Creepy historier eller hendelser?

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: e5305...b3f

[AnonymBruker]

De to lillebrødrene mine lekesloss i stua bak meg, noe som kastet skygger på veggene. Jeg oppdaget plutselig en stillestående skygge av en tredje person, mens jeg hørte brødrene mine lekesloss bak meg. Når jeg snudde meg var det fortsatt bare de to der som sloss. Jeg snudde meg tilbake igjen for å se på den tredje skyggen, men da var den borte..

Anonymkode: 21ddd...775

[Mollie]

For mange år siden overnattet jeg og eksen min en natt i en campinghytte på en campingplass på østlandet. Med det samme jeg gikk inn i den hytta fikk jeg en ekkel følelse i kroppen, det var rett og slett ubehagelig å komme inn der. Tungt og trykkende liksom. Jeg slet med å sove der, døste av innimellom og bråvåknet med en følelse av at noen sto ved senga og så på oss. Jeg var livredd den natta. Og jeg sover godt ellers, aldri opplevd noe lignende før eller siden. Har vært på den campingplassen ved senere anledninger, og bare synet av den hytta gir meg gåsehud. 

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: e5305...b3f

[synne84]

Noe av det skumleste jeg har opplevd er nok når jeg besøkte et gammelt museum for ikke lenge siden. Jeg visste at det ble påstått åndelig aktivitet i bygningen, men hadde aldri sett for meg at det skulle være så sterkt! Bygningen består av 3. etasjer, og halvveis opp i 2. etasje begynte jeg å kjenne det. Pulsen gikk kraftig og brått opp, hjertet dundret og det suste for ørene. Føltes faktisk som om jeg plutselig ble skikkelig beruset av alkohol, rommet snurret litt og jeg følte folk overalt. Hadde med meg en venninne som gikk først, og hun begynte å hoste å harke... Stemmen hennes svant hen som hås hvisking. Jeg var redd, og turte plutselig ikke å fortsette opp trappen. Når jeg sto der og sa til venninna mi at jeg vurderte å gå ned igjen, kjente jeg noen som stilte seg rett bak meg (da mener jeg klin inntil) og pustet meg i nakken. Regelrett klemte seg mot kroppen min. Da kom jeg meg fort opp til 3. etasje! Lyset dimmet et par ganger og en liten stein kom flygende. Vi kom oss fort ned igjen, og det ble ikke mer museum denne dagen ... Creepy!

[AnonymBruker]

Den 1.5.2016 at 20.32, AnonymBruker skrev:

Jeg har et minne som jeg skulle ha hatt. Det er umulig! 

Jeg husker en dag fra da jeg var ca 3 måneder gammel. 
Vi har ingen bilder eller videoer av den dagen. Ingen har snakket om det, for det ble en stor krangel utav det. Farmor og farfar tok med meg og søsteren min til å besøke en dø mann. Han lå dø på soverommet sitt hjemme. Mamma og pappa ble sint fordi de hadde sagt nei på forhånd. Søsteren min husker ikke denne dagen. Jeg gjør det. Noe som skal være umulig. 

Denne hendelsen første til at mamma ikke snakket med farmor og farfar på flere år, godt over 10 år. Så stor krangel ble det. 

Jeg husker mye fra den dagen. Detaljer om "liket", rommet, hva som ble sagt, hvor folk sto. 
Jeg husker jeg lå i en slik vognbag. Husker detaljer av den, den var ikke min men farmor lånte den av en nabo. For min lå igjen hjemme (dette fikk jeg vite da jeg nevnte dette). 
Husker også at jeg ble lagt igjen utenfor, farmor glemte av meg. Mens jeg lå i denne baggen. En hund kom bort til meg og oppi baggen. Husker detaljer av hvordan denne hunden så ut, første og eneste gangen jeg møtte den.
Søskenbarnet til farfar så dette fra vinduet i 2. etasje. Ingen andre så det. Men jeg husker det. Han varslet farmor som kom ut å hentet meg og la meg i fotenden til han som var dø. 

