x kone sabotere ..

[AnonymBruker]

Ts her 

far har ikkje fått en rettssdom for konfirmasjonen. Barnefordelingen er 60 til mor og 40 til far. Ergo konfirmasjonshelgen faller på far sin 40. 

Men når ting eskalerer her nå Så har far tatt kontakt med retten i og med at mor tar seg ut på far sin samværshelg uten å spørre eller kommunisere . 

Og vi har sendt Mail til mor for 2 mnd siden om ho ønska noke samarbeid med tanke på konfirmasjon. Men ingen svar. Før hun plutselig tar seg til rette . 

Hvis en ser bort fra at det er konfirmasjon . Og vanlig samværshelg.så er det ikkje rett at mor kan ta fra far og gjøre som hun vil. Når det foreligger en samværsdom. 

Far er ikkje like sta sim mor. Men han står på sin rett å ha sønnen sin 40%etter rettssdom. 

Så at mor bare tramper og krever at hun har forkjørsrett er ikkje rett. Da mor ikkje vil kommunisere under noen omstendigheter . 

Anonymkode: abae0...3bd

[GørilB]

Når det er så stor konflikt mellom foreldrene mener jeg gutten selv bør få bestemme hvem han vil feire hos/med. Ikke optimalt at gutten må velge mellom foreldrene, men han er såpass stor at han sikkert har fått med seg konfliktnivået for lenge siden. 

[xinnia]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her 

far har ikkje fått en rettssdom for konfirmasjonen. Barnefordelingen er 60 til mor og 40 til far. Ergo konfirmasjonshelgen faller på far sin 40. 

Men når ting eskalerer her nå Så har far tatt kontakt med retten i og med at mor tar seg ut på far sin samværshelg uten å spørre eller kommunisere . 

Og vi har sendt Mail til mor for 2 mnd siden om ho ønska noke samarbeid med tanke på konfirmasjon. Men ingen svar. Før hun plutselig tar seg til rette . 

Hvis en ser bort fra at det er konfirmasjon . Og vanlig samværshelg.så er det ikkje rett at mor kan ta fra far og gjøre som hun vil. Når det foreligger en samværsdom. 

Far er ikkje like sta sim mor. Men han står på sin rett å ha sønnen sin 40%etter rettssdom. 

Så at mor bare tramper og krever at hun har forkjørsrett er ikkje rett. Da mor ikkje vil kommunisere under noen omstendigheter . 

Anonymkode: abae0...3bd

Nei hadde det vært vanlig samværshelg så er det selvfølgelig ikke rett av mor å overkjøre- men nå er det ikke en vanlig samværshelg - dette er jo konfirmasjonsdagen- Jeg hadde også som mor , med hovedomsorgen, tatt det for gitt at jeg hadde førsterett på den dagen.

spør igjen! Hvorfor er det så viktig for far å ha gutten den dagen-når har han ikke forsøkt å få gutten sin mer i hverdagen enn 40%?

 

[AnonymBruker]

Kva veit du om at far ikke prøvde å gå for 50/50? 

Han prøvde faktisk i retten å gå for 50/50.Men retten dømte 60/40. 

Så som mor som sitter med hovedomsorgen  har ingen fortrinnsrett. Ho har sine 60%og far har sine 40%.

og en mor har faktisk ikkje krav på førsteretten. 

Og som far så har han prøvd å få kommunikasjon med mor. Men når mor ikkje gidder å svare så er det greit at ho bare tar seg den frihet å gjør som ho vil når det passer ho.?

 

Poenget mitt her er at mor kan ikkje bare ta seg til rette uten kommunikasjon. Trur at hvis far hadde tatt seg til rette på mor sin tid med barnet så hadde ikkje det falt i go jord. Det handler om å respektere samværsavtale. Noke som ikkje blir gjort her .

 

Anonymkode: abae0...3bd

[AnonymBruker]

Helt håpløs at foreldre klarer ikke å legge alle dårlig følelser og sette barn i fokus.  Dette er en av de viktigste dager i liv til denne barna og det handler IKKE om foreldrene.  Det bør være mulig at de spleiser og jobber sammen for å gi konfirmantbarna en av de beste fester han har hatt noen sine.  Fordi ut ifra det jeg har lest her har han sikkert ikke hatt det lett med noen av dere som foreldre.  

