Til dere som har barn med Asperger syndrom

[Crembrule]

Hei. 

Til dere som har barn med Asperger syndrom eller evt jobber med barn i autismespekteret. Hvordan er deres erfaring med utredning o.l. Hvor gammelt var barnet da det fikk diagnosen? Hvordan fungerer barnet i hverdagen, på hjemmebane, på skole osv? Jeg er bare nysgjerrig på hvordan andre har det, da jeg føler meg litt i villrede. 

Min sønn på 10 år ble utredet for Asperger for 2 år siden, da han har hatt symptomene siden han var liten. Han har fra han var veldig liten slitt med enorme raserianfall. (Rev dører ut av hengslene da han var to år, frådet og klorte seg til blods i sinne, fikk ikke kontakt med han). Han fylte ikke helt kriteriene utifra de diagnoseskjemaene de brukte, selv om han lå ganske nært. De sa de godt kunne gitt han diagnosen, men at det ville være å gjøre han en bjørnetjeneste. De sa han var høysensitiv, og det er han nok. Men det er nok mer. Idag, to år etter utredningen er alt fortsatt som før med han. Han er bl.a ekstremt sårbar for mas, stress og støy, og han sliter veldig sosialt. Han blir fort sliten og må ha mye alenetid. Alt skal skje på hans premisser, forstår ikke andres behov eller perspektiv, skal gjør alt på sin måte, og prater stort sett bare om ting han er veldig opptatt av (eks haier, Titanic e.l). Vurderer nå å få han utredet på nytt. Har vært inn og ut av barne-familieteam, abup og habu siden han var 5 år, pluss en haug med undersøkelser på sykehus. Alt "fysisk" er utelukket. Ellers er han jo en veldig snill og høflig gutt, og han ter seg bra når han er på besøk hos andre. Men når han kommer hjem tilter det ofte for han. 

Noen som vet om en som er spesialist på disse diagnosene her i landet?

mvh

[AnonymBruker]

Høres ut som han har sanseforstyrrelser, når det blir for mye ser man ofte utagering. Det å gi en med asberger er ikke å gjøre en bjørnetjeneste, det åpner opp for rettigheter b,la i skole og veien videre.

Min sønn er diagnosistert med asperger, han har samme trekk som din. Siden han hele tiden har hatt full tilrettelegging går det mye bedre med han i dag, en helt ny gutt- fordi han blir forstått, sett og får dermed sine behov dekket. Største problemet i dag er at han sliter sosialt.

Krev utrdening på nytt.

Det at de blir sliten er at de hele tiden blir utsatt for sanseinntrykk, og må hente seg inn igjen.

På SPISS forlag har jeg kjøpt en bok om asperger, kartlagt selv, gitt han sosiale historier ( de lærer visuelt/ bilder kan hjelpe dem til og forstå ) slik har jeg lært min å ta andres perspektiv- det har fungert.

Det skal ikke være nødvendig å reise til utlandet for å få riktig hjelp. Foreldre må kjempe, ønsker dere all lykke til.

Anonymkode: 65d20...16b

[Crembrule]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som han har sanseforstyrrelser, når det blir for mye ser man ofte utagering. Det å gi en med asberger er ikke å gjøre en bjørnetjeneste, det åpner opp for rettigheter b,la i skole og veien videre.

Min sønn er diagnosistert med asperger, han har samme trekk som din. Siden han hele tiden har hatt full tilrettelegging går det mye bedre med han i dag, en helt ny gutt- fordi han blir forstått, sett og får dermed sine behov dekket. Største problemet i dag er at han sliter sosialt.

Krev utrdening på nytt.

Det at de blir sliten er at de hele tiden blir utsatt for sanseinntrykk, og må hente seg inn igjen.

På SPISS forlag har jeg kjøpt en bok om asperger, kartlagt selv, gitt han sosiale historier ( de lærer visuelt/ bilder kan hjelpe dem til og forstå ) slik har jeg lært min å ta andres perspektiv- det har fungert.

Det skal ikke være nødvendig å reise til utlandet for å få riktig hjelp. Foreldre må kjempe, ønsker dere all lykke til.

