"Bonus"mamma trenger råd

[AnonymBruker]

Barn skal ikke disiplineres! De skal oppdras. 

Anonymkode: e379e...1bb

[AnonymBruker]

5års alderen er faktisk den alderen barn er mest nysgjerrig på kropp og slikt, så der tar du feil. At du syns det er ubehagelig sier heller mer om deg. Hun er FEM ÅR, ergo et lite barn. Hun trenger pappaen sin og hun klenger fordi hun savner han og trenger nærhet. Deal with it, eller forlat dette forholdet. 

Jeg får helt mark av sånne stemødre som deg, barnet er og skal være det viktigste, du kommer på andreplass og det må du bare akseptere. Det virker det forøvrig ikke som du klarer, så vær voksen nok til å la de få ha det forholdet de har i det minste.

Er heller ikke rart at han lar henne være lenger oppe enn han bør, når han ser henne så sjelden vil han selvfølgelig tilbringe mest mulig tid med henne. 

Anonymkode: d4506...76b

[AnonymBruker]

1930 var sengetid til mine 2 frem til de var 9 år....fra 9-11 kl 20 og fra 11 til de ble tenåringer kl 2030-21.  5 åringer trenger mye søvn og her er det sannsynlig hvor problemet med oppførselen ligger. 

Anonymkode: 7570f...584

[AnonymBruker]

Den 3/29/2016 at 12.44, AnonymBruker skrev:

.....bare for å advare. Du får nok noen på nakken når du kaller deg "bonus" mor, og skriver et så negativt ladet innlegg

Anonymkode: 41137...63f

Du er en av de "noen" du da. Det er flott at noen går inn i denne rollen. Det er ikke lett i startfasen, og det er helt naturlig at hun lurer på ting. 

Anonymkode: 525aa...c20

[AnonymBruker]

Hei! 

Dette med barneoppdragelse er jo noe dere bør jobbe med sammen. Det er ganske viktig i et forhold hvis du ønsker barn selv, også bør det jo ikke være for stor forskjell på oppdragelsen mellom barnet deres og datteren hans. Når det kommer til denne datteren, tenker jeg at det kommer til å bli bedre med tiden. Den alderen er alle unger litt klenget og avhengig av foreldrene. Bare hev deg over det, og finn på noe hun liker. Den beste måten å få respekt fra barnet på er å gi det gode opplevelser. Da forbinder hun deg med noe positivt, og vil kanskje ikke være like avhengig av faren. 

Anonymkode: 525aa...c20

[Orly]

2 timer siden, frk91 skrev:

Er det vanlig at et barn på 5 år får sitte oppe så lenge det vil? Det har da ingenting med at TS ønsker alenetid med faren, det handler om at barnet trenger søvn. Det må være mulig å prøve å være saklig selv om TS er et "stemorshelvetedrittkjerringsomhaterbarnet". 

Og hva er så ille med DISIPLINERING? Man kan ikke la barnet fly rundt som det vil fordi det er hos faren bare annenhver helg, ingen rutiner skaper drittunger som overkjører sine foreldre. Og nei jeg har ikke barn selv, men hadde strenge foreldre som forhindret at jeg ble en drittunge.

Jeg kjenner flerr barn på 5 år som får være lenger oppe i helgene,  mitt barn inkludert. Ikke så øenge de vil men lenger enn kl 20. Ingenting galt i det

[Orly]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

1930 var sengetid til mine 2 frem til de var 9 år....fra 9-11 kl 20 og fra 11 til de ble tenåringer kl 2030-21.  5 åringer trenger mye søvn og her er det sannsynlig hvor problemet med oppførselen ligger. 

Anonymkode: 7570f...584

At dine trengrr det , betyr ikke at alle barn trenger det for barn er altså fprskjellige

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

1930 var sengetid til mine 2 frem til de var 9 år....fra 9-11 kl 20 og fra 11 til de ble tenåringer kl 2030-21.  5 åringer trenger mye søvn og her er det sannsynlig hvor problemet med oppførselen ligger. 

Anonymkode: 7570f...584

Det syns jeg var veldig tidlig til 11-åringer å være.

