Gå til innhold

Hun kommer aldri til å flytte ut


Fremhevede innlegg

Skrevet
18 timer siden, tussi84 skrev:

Jeg føler ikke helt at min mor skjønner helt hvor alvorlig det er å ha en voksen datter hjemme som ikke vil verken flytte eller noe som helst. Noe må gjøres..

I alle andre land er det jo vanlig at generasjoner bor sammen i bolig, så jeg skjønner egentlig ikke problemet.

Skyldes det misunnelse over at søsteren din kan spare husleien opp til egenkapital? Er det at hun er ung ufør? Er det at hun ikke vil flytte hjemme ifra? Kanskje hun har det bra det?

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fatter ikke at det går ann å skrive så lavpanna innlegg. Du har jo ingen forståelse for hva et voksent menneske trenger, og hvordan man skal forsøke å imøtekomme disse behovene. 

?

TS må faktisk respektere det foreldrene velger. 

Anonymkode: 0f8c9...5fb

  • Liker 5
Skrevet
18 timer siden, tussi84 skrev:

Jeg har begynt som søster og bekymre meg mer og mer for min søster og våre foreldre jo eldre min søster blir. Min søster blir 25 dette året og har ingen planer i det hele tatt om å finne seg noe eget. Verken kjøpe eller leie er hun interessert i. Jeg har vært på besøk hos mine foreldre nå i påsken og tenker at alt er egentlig feil med at min søster ikke ønsker å flytte ut.

Min søster har mange problemer som gjør til at hun har fått ung ufør. Hun har vørt utredet og hvilken diagnose hun har ønsker jeg ikke gå inn på. Men det er en diagnose som gjør at hun ikke fungerer i et aarbeidsliv og at hun er veldig umoden for alderen. Hun har egentlig ingen venner bortsett fra en hun kanskje ser 2 ganger i året.  Hun har også støtte kontakt ca 1 gang i uka. Bortsett fra det sitter min søster inne dag ut og dag inn. Hun er ikke interessert i å bli med på en aktivitet, eller feks jobbe litt på sånne steder som skjermet bedrift der de gjerne tar inn uføre av og til. Hun er enten på rommet sitt eller så er hun sammen med mamma og pappa døgnet rundt. Hun er sykelig avhenging av foreldrene våre. Praktisk sett i en leilighet ville hun klart seg men det sosiale vil bli vanskelig.  Hun har som sagt lite eller ingen sosial omfang bortsett fra med foreldrene våre. Det jeg frykter egentlig er at min søster aldri kommer til å flytte ut. At hun er et typisk eks på at hun blir boende hjemme til foreldrene dør.

Min mor ser ikke problemet helt. Hun mener at min søster før eller sidenkommer til å innse at hun har lyst på ditt eget sted. Jeg er ikke sikker. Hun er også veldig bekymret for min søster og unnskylder henne på en måte med det at min søster ikke har noen andre enn dem. Det er jo riktig i seg selv men min mor klarer ikke å se det at det beste for min søster er at hun får stå på egne ben. Min mor klarer aldri å finne på å kaste henne ut fordi min søster ikke har venner.

Forholdet mellom mine foreldre er hardt til tider. Mye fordi de har en voksen datter som er så avhenging av dem og fordi min mor har så dårlig samvittighet ovenfor min søster. Hun vet på en måte ikke helt hva hun skal Gjøre med situasjonen. 

Jeg føler ikke helt at min mor skjønner helt hvor alvorlig det er å ha en voksen datter hjemme som ikke vil verken flytte eller noe som helst. Noe må gjøres..

Har noen noe innspill eller tips?

Ta kontakt med fastlegen, fontenehus, psykisk helsearbeider, psykolog, psykiater, dagsenter, psykiatrisk sykepleier. Frivillighetssentralen. Du bør motivere henne for dette. Fortell henne om din bekymring. Hvis hun ikke vil, er det ikke mye du kan gjøre. Hun er jo myndig. 

Skrevet
12 minutter siden, himmeloghav skrev:

Ta kontakt med fastlegen, fontenehus, psykisk helsearbeider, psykolog, psykiater, dagsenter, psykiatrisk sykepleier. Frivillighetssentralen. Du bør motivere henne for dette. Fortell henne om din bekymring. Hvis hun ikke vil, er det ikke mye du kan gjøre. Hun er jo myndig. 

Og ikke en eneste venn.