Anonymkode: 65d20...16b

Takk for svar. Vi får ta en ny runde. Det finnes jo flere grader av dette, og jeg føler meg ikke sikker på at den konklusjonen de tok for to år siden var riktig. Er ikke lett for han selv eller meg som mor å stadig erfare at han ikke passer inn med barn på egen alder. Han er derimot mer avslappet med voksne. Vi håper på bedre hjelp denne gang :-) 

[AnonymBruker]

Hei. Jeg kjenner godt til utredning av Asperger gjennom jobb. Det er en vanskelig diagnose å stille fordi det er en glidende overgang mellom normaspekter og diagnose. Kjennetegnene kan være mange og varierte og det er ganske strenge krav til hva som skal oppfylles for at diagnosen stilles (iallefall der jeg jobber). I motsetning til hva mange tror, finnes det ingen tester eller kjennetegn som helt klart viser om man oppfyller kriteriene, og til syvende og sist vil det være en vurdering i hvert enkelt tilfelle bl.a ift hvor store funksjonsvansker barnet har. Dette gjør at barn kan bli ganske store før diagnosen stilles, og det er ikke uvanlig at man har blitt utredet en gang uten å få diagnosen, men at vanskene etterhvert blir mer synlige etterhvert som kravene til f.x sosial fungering øker. Jeg synes du viser innsikt og mye klokskap når du ser din sønns vansker. En diagnose vil ikke løse vanskene i seg selv, men kan utløse en del hjelp og ikke minst forståelse. Min erfaring er også at en del barn (kanskje helst de som er enda eldre enn din gutt) kan føle noe lettelse i å få diagnosen og forstå seg selv bedre. Jeg ville bedt om en ny henvisning til BUP fa fastlegen, og også snakket med skolen om PPT kanskje kunne kommet på banen for å observere. Jeg vil tro at BUP ønsker gode opplysninger om skolefungeringen (da også den sosiale biten, både i friminutt, gruppearbeid etc) så det vil trolig være lurt å bare få det igang. Lykke til.

Anonymkode: c6f8c...91d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, SolAngelica! skrev:

Takk for svar. Vi får ta en ny runde. Det finnes jo flere grader av dette, og jeg føler meg ikke sikker på at den konklusjonen de tok for to år siden var riktig. Er ikke lett for han selv eller meg som mor å stadig erfare at han ikke passer inn med barn på egen alder. Han er derimot mer avslappet med voksne. Vi håper på bedre hjelp denne gang :-) 

Min sønn er også mer avslappet med voksne, forståelig nok- de er mer modne og kan derfor tilrettelegge adefrd etter din sønns behov. Barn er mer utforutsigbare ( selvfølgelig, de er jo i utvikling, voksne er jo også det- men på en annen måte )

Kan anbefale facebook gruppen: for vi som bar barn med asperger

Stå på !

Anonymkode: 65d20...16b

[Crembrule]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg kjenner godt til utredning av Asperger gjennom jobb. Det er en vanskelig diagnose å stille fordi det er en glidende overgang mellom normaspekter og diagnose. Kjennetegnene kan være mange og varierte og det er ganske strenge krav til hva som skal oppfylles for at diagnosen stilles (iallefall der jeg jobber). I motsetning til hva mange tror, finnes det ingen tester eller kjennetegn som helt klart viser om man oppfyller kriteriene, og til syvende og sist vil det være en vurdering i hvert enkelt tilfelle bl.a ift hvor store funksjonsvansker barnet har. Dette gjør at barn kan bli ganske store før diagnosen stilles, og det er ikke uvanlig at man har blitt utredet en gang uten å få diagnosen, men at vanskene etterhvert blir mer synlige etterhvert som kravene til f.x sosial fungering øker. Jeg synes du viser innsikt og mye klokskap når du ser din sønns vansker. En diagnose vil ikke løse vanskene i seg selv, men kan utløse en del hjelp og ikke minst forståelse. Min erfaring er også at en del barn (kanskje helst de som er enda eldre enn din gutt) kan føle noe lettelse i å få diagnosen og forstå seg selv bedre. Jeg ville bedt om en ny henvisning til BUP fa fastlegen, og også snakket med skolen om PPT kanskje kunne kommet på banen for å observere. Jeg vil tro at BUP ønsker gode opplysninger om skolefungeringen (da også den sosiale biten, både i friminutt, gruppearbeid etc) så det vil trolig være lurt å bare få det igang. Lykke til.

Anonymkode: c6f8c...91d

Tusen takk. Det er nok en vanskelig diagnose å stille ja, forståelig nok. "Fordelen" med en diagnose vil jo være å få ting bedre tilrettelagt for ham, sikkert fler rettigheter senere i livet og, og ikke minst forståelse, både for ham selv og av andre. Han har jo ikke blitt bedre, er seg selv lik. Han sliter jo litt faglig også, men har en lærer som er veldig forståelsesfull og tålmodig med han. Hun var jo med og samarbeidet i forrige runde. Men hun er nok mer avslappet i forhold til at han er litt treg faglig, og mener han må ta det i sitt tempo (steinerskolepedagogikk). Og det er jeg enig i, han må jo ikke pushes eller stresses. Men jeg må nok ha en ny runde her ja. Lurer på om det kan være lurt å gjøre det ved et annet sykehus med nye "utredere"? 