Anonymkode: 92601...f8f

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eg er ts. 

Hvis ønske hadde vært fra konfirmanten at eg (ste mor)skulle holde meg vekke fra dagen hans , så hadde eg gjort det. Men nå ønsker han eg skal være tilstedet da eg er en stor del av familien.

et alternativt er å la mor få ha denne dagen med barnet ,da ho slett ikkje vil samarbeidet. Der høres ut som en fornuftig løsning . 

Men dette bare tenker eg" La oss si ho får dagen for konfirmanten sin del.da blir ho jo 100 ganger mer trasig å samarbeide med .da kan ho jo bare sutre og surve og kjøre på så får ho viljen sin til slutt alltid. Veit ikkje om det er rett det heller ? 

Og synes det er syns for gutten sin del som ønsker å feire med oss ,som da må feire med sin mor . Hvis han ikkje gjør det blir det et ulevelig bråk fra hennes side . 

 

Og du som kommentere pengesløsing fordi det eventuelt skal være 2 konfirmasjonsfester. Synes personlig ikkje det er så ille eg. Ikkje værre enn at unger får 2 sommerferie med ulike reisemål  hos mor eller far. Eller skal mor eller far reise på sommer ferie med barnet annakvar år.. ?

Anonymkode: abae0...3bd

Kan dere ikke feire på to forskjellig dager da. Om dere tar lørdag, og mor søndag? Eller at dere bytter helg, så hun får ha på dagen sønnen konfirmeres, og dere helgen etterpå?

Hadde det vært en annen situasjon enn konfirmasjonen til en sårbar ungdom så hadde jeg vært enig med deg i at mor ikke skulle fått viljen sin, men kjære deg, ikke lag bråk ut av denne dagen for barnet. 

En må gi seg, enten far eller mor. Riktig eller galt, så må  noen faktisk svelge noen kameler og gjøre det beste for gutten. Dette er HANS dag. Vær nå voksne og hold fred denne ene dagen. 

Jeg holder ikke med mor, men dette er virkelig ikke en kamp dere skal vinne krigen med.

Anonymkode: 14f9d...602

[AnonymBruker]

Loddtrekning. 

Ingen vil gi seg. Tenåringen syns sikkert det er vanskelig å stå midt i det og vanskelig å velge. Loddtrekning høres ut som et alternativ, syns jeg. 

Anonymkode: b7210...4e2

[AnonymBruker]

Vi har prøvd å foreslå spleising . Det gikk hun ikkje med på. Vi har prøvd å dele på konfirmasjonen . Det ville ho ikkje. Vi har prøvd å si at ho kan få ha gutten lørdag da konfirmasjonen er , og at me kunne få feire det på søndag . Det var ikkje aktuelt for da skulle ho ha etterpå lag. Så kva i all verden skal en gjøre ?

eller er det slik å forstå da at far bare skal vike?  

En kan bli litt frustrert av hele opplegget .. Så det eg har mest lyst til er å pakke sekken den dagen og ta meg en tur. Men innser jo at det kan en ikkje . 

Anonymkode: abae0...3bd

[AnonymBruker]

Det er det jeg mener.  Uansett at DERE er med på å spleise, vil ikke den selvopptatt kjerring av en mor spleise.  Som sagt, hun tenker KUN om seg selv og ikke barna.  

Anonymkode: 92601...f8f

[ForumEmma]

Hva med å holde egen konfirmasjonsfeiring ved neste samværshelg da? For utifra hva du forteller så viker ikke mor på noe så sa tenker jeg at det er ingen vits å prøve å samarbeide med henne mer. 

Istedenfor å lage mer gnisninger og splid, som jeg garanterer at barnet får med seg, så ville jeg latt hun kjøre sitt løp den dagen.  Med den siden av slekta og evt venner.

Så får dere holde selskap med deres side etterpå. For å slippe flere konflikter.

Nei jeg er ikke enig i mors fremgangsmåter her, men det er bedre å ignorere her.

En dag vil nemlig denne gutten bli myndig og voksen. Da er ikke ting som 60/40 osv relevant lenger, og det står igjen en ung mann som gjør seg opp sine egne meninger ang mor/far/steforeldre. Hvilke tanker vil dere han skal sitte igjen med? Tro du meg,  han vil heller takke dere og respektere dere om dere heller svelger noen kameler for han enn å lage styr over dom og fordeling. 

