Å bagatellisere andre sine problemer

[AnonymBruker]

Hva er egentlig greia med å bagatellisere andre sine problemer? Enten det er en venninne som kommer med et problem til deg på tomannshånd eller det er noen som oppretter en tråd her og får til svar at det ts skriver om er et "luksusproblem" eller et ikke-problem.

I vennskap må man gjerne holde det inni seg og lytte som best man man,men her på KG går det faktisk an å bare scrolle forbi om man ikke har tenkt å ta TS seriøst. (Og jada, jeg vet det finnes verre problemer i verden, mest ment som en utblåsning.)

Anonymkode: 4b694...5d0

[AnonymBruker]

Tja, når du oppfører deg helt urimelig eller blåser opp noe som egentlig er ubetydelig så ser jeg ikke helt hvorfor det er galt å si akkurat dette. Dette er en skjønnsvurdering, så denne "utblåsningen" virker ganske intetsigende. Eksempelvis i en tråd der lydvarsler på nattestid hos partner skaper paranoide tanker om utroskap har nok TS godt av å få en liten realitetsorientering. Det hadde jeg også gjort om det var en venn. 

 

Anonymkode: e1f3e...b18

[AnonymBruker]

Det er ikke mange dagene siden jeg tenkte stille samme spørsmålet, men da om en situasjon som utspant seg i virkeligheten, ikke i en tråd her inne på KG.

En venninne hadde det veldig tøft fordi hun først mistet jobben, så fikk hun vite at hun var alvorlig syk. 
Vi inviterte til en venninnekveld for at hun skulle få en hyggelig avveksling, og ut over kvelden kom vi inn på hennes problemer, og da var det 3 mennesketyper som viste seg.

Det var de realistiske, som ga henne støtte på at dette var tøft, men som som likevel var oppmuntrende.

Det var de som vred alt over på seg, at de fikk så vondt av at hun hadde problemer.  (Det endte med at hun som hadde det tøft måtte trøste de som hadde det så vondt fordi hun hadde det tøft)

Og så var det de som bagatelliserte alt. At dette var da ingenting å bry seg med, det fantes da viktigere ting i verden å henge seg opp i.  Det var jo "bare å" *sett inn lettvint og urealistisk løsning her*, og problemet var løst i følge dem.

 

Som deg skjønner jeg ikke vitsen med å bagatellisere andres problemer.  Det behøver ikke engang være alvorlige problemer, men det er reelle problemer for de som står med begge beina plantet midt oppi situasjonen.
 

Når det er sagt, dette gjelder virkelige problemer, ikke at man irriterer seg over at andre har kjælenavn på ufødt baby, eller at naboen klipper gresset kl 12 en lørdag formiddag.  Det er kanskje et irritasjonsmoment, men ikke noe å lage et problem av.

Anonymkode: ea599...e2a

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tja, når du oppfører deg helt urimelig eller blåser opp noe som egentlig er ubetydelig så ser jeg ikke helt hvorfor det er galt å si akkurat dette. Dette er en skjønnsvurdering, så denne "utblåsningen" virker ganske intetsigende. Eksempelvis i en tråd der lydvarsler på nattestid hos partner skaper paranoide tanker om utroskap har nok TS godt av å få en liten realitetsorientering. Det hadde jeg også gjort om det var en venn. 

 

Anonymkode: e1f3e...b18

Ja, det er et godt poeng  

Anonymkode: 4b694...5d0

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke mange dagene siden jeg tenkte stille samme spørsmålet, men da om en situasjon som utspant seg i virkeligheten, ikke i en tråd her inne på KG.

En venninne hadde det veldig tøft fordi hun først mistet jobben, så fikk hun vite at hun var alvorlig syk. 
Vi inviterte til en venninnekveld for at hun skulle få en hyggelig avveksling, og ut over kvelden kom vi inn på hennes problemer, og da var det 3 mennesketyper som viste seg.

Det var de realistiske, som ga henne støtte på at dette var tøft, men som som likevel var oppmuntrende.

