Hun kommer aldri til å flytte ut

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, tussi84 skrev:

Det blir jeg som må sitte igjen med problemet når våre foreldre dør om hun fortsatt bor hjemme da. Jeg må bli den som inviterer hun til jul eller til nyttår hvert eneste år feks uansett om vi skal bort eller ikke. Det er en ting skal nok få til det. Men jeg er ikke interessert i at min søster skal feks måtte flytte inn hos meg eller at hun skal henge på meg og min familie hele tiden eller. Hun må få seg et selvstendig liv uten at hun skal være avhenging av familien hele tiden. 

 

Anonymkode: 1516c...587

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 1516c...587

@Twist

 

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 1516c...587

 

Anonymkode: 1516c...587

[Veslefrikk]

39 minutter siden, tussi84 skrev:

Det blir jeg som må sitte igjen med problemet når våre foreldre dør om hun fortsatt bor hjemme da. Jeg må bli den som inviterer hun til jul eller til nyttår hvert eneste år feks uansett om vi skal bort eller ikke. Det er en ting skal nok få til det. Men jeg er ikke interessert i at min søster skal feks måtte flytte inn hos meg eller at hun skal henge på meg og min familie hele tiden eller. Hun må få seg et selvstendig liv uten at hun skal være avhenging av familien hele tiden. 

Jeg syns vinklingen i denne tråden er feil, helt i fra overskriften. Overskriften gir meg assisjioasjoner om at hun snylter på foreldrene deres og at du derfor vil ha henne ut. Senere viser det seg at hun kanskje ikke har det så lett som de fleste andre og at foreldrene derfor yter en omsorg de fleste vil gjøre ovenfor sine barn i en sånn situasjon. Så kan det jo selvfølgelig diskuteres om dette er kun til det beste for henne med tanke på fremtiden og de fleste vil vel være enig at botrening og en tilpasset boligsituasjon vil være bra for henne. Men da må du/dere fokusere på at det vil være til hennes beste og ikke at hun er en byrde for foreldrene deres og for deg slik du gjør. 

Vi er dessverre ikke blitt født med de samme ressursene alle sammen, men å bli sett på som et problem og en byrde er det ingen som uforskyldt fortjener. Hun er søsteren din, dere er familie!

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Veslefrikk skrev:

Jeg syns vinklingen i denne tråden er feil, helt i fra overskriften. Overskriften gir meg assisjioasjoner om at hun snylter på foreldrene deres og at du derfor vil ha henne ut. Senere viser det seg at hun kanskje ikke har det så lett som de fleste andre og at foreldrene derfor yter en omsorg de fleste vil gjøre ovenfor sine barn i en sånn situasjon. Så kan det jo selvfølgelig diskuteres om dette er kun til det beste for henne med tanke på fremtiden og de fleste vil vel være enig at botrening og en tilpasset boligsituasjon vil være bra for henne. Men da må du/dere fokusere på at det vil være til hennes beste og ikke at hun er en byrde for foreldrene deres og for deg slik du gjør. 

Vi er dessverre ikke blitt født med de samme ressursene alle sammen, men å bli sett på som et problem og en byrde er det ingen som uforskyldt fortjener. Hun er søsteren din, dere er familie!

Det stod da allerede i åpningsinnlegget at det var innvilget uføretrygd, og at søsteren hadde en diagnose. Så nei, jeg syntes ikke dette er å fremstille noen som en byrde. 

Jeg syntes for øvrig det er en fair sak at man ikke ønsker at voksne mennesker skal være avhengig av en, av både hensyn til verten og den som sliter. Det er en krevende oppgave å være fulltids ansvarlig for et annet voksent menneske med store plager, og har man familie og full jobb selv så strekker ikke ressursene alltid til. Det er heller ikke spesielt gunstig for den som sliter å være fullstendig avhengig av familie. Ingen er udødelige, og husk at TS også kun har en helse i likhet med alle oss andre. Om hun sliter seg ut på søsteren sin så gavner det hverken henne eller søsteren. Og hva når TS selv etterhvert blir eldre og kanskje trenger hjelp? Der havner vi jo potensielt alle etterhvert. 