Anonymkode: 2a6b1...95b

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Dette er som å lese vår situasjon, til forskjell av at jenta her er syv år. Vi har henne annenhver helg og når hun er her, har det blitt vanskeligere og vanskeligere... 

Meg og far, til forskjell fra dere, er enige i det meste når deg kommer til hverdagen du beskriver, samtidig som jeg opplever at jeg må rette på mannen og korrigere ting han sier, vise til klokken når den er 20:30 og hun skulle vært i seng til 20:00 osv. Han glemmer seg på mye og tenker 'det er ikke så nøye'. Her også står han opp 05:30 om det så er, og barnet er ufattelig trøtt og vil ingenting hele dagen, fordi hun ikke sovner før mellom ti og elleve på kvelden. Hun er her lite og ønsker å bruke mest mulig tid med far. Og det er greit. Men det er IKKE greit når vi ikke får gjort noe i løpet av hele dagen, fordi hun ikke orker, er trøtt eller klager over at hun ikke vil. 

Og når det kommer til å henge i beina på far?? Hele dagen, til en hver tid. Går han ut av rommet, spør hun hvor han skl og følger etter. Hun kan ikke være på rommet alene for å leke, og må ha hadekos om mannen skal på do eller dusje (?). 

Så hva gjør vi med situasjonen? Vi har satt oss ned for å diskutere hvordan vi skal ta tak i utfordringene. Det er ikke normal oppførsel, og det bærer stort preg av savn og for liten tid med far (annenhver helg er svært lite tid). Vi har SAMMEN begynt å følge en plan for hvordan hun kan bli tryggere, sove bedre og hvordan man kan gjøre at det er greit at pappa går ut av et rom uten at hun løper etter. Nøkkelordet er VI hvor meg og mannen sammen stiller likt som omsorgspersoner i VÅRT hjem. 

Spørsmålet er da: Hvem er du i dette hjemmet? Blir du egentlig respektert som en likeverdig som sammen med far skal sette grenser for barnet? Noen mener nok her at dette er fars jobb alene, og at du skal holde deg unna. Men slik fungerer det faktisk ikke. Får dere egne barn, skal det da være separate regler? Det er viktig å finne en felles plattform. 

Spør han rett ut om hvordan han ser på deg og din rolle i familien. Dersom han ikke ønsker å inkludere deg eller ser for seg en fremtid der du er inkludert i oppdragelse, da er vil ikke dette bli bedre. Sett dere ned og snakk ut om hva han egentlig ønsker fra deg. For her virker det ikke som om dere har snakket ut sammen om disse tingene, kun at du har kommet med innspill her og der, som etterhvert oppleves som 'hakking' og kritisering. Selv om det ikke er ment som det, så vil det virke slik for han... 

Håper dere finner en løsning. Og vit at barnets oppførsel ikke er normal eller bra og du har rett i at far og du må sette grenser. Men dere må også da finne ut av grunnen til hvorfor hun oppfører seg slik. Og ut fra hvor lik situasjon vi er i, vil jeg si at barnet er svært glad i sin far og savner han mye. Å ha minste samvær, det er ikke greit. Om det hadde vært mulig, ville situasjonen nok vært annerledes dersom barnet fikk mer samvær hos dere. Da ville barnet roet seg ned. Når vi har barnet i ferier (lengre enn annenhver halv i strekk), så er hun helt annerledes. 

Og forresten: IKKE få barn nå, men på vegne av barnet. Jeg er gravid og barnet har blitt mye verre nå som hun plutselig skal dele pappaen med et barn som skal være her 100%. Anbefaler å begynne på p-pillene igjen. 

Klem 

Anonymkode: 43bd1...b46

Barnet har blitt mye "verre"? 

Skjønner at du kanskje formulerte deg litt feil, men tenk heller at barnet kanskje er mer

- usikker 

- bekymret

- utrygg

- sint

- lei seg

Det å få et halvsøsken som skal bo hos pappa alltid kan sammenlignes litt med at mannen din plutselig får en kone nr 2! Kanskje det høres rart, men for et enebarn på sju er pappa bare min pappa, søsken er teori. Først har hun taklet endringen med at pappa forsvant og bare er der annenhver helg mm, og aldri samtidig med mamma. Så kom det en fremmed dame inn og fikk det samværet med pappa på heltid som hun selv gjerne skulle hatt. Og nå kommer et barn som skal bo der hele tida også. Plutselig har pappa en komplett ny familie! 

