Creepy historier eller hendelser?

[rundtfingern]

Svigerinna mi har alltid følt oldemora si rundt seg da, det er ganske spesielt!  Men hun bodde her en periode i tenåra, og kjellerleiligheten vår. Nå har de flytta for seg selv i et nybygd hus. Hun har våknet flere ganger av at guttens(min nevø) leker spiller, elektriske, som en flodhest som synger, har sunget midt på natta, denne lå i dusjen og mini var for liten til å komme seg ut av senga selv. De har også en firhjuling til mini som har flere ganger kjørt i veggen rett foran nesa dems uten at noen har sitti på den. Har også hatt et lekekeyboard her hjemme, som vi tulla litt med. Plutselig kom det lyd ut av det, rett foran nesa til både min bror, meg, mini, henne og mamma og pappa. Kjemperart og ekkelt

[AnonymBruker]

Jeg og min samboer har en vekkerklokke stående på nattbordet. I går natt rundt kl 02 begynte den å skurre helt ut av det blå. Det var ingen knapp som var slått på, så min samboer fikk ikke til å slå den av. Endte med at han bare måtte dra ut stikkontakten. Grunnen til at jeg tror dette var overnaturlig er fordi det skjer veldig mye rart i huset vårt. Jeg er ofte hjemme alene og hører at det går folk rundt omkring i huset. Vi har et bad med badekar som da er vegg i vegg med gangen. Når jeg bader pleier jeg så og si hver eneste gang å høre at noen går opp trappa og forbi badet (der jeg sitter i badekaret). Jeg er like "dum" hver gang og tenker "kommer *samboeren min sitt navn* hjem så tidlig? Hva er det som gjør at han er hjemme nå?" og så tar jeg på meg badekåpen og går ut og så er det ingen der. Ser om samboerens bil står utenfor og det gjør den da aldri. 

Jeg har også vært en del alene hjemme om nettene. Vi har et tørkestativ rett utenfor soverommet og jeg har i flere tilfeller hørt en lyd som om at noen har stått og slått på tørkestativet. Hengte opp klær sent en kveld en gang, og da kjentes det ut som om at noen skulle drepe meg der jeg stod. Jeg tenker egentlig ikke så mye over sånt og bryr meg ikke så mye, men i den situasjonen måtte jeg bare gå fordi det var en så negativ energi der. Jeg flyttet tørkestativet og etter det har det ikke vært noe problem når jeg henger opp klær om kveldene eller lyder om nettene. 

Her på torsdagskvelden var jeg også hjemme alene og hadde på radioen på stuen fordi jeg vasket. Plutselig hører jeg at noen går i ytterdøren og at noen løper opp trappene, men når jeg går ut i gangen er det ingen der. 

 

Anonymkode: f6212...1d6

[AnonymBruker]

Har en historie til, men den er kanskje mer rar enn creepy. Jeg var student og var så heldig å ha bil. Dessverre var det litt trangt om parkering der jeg leide hybel så bilen fikk stå på parkeringsplassen til en butikk i nærheten om sommeren. Om vinteren gikk det ikke pga. snørydding. Dermed sto bilen hos mine foreldre de tøffeste vintermånedene. En påske skulle jeg på tur med noen venner og hadde dermed hentet bilen til studiebyen ettersom jeg trengte den til turen. Jeg parkerte ved butikken og skulle gå inn, da en tanke slo meg: "Jeg tar inn vognkortet så får de litt mer trøbbel dersom de stjeler bilen."Vognkortet ble med inn. Dagen etterpå skulle jeg en kjapp tur til byen så jeg valgte å ta bussen. Parkering i sentrum var ikke lett den gang heller. Da jeg kom hjem så jeg at noe var forandret på parkeringsplassen. 

Bilen min var vekk???? Jeg styrtet inn på butikken for å høre om de hadde tauet den vekk, men de var uskyldige. Så fikk jeg beskjed fra naboen om at jeg måtte ringe hjem. I løpet av natten hadde bilen blitt stjålet. Politiet hadde tatt tyvene på fersk gjerning, men kunne ikke ringe meg direkte siden jeg ikke hadde telefon, i stedet hadde de funnet fram til mine foreldre og ringt dem. 

Jeg har aldri, verken før eller siden, tatt med meg vognkortet inn fra bilen. 