Jeg fortalte denne historien i en familiemiddag. Alle ble hvite i ansiktet, for det er umulig at jeg skal huske så mye fra den dagen. Jeg var 3 måneder gammel!
Ingen har snakket om denne dagen siden, for det ble en stor krangel utav det. 
Jeg har ikke hørt noe om det fra noen, jeg har ikke sett bilder, fleste parten av de som var der den dagen, har jeg aldri møtt igjen. Det skjedde en del der.. ikke bare mamma og pappa som ble sur på farmor og farfar. Det ble en stor krangel som splittet familien vår. Jeg husker store deler av den samtalen. 

Ikke spør meg hvorfor eller hvordan. Jeg vet ikke hvorfor jeg husker så mye fra den dagen, de timene vi var der. Husker ikke stort annet fra så tidlig i barndommen. Jeg har noen minner fra da jeg var 2-3 år gammel, men usikker på om det er på grunn av bilder, videoer og at noen har pratet om det i ettertid. 
Jeg har ett minne som ingen har pratet om, mamma satt meg oppå vaskemaskinen mens hun badet lillesøsteren min. Husker jeg hadde en blå plastikkball i hendene, mistet den og skulle strekke meg etter den. Jeg falt så ned og slo meg hardt. Ble kjørt til sykehuset i ambulanse. Mamma ropte etter hjelp og naboen kom løpende inn badet. husker hun hadde en rød t-skjorte på. Husker også hvordan mannen som møtte oss på sykehuset så ut. 
Mamma har aldri snakket om den hendelsen, for hun følte seg skyldig som ikke fulgte godt nok med.  
Hun forsto ikke hvorfor jeg husker på dette, og så ufattelig mange detaljer. Hun fortalte ikke pappa hva som hadde skjedd, for han var på jobbreise og hun ville ikke skremme han, så hun løy. Han fikk ikke vite om det før jeg fortalte det, 20 år senere.
Det er kun disse to minnene jeg er 100% sikker på er ekte, og ikke "ødelagt" på grunn av bilder, videoer og at noen har snakket om det i ettertid. Resten er jeg ikke helt sikker på. 

Anonymkode: fcedf...061

Det ble iallefall en stor krangel utav det, det er helt sikkert

Anonymkode: 02a74...cbf

[AnonymBruker]

Den 30.8.2016 at 1.44, synne84 skrev:

Noe av det skumleste jeg har opplevd er nok når jeg besøkte et gammelt museum for ikke lenge siden. Jeg visste at det ble påstått åndelig aktivitet i bygningen, men hadde aldri sett for meg at det skulle være så sterkt! Bygningen består av 3. etasjer, og halvveis opp i 2. etasje begynte jeg å kjenne det. Pulsen gikk kraftig og brått opp, hjertet dundret og det suste for ørene. Føltes faktisk som om jeg plutselig ble skikkelig beruset av alkohol, rommet snurret litt og jeg følte folk overalt. Hadde med meg en venninne som gikk først, og hun begynte å hoste å harke... Stemmen hennes svant hen som hås hvisking. Jeg var redd, og turte plutselig ikke å fortsette opp trappen. Når jeg sto der og sa til venninna mi at jeg vurderte å gå ned igjen, kjente jeg noen som stilte seg rett bak meg (da mener jeg klin inntil) og pustet meg i nakken. Regelrett klemte seg mot kroppen min. Da kom jeg meg fort opp til 3. etasje! Lyset dimmet et par ganger og en liten stein kom flygende. Vi kom oss fort ned igjen, og det ble ikke mer museum denne dagen ... Creepy!

Å, hvilket museum var det?

Anonymkode: 5aad5...b01

[AnonymBruker]

Har opplevd et par skremmende episoder.
Teoretisk sett tenker jeg at "gjenferd" ikke kan eksistere, men likevel er det noen ting som får meg til å ikke slippe det helt.

