er på eller gå ned litt?

Det er ikke "bare" enkelt, og ettersom mat er et av våre grunnleggende behov, er det nok ikke enkelt å sulte seg over tid. 

 

[AnonymBruker]

Mistror dere også folk som sier de har høy forbrenning? Jeg kjenner en som kunne spise helt vanvittige mengder mat, og likevel var skinnmager, vi snakker sikkert ti brødskiver for dag (med kjøttpålegg og majones eller ost og smør), og til middag 7-8 poteter, masse kjøtt/fisk og så mye saus at det fløt over tallerkenkanten (evt. store klatter med rømme/remulade/dressing). Dette har jeg sett med selvsyn over flere år (og jeg kjenner flere liknende tilfeller, om ikke så ekstreme), så det er ikke snakk om underrapportering her. Dermed har jeg heller ikke problemer med å tro at folk kan ha svært lav forbrenning som fører til høyere vekt enn man skulle tro.

Anonymkode: d37cb...4af

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Majott skrev:

Det må man vel, men da må man også gå evig sulten. Det er vanskelig å klare over tid. Klarer DU å sulte deg langvarig for å enten holde vekta du er på eller gå ned litt?

Det er ikke "bare" enkelt, og ettersom mat er et av våre grunnleggende behov, er det nok ikke enkelt å sulte seg over tid. 

 

Nei, det er mulig å gå ned i vekt uten å være konstant sulten. Det vil merkes mest i starten av kostholdsendring siden kroppen får mindre kalorier enn den er vant til, men etter noen uker med lavt til moderat kaloriunderskudd vil du ikke gå konstant sulten. 

Jeg er nå på uke 15 av min kosholdsendring der jeg prøver å ligge 500 kalorier under mitt dagsbehov. Det tok ca 6 uker for å slutte å tenke på mat hele tiden og tenke på at jeg ikke kunne spise. Nå blir jeg stappmett av samme middag som ikke ga meg noe metthet da jeg startet.

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mistror dere også folk som sier de har høy forbrenning? Jeg kjenner en som kunne spise helt vanvittige mengder mat, og likevel var skinnmager, vi snakker sikkert ti brødskiver for dag (med kjøttpålegg og majones eller ost og smør), og til middag 7-8 poteter, masse kjøtt/fisk og så mye saus at det fløt over tallerkenkanten (evt. store klatter med rømme/remulade/dressing). Dette har jeg sett med selvsyn over flere år (og jeg kjenner flere liknende tilfeller, om ikke så ekstreme), så det er ikke snakk om underrapportering her. Dermed har jeg heller ikke problemer med å tro at folk kan ha svært lav forbrenning som fører til høyere vekt enn man skulle tro.

Anonymkode: d37cb...4af

Det er heller ingen ting som heter for høy forbrenning, jeg har bodd i kollektiv med to spiktynne gutter som brukte denne unskyldningen. Disse har helt andre "problemer" med kostholdet. Når de sa "dritmye mat" var det lite i mine øyne. Når vi lagde middag sammen med like posjoner klarte ikke de å spise opp og jeg var fortsatt sulten. Når disse spiste 7-8 poteter osv til middag betyr det at de ikke vil spise noe resten av dagen, ihvertafll ikke litt smågodt eller pottis. 

Anonymkode: 976fc...b7f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er mulig å gå ned i vekt uten å være konstant sulten. Det vil merkes mest i starten av kostholdsendring siden kroppen får mindre kalorier enn den er vant til, men etter noen uker med lavt til moderat kaloriunderskudd vil du ikke gå konstant sulten. 

Jeg er nå på uke 15 av min kosholdsendring der jeg prøver å ligge 500 kalorier under mitt dagsbehov. Det tok ca 6 uker for å slutte å tenke på mat hele tiden og tenke på at jeg ikke kunne spise. Nå blir jeg stappmett av samme middag som ikke ga meg noe metthet da jeg startet.