Deres tro på det offentlige tilbudet er hinsides enhver fantasi vil jeg påstå. Fortell nå hva er det fontenehuset kan motivere med da? Dagsenteret? En sykepleier? Noen flere ukjente eller fremmede du synes skal gi råd angående menneskeskjebnen?

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
Et øyeblikk siden, waco skrev:

Deres tro på det offentlige tilbudet er hinsides enhver fantasi vil jeg påstå. Fortell nå hva er det fontenehuset kan motivere med da? Dagsenteret? En sykepleier? Noen flere ukjente eller fremmede du synes skal gi råd angående menneskeskjebnen?

Jeg kunne ikke vært mer enig.

Anonymkode: 0f8c9...5fb

  • Liker 5
Skrevet
18 minutter siden, waco skrev:

Og ikke en eneste venn.

Deres tro på det offentlige tilbudet er hinsides enhver fantasi vil jeg påstå. Fortell nå hva er det fontenehuset kan motivere med da? Dagsenteret? En sykepleier? Noen flere ukjente eller fremmede du synes skal gi råd angående menneskeskjebnen?

Det kan bare de svare på. Hun ba om råd. De vet nok bedre enn søster om de kan hjelpe. De har mer kunnskap og erfaring med slike tilfeller. 

Skrevet
10 minutter siden, himmeloghav skrev:

Det kan bare de svare på. Hun ba om råd. De vet nok bedre enn søster om de kan hjelpe. De har mer kunnskap og erfaring med slike tilfeller. 

hæ? Hjelpe med hva da? Hjelpe Tussi med å forstå at hun ikke kan bestemme eller har overmynderi over søsteren, er det du mener de skal hjelpe til med? Eller skal de hjelpe tussi med å forklare søsteren sin at søsteren sin må flytte ut fra foreldrene fordi det har tussi bestemt?

Hallo? Fortell nå hva skal fastlegen fortelle noe spennende? Eller psykiatrisk sykepleier? 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Det er helt umulig å vite mye om funsksjonsnivået til søsteren din utfra tråden. Utover at hun ikke kan jobbe. Det virker jo litt som det er psykisk. Kan hun bli ustabil/ dårligere om hun bor andre steder?

Anonymkode: b56e2...8c4

AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, tussi84 skrev:

Hvordan kan du få det inntrykket egentlig? Hvordan kan du mene at noen har godt av å bo hjemme til foreldrene dør og bli ødelagt? Alt jeg har snakket om i denne tråden er at jeg vil at min søster skal få det bedre enn hun har nå. Jeg vil ikke at hun skal bli ødelagt den dagen foreldrene våre blir borte fordi hun har bodd hjemme hele livet sitt. Hun trenger andre rundt seg enn bare foreldrene sine. Det burde du og alle forstå. Hadde jeg ikke brydd meg så hadde jeg ikke vært bekymret for hvordan fremtiden hennes kommer til å bli. Jeg hadde ikke giddet og spurt henne om å være med på ting. Jeg ønsker for min søster at hun skal kunne klare seg selv på sikt uten foreldrene våre. For det er hun nødt til, for dem blir en dag borte. Alle må før eller siden klare å være selvstendige. Det er ikke sunt å være sykelig avhengig av foreldrene sine helt til dem dør. Å ha et bra forhold til foreldrene sine er veldig bra, men det er ikke bra å være sykelig avhengig av dem.

Av og til, ts, så må en godta et ting neppe blir bra. Statistisk sett så har mennesker med din søsters diagnose få reelle muligheter til å bli "selvstendig". Jo: dere kan starte med å forberede henne på å måtte leve livet uten sine foreldre nå. Men la oss ikke late så om resultatet av dette er gitt. 

 

Scenario 1: din mor og far bruker 10 år på å lære henne å bo for seg selv. Hun godtar det, men mistrives med det og er til like stor byrde som før.

Scenario 2: din søster bruker 10 år mer enn "folk flest" på å komme seg ut og er klar rundt de 30-35. Årene med jobb er totalt bortkastet og hun ville uansett ha flyttet ut og blomstret opp på det tidspunktet.

Scenario 3: din mor tar valget om å ofre endel år på sin datter. Når mor ikke lengre er i stand til å gjøre det tar kommunen over trinn 1. Det går like smertefritt (eller lite smertefritt) som om det skjer nå.

 

Vi kan late som om alle MÅ bli voksne. Men de må jo ikke det. Fordi ikke alle KAN bli voksne. Jeg har selv slike i familien (og de er flyttet ut fra sine foreldre) men de fungerer ikke. De er ikke og vil aldri bli en del av det voksne samfunnet. Og de ville hatt det mye bedre dersom deres foreldre hadde hatt lyst og evne til å hjelpe dem.