Anonymkode: 18a13...ddd

[EvaLena]

3 minutter siden, Veslefrikk skrev:

Jeg syns vinklingen i denne tråden er feil, helt i fra overskriften. Overskriften gir meg assisjioasjoner om at hun snylter på foreldrene deres og at du derfor vil ha henne ut. Senere viser det seg at hun kanskje ikke har det så lett som de fleste andre og at foreldrene derfor yter en omsorg de fleste vil gjøre ovenfor sine barn i en sånn situasjon. Så kan det jo selvfølgelig diskuteres om dette er kun til det beste for henne med tanke på fremtiden og de fleste vil vel være enig at botrening og en tilpasset boligsituasjon vil være bra for henne. Men da må du/dere fokusere på at det vil være til hennes beste og ikke at hun er en byrde for foreldrene deres og for deg slik du gjør. 

Vi er dessverre ikke blitt født med de samme ressursene alle sammen, men å bli sett på som et problem og en byrde er det ingen som uforskyldt fortjener. Hun er søsteren din, dere er familie!

Jeg har ikke det inntrykket at TS ser på henne som en snylter eller en byrde. Jeg ser på innleggene at hun bekymrer seg for både søstren og foreldrene sine.

Hun ønsker at søsteren skal bo for seg selv så hun er klar den dagen foreldrene ikke er der lenger. TS vil jo på en måte overta den rollen med å ringe og besøke søsteren. Det vil hun garantert gjøre før foreldrene er borte også, men i kanskje litt større grad da det bare er de to igjen.

Samtidig så trur jeg hun unner foreldrene sine den "friheten" å kunne då være bare de to hjemme og på turer, besøk hos venner etc.

Mitt inntrykk er at TS bryr seg om familien sin og vil de alt godt nå og fremover.

[tussi84]

4 minutter siden, Veslefrikk skrev:

Jeg syns vinklingen i denne tråden er feil, helt i fra overskriften. Overskriften gir meg assisjioasjoner om at hun snylter på foreldrene deres og at du derfor vil ha henne ut. Senere viser det seg at hun kanskje ikke har det så lett som de fleste andre og at foreldrene derfor yter en omsorg de fleste vil gjøre ovenfor sine barn i en sånn situasjon. Så kan det jo selvfølgelig diskuteres om dette er kun til det beste for henne med tanke på fremtiden og de fleste vil vel være enig at botrening og en tilpasset boligsituasjon vil være bra for henne. Men da må du/dere fokusere på at det vil være til hennes beste og ikke at hun er en byrde for foreldrene deres og for deg slik du gjør. 

Vi er dessverre ikke blitt født med de samme ressursene alle sammen, men å bli sett på som et problem og en byrde er det ingen som uforskyldt fortjener. Hun er søsteren din, dere er familie!

Det er derfor jeg skrev denne tråden. Jeg har aldri ment at min søster er et problem, eller en byrde. Jeg mener det at hun hadde blitt bedre av å bo for seg selv med den diagnosen hun har og at hun trenger hjelp. Og jeg kunne ønske mine foreldre så hvor viktig det er at hun kommer seg ut ettervært av foreldrene sitt hus for hennes skyld. De syr jo puter under armene hennes nå ved å bare la ting skure og gå. Ting blir ikke bedre og går heller ikke framover slik situasjonen nå har vært en stund.

[tussi84]

2 minutter siden, EvaLena skrev:

Jeg har ikke det inntrykket at TS ser på henne som en snylter eller en byrde. Jeg ser på innleggene at hun bekymrer seg for både søstren og foreldrene sine.

Hun ønsker at søsteren skal bo for seg selv så hun er klar den dagen foreldrene ikke er der lenger. TS vil jo på en måte overta den rollen med å ringe og besøke søsteren. Det vil hun garantert gjøre før foreldrene er borte også, men i kanskje litt større grad da det bare er de to igjen.

Samtidig så trur jeg hun unner foreldrene sine den "friheten" å kunne då være bare de to hjemme og på turer, besøk hos venner etc.

Mitt inntrykk er at TS bryr seg om familien sin og vil de alt godt nå og fremover.

Det er nettopp det som er hovedpoenget i denne tråden min. Hun trenger å klare seg selv før foreldrene våre blir borte. Jeg skal med glede besøke min søster og ta vare på henne både før og etter foreldrene våre blir borte, men jeg vil ikke at hun skal bli ødelagt den dagen de blir borte fordi hun aldri har bodd for seg selv.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, tussi84 skrev:

Det er nettopp det som er hovedpoenget i denne tråden min. Hun trenger å klare seg selv før foreldrene våre blir borte. Jeg skal med glede besøke min søster og ta vare på henne både før og etter foreldrene våre blir borte, men jeg vil ikke at hun skal bli ødelagt den dagen de blir borte fordi hun aldri har bodd for seg selv.

Du kommer med tilleggs opplysninger (faren din) Er det for høste litt kredd eller? Om hvor bra søster du er?