Det er heller ingen ting som heter for høy forbrenning, jeg har bodd i kollektiv med to spiktynne gutter som brukte denne unskyldningen. Disse har helt andre "problemer" med kostholdet. Når de sa "dritmye mat" var det lite i mine øyne. Når vi lagde middag sammen med like posjoner klarte ikke de å spise opp og jeg var fortsatt sulten. Når disse spiste 7-8 poteter osv til middag betyr det at de ikke vil spise noe resten av dagen, ihvertafll ikke litt smågodt eller pottis. 

Anonymkode: 976fc...b7f

Jeg har som sagt sett det ved selvsyn, så jeg vet at det ikke er snakk om overdrivelser på noe vis. Minst 10 brødskiver med fett pålegg samt enorme middagsporsjoner er ikke lite mat, altså, uavhengig av annet matinntak.

(Selvsagt finnes det som i eksempelet ditt tynne folk som overdriver og for den del overvektige som underdriver, men det er det altså ikke snakk om i eksempelet mitt. Og som sagt, jeg kjenner flere liknende tilfeller.)

Anonymkode: d37cb...4af

[studerende]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mistror dere også folk som sier de har høy forbrenning? Jeg kjenner en som kunne spise helt vanvittige mengder mat, og likevel var skinnmager, vi snakker sikkert ti brødskiver for dag (med kjøttpålegg og majones eller ost og smør), og til middag 7-8 poteter, masse kjøtt/fisk og så mye saus at det fløt over tallerkenkanten (evt. store klatter med rømme/remulade/dressing). Dette har jeg sett med selvsyn over flere år (og jeg kjenner flere liknende tilfeller, om ikke så ekstreme), så det er ikke snakk om underrapportering her. Dermed har jeg heller ikke problemer med å tro at folk kan ha svært lav forbrenning som fører til høyere vekt enn man skulle tro.

Anonymkode: d37cb...4af

Jeg gjør i alle fall det! Dette pga. at jeg selv pleide å være en person med "høy forbrenning". Endte opp med at jeg satte meg ned og førte streng kontroll av måltider. Da kom det frem at jeg egentlig ikke spiste i nærheten av så mye som jeg selv trodde i løpet av en uke, men jeg lurte meg selv til å tro at jeg spiste mye siden jeg fråtset enkelte dager. Sier ikke at dette gjelder deg personlig, men slik var det for meg. Mener å ha lest at det er gjort forskning på dette der de kom frem til at folk som ikke klarte legge på seg ofte overvurderte hvor mye de faktisk spiste og folk som ikke klarte ta av seg gjerne undervurderte hvor mye de spiste.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er mulig å gå ned i vekt uten å være konstant sulten. Det vil merkes mest i starten av kostholdsendring siden kroppen får mindre kalorier enn den er vant til, men etter noen uker med lavt til moderat kaloriunderskudd vil du ikke gå konstant sulten. 

Jeg er nå på uke 15 av min kosholdsendring der jeg prøver å ligge 500 kalorier under mitt dagsbehov. Det tok ca 6 uker for å slutte å tenke på mat hele tiden og tenke på at jeg ikke kunne spise. Nå blir jeg stappmett av samme middag som ikke ga meg noe metthet da jeg startet.

Det er heller ingen ting som heter for høy forbrenning, jeg har bodd i kollektiv med to spiktynne gutter som brukte denne unskyldningen. Disse har helt andre "problemer" med kostholdet. Når de sa "dritmye mat" var det lite i mine øyne. Når vi lagde middag sammen med like posjoner klarte ikke de å spise opp og jeg var fortsatt sulten. Når disse spiste 7-8 poteter osv til middag betyr det at de ikke vil spise noe resten av dagen, ihvertafll ikke litt smågodt eller pottis. 

Anonymkode: 976fc...b7f

Og jeg har observert en bekjent over lengre tid, som er helt normalt slank, og som spiser som en hest. Når vi andre fortsatt går og kjenner på middagen en han klar for kveldsmat. Minst tre skiver med smør og jordbærsyltetøy. Hadde jeg spist de mengdene han spiser, hadde jeg trillet. Og han er heller ikke spesielt aktiv. Det er mulig han ikke har høy forbrenning, men da lider han av innvollsorm.