Anonymkode: 78e2f...e6e

[Gjest Carrie_]

23 minutter siden, melatonin skrev:

Anbefaler deg boka "vi er ikke alene" av Margit Sandemo 

Tusen takk! Den vil jeg gjerne lese!

[Februarbarn]

3 timer siden, Ulla Ullsokk skrev:

Tror du må ha utelatt noe i historien? Noen kom mot deg. Så stod noen stille ved siden av veien. Var det samme person som hadde stoppet og hvorfor var dette skummelt?

Samme person som jeg trodde kom mot meg var samme personen som stod stille og stirret mot meg. 

Jeg vet ikke. Bare en kvinnelig, spinkel skikkelse med lang kjole står bare der med armene hengende ned og har blikket festet mot deg. 

Høres ut som om det er tatt ut av en film. Men jeg ser for ser første ikke på skrekkfilmer og tror ei heller på slikt. Slått meg (nesten) til ro med at jeg hadde kjørt meg ut i løypa og hallusinerte. 

[betrevitaren]

Masse. Så mye at jeg husker ikke alle, men jeg tror ikke på overnaturlige ting. 

For å ta et enkelt eksempel, for 10 år siden eller noe sånt var jeg på besøk hos min daværende kjæreste. Vi satt i stua og spiste middag, kun han og jeg var i leiligheten. Ingen husdyr ingenting. Kasserollene sto fortsatt på komfyren, da det kom en lyd akkurat som når du setter kasserollen hardt ned på koketoppen på komfyren. Jeg og kjæresten stirret på hverandre og gikk ut på kjøkkenet hvor alt var som normalt. 

Et annet eksempel; Jeg jobbet tidligere på et hotell som har brent ned til grunnen to ganger og blitt bygd opp igjen. I det som nå er konferanselokale i andre etasjen, var det tidligere byens fineste restaurant med dansegulv. Dere vet sånn gammel ballsal hvor man gikk ut for "dinner and dancing". Når man er der oppe å rydder på kveldstid er det akkurat som man kan kjenne mennesker som danser rundt seg. Med vindkast og innimellom svak parfymelukt. Hadde alltid konstant gåsehud når jeg var der oppe, og måtte alltid snakke på telefonen med noen.

På samme hotell var det slik at når du kom ned i kjelleren var det først seks-syv meter til man kom rundt en vegg, og deretter en lang korridor som ender i to garderober. Ikke få ganger har jeg kommet ned dit, sett noen runde hjørnet, men når jeg da kommer rundt hjørnet er det ingen der. Har også flere ganger hørt lyden av en kvinnes høye hæler som klakker mot betonggulvet og gjenklangen av dette, igjen uten å finne noen der. Det er ingen steder å gå fra man runder hjørnet til man er i garderoben, og man rekker ikke å komme til garderoben før personen som kommer ned trappa er rundt hjørnet og kan se inn til garderoben. 

[QueenOfTheSidewalk]

Tja, bare drømmer som stemmer overens med virkeligheten og en gang jeg var psykisk langt nede, så jeg en ekkel gammel mann som satt på sengakanten min. Det lyste hat av øynene hans når han så på meg, men jeg har hørt at sånt kan skje i den tilstanden jeg var i  

[jabx]

Jeg har en kamerat som drømte hver eneste natt i flere år at bestefaren skulle dø. En natt etter at han hadde drømt at bestefaren skulle dø, døde bestefaren. Han er tydeligvis sanndrømt etter kriteriene i denne tråden.

[rundtfingern]

Sitter alene hjemme å skriver oppgave.. Jeg hører bare noen går uti gangen her.. hjelp...

[Olive_North]

Første gang jeg skulle jobbe på autopsien, gikk teknikkeren ut for å ordne noen papirer. Jeg ble stående alene med morset, jeg sto helt stille og plutselig klarte jeg ikk bevege meg. Jeg fikk et rush gjennom kroppen, en følelse av at alt slapp, veldig euforisk og plutselig følte jeg meg veldig tilstedeværende og lykkelig. Jeg klarte ikke bevege meg, sto bare å stirret på morset. Etter litt satte morset seg opp på benken, snublet seg ned og gikk... 

Jeg kom til meg selv, med samme følelse i hodet som når man går fra å være svimmel til vanlig tilstand. Jeg kunne bevege meg, og morset lå der enda...