 

Det er mye for en sjuåring å takle. Når hun klenger, betyr det - "pappa, det er jeg som er jenta di - pappa, husk at du er glad i meg - ikke glem meg, pappa!" Men hun er jo for liten til å tenke taktisk, hun handler instinktivt for å trygge og opprettholde et av de viktigste emosjonelle bånd hun har.

Anonymkode: 3df3c...f39

[AnonymBruker]

2 timer siden, frk91 skrev:

Er det vanlig at et barn på 5 år får sitte oppe så lenge det vil? Det har da ingenting med at TS ønsker alenetid med faren, det handler om at barnet trenger søvn. Det må være mulig å prøve å være saklig selv om TS er et "stemorshelvetedrittkjerringsomhaterbarnet". 

Og hva er så ille med DISIPLINERING? Man kan ikke la barnet fly rundt som det vil fordi det er hos faren bare annenhver helg, ingen rutiner skaper drittunger som overkjører sine foreldre. Og nei jeg har ikke barn selv, men hadde strenge foreldre som forhindret at jeg ble en drittunge.

Du ble kanskje ikke en drittunge, men dømmende, det ble du. Det har jeg faktisk sett hos venner som er steengt oppdratt....de.friker litt ut om andre ikke er like disiplinerte, akkurat som om de fortsatt lever under strenge regler og føler at det er urettferdig at andre er slepphendte med rydding/mat/rutiner på et eller annet felt...

Anonymkode: 3df3c...f39

[AnonymBruker]

 STRENGT, ikke stengt.

Anonymkode: 3df3c...f39

[frk91]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du ble kanskje ikke en drittunge, men dømmende, det ble du. Det har jeg faktisk sett hos venner som er steengt oppdratt....de.friker litt ut om andre ikke er like disiplinerte, akkurat som om de fortsatt lever under strenge regler og føler at det er urettferdig at andre er slepphendte med rydding/mat/rutiner på et eller annet felt...

Anonymkode: 3df3c...f39

Jeg er ikke dømmende i forhold til disse stemorhaterne som florerer i disse trådene. Og hva er strengt med faste tidspunkt å legge seg på? Barn har godt av faste søvnrutiner, og det er tydelig at barnet trenger mer søvn når det i følge TS er slapt og ikke gidder å gjøre noe.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

5års alderen er faktisk den alderen barn er mest nysgjerrig på kropp og slikt, så der tar du feil. At du syns det er ubehagelig sier heller mer om deg. Hun er FEM ÅR, ergo et lite barn. Hun trenger pappaen sin og hun klenger fordi hun savner han og trenger nærhet. Deal with it, eller forlat dette forholdet. 

Jeg får helt mark av sånne stemødre som deg, barnet er og skal være det viktigste, du kommer på andreplass og det må du bare akseptere. Det virker det forøvrig ikke som du klarer, så vær voksen nok til å la de få ha det forholdet de har i det minste.

Er heller ikke rart at han lar henne være lenger oppe enn han bør, når han ser henne så sjelden vil han selvfølgelig tilbringe mest mulig tid med henne. 

Anonymkode: d4506...76b

Dummeste jeg har lest i tråden.... Om dubletter det siste TS skrev, så er dette en veldig flott og reflektert kvinne, som virkelig kan være en bra stemor for dette barnet og som genuint ønsker å skape relasjon. 

Nei, et barn på fem år MÅ ikke holde far i hånda hele dagen, og det å sutre når far går på do (!) er ikke normalt. 

Å skulle ha mest mulig tid skal løses ved å øke samvær, ikke endre døgnrytme til barnet. Det du skriver er helt bak mål og jeg forstår ikke at du faktisk kan mene dette. Barnet er FEM år! Her legger barnet på syv seg klokken åtte, senest halv ni om det er noe spesielt  helgene. Men å sitte foran TV-en til klokka blir ti??? Det er uansvarlig og jeg synes det er flott at TS sier fra. 