 

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk ikke det er riktig at far og TS skal vike her. Utfra hva som skrives så har de forsøkt alt for å finne en minnelig løsning, men mor er bare vanskelig.

Da synes jeg man skal gjøre som planlagt - ha konfirmasjon hos far. Dette har de til og med en rettsavgjørelse på, at det er deres helg. Jeg synes ikke det er riktig at slik oppførsel som mor her viser skal belønnes med at hun skal få viljen sin. 

Hun vil tape på dette etterhvert som gutten vokser til og ser hvordan mor oppfører seg.

Anonymkode: 288e2...92b

[Mollie]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har prøvd å foreslå spleising . Det gikk hun ikkje med på. Vi har prøvd å dele på konfirmasjonen . Det ville ho ikkje. Vi har prøvd å si at ho kan få ha gutten lørdag da konfirmasjonen er , og at me kunne få feire det på søndag . Det var ikkje aktuelt for da skulle ho ha etterpå lag. Så kva i all verden skal en gjøre ?

eller er det slik å forstå da at far bare skal vike?  

En kan bli litt frustrert av hele opplegget .. Så det eg har mest lyst til er å pakke sekken den dagen og ta meg en tur. Men innser jo at det kan en ikkje . 

Anonymkode: abae0...3bd

Ok, da har jo dere gjort alt dere kan for å løse situasjonen på best mulig måte. Jeg er enig i at mor er urimelig. 

Men jeg er enig med den som sa at dette ikke er kampen dere skal vinne krigen på. Akkurat når det gjelder konfirmasjonen ville jeg valgt å svelge kamelen. Snakk med gutten. Si at dere så gjerne vil dele dagen med han, men at dere ikke vil at det skal bli en konflikt med mor. La henne få ha konfirmasjonen. Og lag en flott feiring for han etterpå. 

[AnonymBruker]

Selv om far har sin samværsrett den helgen så ville jeg ha viket. Det er ikke mor sin dag, det er ikke far sin dag, men sønnen sin. Akkurat på hans dag ville jeg gjort mitt ytterste for å holde konfliktnivået nede. Sønnen merker det definitivt og det er egoistisk av de begge å sette han i en sånn situasjon.

Siden mor er så fullstendig irrasjonell så ville jeg ha gjort det eneste rette for sønnen og det var å gi meg såkonflikten ga seg. Deretter ville jeg feiret konfirmasjon neste samværshelg og etter det ville jeg ha kjørt moren til retten for å få opp samværet mest mulig. Ville ikke latt ho slippe unna med det, men for sønnen sin del så ville jeg latet som frem til det var over.

Anonymkode: f17b1...8b5

[AnonymBruker]

5 timer siden, GørilB skrev:

Når det er så stor konflikt mellom foreldrene mener jeg gutten selv bør få bestemme hvem han vil feire hos/med. Ikke optimalt at gutten må velge mellom foreldrene, men han er såpass stor at han sikkert har fått med seg konfliktnivået for lenge siden. 

Gutten har bestemt, men da kom moren med trussler...

Anonymkode: 3476b...3da

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har prøvd å foreslå spleising . Det gikk hun ikkje med på. Vi har prøvd å dele på konfirmasjonen . Det ville ho ikkje. Vi har prøvd å si at ho kan få ha gutten lørdag da konfirmasjonen er , og at me kunne få feire det på søndag . Det var ikkje aktuelt for da skulle ho ha etterpå lag. Så kva i all verden skal en gjøre ?

eller er det slik å forstå da at far bare skal vike?  

En kan bli litt frustrert av hele opplegget .. Så det eg har mest lyst til er å pakke sekken den dagen og ta meg en tur. Men innser jo at det kan en ikkje . 

Anonymkode: abae0...3bd

Jeg synes dere skal være de voksne her og legge feiringen til neste helg dere har gutten. Dette er en stor dag for gutten. Ikke ødelegg dagen hans fordi mor er urimelig. Dett handler ikke om mor eller far, dette handler om gutten.

Prøv å se stort på det. Og gjør denne konfirmasjonen til en bra feiring for gutten.

Anonymkode: 14f9d...602

[Raven Emerald]

Ryddet for personangrep.

Raven Emerald, mod.

[Hengebuksvinet]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: abae0...3bd

Dette er jo bare trist... På alle måter.