[Crembrule]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min sønn er også mer avslappet med voksne, forståelig nok- de er mer modne og kan derfor tilrettelegge adefrd etter din sønns behov. Barn er mer utforutsigbare ( selvfølgelig, de er jo i utvikling, voksne er jo også det- men på en annen måte )

Kan anbefale facebook gruppen: for vi som bar barn med asperger

Stå på !

Anonymkode: 65d20...16b

Takk for tips, det skal jeg sjekke ut 😊

[AnonymBruker]

10 minutter siden, SolAngelica! skrev:

Tusen takk. Det er nok en vanskelig diagnose å stille ja, forståelig nok. "Fordelen" med en diagnose vil jo være å få ting bedre tilrettelagt for ham, sikkert fler rettigheter senere i livet og, og ikke minst forståelse, både for ham selv og av andre. Han har jo ikke blitt bedre, er seg selv lik. Han sliter jo litt faglig også, men har en lærer som er veldig forståelsesfull og tålmodig med han. Hun var jo med og samarbeidet i forrige runde. Men hun er nok mer avslappet i forhold til at han er litt treg faglig, og mener han må ta det i sitt tempo (steinerskolepedagogikk). Og det er jeg enig i, han må jo ikke pushes eller stresses. Men jeg må nok ha en ny runde her ja. Lurer på om det kan være lurt å gjøre det ved et annet sykehus med nye "utredere"? 

Generelt sett blir jeg litt forbanna på vegne av alle foreldre og barn på autismespekteret som ikke får riktig hjelp!

Det er for dårlig kunnskap og utrdning, mange barn trenger tidlig intervensjon for å kunne mestre livet sitt, også i forhold til de blir eldre. Det er veldig veldig viktig! Det er ikke noe man skal godta, de har en jobb og gjøre som alle andre!

Det skal ikke være vanskelig å stille diagnose! du har møtt feile folk, stå på kravene, bytt behandlere!

Vær obs på at barneforsikring bør tegnes før diagnose, det er også snakk om grunn og hjelpestønad du kan søke på her.

Anonymkode: 65d20...16b

[AnonymBruker]

Jeg ville bedt om ny utredning. Om du føler at han tar seg veldig sammen i skole og andre sammenhenger utenfor hjemmet, kan det føre til at andre ikke ser det du ser. Kanskje du kan filme noen av utbruddene hjemme? Jeg leste et sted at en av de verste egenskapene til en Asperger var evnen til å ta seg sammen ute blant folk.

Det som er vesentlig her er; trenger han hjelp? Hva trenger han hjelp til? Sosial kompentanse? Skjerming? Få struktur på skoledagen? Annet? Hvis det ikke er noe de kan gjøre fra eller til i hans situasjon for å gjøre hverdagen hans bedre, så får han ikke diagnose.

Jeg har en som fikk diagnose som 5-åring og en som 10-åring. Han eldste har ADHD i tillegg.

Anonymkode: 44812...bc6

[Crembrule]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Generelt sett blir jeg litt forbanna på vegne av alle foreldre og barn på autismespekteret som ikke får riktig hjelp!

Det er for dårlig kunnskap og utrdning, mange barn trenger tidlig intervensjon for å kunne mestre livet sitt, også i forhold til de blir eldre. Det er veldig veldig viktig! Det er ikke noe man skal godta, de har en jobb og gjøre som alle andre!

Det skal ikke være vanskelig å stille diagnose! du har møtt feile folk, stå på kravene, bytt behandlere!

Vær obs på at barneforsikring bør tegnes før diagnose, det er også snakk om grunn og hjelpestønad du kan søke på her.

Anonymkode: 65d20...16b

Ja du kan tro jeg har vært frustrert opp igjennom, og gått mange runder i systemene. Jeg tar nok utredning ved et annet sykehus denne gang, og la noen andre se det fra deres øyne:-) takk for tips.

[Crembrule]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville bedt om ny utredning. Om du føler at han tar seg veldig sammen i skole og andre sammenhenger utenfor hjemmet, kan det føre til at andre ikke ser det du ser. Kanskje du kan filme noen av utbruddene hjemme? Jeg leste et sted at en av de verste egenskapene til en Asperger var evnen til å ta seg sammen ute blant folk.