 

Feilen du gjør, ts, er en vi alle gjør når vi er unge og ikke vet bedre. Du tror at du kan fikse mennesker. Og du tror at gode hensikter gjør at du har rett til å overstyre andre voksne menneskers valg. Men gode hensikter spiller ingen rolle - konsekvensene er det eneste viktige. Og her må du bære nøyaktig ingen konsekvenser og har dermed ikke noe med situasjonen å gjøre. Og å fikse essensen i et menneske tar uansett årtier med hardt, dedikert arbeid. I de ytters få tilfellene det er mulig. Og du er ikke villig til å legge ned årtier. Din søster er det ikke. Det offentlige er det ikke. Men din mor er villig. Så hennes valg er det eneste som teller. :blomst: Og når du blir eldre håper jeg du klarer å se det vakre i det faktum at vi faktisk aldri har rett til å blande oss i andre voksne menneskers valg.

Anonymkode: 95b46...d3e

  • Liker 6
Skrevet (endret)

Ryddet for latterliggjøring og personangrep.

Raven Emerald, mod.

Endret av Raven Emerald
AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt umulig å vite mye om funsksjonsnivået til søsteren din utfra tråden. Utover at hun ikke kan jobbe. Det virker jo litt som det er psykisk. Kan hun bli ustabil/ dårligere om hun bor andre steder?

Anonymkode: b56e2...8c4

Auda. Så etterpå at du hadde skrevet det likevel. Jeg må ha hoppet en side. 

Jeg tror kanskje ikke søsteren din ville hatt det bedre i et bofelleskap med andre som har problemer eller alene, enn hun har det hjemme. Hun har trygghet, normalitet og folk som er glad i henne rundt seg. Det er ikke verdiløst. Men hun trenger helt klart mer. Det hun antagelig lider mest under allerede og som neppe ville forsvunnet av at hun flytter, er jo isolering. Så kanskje du heller kan prøve å hjelpe henne med det, på en annen måte enn å prøve å dra henne med på vanlige aktiviteter som kino, kafe og alt sånt som fort kan kan bli litt oversosialt, om man er mye alene. Kanskje noe som kunne blitt en aktivitet for henne over lengre tid. Ikke som i et tiltak, men som å lure på henne en hobby hun faktisk kan like så godt at hun fotsetter, der hun tvinges ut av huset? Med dyr kanskje, om hun alt liker dem, en stall, keramikk, prenentere henne for no du tror hun kan mestre å ha det gøy med..der hun mer indirekte både kan lære noe, må møte folk og være ute i samfunnet. 

Anonymkode: b56e2...8c4

AnonymBruker
Skrevet
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Greit at du er bekymret, men du kan verken tvinge søster eller foreldrene dine til noe som helst.

Jeg skjønner ikke hvorfor du skal blande deg opp i dette. Har ingenting med deg å gjøre.

 

Anonymkode: 1516c...587

Nå skrev du vel uten å tenke deg om? 

Dette er jo hennes nære familie. Situasjonen er ikke bra for hverken far, mor eller søster. Klart hun bryr seg om dem! 

Anonymkode: 3309d...655

Skrevet
12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Auda. Så etterpå at du hadde skrevet det likevel. Jeg må ha hoppet en side. 

Jeg tror kanskje ikke søsteren din ville hatt det bedre i et bofelleskap med andre som har problemer eller alene, enn hun har det hjemme. Hun har trygghet, normalitet og folk som er glad i henne rundt seg. Det er ikke verdiløst. Men hun trenger helt klart mer. Det hun antagelig lider mest under allerede og som neppe ville forsvunnet av at hun flytter, er jo isolering. Så kanskje du heller kan prøve å hjelpe henne med det, på en annen måte enn å prøve å dra henne med på vanlige aktiviteter som kino, kafe og alt sånt som fort kan kan bli litt oversosialt, om man er mye alene. Kanskje noe som kunne blitt en aktivitet for henne over lengre tid. Ikke som i et tiltak, men som å lure på henne en hobby hun faktisk kan like så godt at hun fotsetter, der hun tvinges ut av huset? Med dyr kanskje, om hun alt liker dem, en stall, keramikk, prenentere henne for no du tror hun kan mestre å ha det gøy med..der hun mer indirekte både kan lære noe, må møte folk og være ute i samfunnet. 