Hadde jeg og eksen vært i tilsvarende situasjon,  hadde jeg nok latt han få selve dagen. Det er tross alt konfirmanten som er viktig ope i det hele, og vi kunne hatt en like fin feiring helgen etterpå. Jeg slukte også noen kameler mothårs, da min eldste ble konfirmert. Og i ettertid er jeg veldig glad for dette, selv om jeg måtte gå noen runder med meg for å klare å nullstille meg i forhold til Eksen.  (Som bidro med ingenting og i starten var kritisk til det meste).

[Hengebuksvinet]

1 minutt siden, SS skrev:

Dette er jo bare trist... På alle måter.

Hadde jeg og eksen vært i tilsvarende situasjon,  hadde jeg nok latt han få selve dagen. Det er tross alt konfirmanten som er viktig ope i det hele, og vi kunne hatt en like fin feiring helgen etterpå. Jeg slukte også noen kameler mothårs, da min eldste ble konfirmert. Og i ettertid er jeg veldig glad for dette, selv om jeg måtte gå noen runder med meg for å klare å nullstille meg i forhold til Eksen.  (Som bidro med ingenting og i starten var kritisk til det meste).

Nb! Og det er sjelden kun en part som er skyldig i konflikten. Klarer du å se at det først og fremst er veldig synd på konfirmanten?

[Ananas.]

Fy fader for noen voksne.

Rydd opp, koste hva det koste vil. Denne gutten er så stor at han uansett vil skjønne hvordan ting henger sammen, og den han blir skuffet over vil måtte betale prisen for det senere. Så føy dere etter mor, la henne leke sjef, og sørg for at guttens opplevelse blir minst mulig berørt av konflikten mellom foreldrene. Ja, ut fra din fremstilling så virker det som det er mor som er helt på viddene, og hun som burde gi seg. Hun kommer ikke til å gjøre det, så snakk med gutten på en fornuftig måte, og kom frem til en løsning både han og dere kan leve med. Om mor er så på viddene som hun virker, så er det uansett hun som vil tape på det i lengden. Riktig at far må gi seg? Nei. Spesielt ikke når gutten har sagt han vil være der. Men det er enda verre at han blir skadelidende i en eskalerende konflikt mellom foreldrene. Å ikke få feire konfirmasjonen til barnet sitt, er vondt uansett om det gjelder mor eller far, men det er nok enda vondere å bli dratt mellom to man er glad i. 

[Far til 2]

Våre barn har opplevd tilsvarende. Vi kom til slutt til enighet om å holde selskapet sammen i leide lokaler (nøytralt). Noen år tidligere hadde mor trenert samvær/samarbeid på tilsvarende måte og det var første gang jeg måtte gå til advokat. Det endte med at hun innså problemet hun skapte men forsøkte likevel å finne metoder for å forsvare treneringen.

Jeg tror dere har en god sak selv om dere gir etter mht konfirmasjonen (avhengig av hvor barnet vil bo) om denne saken kommer opp for retten. Men ingenting er avgjort før det er avgjort i retten.

Om dere viser samarbeidsvilje og evner i saken (kan medføre å svelge en kamel eller 3). Dere bør da forberede dere ved å vis til invitasjonen til konfirmasjonen (vise at dere har invitert) og dokumentere alle andre hendelser rundt dette. Samtidig holde de inviterte informert om at det kan oppstå problemer pga mors enerdende handlinger
I PRAKSIS ER DET IMIDLERTID BARNETS ØNSKER MHT BOSTED SOM VIL AVGJØRE DENNE SAKEN. Er barnet 15 år vil KUN barnets ønsker bli hørt i en sak som denne der barnet er så gamelt.

 

Konklusjon:
Dette handler om en voksenkonflikt som ikke bør gå ut over barnet. Barnet ser imidlertid klart og tydelig hva som skjer og dette vil være med på å påvirke barnets valg av bosted senere. Dermed ender det med at jeg mener dere bør gi etter for barnets skyld selv om jeg forstår at dette er tungt. Desverre er det slik at den forelderen som ikke vil samarbeide kan få en kortsiktig seier, men jeg håper dere ser lenger enn det moren gjør. Om dere velger å flytte så nært at barnet beholder sine venner (om det i sin tid var far som flyttet) tror jeg det er stor sansynlighet for at barnet flytter til dere.