Det var de som vred alt over på seg, at de fikk så vondt av at hun hadde problemer.  (Det endte med at hun som hadde det tøft måtte trøste de som hadde det så vondt fordi hun hadde det tøft)

Og så var det de som bagatelliserte alt. At dette var da ingenting å bry seg med, det fantes da viktigere ting i verden å henge seg opp i.  Det var jo "bare å" *sett inn lettvint og urealistisk løsning her*, og problemet var løst i følge dem.

 

Som deg skjønner jeg ikke vitsen med å bagatellisere andres problemer.  Det behøver ikke engang være alvorlige problemer, men det er reelle problemer for de som står med begge beina plantet midt oppi situasjonen.
 

Når det er sagt, dette gjelder virkelige problemer, ikke at man irriterer seg over at andre har kjælenavn på ufødt baby, eller at naboen klipper gresset kl 12 en lørdag formiddag.  Det er kanskje et irritasjonsmoment, men ikke noe å lage et problem av.

Anonymkode: ea599...e2a

Oj.. Det blir jo helt feil når venninnen må trøste dem som hadde det vondt fordi hun hadde det tøft.. Jeg vet ikke, kanskje det er slik at noen bare ikke takler andre sin smerte?

Anonymkode: 4b694...5d0

[Gjest The damned]

Ja,det kommer jo selvsagt an på problemet,men irriterer meg litt over folk som kommer med noe ala "tenk på alle barna i Afrika som sulter".

Joda,det er alltid noen som har det verre,men det er jo lov å bli lei seg,sint,oppgitt osv over ting som skjer i livet selv om folk andre steder i verden har det verre.

Ellers har man jo dem som alltid skal bagatellisere dine problemer fordi deres er så mye verre. Hadde en venninne før som var sånn. Kunne ikke fortelle om noe jeg slet med uten at hun hele tiden skulle "det er jo ingenting. Jeg derimot har opplevd x og y". Ble tilslutt slik at jeg bare unngikk å dele slike ting.

Dessuten er det jo slik at noe som for en selv kan virke som en bagatell ikke alltid er det for andre.

Ellers er jeg enig i at det er lov å si fra til folk som blåser opp småting,som det at naboen klipper gresset kl 12 eller at man kan høre at samboeren er på do.

[AnonymBruker]

Både bakgrunn for å bagatellisere, og om det er ok å bagatellisere andres problemer, kommer an på situasjonen. 

Noen ganger kan man bagatellisere for å trøste. Om det virkelig ikke ER et stort problem, kan man peke på dette. Noen ganger hauser man seg opp over ting, og blåser småting ut av proporsjoner. Da kan det å påpeke på en fin og trøstende måte at dette er jo ikke noe stort problem, dette løser seg enkelt, være til hjelp, og være det riktige å gjøre. Som for eksempel om en venninne er på gråten fordi hun har gjort en liten feil på jobb, og krisemaksimerer og ser for seg at hun får sparken, så kan man påpeke at en så liten feil er helt ok, og sjefen kommer neppe til å gjøre mer enn å si til henne at det ikke må skje igjen, så dette er ikke noe å ta så på vei for. 

Slik trøst må selvsagt gis på riktig måte. Å foraktfylt fnyse og si ting som "ikke vær dum" og være brysk og nedlatende, er selvsagt ikke ok. 

Ellers kan det være mangel på empati, dårlig humør, behov for å selv være den som har det verst (oppmerksomhetsbehov) og slikt som er grunnen. Da er man bare en dritt, rett og slett. 

Det er viktig å kunne sette seg inn i andres situasjon. At noe for meg ser ut som et ikke-problem betyr ikke at jeg rett til å bare blåse av det, når en annen anser det for å være et problem. 

Anonymkode: cb062...91e

[Gjest Uhumskheter]

Jeg fant ut nylig at jeg er dårlig på å lytte og akseptere andres problemer. Jeg trodde jeg var flink til det, men bruker visst helt feil taktikk så det må jeg jobbe med. Kanskje det gjelder for flere. De tror de gjør det som er riktig men i virkeligheten så oppleves det feil. Det finner de jo ikke ut av om de ikke har noen som forteller dem det.

Endret 4. april 2016 av Uhumskheter

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oj.. Det blir jo helt feil når venninnen må trøste dem som hadde det vondt fordi hun hadde det tøft.. Jeg vet ikke, kanskje det er slik at noen bare ikke takler andre sin smerte?