Anonymkode: b56e2...8c4

Det er ikke så lett å skulle sette i gang tiltak eller lure henne i gang med noe hobby da jeg kun ser henne ca 1 gang i mnd. Jeg bor som skrevet tidligere i denne tråden 2 timer unna med kollektiv trsnsport så er ikke bare å dra dit så ofte når man jobber hver dag ulike skift.  Mine foreldre tror jeg også har gitt opp å spørre på en måte. 

Våre foreldre og jeg har spurt utallige mange ganger om forskjellige ting..om hun kunne tenke seg å gå på kurs i scrap booking, om hun vil begynne med noen form for idrett, om hun vil feks lære å spille et instrument.. ja bare noen eksempler. Men uansett hva vi foreslår så er det nei. Hun vil jo bare sitte hjemme.

Hjemme holder hun på med enten puslespill, dyrene sine, ser tv eller spiller data. Noen ganger lager hun bilder på lys. Hun liker også å tegne og male av og til. Ellers går det i spille spill sammen med foreldrene eller se tv. Hun meldte seg opp på et treningssenter engang i tiden og skulle gå dit..delvis pga diabetes og prolaps i ryggen. Legen hennes har presisert tydelig for henne at ryggen hennes ikke kommer til å bli bra om hun ikke trener. På 3 år har hun vel vært der 3 ganger og alle gangene med moren våres. Hun skjønner ikke hvorfor hun skal gå der for hun blir jo ikke bedre uansett. 

Skulle hun ha en aktivitet hun skulle gå til så måtte det vært noe mamma også likte. Fordi min søster går ikke alene dit.

Skrevet
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Må si meg enig I dette. Skinner  av en eller annen grunn gjennom noe kjørlig.  Om ikke TS selv steps up (?...)og bretter opp ermene og bidrar mer mht søsteren , så skjønner jeg ikke der grufulle ved at søsteren som lettere psykisk utviklingshemmede bor hos foreldrene.

Antar foreldre ikke har samme diagnose. ....,så DE har kontakt med hjelpeapparatet/har info om bofellesskap etc. 

Anonymkode: cde37...ebc

Så hva mener du jeg skal gjøre? Flytte hjem til samme by igjen og si opp jobben, forlate samboeren og bare leve på sosialen fordi jeg må hjelpe min søster? Jeg får ikke gjort så mye når min søster selv ikke vil noenting og våre foreldre har gitt opp situasjonen virker det som. Jeg kan ikke tvinge en voksen person med ut på ting. Dessuten har jeg aldri sagt at det er grufullt at hun bor der..jeg ytrer derimot en bekymring rundt hvordan hun kommer til å få det når de blir borte om hun blir boende hjemme til da. Så kalde noen av svarene i denne tråden er. Bryr dere ikke dere om familie medlemmene deres?

Skrevet
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men så les innleggene fra dem som skjønner det, da...... 

Det er ikke sånn at voksne/foreldre helt magisk gjør det rette i enhver situasjon. Her er det en negativ far som tydeligvis synes den utviklingshemmede datteren er håpløs, og en bekymret, skyldbetynget mor som ikke klarer å la datteren få små utfordringer fordi hun får så dårlig samvittighet. Så er det en utviklingshemmet ung kvinne som ikke får den utviklingen hun kunne fått til å mestre fordi hun ikke møter nye utfordringer.

Selv om hun er lettere psykisk utviklingshemmet kan hun utvikle seg og lære, på noen områder.

Hadde jeg vært ts, ville jeg nok bekymret meg for søsterens utvikling og framtid, morens tåleevne (som synker med alderen) og slitasjen på foreldrenes forhold. Mange gamle foreldre sliter seg ut på voksne barn dessverre. 

Det kan være vanskelig særlig for mødre å slutte å.gjøre alt for barna sine, vanskelig for dem å ta noe hensyn til seg selv. Men å ha et voksent barn med spesielle behov boende hjemme hele livet er tungt.

Anonymkode: 3309d...655

Du får fram mye av det jeg mener. Min søster utvikler seg ikke ved å fortsette å bo hjemme under de forholdene du nevner. 

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Undersøk med sykehuset om de har pårørendekurs hvor du kan lære mer om din søsters sykdom, og hva du kan bidra med for at hun skal ha det best mulig. 