Det var sikkert en psykologisk reaksjon med hallusinasjon pga en veldig spesiel første-dag-på-jobb 

-vil bare legge til at det føltes ut som den reaksjonen varte i flere timer, men det gikk nok ikke mer enn noen sekunder.

Endret 2. mai 2016 av Olive_North

[AnonymBruker]

Etter å ha sendt barna på skolen og barnehagen, så gikk jeg ut i sengen for å legge meg for å sove. Jeg har hatt der veldig tøft siden jeg mistet moren min 1 år før denne episoden her. Jeg gråt når jeg lå i sengen. Når jeg nesten har sovnet, so kjenner jeg noen som tar rundt meg og gir meg en klem. Ganske hardt. Men det er ingen i rommet. Og jeg husker jeg tenkte at klemmer du mer, så får jeg vondt. Og etter litt så slipper klemmen taket. Jeg er helt overbevist at det var moren min som ville trøste meg.   En annen gang jeg la meg i sengen, så lagde gulvet en lyd (akkurat som om noen gikk der) rett ved siden av nattbordet mitt. Jeg lå med ryggen mot nattbordet. Jeg snur meg rundt, og ser ingen, men føler at det er noen der.. Huset er nytt, og gulvet lager ingen lyder når man går på det.

Anonymkode: e9422...abe

[Lauge]

Da jeg var liten (typ 8-9 år) var moren min og jeg på besøk hos stefaren min. Jeg kan huske at jeg pekte på ei kjempetøff stor klokke på veggen og spurte litt om den. Den så litt "steampunk" ut, kan man si. Gammelt treverk og masse tannhjul bak viserne, men den stod stille, tom for strøm. Han sa at den ikke har fungert på over to år, men at det var favorittklokka hans fordi faren hans hadde laget den for mange år siden. Faren hans var urmaker, men gikk bort for en tid tilbake.

Noen måneder senere kom stefaren min for å avlevere halvbroren min, og jeg kan huske at mamma og stefaren min stod og hvisket noe veldig seriøst i gangen. Jeg spurte mamma senere hva det var de hadde diskutert, og hun sa først at det bare ville skremme meg. Men da hun skjønte at jeg ikke kom til å la det ligge, så sa hun at stefaren min hadde fortalt mamma at den merkeligste tingen hadde skjedd i går. Klokka hadde begynt å tikke igjen - på dagen, tre år etter farens bortgang.

[AnonymBruker]

Jeg og vennene mine fra grunnskolen var veldig nære hverandre, vi var den samme gode gjengen fra 1. til 10. klasse, minus én endring; ei som flytta vekk i 7. klasse til en annen del av landet. Vi mistet totalt kontakt.

Vi tegnet mye, og vi tegnet ofte gjengen vår, og så fargela vi oss og la til særtrekk som vi ville. Hun ene var veldig inn i vampyrer og tegnet ofte slangepupiller, kappe og hoggtenner på seg selv. Ei annen hadde alltid ønsket seg turkist, langt hår of tegnet det. Ei tredje var så opptatt av pokemon og ga seg selv den Ash-capsen og jakka, osv. Vi hadde det så gøy med de tegningene, fulgte ikke med ett pjatt av hva som ble sagt i timene. Satt bare og tusjet i vei. 

På ungdomsskolen begynte jeg å innse at vi kom til å dele vei om ikke lenge, og tok vare på mer av alt vi skisset oss frem til. Det ble ganske store mengder, og havnet i både boden, i kasser, i permer og lå litt her og der.

Rundt jul før avgangsåret på videregående fikk vi den forferdelige nyheten om at vår fraflytne venninne hadde tatt sitt eget liv. Hun hadde slitt så lenge, både sosialt og med seg selv og hadde rett og slett gitt opp livet. Ikke alle er så heldige som oss, og finner en så fast vennegjeng som varer så lenge. Hun har alltid slitt litt fordi hun har et stort fødselsmerke på venstre kinn, og har alltid vært veldig selvbevisst kan man si. Noen av gutta i klassen pleide å påpeke hvor stygt det var, og uten oss stod hun mest trolig helt alene på den nye skolen. Vi var knuste, alle sammen. Jeg, og jeg er ganske sikker på at de andre følte det samme, bar en del skam over at vi ikke hadde forsøkt å beholdt mer av kontakten. Nå var det for sent.