Første episode var da jeg bodde på internat på en landbruksskole ganske langt fra folk og fe. Jeg hadde fjøsvakt en helg, og de andre i gruppa bodde såpass i nærheten at de tok kollektiv transport, så jeg var alene på internatet. Greit nok det, hadde jo hørt veldig mange historier fra folk som hadde opplevd uforklarlige ting, men tenkte ikke noe særlig over det. Den første dagen etter å ha vært i fjøset, klokken var vel rundt 20, så skulle jeg ta en dusj. Internatet var over 3 etasjer  og jeg bodde øverst og dusjene var i kjelleren (så klart), på vei ned hørte jeg den ene døren til ett av rommene blå låst opp og igjen lynraskt. Igjen, jeg var den eneste med nøkkel til selve bygget. Fortsatte ned til kjelleren, og her snakker vi klassisk grøsserfilm; slitt korridor med blinkende lys, mange tomme rom osv. Fantes fortsatt ikke redd, men da jeg gikk inn i garderoben så blafret forhengen til fellesdusjene noe voldsomt, og 1 sekund etter så slo samtlige dusjer seg på (og dette var eldre dusjer man fysisk trykker på), jeg løp så fort bena maktet, opp alle trappene, gjennom korridoren i 3 etg og inn på rommet mitt der jeg raskt låste døra. (Panikk-følelsen man får når man må løpe de siste trappetrinnene før man innbiller seg at en hånd tar tak i benet) Samme øyeblikk ser jeg ut av vinduet og ser en rød prikk fare rundt på jordet omgitt av skog. Dette kan også være et lysfenomen, men lyset sto på resten av kvelden/natten. Bildet som hang på veggen falt også i bakken denne natten. Jeg dro hjem til foreldrene mine dagen etter og tok heller buss i to timer hver vei resten av helgen.
Har hørt veldig mange historier rundt vaskekjelleren/garderoben som får hårene til å reise seg i ettertid.

Episode nr. 2:
Venninnen min har alltid hatt en dragning mot det ukjente, og jeg har ikke tall på hvor mye jeg har opplevd sammen med henne når det kommer til overnaturlige hendelser. Hun bodde i en leilighet midt i en relativt stor by, omgitt av andre leiligheter under og ved siden av. Hun hadde en følelse av at det gikk igjen ei litt eldre dame som vistnok mislikte mannen hennes noe veldig. Han turte ikke å være alene hjemme. Han var fascinert av 2 verdenskrig, men hver gang han så på en dokumentar eller film som omhandlet dette så stoppet dvden, alt annet gikk greit. Springen slo seg automatisk på slik at man måtte fysisk skru den av igjen, skuffene i kommoden gikk opp. Venninen min kunne sitte i sofaen, høre hvert eneste langsomme trinn opp trappene og at klinka på døra til stuen gikk ned. Døren var låst, det var egen inngang fra bakkeplan. En gang da venninna mi skulle legge dattera si så så hun rett over skuldra og sa "natta damen!"
Har alltid hatt en følelse av at det var noen andre i leiligheten, det var en uforklarlig stemning.

En kveld da jeg var på besøk fant vi ut at vi skulle forsøke å få kontakt, ikke spesielt Ouija, men bare en eller annen form. Vi satt i spisestuen, hundene (min og hennes) lå i senga på soverommet i naborommet. Vi satt leenge, og følte oss temmelig dumme som gjorde dette i en alder av 24. Venninnen min ramset opp inntrykket hun hadde av "beboeren" og ba om et tegn om dette stemte. Lyset over oss begynte å blinke svakt, og hundene satte i gang med å bjeffe noe voldsomt. Vi ble livredde og avsluttet dette med en gang, intet mer skjedde. Vi satt og pratet om det her en stund og da vi gikk inn i stua så jeg at glasset mitt med vann på det helt rette bordet hadde veltet med så stor kraft at det var vann langt utover gulvet. Mobilen hennes som lå på stuebordet var også våt. Hundene hadde ligget på det samme stedet på soverommet adskilt fra stuen hele tiden. Det var helt stille i leiligheten så vi burde ha hørt det, men nada lyd.
Hun flyttet senere til et småbruk ganske langt inn i skogen, men hun fikk aldri følelsen av at det var noe der.