Det som er vesentlig her er; trenger han hjelp? Hva trenger han hjelp til? Sosial kompentanse? Skjerming? Få struktur på skoledagen? Annet? Hvis det ikke er noe de kan gjøre fra eller til i hans situasjon for å gjøre hverdagen hans bedre, så får han ikke diagnose.

Jeg har en som fikk diagnose som 5-åring og en som 10-åring. Han eldste har ADHD i tillegg.

Anonymkode: 44812...bc6

Jeg prøvde en gang å filme utbruddet hans, men han oppdaget det og det gjorde utbruddet ti ganger verre. Gikk utover dører og inventar, og jeg fant vel ut at å stå å filme når han er så sårbar, sikkert opplevdes som en stor ydmykelse. Men hadde selvsagt vært greit å hatt et utbrudd eller to dokumentert.

[Crembrule]

Han har også bestandig gjort masse merkelige ting. Vet ikke om dette kan være typisk for dem med asperger, men sånne rare ting han nok ikke tenker så mye over selv. F.eks når han var 6 år så oppdaget jeg at han hadde tisset i støvlene sine, og han har også flere ganger spist leppestiftene mine. Skrudd dem opp og tygd dem rett av. Og han har alltid fiklet mye; skrur fra hverandre ting, demonterer, fikler....

[AnonymBruker]

2 timer siden, SolAngelica! skrev:

Han har også bestandig gjort masse merkelige ting. Vet ikke om dette kan være typisk for dem med asperger, men sånne rare ting han nok ikke tenker så mye over selv. F.eks når han var 6 år så oppdaget jeg at han hadde tisset i støvlene sine, og han har også flere ganger spist leppestiftene mine. Skrudd dem opp og tygd dem rett av. Og han har alltid fiklet mye; skrur fra hverandre ting, demonterer, fikler....

Har en sønn med asperger, men også jobbet i lang tid med barn.

Barn gjør mye rart i forskjellige tidsepoker, fikling kan også være tegn på et barn med bokstadiagnose innen autismespekteret- ellers kan det også være vanlig at de skrur ting fra hverandre.

Har han tics? ( gjentatt adferd over tid? kan være motoriske eller vokalske )

Planlegg dagene til barnet ditt, forbered han på det som skal skje, bestill time til fastlege og få han utredet på nytt. Slike raseriangall du beskriver er : Meltdown og kommer av overstimulering.

Du kan også ta kontalt via PPT, men med min erfaring går ting kjappere gjennom fastlege-de kan henvise til sykehus med en gang.

Ellers stiller jeg spørsmål med tidligere behandlere, hadde noen sløst vekk tid/ ikke satt riktig diagnose og det hadde gått videre ut over sønnens utvikling ( med tillegsproblematikk) hadde jeg gått til søksmål) .

Ønsker dere alt godt!

Anonymkode: 65d20...16b

[Gjest supernova_87]

Jeg ville bare si at det at han "tilter" når han kommer hjem fra å ha sosialisert seg hos andre, vært i besøk, så er det gjerne fordi han er overstimulert, og har blitt overveldet av sanseinntrykk. Kanskje et tegn på at han burde dratt hjem tidligere, eller at en burde tilpasset besøket slik at det ikke slet ham ut. Tiltingen som du kaller det er gjerne det man kaller et meltdown, det er en veldig normal reaksjon for mennesker innen autismespekteret. 

Anbefaler deg å lese noen bøker om Aspergers. Jeg tror at det vil hjelpe veldig å bare føle seg forstått. 

Håper dere får hjelpen dere trenger slik at sønnen din kan få det bedre i hverdagen! 

[Crembrule]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en sønn med asperger, men også jobbet i lang tid med barn.

Barn gjør mye rart i forskjellige tidsepoker, fikling kan også være tegn på et barn med bokstadiagnose innen autismespekteret- ellers kan det også være vanlig at de skrur ting fra hverandre.

Har han tics? ( gjentatt adferd over tid? kan være motoriske eller vokalske )

Planlegg dagene til barnet ditt, forbered han på det som skal skje, bestill time til fastlege og få han utredet på nytt. Slike raseriangall du beskriver er : Meltdown og kommer av overstimulering.

Du kan også ta kontalt via PPT, men med min erfaring går ting kjappere gjennom fastlege-de kan henvise til sykehus med en gang.