Anonymkode: 4b694...5d0

Det kan virke ganske så absurd for de som ikke kjenner henne, men for oss som gjør det, var det ikke uventet.
Hun sier at hun er en "empat", og at hun bokstavelig talt føler på kroppen hva andre mennesker opplever, og at det er derfor hun får så sterke reaksjoner på andres problemer.
Hun er for øvrig et helt fantastisk og vakkert menneske, selv om akkurat denne egenskapen kan være litt i overkant til tider.

 

Men det er som sagt verre med de som bagatelliserer.  Enten fordi de vil trøste, de har det verre selv, eller fordi det sikkert finnes en eller annen person i verden som har det mye verre.
(Som den typiske @The damned kom med: "tenk på de sultne barna i Afrika.  De har virkelige problemer")

Anonymkode: ea599...e2a

[AnonymBruker]

Jeg har god nytte av å bagatellisere mine egne problemer. Så det er sannsynlig at jeg glemmer meg og er "hjelpsom" og bagatelliserer andres også. 

Anonymkode: 0db3f...702

[Hactar]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Både bakgrunn for å bagatellisere, og om det er ok å bagatellisere andres problemer, kommer an på situasjonen. 

Noen ganger kan man bagatellisere for å trøste. Om det virkelig ikke ER et stort problem, kan man peke på dette. Noen ganger hauser man seg opp over ting, og blåser småting ut av proporsjoner. Da kan det å påpeke på en fin og trøstende måte at dette er jo ikke noe stort problem, dette løser seg enkelt, være til hjelp, og være det riktige å gjøre. Som for eksempel om en venninne er på gråten fordi hun har gjort en liten feil på jobb, og krisemaksimerer og ser for seg at hun får sparken, så kan man påpeke at en så liten feil er helt ok, og sjefen kommer neppe til å gjøre mer enn å si til henne at det ikke må skje igjen, så dette er ikke noe å ta så på vei for. 

Slik trøst må selvsagt gis på riktig måte. Å foraktfylt fnyse og si ting som "ikke vær dum" og være brysk og nedlatende, er selvsagt ikke ok. 

Ellers kan det være mangel på empati, dårlig humør, behov for å selv være den som har det verst (oppmerksomhetsbehov) og slikt som er grunnen. Da er man bare en dritt, rett og slett. 

Det er viktig å kunne sette seg inn i andres situasjon. At noe for meg ser ut som et ikke-problem betyr ikke at jeg rett til å bare blåse av det, når en annen anser det for å være et problem. 

Anonymkode: cb062...91e

Jeg tenker det er forskjell på å bagatellisere og realitetsorientere. Det første du beskriver tolker jeg som realitetsorientering, der man konstruktivt prøver roe ned en opphauset tolkning av problemet.

I bagatellisering ligger en avvisning av andres problem uten egentlig noe forsøk på å sette seg inn i situasjonen.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Hactar skrev:

Jeg tenker det er forskjell på å bagatellisere og realitetsorientere. Det første du beskriver tolker jeg som realitetsorientering, der man konstruktivt prøver roe ned en opphauset tolkning av problemet.

I bagatellisering ligger en avvisning av andres problem uten egentlig noe forsøk på å sette seg inn i situasjonen.

Jeg er helt enig i tolkningen din, og mener det er viktig å skille mellom realitetsorientering og bagatellisering.

Anonymkode: ea599...e2a

[Gjest Lysestake]

Jeg synes det er helt greit å gi urimelige folk beskjed om at de er urimelige. For, når alt kommer til alt, det er faktisk det det er snakk om i en del tilfeller. 

Litt av grunnen til at man skriver tråder som anonym eller "anonym" person på KG er jo nettopp at man ønsker tilbakemeldinger fra folk som ikke er bundet av en relasjon, eller som tør å være ærlige selv om det betyr at de er sinte. 

En del av denne pakken er å be folk ta seg sammen og slutte å fokusere på ikke-problemer, eller få folk til  å skjønne at de ikke er sentrum av universet og at derfor folk henger seg langt mindre opp i hva de gjør, sier eller hvordan de ser ut, enn de gjerne selv tenker. Det at fornuftige voksne mennesker føler på kroppspress er jo i seg selv et symptom på at man vektlegger andres meninger alt for tungt. Da kan det være godt å høre i blant at man i grunn tross alt ikke er så viktig for folk likevel.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke mange dagene siden jeg tenkte stille samme spørsmålet, men da om en situasjon som utspant seg i virkeligheten, ikke i en tråd her inne på KG.