 

Anonymkode: ffaac...812

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Majott skrev:

Det må man vel, men da må man også gå evig sulten. Det er vanskelig å klare over tid. Klarer DU å sulte deg langvarig for å enten holde vekta du er på eller gå ned litt?

Det er ikke "bare" enkelt, og ettersom mat er et av våre grunnleggende behov, er det nok ikke enkelt å sulte seg over tid. 

 

Men hvis du virkelig forbrenner mindre så har du mindre kaloribehov og går da ikke 'evig sulten'. Jeg må spise 500 kal mindre enn min samboer ( som er mann og tyngre) hvis vi begge skal holde vekten. En som forbrenner mindre har behov for mindre og vil derfor ikke være reelt sulten om man spiser dagsbehovet sitt. Hvis du er veldig sulten når du spiser dagsbehovet ditt er det psykisk.,.

Anonymkode: e4214...897

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har som sagt sett det ved selvsyn, så jeg vet at det ikke er snakk om overdrivelser på noe vis. Minst 10 brødskiver med fett pålegg samt enorme middagsporsjoner er ikke lite mat, altså, uavhengig av annet matinntak.

(Selvsagt finnes det som i eksempelet ditt tynne folk som overdriver og for den del overvektige som underdriver, men det er det altså ikke snakk om i eksempelet mitt. Og som sagt, jeg kjenner flere liknende tilfeller.)

Anonymkode: d37cb...4af

Men da kompenserer de på andre måter, er mye i bevegelse etc. Fikler, går trapper, skifter stilling mye etc. 

 

Misforstå meg rett, det er absolutt forskjell på folka forbrenning, men jeg nekter for at denne forskjellen er så stor at du ender opp med sykelig overvekt/undervekt på et normalt kosthold og normalt aktivitetsnivå.

Anonymkode: e4214...897

[AnonymBruker]

11 minutter siden, studerende skrev:

Jeg gjør i alle fall det! Dette pga. at jeg selv pleide å være en person med "høy forbrenning". Endte opp med at jeg satte meg ned og førte streng kontroll av måltider. Da kom det frem at jeg egentlig ikke spiste i nærheten av så mye som jeg selv trodde i løpet av en uke, men jeg lurte meg selv til å tro at jeg spiste mye siden jeg fråtset enkelte dager. Sier ikke at dette gjelder deg personlig, men slik var det for meg. Mener å ha lest at det er gjort forskning på dette der de kom frem til at folk som ikke klarte legge på seg ofte overvurderte hvor mye de faktisk spiste og folk som ikke klarte ta av seg gjerne undervurderte hvor mye de spiste.

Leste du innleggene mine i det hele tatt? Dette gjelder ikke meg, men en person jeg har bodd med og observert over lengre tid, så jeg er brennsikker på at det IKKE er snakk om "feilrapportering". Og som sagt, og som du sier, klart det finnes folk som over-/underrapporterer, men her er jeg helt sikker på at det ikke er tilfelle.

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg har observert en bekjent over lengre tid, som er helt normalt slank, og som spiser som en hest. Når vi andre fortsatt går og kjenner på middagen en han klar for kveldsmat. Minst tre skiver med smør og jordbærsyltetøy. Hadde jeg spist de mengdene han spiser, hadde jeg trillet. Og han er heller ikke spesielt aktiv. Det er mulig han ikke har høy forbrenning, men da lider han av innvollsorm.

 

Anonymkode: ffaac...812

Nettopp!  

Anonymkode: d37cb...4af

[Majott]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis du virkelig forbrenner mindre så har du mindre kaloribehov og går da ikke 'evig sulten'. Jeg må spise 500 kal mindre enn min samboer ( som er mann og tyngre) hvis vi begge skal holde vekten. En som forbrenner mindre har behov for mindre og vil derfor ikke være reelt sulten om man spiser dagsbehovet sitt. Hvis du er veldig sulten når du spiser dagsbehovet ditt er det psykisk.,.

Anonymkode: e4214...897

Nei, det er det ikke. Magen sier kraftig fra om sult til de fleste. Magesekken er tom, og den sier fra om sult.