Har flere fortellinger, men om jeg skal tørre å sove nå etter endt nattevakt så bør jeg avslutte nå

Anonymkode: 17c68...84d

[AnonymBruker]

I huset der mamma og onkelen min er vokst opp, har det skjedd litt merkelige ting. Det var oldeforeldrene mine som bygde dette huset, så mamma er klar på at det var de som gikk igjen, huset ble solgt etter bestefaren min døde. 

Da onkelen min var i tenårene var han hjemme alene en gang, da han hørte tunge skritt komme gående ned trappa fra andre etasje. 5 minutter senere hørte han bilen til faren sin komme inn oppkjørselen. Mamma har fortalt at de flere ganger hørte masse lyder fra kjøkkenet, akkurat som at noen dekket på bordet der inne, men når man sjekket var alt som før å ingenting dekket på. Oldefaren min brukte å sette ned kaffekoppen på en litt spesiell måte, så man hørte det dunke litt i bordet. Den lyden hørte man stadig etter hans død. Jeg selv har ikke så mange opplevelser fra det huset, siden bestefaren min døde da jeg var liten. Men kjellertrappa i det huset glemmer jeg ALDRI, var ekkelt å gå opp den fra kjelleren, man hadde følelsen av å bli jaget opp hver gang. Jeg husker at det hjalp aldri om kona til bestefar gikk bak meg, følelsen var der uansett. 

Anonymkode: 92d2b...3a1

[AnonymBruker]

Der jeg jobber (sykehjem) ble det gjort et opptak av hvor vi jobber (natt spes) av noen som hvisket inn i tlf. Jeg hører tydelige skritt utenfor soverommet jeg sover i på kollektivet, dører som smelles igjen, vinduer som åpnes i nøyaktig lik posisjon. Jeg har opplevd ting som skjer helt siden jeg var liten. K33

Anonymkode: d91a0...466

[AnonymBruker]

Dette skjedde for nesten 20 år siden, men innimellom tenker jeg fortsatt på det som skjedde, og prøver å finne en logisk forklaring). Jeg og to venninner dro til et hus sies å være hjemsøkt. Det er et gammelt hus, hvor tidligere beboere har reist fra alt. Møbler, klær, kopper og kar og egentlig alt av inventar. Merket ikke noe spesielt i huset, annet enn at det var creepy og ubehagelig å være der (men det kan jo komme av at vi skremte hverandre opp også). 
 

De to venninnene mine hadde lagt igjen mobilene sine i bilen (det var uansett ikke dekning der), mens jeg hadde tatt med mobilen min. Da vi kjørte bort fra huset, og hadde kommet oss et stykke på vei, ringte mobilen min fra et skjult nummer. I den andre enden var en raspende, grov og sint mannsstemme. Som sa at vi aldri fikk komme tilbake til huset. Jeg trodde det var noen som køddet med oss, og tullet tilbake. Da ble stemmen rasende. Jo mer jeg tullet tilbake, jo mer rasende ble stemmen, og nevnte blant annet en ting som ble sagt av oss i huset, som han var sint over. Husker ikke lengre hva det eksakt var, men vi drev jo å tullet litt med ting som vi fant og hva som hadde skjedd med familien som bodde der før. Så vi hadde jo vært litt respektløs. Og det stemte at vi hadde sagt det stemmen var så sint over. Etterhvert skjønte jeg jo at her var det noe rart, og sluttet å tulle tilbake. Jeg ble skremt over hvor rasende stemmen var. Stemmen sa at om vi kom tilbake, ville det gå oss ille. 
 