Det som stusser meg den dag i dag er det som skjedde da jeg skulle flytte hjemmefra for å ta høyere utdannelse et annet sted enn hjemme. Jeg gikk gjennom alle tingene mine for å finne ut hva jeg skulle ha med og ikke. På den absolutt siste tegningen jeg og venninnene mine hadde tegnet før vi skilte lag etter ungdomsskolen var endret. Vi var alle sammen på tegningen, med de samme karakteristikkene vi alltid hadde - men i tillegg var det lagt til et vagt bilde av en person i bakgrunnen. Med gråblyant var det lagt til noen ekstra streker bak "vampyr"-venninna mi, som tydelig så ut som et ansikt. Et veldig trist ansikt, slitne øyne og ustelt flatt hår. Og med et mørkere område midt på kinnet.

Anonymkode: e1d5d...eaa

[Leopanter]

Sønnen vår er nesten 2 år gammel og har såvidt begynt å prate. For en måneds tid siden var vi på biltur, og plutselig sa han i dypeste alvor: "Pappa kræsje, og mamma oppi der", mens han pekte opp mot himmelen. Da reiste armhårene mine seg,altså. 

 

Vi kræsja jo ikke, da, men jeg fikk en skikkelig dårlig følelse. Små unger kan være ordentlig creepye!

[AM ghd]

Denne første er ikke så creepy, men bare skikkelig merkelig. Jeg har en venninne som jeg var veldig close med på videregående. Jeg flyttet og vi mistet kontakten, men jeg hadde fått med meg at hun og typen ikke var sammen lenger. Jeg hadde vært på byen, og sovnet på sofaen dagen etter. Da drømte jeg en veldig virkelig drøm om at denne venninnen var gravid. Når jeg våknet fikk jeg bare en fryktelig trang til å sende melding til henne og fortelle om drømmen, selv om vi ikke hadde snakket sammen på i alle fall et år. Da viste det seg at hun var gravid, og var ganske langt på vei men nettopp hadde funnet det ut selv. Hun hadde ikke fortalt om det til noen andre enn eksen (faren til barnet). 

Denne synes jeg er skikkelig creepy. Jeg og kjæresten min hadde lagt oss for å sove, men den kvelden sovnet jeg ikke. Jeg har til vanlig et veldig godt sovehjerte, og sovner alltid først. Dette var i huset til foreldrene hans, et kjempegammelt hus. Kjæresten min sovnet, og jeg lå der våken. Hadde en skikkelig ekkel følelse av at noen var utenfor vinduet. Plutselig blir det lyst i rommet. Når jeg snur meg har tven skrudd seg på, og jeg ser at kontrollen ligger midt på gulvet. Det var altså ingen mulighet for at noen av oss hadde vært borti den. Skikkelig ekkelt. Har aldri skjedd før dette, og aldri skjedd etterpå. 

[Mons]

En kvinne ble funnet drept og oppbrent midt inne i en tett skog. Kameraten min var nerdete opptatt av orienteringsløp og kart. På bakgrunn av et luftfoto hadde han beregnet drapsstedet. En kveld vi var på langtur med hundene tok vi oss inn dit. Et år etter saken ble belyst i media. I mørket og med lommelykt. Vi fant en liten lysning i skogen. I midten ser vi noen steiner med tydelige merker etter et bål.

Mens vi sto der kom månen frem. Da så jeg at begge hundene skalv så de ristet. Så begynte de å ule som ulver. To meget robuste hunder. En Schäfer og en Riesenchnauzer. Vi tok de i bånd og gikk mot nærmeste skogsvei. På veien dit hoppet det frosk overalt. I et antall jeg aldri har sett ellers. Hele stemningen var uhyggelig.

[Djungelvrål]

Den 1.5.2016 at 22.12, AnonymBruker skrev:

Jeg og min samboer har en vekkerklokke stående på nattbordet. I går natt rundt kl 02 begynte den å skurre helt ut av det blå. Det var ingen knapp som var slått på, så min samboer fikk ikke til å slå den av. Endte med at han bare måtte dra ut stikkontakten. Grunnen til at jeg tror dette var overnaturlig er fordi det skjer veldig mye rart i huset vårt. Jeg er ofte hjemme alene og hører at det går folk rundt omkring i huset. Vi har et bad med badekar som da er vegg i vegg med gangen. Når jeg bader pleier jeg så og si hver eneste gang å høre at noen går opp trappa og forbi badet (der jeg sitter i badekaret). Jeg er like "dum" hver gang og tenker "kommer *samboeren min sitt navn* hjem så tidlig? Hva er det som gjør at han er hjemme nå?" og så tar jeg på meg badekåpen og går ut og så er det ingen der. Ser om samboerens bil står utenfor og det gjør den da aldri. 