 

TS, hvorfor har far barnet kun annenhver helg? Det r jo tydelig at dette ikke er nok, når barnet har så store problemer med at far ikke er nær hele tiden? Som du sier,  når dere er alene, går alt bra, og jeg synes det er flott at dere får tid alene sammen. Men at barnet er som lim på far når han dukker opp, det kan i mine øyne kun handle om at hun ikke har nok samvær med han. Bor dere langt unna? Har han en jobb der det ikke går? Er det mor som ikke ønsker det? 

Anonymkode: 43bd1...b46

[AnonymBruker]

1 time siden, frk91 skrev:

Jeg er ikke dømmende i forhold til disse stemorhaterne som florerer i disse trådene. Og hva er strengt med faste tidspunkt å legge seg på? Barn har godt av faste søvnrutiner, og det er tydelig at barnet trenger mer søvn når det i følge TS er slapt og ikke gidder å gjøre noe.

Synes disiplin er noe som hører mer hjemme i militæret enn i hjemmet, og du sier jo at unger som ikke disiplineres blir drittunger. Jeg er absolutt for grensesetting jeg altså, og da vil  jeg også sette en grense for strenghet.

Stemorhatere er sikkert også dømmende. Det enr utelukker ikke det andre ☺

Anonymkode: 3df3c...f39

[AnonymBruker]

1 time siden, Orly skrev:

At dine trengrr det , betyr ikke at alle barn trenger det for barn er altså fprskjellige

Har ikke sagt at alle trenger det - bare sa hva mine barna gjøre.  Men kan love deg om at en 5 åring som legger seg kl 2200 på kvelden og opp kl 0600 på morning kommer til å bli helt utslitt utover dagen og at mye av dårlig oppførelsen kan skyldes på dette.    Noen barn kanskje ikke trenger mye søvn, men de oppfører seg ikke dårlig heller, ellers er foreldre stokk dumme som ikke få dem i seng tidligere. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det syns jeg var veldig tidlig til 11-åringer å være.

Anonymkode: 2a6b1...95b

Det kan du godt synes.  Har super aktive barn som trenger en god natts søvn.  Hvis ikke de får nok søvn blir de helt ødelagt på skolen og i det idrett de driver med. 

Poenget mitt her er at mulig oppførselen skyldes på søvnmangel - ikke uhørt at når 5 åringen sover så lite at de er utrøstelig og oppfører seg dårlig.  

Anonymkode: 7570f...584

[Anonym1990]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dummeste jeg har lest i tråden.... Om dubletter det siste TS skrev, så er dette en veldig flott og reflektert kvinne, som virkelig kan være en bra stemor for dette barnet og som genuint ønsker å skape relasjon. 

Nei, et barn på fem år MÅ ikke holde far i hånda hele dagen, og det å sutre når far går på do (!) er ikke normalt. 

Å skulle ha mest mulig tid skal løses ved å øke samvær, ikke endre døgnrytme til barnet. Det du skriver er helt bak mål og jeg forstår ikke at du faktisk kan mene dette. Barnet er FEM år! Her legger barnet på syv seg klokken åtte, senest halv ni om det er noe spesielt  helgene. Men å sitte foran TV-en til klokka blir ti??? Det er uansvarlig og jeg synes det er flott at TS sier fra. 

 

TS, hvorfor har far barnet kun annenhver helg? Det r jo tydelig at dette ikke er nok, når barnet har så store problemer med at far ikke er nær hele tiden? Som du sier,  når dere er alene, går alt bra, og jeg synes det er flott at dere får tid alene sammen. Men at barnet er som lim på far når han dukker opp, det kan i mine øyne kun handle om at hun ikke har nok samvær med han. Bor dere langt unna? Har han en jobb der det ikke går? Er det mor som ikke ønsker det? 

Anonymkode: 43bd1...b46

Her er det i hovedsak jobb som er problemet, han jobber mye borte, men henter i barnehagen en dag midt i uka og leverer dagen etter, og ellers er det bare helgene..