En venninne hadde det veldig tøft fordi hun først mistet jobben, så fikk hun vite at hun var alvorlig syk. 
Vi inviterte til en venninnekveld for at hun skulle få en hyggelig avveksling, og ut over kvelden kom vi inn på hennes problemer, og da var det 3 mennesketyper som viste seg.

Det var de realistiske, som ga henne støtte på at dette var tøft, men som som likevel var oppmuntrende.

Det var de som vred alt over på seg, at de fikk så vondt av at hun hadde problemer.  (Det endte med at hun som hadde det tøft måtte trøste de som hadde det så vondt fordi hun hadde det tøft)

Og så var det de som bagatelliserte alt. At dette var da ingenting å bry seg med, det fantes da viktigere ting i verden å henge seg opp i.  Det var jo "bare å" *sett inn lettvint og urealistisk løsning her*, og problemet var løst i følge dem.

 

Som deg skjønner jeg ikke vitsen med å bagatellisere andres problemer.  Det behøver ikke engang være alvorlige problemer, men det er reelle problemer for de som står med begge beina plantet midt oppi situasjonen.
 

Når det er sagt, dette gjelder virkelige problemer, ikke at man irriterer seg over at andre har kjælenavn på ufødt baby, eller at naboen klipper gresset kl 12 en lørdag formiddag.  Det er kanskje et irritasjonsmoment, men ikke noe å lage et problem av.

Anonymkode: ea599...e2a

Skjønner hva du mener...

Men noen ganger er det jo sånn at man vil være realistisk, men så kommer overtrøsterne inn og misforstår,  og så blir det helt feil og framstår mer "avfeiende". Har sett det skje med andre og da tatt den forståelsesfulle rollen, selv om jeg egentlig forstår dem  Har også havnet der selv. Så det er en balansegang, og man skal kjenne den man trøster. Har en nær venninne som kan bli litt vel avfeiende, men vi kjenner hverandre så godt at jeg ikke tar meg veldig nær av det. Men siler vel heller hva jeg deler  

Anonymkode: ec732...c8e

[AnonymBruker]

Den 4.4.2016 at 15.45, Lysestake skrev:

Jeg synes det er helt greit å gi urimelige folk beskjed om at de er urimelige. For, når alt kommer til alt, det er faktisk det det er snakk om i en del tilfeller. 

Litt av grunnen til at man skriver tråder som anonym eller "anonym" person på KG er jo nettopp at man ønsker tilbakemeldinger fra folk som ikke er bundet av en relasjon, eller som tør å være ærlige selv om det betyr at de er sinte. 

En del av denne pakken er å be folk ta seg sammen og slutte å fokusere på ikke-problemer, eller få folk til  å skjønne at de ikke er sentrum av universet og at derfor folk henger seg langt mindre opp i hva de gjør, sier eller hvordan de ser ut, enn de gjerne selv tenker. Det at fornuftige voksne mennesker føler på kroppspress er jo i seg selv et symptom på at man vektlegger andres meninger alt for tungt. Da kan det være godt å høre i blant at man i grunn tross alt ikke er så viktig for folk likevel.

Jeg er enig i mye av det du skriver, og det å få tilbakemeldinger fra folk som ikke er bundet av en relasjon, det er en god måte å si det på. Det kom på en måte tydeligere fram for meg. Der jeg stusser, er når det gjelder dette å be andre om å ta seg sammen. Mennesker er jo forskjellige, kanskje responderer noen på å gjøre nettopp det: Å ta seg sammen om andre ber dem om det. Men for andre (og jeg tror jeg hører hjemme her selv) gjør det gjerne at man hopper rett i forsvarsposisjon. Og da er man gjerne like langt, og har kanskje vanskeligere for å lytte? Jeg har mer troen på å stille spørsmål, å forsøke å sette ting i perspektiv.. Samtidig kan jeg nok være for vag og mild i tonen, så jeg har nok endel å lære og burde være mer åpen for å se ting på andre måter. Jeg fikk meg noen tankevekker i denne tråden,og det er jeg glad for. Jeg ser det at det kan bli et definisjonsspørsmål om hvor grensen går mellom å bagatellisere og å sette i perspektiv. 