Ellers stiller jeg spørsmål med tidligere behandlere, hadde noen sløst vekk tid/ ikke satt riktig diagnose og det hadde gått videre ut over sønnens utvikling ( med tillegsproblematikk) hadde jeg gått til søksmål) .

Ønsker dere alt godt!

Anonymkode: 65d20...16b

Han har ikke tics. Prøver å planlegge hverdagen så godt jeg kan. Sist han ble utredet, anbefalte de å ha en ukeplan på veggen, som man kan skrive fra dag til dag hva som skal skje. Har en svær en på kjøkkenet i plexiglass, så han kan se på den hva vi skal. Det hjelper. Men merker at jeg ofte må forklare ting nøye flere ganger i hvilken rekkefølge ting skal skje i, og likevel klarer han ofte å misforstå opplegget, og det blir månelyst her. 

Håper på god hjelp denne gang. Hadde vært fint både for han selv og for meg at han fikk hjelp.

[Crembrule]

3 timer siden, Rainstorm skrev:

Jeg ville bare si at det at han "tilter" når han kommer hjem fra å ha sosialisert seg hos andre, vært i besøk, så er det gjerne fordi han er overstimulert, og har blitt overveldet av sanseinntrykk. Kanskje et tegn på at han burde dratt hjem tidligere, eller at en burde tilpasset besøket slik at det ikke slet ham ut. Tiltingen som du kaller det er gjerne det man kaller et meltdown, det er en veldig normal reaksjon for mennesker innen autismespekteret. 

Anbefaler deg å lese noen bøker om Aspergers. Jeg tror at det vil hjelpe veldig å bare føle seg forstått. 

Håper dere får hjelpen dere trenger slik at sønnen din kan få det bedre i hverdagen! 

Jeg har satt meg grundig inn i hva både vanlig autisme er, og Asperger. Har også bøker om emnet. Da han ble utredet leste jeg veldig mye om det. Er derfor det er så merkelig at han ikke fikk diagnosen. Jeg tror det er feil, så vi får se hva de finner ut av denne gang:-)

[Crembrule]

2 minutter siden, SolAngelica! skrev:

Jeg har satt meg grundig inn i hva både vanlig autisme er, og Asperger. Har også bøker om emnet. Da han ble utredet leste jeg veldig mye om det. Er derfor det er så merkelig at han ikke fikk diagnosen. Jeg tror det er feil, så vi får se hva de finner ut av denne gang:-)

Ellers er vi blitt nokså flinke til å begrense besøkstider. Han får ikke ha besøk for lenge, og heller ikke være på besøk så lenge. Men likevel blir han overstimulert. Men kan liksom ikke asosialisere han heller. Han klarer ofte å kjenne på det selv og, når det blir for mye. Er han i bursdag f.eks, så trekker han seg gjerne vekk og sitter på et rom for seg selv og bygger lego. Trist, men selvsagt nødvendig, for han.

[Gjest supernova_87]

25 minutter siden, SolAngelica! skrev:

Jeg har satt meg grundig inn i hva både vanlig autisme er, og Asperger. Har også bøker om emnet. Da han ble utredet leste jeg veldig mye om det. Er derfor det er så merkelig at han ikke fikk diagnosen. Jeg tror det er feil, så vi får se hva de finner ut av denne gang:-)

20 minutter siden, SolAngelica! skrev:

Ellers er vi blitt nokså flinke til å begrense besøkstider. Han får ikke ha besøk for lenge, og heller ikke være på besøk så lenge. Men likevel blir han overstimulert. Men kan liksom ikke asosialisere han heller. Han klarer ofte å kjenne på det selv og, når det blir for mye. Er han i bursdag f.eks, så trekker han seg gjerne vekk og sitter på et rom for seg selv og bygger lego. Trist, men selvsagt nødvendig, for han.

Så bra at du har satt deg skikkelig inni det. Noen ganger (kanskje oftest?) så er det jo virkelig foreldrene som er pådrivere for at man skal få den riktige diagnosen, og den hjelpen man har krav på. Det er som noen sier at hvis man har en diagnose å vise til så har man med en gang rett på ekstra hjelp i skolen, også når han blir eldre at man har mulighet til å få lengre tid på eksamener. 

Jeg ville fått ham utredet igjen hvis du er så sikker på at de har tatt feil. Noen ganger kan en diagnose være dum å ha, men i dette tilfellet der en diagnose er det avgjørende for om han får ekstra hjelp i skolen så er det godt å ha den. 