[AnonymBruker]

Jeg tror jenta er usikker, hun ser pappaen sin såpass sjelden at hun trenger ekstra trygghet for å finne seg til rette.

Får en følelse av at du tillegger jenta voksne tanker og følelser. Siden hun er der så lite, så forstår jeg godt at det er vanskelig for far å følge slavisk rutiner. 
Mine barn fikk være oppe lenger i helgene, og det er heller ikke så farlig om 5 åringen sovner i sofaen foran tv sammen med pappa vel. Hvorfor lage så mye styr ut av det. 
Vi snakker om et veldig lite barn, slapp litt av ts. 

Anonymkode: f4ded...44d

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror jenta er usikker, hun ser pappaen sin såpass sjelden at hun trenger ekstra trygghet for å finne seg til rette.

Får en følelse av at du tillegger jenta voksne tanker og følelser. Siden hun er der så lite, så forstår jeg godt at det er vanskelig for far å følge slavisk rutiner. 
Mine barn fikk være oppe lenger i helgene, og det er heller ikke så farlig om 5 åringen sovner i sofaen foran tv sammen med pappa vel. Hvorfor lage så mye styr ut av det. 
Vi snakker om et veldig lite barn, slapp litt av ts. 

Anonymkode: f4ded...44d

Forstår virkelig ikke at flere faktisk mener at det er greit at far driter i å skape gode soverutiner for ungen sin! Å sovne foran TV-en?? Seriøst?  :/ 

Nei, barn trenger klare rammer for å få trygghet. Og med tanke på hvordan barnet oppfører seg, så klarer ikke far å skape gode nok rutiner og trygge rammer. 

Ja, du har rett i at barnet er usikkert, og har behov for å finne seg til rette når hun er der. Men det gjøres IKKE ved å la barnet få gjøre som det vil. Sorry, men det gjør det faktisk ikke. 

Anonymkode: 43bd1...b46

[Kontormus]

8 timer siden, frk91 skrev:

Er det vanlig at et barn på 5 år får sitte oppe så lenge det vil? Det har da ingenting med at TS ønsker alenetid med faren, det handler om at barnet trenger søvn. Det må være mulig å prøve å være saklig selv om TS er et "stemorshelvetedrittkjerringsomhaterbarnet". 

Og hva er så ille med DISIPLINERING? Man kan ikke la barnet fly rundt som det vil fordi det er hos faren bare annenhver helg, ingen rutiner skaper drittunger som overkjører sine foreldre. Og nei jeg har ikke barn selv, men hadde strenge foreldre som forhindret at jeg ble en drittunge.

Les HI en gang til, så ser du at det er et problem at TS ikke får sin alenetid disse få kveldene. Søvnunderskudd er sekundært. Og det er grunnregel nr 1 for de som ønsker å lykkes som steforelder; overlat disiplinering og avstraffing til foreldrene!!!

HI er forresten moderert under veis i forhold til der hvor kritikken kom...

Endret 29. mars 2016 av Kontormus

[Gjest Blomsterert]

Ts,du bør roe ned betraktelig. Først reagerer du på at datteren "kun" ser på deg som fars venninne,og håper det forandrer seg når dere flytter sammen. 

Så vil du at faren skal gi noe av sin tid med datteren til kun deg og henne,fordi det ellers bare er faren som teller.

Det du gjør,er å KREVE en plass i datterens liv hun ikke har behov for. Du vil være så mye mer enn hva hun betrakter deg som. Du viser liten respekt og forståelse for både faren og henne syns jeg,og du må skjønne at du kan ikke tiltvinge deg en plass. Den må du jobbe på annen måte for,og gjøre deg fortjent til!

Fikk bare litt dårlig inntrykk på at du fremstår som en noe krevende besservisser ovenfor faren. Du bør nok skifte taktikk. Du har heller ikke barn,der har faren et poeng altså. Les litt bøker osv om hvordan femåringer er. Så ta det derfra. Det ser nemlig ut som her at du vil "dressere" en hund. Beklager,men er inntrykket jeg får.