Du overser klatt det du skrev tidligere i tråden,

Jeg må bli den som inviterer hun til jul eller til nyttår hvert eneste år feks uansett om vi skal bort eller ikke. Det er en ting skal nok få til det. Men jeg er ikke interessert i at min søster skal feks måtte flytte inn hos meg eller at hun skal henge på meg og min familie hele tiden eller. Hun må få seg et selvstendig liv uten at hun skal være avhenging av familien hele tiden. 

Anonymkode: 1516c...587

[EvaLena]

3 minutter siden, tussi84 skrev:

Det er nettopp det som er hovedpoenget i denne tråden min. Hun trenger å klare seg selv før foreldrene våre blir borte. Jeg skal med glede besøke min søster og ta vare på henne både før og etter foreldrene våre blir borte, men jeg vil ikke at hun skal bli ødelagt den dagen de blir borte fordi hun aldri har bodd for seg selv.

Jeg støtter deg 100% 😊

[tussi84]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kommer med tilleggs opplysninger (faren din) Er det for høste litt kredd eller? Om hvor bra søster du er?

Du overser klatt det du skrev tidligere i tråden,

Jeg må bli den som inviterer hun til jul eller til nyttår hvert eneste år feks uansett om vi skal bort eller ikke. Det er en ting skal nok få til det. Men jeg er ikke interessert i at min søster skal feks måtte flytte inn hos meg eller at hun skal henge på meg og min familie hele tiden eller. Hun må få seg et selvstendig liv uten at hun skal være avhenging av familien hele tiden. 

Anonymkode: 1516c...587

Det var rett og slett ren informasjon om hvordan faren våres er. Pyskisk vold kan være like jævlig som fysisk. Men uansett jeg anser meg som en god søster fordi jeg bryr meg veldig om henne. Hun betyr alt for meg, og jeg vil at hun skal ha det bra.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, tussi84 skrev:

Det var rett og slett ren informasjon om hvordan faren våres er. Pyskisk vold kan være like jævlig som fysisk. Men uansett jeg anser meg som en god søster fordi jeg bryr meg veldig om henne. Hun betyr alt for meg, og jeg vil at hun skal ha det bra.

Jeg tror at grunnene dine er både egoistiske OG fordi du bryr deg om din søster og din mor/foreldrene.

Det er lov! Og jeg skjønner deg veldig godt med dine bekymringer, jeg gjør det virkelig!

Men igjen dette har ikke du noe med. Dette er ikke ditt ansvar. NÅ.

Og i tillegg blander du deg inn, så riskere du å gjøre det vondt verre nå, og også mye bråk da dine foreldre ikke er enig med deg.

Det aller beste er holde deg unna og holde munn om denne sitausjonen også ta det det når foreldre dør. Hold også LITT avstand fra din søster slik at hun ikke blir avhengig av deg og skjønner at i framtiden kan ikke henne ikke forvente at hun skal flytte inn til dere etch. Der kan du ha små prater med henne om DET,men ikke det andre

Og når det gjør det, MÅ du ingenting-da gjør du alle de planene du nevner, bl annet skaffer henne leilighet.

Ble litt rotete skrevet,men håper du skjønner hva jeg mener-lykke til

 

Anonymkode: 1516c...587

[tussi84]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare sånn for å si det med en gang (du vet det sikkert, men det kan være tøft å frustrerende å støtte opp om mennesker som har det vanskelig): Hun er sannsynligvis (psykisk) syk, slik du beskriver det er dette langt mer enn latskap. 

Når det gjelder å få henne med på ting, hvordan har du spurt henne? Når noen sliter på den måten er nesten det eneste som fungerer å dra hjem til dem og "kidnappe" dem med på ting. Forstår frustrasjonen med at hun ikke kan finne på noe selv, men jeg tror også at det er noe man bare må akseptere når situasjonen er slik den er, og heller belage seg på å eie initiativet en stund fremover. Men er det bare du som følger opp dette? Hva med andre familiemedlemmer som står henne nær utover foreldre? Hvis dere kan så er det lurt å dele på dette. 