Jeg har også vært en del alene hjemme om nettene. Vi har et tørkestativ rett utenfor soverommet og jeg har i flere tilfeller hørt en lyd som om at noen har stått og slått på tørkestativet. Hengte opp klær sent en kveld en gang, og da kjentes det ut som om at noen skulle drepe meg der jeg stod. Jeg tenker egentlig ikke så mye over sånt og bryr meg ikke så mye, men i den situasjonen måtte jeg bare gå fordi det var en så negativ energi der. Jeg flyttet tørkestativet og etter det har det ikke vært noe problem når jeg henger opp klær om kveldene eller lyder om nettene. 

Her på torsdagskvelden var jeg også hjemme alene og hadde på radioen på stuen fordi jeg vasket. Plutselig hører jeg at noen går i ytterdøren og at noen løper opp trappene, men når jeg går ut i gangen er det ingen der. 

 

Anonymkode: f6212...1d6

Herregud, hvordan tør du å bo der??

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, DreamOn skrev:

Herregud, hvordan tør du å bo der??

Det samme skjer hos meg. En skikkelse som går rundt i leiligheten min om natten.

For 2 uker siden datt taklampen ned med en gang jeg slo den på. Pæren knuste har ikke giddet og skiftet det enda.

Sånn spesial pære. det er flere merkelige ting som har skjedd. En hylle som datt ned av seg selv.

Ett par ganger har jeg fått søvnparalyse. Jeg tror det har en sammenheng med spøkelser. Fikk panikk første gang det skjedde.

Det som skjer er realitet. Leiligheten er bare 10 år og ikke 100, Så det er ikke bare knirking.

Anonymkode: c2a53...3ff

[fruBeist]

Etter en bowlingtur sammen med ei venninne, på 16-årsdagen min, ble jeg påkjørt av bil mens jeg var på vei hjem til fots. Føreren lekte med å sladde med håndbrekket på glatt føre, traff meg så jeg ble slengt i lufta og *klask* ned i bakken. Han fikk panikk og stakk av. Jeg fikk heldigvis hjelp med en gang der jeg lå bevisstløs og skada i veikanten.

På samme tidspunkt satt min bror i friminuttet mellom de to siste timene på skolen, og fikk en så kraftig hodepine at han dro hjem, noe han ikke hadde lav terskel for å gjøre.  Det at han dro tidlig fra skolen gjorde ta han møtte mamma på togstasjonen, sånn at de dro sammen hjem og fikk beskjed fra pappa på telefonsvareren at jeg var blitt påkjørt og var på sykehuset. (dette var altså før mobiltelefoner ble vanlig, og direkte årsak til at mamma fikk sin første)

Joda, det kan sikkert være helt tilfeldig, men jeg er ganske sikker på at det ikke var det.

[AnonymBruker]

19 timer siden, AM ghd skrev:

Denne synes jeg er skikkelig creepy. Jeg og kjæresten min hadde lagt oss for å sove, men den kvelden sovnet jeg ikke. Jeg har til vanlig et veldig godt sovehjerte, og sovner alltid først. Dette var i huset til foreldrene hans, et kjempegammelt hus. Kjæresten min sovnet, og jeg lå der våken. Hadde en skikkelig ekkel følelse av at noen var utenfor vinduet. Plutselig blir det lyst i rommet. Når jeg snur meg har tven skrudd seg på, og jeg ser at kontrollen ligger midt på gulvet. Det var altså ingen mulighet for at noen av oss hadde vært borti den. Skikkelig ekkelt. Har aldri skjedd før dette, og aldri skjedd etterpå. 

Dette minner meg om en historie som har gått rundt på facebook og twitter i det siste. En mann i 80-åra ble arrestert etter å ha gått rundt i et nabolag med en fjernkontroll og skiftet TV-kanal gjennom vinduene til folk. Denne historien viste seg å være en tullehistorie, men kanskje det var noe sånt som skjedde hos deg? Ikke at det gjør historien mindre creepy...   

Anonymkode: 84209...c6c