Ellers så er det jo kjempebra at du tar de hensynene, og at du oppdaterer deg og lærer deg om hvordan du selv kan ta hensyn til sønnen din, alt dette er jo noe du kan gjøre helt uten at en lege har sagt at han faktisk har Aspergers. 

Jeg er enig i at det ikke er bra å asosialisere ham heller, det er en vanskelig balansegang. 

Et tips er å forberede ham mental på hva som skjer, har dere prøvd dette? 
"Nå skal vi til Peder, der skal vi være i 2 timer. Der skal vi spise et måltid, vi skal ha spagetti, og etter vi har spist så kan vi gå fra bordet og leke med de andre." Ikke fordi han er dum, men fordi da kan han faktisk forberede seg på hvordan det skal bli å gjøre det. For det er den tilpasningsdyktigheten det går på. Et vanlig barn kan veldig lett tilpasse seg, "åja, her var det slik og sånn, enkelt", mens for en med autisme så er det ofte nettopp dette man bruker mye energi på. Men å la ham slippe å bruke mye energi på å analysere situasjonen, og finne ut hva som er riktig atferd i situasjonen så kanskje han ikke blir så sliten? 

[AnonymBruker]

40 minutter siden, SolAngelica! skrev:

Han har ikke tics. Prøver å planlegge hverdagen så godt jeg kan. Sist han ble utredet, anbefalte de å ha en ukeplan på veggen, som man kan skrive fra dag til dag hva som skal skje. Har en svær en på kjøkkenet i plexiglass, så han kan se på den hva vi skal. Det hjelper. Men merker at jeg ofte må forklare ting nøye flere ganger i hvilken rekkefølge ting skal skje i, og likevel klarer han ofte å misforstå opplegget, og det blir månelyst her. 

Håper på god hjelp denne gang. Hadde vært fint både for han selv og for meg at han fikk hjelp.

Han må se det visuellt- dvs i bilder- la han gjenta etter deg hva som skal skje/aktivitet.

Anonymkode: 65d20...16b

[Crembrule]

1 time siden, Rainstorm skrev:

Så bra at du har satt deg skikkelig inni det. Noen ganger (kanskje oftest?) så er det jo virkelig foreldrene som er pådrivere for at man skal få den riktige diagnosen, og den hjelpen man har krav på. Det er som noen sier at hvis man har en diagnose å vise til så har man med en gang rett på ekstra hjelp i skolen, også når han blir eldre at man har mulighet til å få lengre tid på eksamener. 

Jeg ville fått ham utredet igjen hvis du er så sikker på at de har tatt feil. Noen ganger kan en diagnose være dum å ha, men i dette tilfellet der en diagnose er det avgjørende for om han får ekstra hjelp i skolen så er det godt å ha den. 

Ellers så er det jo kjempebra at du tar de hensynene, og at du oppdaterer deg og lærer deg om hvordan du selv kan ta hensyn til sønnen din, alt dette er jo noe du kan gjøre helt uten at en lege har sagt at han faktisk har Aspergers. 

Jeg er enig i at det ikke er bra å asosialisere ham heller, det er en vanskelig balansegang. 

Et tips er å forberede ham mental på hva som skjer, har dere prøvd dette? 
"Nå skal vi til Peder, der skal vi være i 2 timer. Der skal vi spise et måltid, vi skal ha spagetti, og etter vi har spist så kan vi gå fra bordet og leke med de andre." Ikke fordi han er dum, men fordi da kan han faktisk forberede seg på hvordan det skal bli å gjøre det. For det er den tilpasningsdyktigheten det går på. Et vanlig barn kan veldig lett tilpasse seg, "åja, her var det slik og sånn, enkelt", mens for en med autisme så er det ofte nettopp dette man bruker mye energi på. Men å la ham slippe å bruke mye energi på å analysere situasjonen, og finne ut hva som er riktig atferd i situasjonen så kanskje han ikke blir så sliten? 

Jeg prøver å forberede han på ting vi skal. Så spør han gjerne hvor lenge vi skal være der osv, så sier jeg at vi skal være der en stund. Et sånt svar er han lite fornøyd med, og da sier jeg kanskje 2-3 timer. Da forstår han det litt bedre, men han har igjen problemer med å forstå klokka, så da er det jo ikke så greit... ;-) når vi er på besøk er han som regel veldig høflig, helt til f.eks lillebroren (5 år) "stresser" ham, og det skal jo ikke så mye til før han blir stresset. Han har dårlig impulskontroll, og det går ofte ut over lillebror, noe jeg syns er veldig dumt.