Vedrørende interesser så husk at det ikke er alle 25-åringer som er veldig interessert i det du skisserer, heller ikke de som er fullt ut friske/funksjonelle. Det finnes mange friske 25-åringer som ikke er den typiske, sjarmerende jetsetteren med studier, jobb, reising og utstrakt partyvirksomhet og som kanskje er mer innesluttede enn andre. Men det viktigere er en eller annen aktivitet heller enn forventninger om at noen skal bli som alle andre. Legg lista lavt, om det så bare er snakk om å gå en tur sammen. Når man er inaktiv så er all aktivitet bedre enn ingen, og det er gjerne slik at det er lettere å bli mer aktiv når man får lagt et grunnlag med noe aktivitet. I ditt tilfelle vil det si at det gjelder å skape en rutine med at dere f. eks. går en tur en gang i blant (f. eks. en gang i uka, hver 14. dag e.l.). Derfra vil det forhåpentligvis være lettere å få henne med på mer og kanskje vil hun etterhvert greie å ta initiativ selv. Men som sagt, legg lista lavt i begynnelsen.

Har dere noen andre støttefunksjoner rundt henne? Går hun f. eks. til psykolog? Jeg vil anta det siden hun allerede er innvilget uføretrygd, men måtte bare spørre. 

Har dere vurdert en støttekontakt i kommunen? En del kommuner har i noen grad dette også for voksne som sliter. Dette kan gi en mulighet for sosialisering og er man heldig får man en støttekontakt som nettopp har erfaring med å være tilstede for folk i ulike vanskelige livssituasjoner.

Husk at foreldrene dine også har en rolle oppe i dette. Selv om det er tøft så må de på et eller annet tidspunkt sette noen grenser ved at de f. eks. ikke inviterer henne med på neste tur. Kan du f. eks. avtale med dem at neste gang dine foreldre reiser vekk, så skal heller du og eventuelt en venninne ta en kveld eller tur?

 

 

 

Anonymkode: 18a13...ddd

Hun har støttekontakt 1 gang per uke.

Når det gjelder det å sette grenser er jeg fullt enig med deg. Har sagt klart i fra flere ganger til min mamma at de må reise uten henne. Problemet er at dette klarer ikke min mor, fordi hun er så bekymret fordi min søster har jo ingen andre. Derfor blir hun med dem overalt omtrent isteden. Fordi mamma har dårlig samvittighet klarer hun ikke å sette disse grensene. Se eksemplet med ferietur tidligere i denne tråden.

Når det gjelder det å ta med min søster på ting er det vanskelig av 2 grunner. Jeg bor et stykke unna, ca 1,5 time med bil og ca 2,5 timer med kollektiv transport. Derfor er jeg ikke på besøk mer enn ca en helg i mnd. Når jeg først er der spør jeg gjerne om hun vil være med på ditt og datt, men jeg får i 98 prosent av alle tilfeller nei. Jeg spør henne gjerne på en vanlig måte som: har du lyst til å være med på kino i morgen? Har du lyst til å bli med til xx? Har du lyst til å bowle i morgen?  Vi har noen annen slekt som bor der men det er besteforeldre. Hun besøker de av og til, men aldri alene. Skal alltid ha med mamma eller pappa. Resten av slekten bor ikke der nede. Hun har forsåvidt kun støttekontakten sin, meg og foreldrene sine som hun er sosial med. For uten om det har hun en venninne som hun ser knapt 2 ganger i året. Mine besteforeldre har også ytret sterk bekymring rundt dette med min søster til meg og min samboer.

jeg er fullt enig med deg at ikke alle har samme interesser når dem er på hennes alder, men er ikke der problemet ligger. Problemet ligger jo i at hun ikke forstår det sosiale samspillet, hun ikke klarer å ta intentativ, hun er umoden for alderen etc etc.

Hun har gått til psykolog tidligere, mens hun ble utredet.

 

[Gjest Blomsterert]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kommer med tilleggs opplysninger (faren din) Er det for høste litt kredd eller? Om hvor bra søster du er?

Du overser klatt det du skrev tidligere i tråden,

Jeg må bli den som inviterer hun til jul eller til nyttår hvert eneste år feks uansett om vi skal bort eller ikke. Det er en ting skal nok få til det. Men jeg er ikke interessert i at min søster skal feks måtte flytte inn hos meg eller at hun skal henge på meg og min familie hele tiden eller. Hun må få seg et selvstendig liv uten at hun skal være avhenging av familien hele tiden. 

Anonymkode: 1516c...587

Har du noen i familien din med diagnoser som kan være krevende for deg og dine?

Det er faktisk ganske tabu å innrømme at en kan bli både dritt lei og bekymret på egne vegne. For det er jo tross alt ikke en selv som er syk,men den andre. Den som er syk må alltid taes hensyn til,forståes,syns synd på osv osv. Men hva med de som står rundt? Ingen er overmennesker. Det kan se brutalt ut fra utsiden,men det er ikke urimelig å også tenke på seg selv skjønner du!

