Partner sjalu og aggressiv

[AnonymBruker]

9 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

Jeg skjønner ikke om du prater om meg eller om du sikter til andre i tråden? Dvs, jeg skjønner ikke hva du argumenterer mot? Sånn som jeg forstår det er vi enige?

AB-koder får totalt i surr, så jeg aner ikke hvem som sier hva når det er en tråd med dusinvis av ABer. 

Uansett, poenget er jo at TS må bort. Resten blir bare utenomsnakk som forstyrrer poenget.

Ja, vi er enige. Det var ment, tongue-in-cheek, som et velkommen på etterskudd!

Men gjentar gjerne; poenget er jo at TS må bort!

Anonymkode: 40f35...d1a

[AnonymBruker]

Slutt å spor av tråden for svarte!! Det er folk her som oppriktig er bekymret for Ts å vol hjelpe og alle råd drukner i avsporinger!

Anonymkode: 929de...e15

[AnonymBruker]

Igjen takk for alle tips og råd, jeg setter veldig pris på det - Det har vært en stor hjelp og jeg føler jeg ser ting mye klarere nå. Og bare for å presisere, jeg er en mann 

Mine kollegaer på jobben har tydeligvis skjønt at ting ikke har vært helt greit i det siste, for i går ble jeg kalt inn til en helt uformell prat med min chef og HR-leder. Prøvde først å dekke over problemene, men etterhvert fikk de halt ting ut av meg og jeg fortalte det som det var. To timer senere ble jeg tilbudt en nyopprettet stilling ved bedriftens kontor i Singapore, med bedre lønn enn det jeg har nå. Jeg har tidligere jobbet 6 år i Singapore og trives veldig godt der, så jeg vet hva jeg går til, hvis jeg evt. takker ja til tilbudet. 

Jeg vet jo at dette er noe bedriften gjør for å få meg tilbake i form igjen, og det er vel egentlig ikke så mye å tenke over, jeg vet jeg bør takke ja. Jeg fortalte min samboer ganske umiddelbart at jeg kom til å takke ja til jobbtilbudet. Det ble selvsagt mye gråt og den vanlige tiraden om at hun ikke mente det, at hun lover å oppsøke hjelp, etc. (noe jeg har vanskelig for å tro på, slik ting har utviklet seg). 

Jeg er ikke stolt av meg selv for å kaste min kjæreste ut (jeg eier boligen vi bor i), jeg vet at hun vil måtte gå drastisk ned i bostandard hvis hun skal finne noe hun kan betale for med sin egen inntekt. På den andre siden prøver jeg å si til meg selv at jeg må sette meg selv først og at jeg ikke kan fortsette å leve slik jeg gjør nå. Jeg er ikke tilhenger av å bare stikke fra problemene, men akkurat nå virker en frisk start, langt borte herfra, veldig tiltalende. 

Anonymkode: 4ab34...7f6

[AnonymBruker]

Jeg ble veldig glad da jeg leste siste svaret ts. Så bra at du har kolleger og en arbeidsplass som bryr seg.

Jeg synes du skal være stolt av å ta vare på deg selv. Du kan ikke ta ansvar for hennes boligstandard. Dersom jeg skulle velge mellom å leve med dårlig boligstandard eller i et forhold med psykisk mishandling hadde valget vært lett. Det at hun må leve etter hva hun har er ingen straff. Det er slik verden er, og ikke noe du gjør mot henne. Hun har derimot tillatt seg å utsette deg for store krenkelser som er kriminelle, selv om de kanskje er vanskelige å bevise.

Jeg synes også at du bør vurdere å anmelde - om hun skulle gjøre noe lignende mot en annen så kan det støtte nestemann som kanskje blir utsatt.

 

11 timer siden, kisskissbangbang skrev:

Har bare lest første side, så jeg er sikkert ikke den første som sier det, men WOW! Samlivsterapi, beskjed om at TS er årsaken til dette sjøl, og oppmuntring til å prøve på nytt..ikke ofte jeg sier dette, men jeg kan ikke se for meg at ett eneste menneske hadde sagt det dersom TS var en kvinne. 

 

 

Jeg leser ikke første side slik du gjør 

Utenom det første svaret som er så idiotisk at ingen kan ta det alvorlig (og eneste jeg kan se hvor det hevdes at ts er årsaken) så ser jeg ingen som oppmuntrer til å prøve på nytt (på første side, og bare en som tolket situasjonen/hovedinnlegget veldig rart som kom inn på side 2).

Jeg var førstemann til å nevne parterapi (dersom ts følte det var enklere  - som en inngangsport for at hun skal begynne å jobbe med seg selv) samtidig som jeg var veldig klar på at jeg mente/mener at ts trenger avstand for å finne ut hva han vil og hvor skadet han er av psykisk/emosjonell vold/mishandling.

Det kunne jeg like gjerne skrevet til en kvinne som en mann, og jeg har skrevet lignende i slike situasjoner. Fordi jeg tror at mange ikke ser klart hva de trenger eller ønsker når man står midt i det. Ofte er man så medavhengige eller føler seg så ansvarlige for at den andre skal ha det bra at man kan reagere med å tenke at "det er ikke så farlig, det skjer ikke så ofte, det er jo så mye som er bra, det er jo egentlig mest synd på han/henne, jeg er sterk nok til å takle det". Kanskje blir man presset med noe a la "jeg er ingenting uten deg, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre om du forlater meg eller noe lignende".

Jeg har faktisk tenkt at tråden viser at man ikke ser så forskjellig på psykisk mishandling utfra kjønn som mange mener. Selv skjønte jeg ikke hvor fysisk alvorlig knivtrusselen var før ts beskrev det tydeligere i senere i tråden. Dette fordi jeg selv ble truet med kniv (på ca 3m avstand) og kommentaren at han skjønte hvorfor menn drepte partnerne sine og at han hadde lyst å skjære halsen over på meg. Fra øre til øre. Jeg opplevde det som et forsøk på å skremme meg, men ikke som en alvorlig fysisk trussel. Dessverre ble den tolkningen med meg da jeg leste åpningsinnlegget.

Anonymkode: e348a...3a0

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi jeg tror at mange ikke ser klart hva de trenger eller ønsker når man står midt i det. Ofte er man så medavhengige eller føler seg så ansvarlige for at den andre skal ha det bra at man kan reagere med å tenke at "det er ikke så farlig, det skjer ikke så ofte, det er jo så mye som er bra, det er jo egentlig mest synd på han/henne, jeg er sterk nok til å takle det". Kanskje blir man presset med noe a la "jeg er ingenting uten deg, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre om du forlater meg eller noe lignende".

Anonymkode: e348a...3a0

Jeg vet ikke om du aner hvor presist det er det du skriver? Du setter helt nøyaktige ord på min situasjon og mine tanker. Dine innlegg i denne tråden har virkelig hjulpet mig å forstå min egen situasjon og hva jeg må gjøre for å komme meg videre. Tusen takk for det.

Anonymkode: 4ab34...7f6