Anonymkode: 7fb1c...2c2

  • Liker 1
Skrevet
6 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg leser hele tråden og alle hennes innlegg som en konsistent historie. Synes ikke det er vanskelig å sette seg inn i denne bekymringen for at nær familie ikke har det bra. Kanskje fordi jeg selv er såpass voksen at mine foreldre nå er gamle, og vi har forlengst nådd punktet hvor rollene er snudd - nå er det vi barna som tar oss av foreldrene. Sikkert individuelt når det skjer, men fra ca 75 begynte de å trenge mer hjelp med praktisk arbeid, det ble mer nødvendig å ta hensyn til dem, vi kan ikke "være barn" i relasjonen. Etter hvert må man kanskje lese papirer for dem, følge til lege, følge opp helseavtaler, hjelpe dem å bytte til tilpasset bolig osv.

Det er naturens gang, de har stilt opp for oss, nå er det vår tur. Men det ville vært vondt om de da fortsatt hadde "barn" som var 100% avhengig av dem. Har som andre i tråden sett eksempler på dette, og det er ikke sunt. 

Det er jo ikke ment at foreldrene skal kaste datteren på dør og ikke lenger bry seg om henne...

Til ts.... Dette med husdyrene ser ut til å være et reellt hinder. Skjønner problemet, og er det katt/hund lever de jo lenge. Kunne det gått at dyra ble boende og at søsteren ble "hybelboer" i bofellesskap og kom hjem f eks i helgene/annenhver helg? Evt om det er noen type dyr det er lov å ha der?

Anonymkode: 3309d...655

Min mor og min søster var dem som snakket med kommunen for et par år siden..det vil si det var moren min som tvang fram et sånt møte fordi hun ville at min søster skulle flytte for seg selv, men samtidig ha et nettverk rundt seg da hun flyttet så hun ikke skulle bli så isolert. Min søster hadde i situasjon blitt ganske forbanna og sur. Er det noe min søster ikke liker så blir hun sur som en 14 åring eller går og gjemmer seg. Så lenge det er noe min søster ikke ser behov for eller ikke vil så kommer en slik reaksjon. 

Vel det ble drøftet dette med bofellesskap blant annet.. og at det ikke var lov med katt og hund. Min søster har katter og slik jeg har forstått det så er foreldrene mine fast bestemt på at disse dyrene skal være med min søster ut den dagen de flytter. De ønsker ikke å ta vare på dem eller få det ansvaret alene. Jeg skulle gjerne overtatt kattene hennes om det var mulig men jeg kan ikke ta jeg har en samboer med sterk astma og allergi. Men min søster hadde heller ikke klart å skille seg av med kattene selv om hun kunne besøkt de når hun ville. 

Et eks på det er at hun og foreldrene våre skulle på ferie i 2 uker for et par år siden. Jeg og samboeren min skulle passe disse kattene mens de var borte. Samboer tåler katt på den måten ved å se de en gang i blant men han kan ikke bo med dem. Vel.. da hun hadde kommet fram til flyplassen så gråt hun masse. Hun mente at kattene kom til å være døde da hun kom hjem og at ingen andre enn henne klarte å passe på dem. Hun gråt visst hele turen fram til flyplassen også. En annen gang hvor den ene katten var forsvunnet noen dager så var hun også helt ute av seg. Så det og skille henne og kattene vil nok gjøre vondt verre for henne.

Samtidig har hun også vokst noe på det å ha ansvaret for noe. Dyrene gir henne glede i livet og litt mestringsfølese. Det synes jeg ikke blir riktig å ta fra henne. 

Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Undersøk med sykehuset om de har pårørendekurs hvor du kan lære mer om din søsters sykdom, og hva du kan bidra med for at hun skal ha det best mulig. 

Anonymkode: 7fb1c...2c2

Takk jeg kan høre med legen i alle fall.. eller lignende. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er mor til en, som hvis han selv fikk bestemme, helt sikkert ville blitt boende hjemme til jeg dør. Men, det blir ikke aktuelt, for jeg ser  det samme som ts, bedre å flytte ut mens foreldre enda lever. For etterpå, må personen takle både å miste sin nærmeste, og å begynne å klare seg selv. Det kan bli mer enn hva som tåles. Når man ikke har noe særlig sosial omgang, så vil det å miste sine nærmeste bli enda tøffere.

Her er det ikke så ille at det er snakk om ufør da, han jobber og klarer seg bra slik. Men, jeg vet at å bo for seg selv, er noe han må læres. Og, det vil ta tid. Derfor satser jeg på at han skal ut, mens jeg enda er så ung at jeg klarer å hjelpe han over i de selvstendiges rekker.

