"Bonus"mamma trenger råd

[Bolla*]

Dette var som å lese om vår situasjon, når jeg kom inn I bildet til samboer og datter på 5 år. 

Mye dulling og dårlig samvittighet fra far sin side, han sa det også på et tidspunkt at han hadde dårlig samvittighet for bruddet mellom han og mor. 

 

Nå er barnet 9 år, og det er fortsatt samme dulling og slapp grensesetting, og til tider føles det som at jentungen har tatt over hele husholdningen. Klenger,  sutrer og setter seg helt på bakbeina om hun får beskjed om noe, eller blir satt grenser for. Og de har fra de gikk fra hverandre hatt 50/50!

Lite selvstendig og fotfølger ofte pappaen rundt om, også på do/I dusjen.

Jeg setter grenser der jeg mener det er nødvendig, men jeg får også høre det av pappaen om jeg snakker med han om det "at jeg liker jo ikke jentungen uansett", "skjønner jo at hun bare er til bry for deg" osv, og det gjør det jo ekstra kjedelig å prøve å snakke med samboer om ting. Jeg liker dattera veldig godt, men blir skikkelig matt av oppdragelsen hans. Han ødelegger veldig for utviklinga til dattera, mener jeg. 

 

Så jeg skjønner problemet ditt, og må si at det ikke er lett når mennene tydeligvis ikke vil inkludere oss "onde" stemødre. 

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dummeste jeg har lest i tråden.... Om dubletter det siste TS skrev, så er dette en veldig flott og reflektert kvinne, som virkelig kan være en bra stemor for dette barnet og som genuint ønsker å skape relasjon. 

Nei, et barn på fem år MÅ ikke holde far i hånda hele dagen, og det å sutre når far går på do (!) er ikke normalt. 

Å skulle ha mest mulig tid skal løses ved å øke samvær, ikke endre døgnrytme til barnet. Det du skriver er helt bak mål og jeg forstår ikke at du faktisk kan mene dette. Barnet er FEM år! Her legger barnet på syv seg klokken åtte, senest halv ni om det er noe spesielt  helgene. Men å sitte foran TV-en til klokka blir ti??? Det er uansvarlig og jeg synes det er flott at TS sier fra. 

 

TS, hvorfor har far barnet kun annenhver helg? Det r jo tydelig at dette ikke er nok, når barnet har så store problemer med at far ikke er nær hele tiden? Som du sier,  når dere er alene, går alt bra, og jeg synes det er flott at dere får tid alene sammen. Men at barnet er som lim på far når han dukker opp, det kan i mine øyne kun handle om at hun ikke har nok samvær med han. Bor dere langt unna? Har han en jobb der det ikke går? Er det mor som ikke ønsker det? 

Anonymkode: 43bd1...b46

Dummeste jeg har lest er innlegget til TS. Hvis barnet oppfører seg sånn, så er det en grunn til det. Hva tror du skjer hvis TS skal hindre barnet i å utføre denne oppførselen? Det er en grunn til at hun oppfører seg sånn, og da må man bare akseptere at sånn er det nå.

Jeg har aldri sagt at et barn på fem år MÅ holde far i handa hele dagen, men hvis hun ønsker det, så ligger det nok en god grunn bak. TS bør heller fokusere på grunnen til dette, ikke bare få slutt på oppførselen hennes.

Anonymkode: d4506...76b

[Anonym1990]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dummeste jeg har lest er innlegget til TS. Hvis barnet oppfører seg sånn, så er det en grunn til det. Hva tror du skjer hvis TS skal hindre barnet i å utføre denne oppførselen? Det er en grunn til at hun oppfører seg sånn, og da må man bare akseptere at sånn er det nå.

Jeg har aldri sagt at et barn på fem år MÅ holde far i handa hele dagen, men hvis hun ønsker det, så ligger det nok en god grunn bak. TS bør heller fokusere på grunnen til dette, ikke bare få slutt på oppførselen hennes.

Anonymkode: d4506...76b

Ingen steder har jeg skrevet at jeg prøver å hindre barnet i å utføre denne oppførselen. Jeg mener det er far som er roten til oppførselen, og problemet er at han ikke ser at han skaper en uselvstendig jente.

[estrella]

Tja, jeg tenker, uten å selv ha barn eller stebarn, men mer fra stebarnet sitt ståsted. Jeg husker fortsatt når jeg fikk stemor (jeg var litt eldre, 9 år) så var det uaktuelt fra min side at hun bare skulle bestemme. Hun har ikke hatt noen direkte oppdragelseatdferd overfor meg. Det var pappa sin oppgave. Etter noen år bidrog hun jo mer, men til syvende og sist var det pappa og mamma som hadde ansvar for det. Du har ikke bodd lenge nok med henne til å være den som oppdrar føler jeg. Hun har ikke den tryggheten og respekten for deg, som hun har for sine foreldre. Foreløpig er du ikke forelder for henne. 

Så far må få lov å velge hvordan han vil oppdra henne. Selv om jeg er enig i en del du sier, slik som grenser og leggetid. Hvis han ikke vil høre på deg ifh til det så har dere jo et dilemma ifh til fremtiden. Å få felles barn med så ulik tilnærming ifh til oppdragelse tror jeg ikke gjør samlivet noe bra. 

[AnonymBruker]

Den 29.3.2016 at 12.42, AnonymBruker skrev:

Du har forsåvidt ikke stort du skal ha sagt, men hadde nok begynt på pillen igjen  

 

Anonymkode: 41137...63f

Blir jo helt feil at et barn skal bestemme over en hel familie. Og det er ganske typisk at folk som ikke får helt til dette med grensesetting, plutselig skal være enerådende på hva som er riktig og galt. Denne pappan har skaffet seg ny samboer, så da får han også tåle å høre hennes meninger.

Anonymkode: 28210...302