Anonymkode: 4b694...5d0

[AnonymBruker]

Den 4.4.2016 at 11.38, AnonymBruker skrev:

Det kan virke ganske så absurd for de som ikke kjenner henne, men for oss som gjør det, var det ikke uventet.
Hun sier at hun er en "empat", og at hun bokstavelig talt føler på kroppen hva andre mennesker opplever, og at det er derfor hun får så sterke reaksjoner på andres problemer.
Hun er for øvrig et helt fantastisk og vakkert menneske, selv om akkurat denne egenskapen kan være litt i overkant til tider.

Anonymkode: ea599...e2a

Bagatelliserer ikke du problemet  hun har med å være empat nå?

Det kan være en tynn grense mellom å være sutrete og selvsentrert, og ha behov for å vise litt følelser. Og hvor denne grensen går er veldig variabelt mellom mennesker. Og noen ganger fokuserer enkelte alt for mye på bagateller og kommer seg aldri opp av gropa de har gravd for seg selv.

Anonymkode: 68da4...501

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bagatelliserer ikke du problemet  hun har med å være empat nå?

 

Anonymkode: 68da4...501

Hun har aldri gitt uttrykk for at det er problematisk for henne å være empat, heller tvert i mot.
Hun selv sier hun ser på det å være empat som en fordel, og en styrke.


 

Anonymkode: ea599...e2a

[makkapakka]

jeg syns det er god trøst å få problemene min bagatellisert med svar som dette er "helt vanlig", "mange som føler det slik" istedenfor å blåse opp problemene dobbelt når jeg forteller noe som gjør at jeg blir enda mer stressa

[michaeline__07]

Den 4.4.2016 at 10.28, AnonymBruker skrev:

Hva er egentlig greia med å bagatellisere andre sine problemer? Enten det er en venninne som kommer med et problem til deg på tomannshånd eller det er noen som oppretter en tråd her og får til svar at det ts skriver om er et "luksusproblem" eller et ikke-problem.

I vennskap må man gjerne holde det inni seg og lytte som best man man,men her på KG går det faktisk an å bare scrolle forbi om man ikke har tenkt å ta TS seriøst. (Og jada, jeg vet det finnes verre problemer i verden, mest ment som en utblåsning.)

Anonymkode: 4b694...5d0

Ja? Nei? Tenk hvis det gikk den motsatte veien da... Skjer dette ofte med deg?

[AnonymBruker]

Den 7.4.2016 at 10.58, michaeline__07 skrev:

Ja? Nei? Tenk hvis det gikk den motsatte veien da... Skjer dette ofte med deg?

Jeg kjenner jeg blir litt flau av hovedinnlegget mitt.. Som en skrev over meg her, så virker den ganske intetsigende. Dessverre har jeg opplevd endel ganger at mine problemer har blitt bagatellisert.Type da jeg åpnet meg for en venn om å ha blitt utsatt for overgrep: "Jaja, du slapp i hvert fall fra det uten fysiske skader..." I dag kan jeg jo se på det som et forsøk på å få meg til å føle meg bedre, men der og da tenkte jeg "hvor ille må det være for at jeg skal bli tatt på alvor". Og så kom jeg over en tråd her hvor en skrev at hun slet med å spise, og det ble kommentert at dette var et "luksusproblem". Jeg tenkte jeg ble opprørt på hennes vegne,men egentlig var det vel det at jeg ble minnet på min egen følelse av å ikke bli tatt på alvor,  og så blåste jeg litt ut her.

Men samtidig, det er jo ikke lurt å overdramatisere andre sine problemer heller. Og det er jo helt riktig som den samme brukeren skriver over her at det blir en skjønnsvurdering. Ikke et lett tema,dette! Setter uansett pris på alle svar. Dere får meg til å tenke, se ting på nye måter, gjerne forstå mer av hvor andre kommer fra,og det er veldig nyttig! Takk  

Anonymkode: 4b694...5d0