Men, som din mor, så føler jeg og på samvittigheten, "dakkarliiiiten, ut i den store stygge verden:icon_frown:"  Men, verden blir ikke noe mindre og snillere med årene. Så jeg prøver å holde meg kynisk. Min store skrekk, er at jeg skal omkomme i en ulykke feks, før han har lært å klare seg selv. Frykter det kan medføre at han ikke takler jobb ol lengre, slikt han takler greit nå.

Har egentlig ingen gode råd til deg, utover at du må prøve å snakke med dine foreldre om å ha en plan for hva som skal skje med søsteren din i fremtiden. Som voksen, har man faktisk et ansvar, når man har et barn med utfordringer, man kan bare ikke stikke hodet i sanden!

Lykke til, håper ting ordner seg til det beste for søsteren din.

Anonymkode: 7c38a...5c8

AnonymBruker
Skrevet
32 minutter siden, tussi84 skrev:

Det er ikke så lett å skulle sette i gang tiltak eller lure henne i gang med noe hobby da jeg kun ser henne ca 1 gang i mnd. Jeg bor som skrevet tidligere i denne tråden 2 timer unna med kollektiv trsnsport så er ikke bare å dra dit så ofte når man jobber hver dag ulike skift.  Mine foreldre tror jeg også har gitt opp å spørre på en måte. 

Våre foreldre og jeg har spurt utallige mange ganger om forskjellige ting..om hun kunne tenke seg å gå på kurs i scrap booking, om hun vil begynne med noen form for idrett, om hun vil feks lære å spille et instrument.. ja bare noen eksempler. Men uansett hva vi foreslår så er det nei. Hun vil jo bare sitte hjemme.

Hjemme holder hun på med enten puslespill, dyrene sine, ser tv eller spiller data. Noen ganger lager hun bilder på lys. Hun liker også å tegne og male av og til. Ellers går det i spille spill sammen med foreldrene eller se tv. Hun meldte seg opp på et treningssenter engang i tiden og skulle gå dit..delvis pga diabetes og prolaps i ryggen. Legen hennes har presisert tydelig for henne at ryggen hennes ikke kommer til å bli bra om hun ikke trener. På 3 år har hun vel vært der 3 ganger og alle gangene med moren våres. Hun skjønner ikke hvorfor hun skal gå der for hun blir jo ikke bedre uansett. 

Skulle hun ha en aktivitet hun skulle gå til så måtte det vært noe mamma også likte. Fordi min søster går ikke alene dit.

Ok, jeg skjønner. Da er jeg enig med deg, jeg. Jeg har fortsatt lite tro på at hun bør flytte som det først steget, men jeg syns ikke det er rart at du reagerer her. Det gangner bare ikke din søster å få lov å henge i skjørtet til din mor døgnet rundt, og det bør ikke bare få fortsette år etter år. Hun har helt klart mye problemer, men langt fra så mye at alt hun kan gjøre er å være hjemme med Mor og Far og spille data og spille spill. Og det kan virke som de har resignert litt etterhvert og bare lar henne fortsette med ting som ikke går noen vei. Fordi hun sier nei, de alt har prøvd hardt for henne og at de er vant til at hun er der og er som hun er. Hvis hun alltid sier nei, til dere, finnes det muligheter for mer hjelp utenfra? Hun blir antagelig bare livredd om man hadde flyttet hele henne, men hun må seriøst rives løs fra mors skjørt, og om ikke andre kan, må din mor sette i gang med det. Nesten synd søsteren din er myndig, for hun gjør seg selv en skikkelig bjørnetjeneste. Så avhengig som dette kan hun ikke fortsette å være. Du nevner jo at hun avhengig av situasjon utvkilingsmessig ligger fra 12år-helt opp til faktisk alder. Men til og med en 12 åring er ikke så avhengig av sin mor. De går på aktiviteter alene, de kan være hjemme alene og de kan reise på turer med fremmede. Hun må på en enten indirekte eller direkte måte presses! videre. Som deg har jeg ingen tro på at hun vil endre seg av seg selv med tiden, jeg tror hun bare vill låse seg selv mer og mer fast i det samme, og stoppe her om hun får lov. Og jeg synes du burde prate med din mor. Det er helt forståelig at hun vill beskytte barnet sitt som har mye utfordringer og bare har dem, men på en eller annen måte må hun grensesette her og ikke godta at hun sier nei til alt og bare kan gjøre ting med Mor, i beste fall. Som man gjøre med barn for at de utvikles videre. Om hun nekter? Får de ta fra henne goder. Hun bor i deres hus, så det kan de gjøre, selv om hun er myndig.

Anonymkode: b56e2...8c4

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...