Jeg har tenkt i etterkant at kanskje jeg ble oppringt, fordi jeg var den eneste som hadde med mobilen min. Jeg har også tenkt at det er noen som tullet med oss, men samtidig var det jo bare vi som var der. Vi ville hørt det, om det var noen andre i huset. Dessuten reagerer jeg på at stemmen ble så rasende. Det var genuint, det tviler jeg ikke på. Om det var noen som tullet med oss, ville de jo sannsynligvis begynt å le etterhvert, og iallfall ikke blitt rasende. Det er heller ikke noen grunn til at noen som bor i nærheten av dette huset (det ligger for seg selv i en skog, men det ligger noen hus ca. 10 min gange fra huset) skulle visst hvem jeg var, og telefonnummeret mitt, og ringte fordi de var lei av at ungdommer skulle utforske huset.

Skal sies at jeg er ganske åpen, og har opplevd mye rart oppigjennom årene. Men aldri noe skummelt/ekkelt, slik som jeg opplever denne situasjonen å være. 
 

 

Anonymkode: c3249...f3d

[Jordbæra]

Har sett en mann utenfor huset flere ganger og opplever at han blir borte mens jeg ser på han. Forklarte samboer en gang hva jeg så og han forteller at det er nøyaktig slik han bestefar pleide å gå kledd. Samme måte å stå på og alt. 

[AnonymBruker]

Oppsøkte et sted som er beryktet for å ha mye åndelig aktivitet. Tok en serie med bilder og på bildene ser man tydelig gjennom serien at en skikkelse i blå røyk tar form. Til slutt er det en menneskeskikkelse. Vi så det ikke med det blotte øyet, så det bare på bildene etterpå.

Anonymkode: cea35...805

[AnonymBruker]

Så en mann utenfor låven hos naboen, han så ut som det lyste rundt han, og så ikke ansiktet så tydelig. Jeg prøvde å få kontakt, men han bare sto der og sa ingen ting, da skjønte jeg at det kanskje var et gjenferd. Naboene var ikke hjemme og det var mørkt ute. Jeg var 14 år den gangen. Jeg ble livredd og løp fort hjem selv om han sikkert ikke var farlig. Mamma og pappa trodde desverre ikke på meg tiltross for at jeg var livredd og stressa når jeg kom inn døra. Naboene har sagt det spøker der og de har hørt lyder og sett skikkelsen selv.

Anonymkode: cf25f...903

[AnonymBruker]

Bestemor å bestefar bygde huset sitt vegg i vegg med oldemors hus (farfars mor). Jeg var mye hos besteforeldrene mine i oppveksten og det er spesielt en hendelse jeg husker veldig godt. Jeg var 10 år da dette skjedde. På denne tiden bodde pappa hjemme hos dem, fordi han etter hvert skulle flytte til en annen by i landet. Da denne hendelsen skjedde var pappa nede i kjeller, men vi andre satt oppe i stua. Plutselig hørte jeg og besteforeldrene mine et høyt dunk fra den ene veggen i stua. Akkurat som om noe stort og tungt, som en gressklipper eller noe skulle ha blitt slengt i veggen utenfor. Vi har i ettertid prøvd å finne logiske forklaringer på dette dunket, og jeg tenker av å til på denne hendelsen i dag å funderer litt på det. Pappa var nede i kjelleren da det skjedde og han hadde ikke hørt noe. Det er jo fullt mulig at noe av naboene sto for dette, men det ville jo virket veldig rart hvis de hadde funnet på å kaste noe tungt i veggen på huset vårt. Det var ingen storm eller sterk vindt ute, så var nok ikke noen møbler som kom flyvende. Om noen av naboene skulle tulle med oss, måtte de ha styrt veldig med stige for å komme opp til den veggen da stua ligger i andre etasje, dette var før verandaen ble bygd ut på den siden.

Bare noen uker før denne hendelsen hadde oldemoren min gått bort, og jeg tenker i dag på at det kanskje har vært hun som ga oss et tegn den gangen. 💗

Anonymkode: 92d2b...3a1