Selvfølgelig er det helt ok at TS ser framover,og ikke vil ha en voksen søster boende hos seg. Syns du det er så umenneskelig av TS?

Dessuten ser jeg at TS skriver fornuft her,og at hun oppriktig vil at søsteren skal ha det best mulig! Men du klarer ikke å se det? Vel,syns du skal lese tråden om igjen,les TS sine innlegg her,så tar du også dem i betraktning istedenfor å henge deg opp i kun ett. Vet ikke helt hvorfor du har behov for "å ta" Ts? Prøv å sett deg i hennes situasjon?

[tussi84]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at grunnene dine er både egoistiske OG fordi du bryr deg om din søster og din mor/foreldrene.

Det er lov! Og jeg skjønner deg veldig godt med dine bekymringer, jeg gjør det virkelig!

Men igjen dette har ikke du noe med. Dette er ikke ditt ansvar. NÅ.

Og i tillegg blander du deg inn, så riskere du å gjøre det vondt verre nå, og også mye bråk da dine foreldre ikke er enig med deg.

Det aller beste er holde deg unna og holde munn om denne sitausjonen også ta det det når foreldre dør. Hold også LITT avstand fra din søster slik at hun ikke blir avhengig av deg og skjønner at i framtiden kan ikke henne ikke forvente at hun skal flytte inn til dere etch. Der kan du ha små prater med henne om DET,men ikke det andre

Og når det gjør det, MÅ du ingenting-da gjør du alle de planene du nevner, bl annet skaffer henne leilighet.

Ble litt rotete skrevet,men håper du skjønner hva jeg mener-lykke til

 

Anonymkode: 1516c...587

De er på en måte enige med meg at hun hadde hatt godt å bo for seg selv. Men de aner på en måte ikke hva de skal gjøre. Det virker som dem har gitt opp situasjonen, ikke finner løsninger etc. Så har vi det at moren min har så dårlig samvittighet som gjør at hun ikke klarer å slippe tak. Virker nesten som de har gitt opp, eller de er sikre på at det kommer til å ordne seg. Og det er nettopp det jeg ikke er. Den dagen de dør så blir min søster ødelagt hvis hun aldri har bodd ute, og jeg kommer ikke til å bare sitte å se på at det skjer når ting kan ordnes i god tid før det. Men det avhenger av at foreldrene mine faktisk finner de løsningene som skal til.

[AnonymBruker]

1 time siden, tussi84 skrev:

Akkurat nå så er det sikkert helt ok at hun bor hjemme. Men om 20-30 år så kommer jo foreldrene våre til å dø. Hun kommer jo til å bli helt ødelagt når det skjer, om hun ikke har skaffet seg noe annet sosialt liv eller flyttet hjemme fra før det. Jeg kjenner et par som har bodd hjemme til foreldrene døde. De har endt opp helt ødelagte. Det handler jo ikke om at hun må flytte ut akkurat i morgen, eller dette året, men det fakta at hun er nødt til å klare å stå på egne bein før det tidspunktet foreldrene våre blir borte. Jeg ønsker ikke å se at min søster blir ødelagt. Er det så galt at jeg bryr meg om hvordan hun har det eller kommer til å få det?

Det virker helt ærlig ikke som om du bryr deg så mye om hvordan hun har det.

Anonymkode: 0f8c9...5fb

[tussi84]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det virker helt ærlig ikke som om du bryr deg så mye om hvordan hun har det.

Anonymkode: 0f8c9...5fb

Hvordan kan du få det inntrykket egentlig? Hvordan kan du mene at noen har godt av å bo hjemme til foreldrene dør og bli ødelagt? Alt jeg har snakket om i denne tråden er at jeg vil at min søster skal få det bedre enn hun har nå. Jeg vil ikke at hun skal bli ødelagt den dagen foreldrene våre blir borte fordi hun har bodd hjemme hele livet sitt. Hun trenger andre rundt seg enn bare foreldrene sine. Det burde du og alle forstå. Hadde jeg ikke brydd meg så hadde jeg ikke vært bekymret for hvordan fremtiden hennes kommer til å bli. Jeg hadde ikke giddet og spurt henne om å være med på ting. Jeg ønsker for min søster at hun skal kunne klare seg selv på sikt uten foreldrene våre. For det er hun nødt til, for dem blir en dag borte. Alle må før eller siden klare å være selvstendige. Det er ikke sunt å være sykelig avhengig av foreldrene sine helt til dem dør. Å ha et bra forhold til foreldrene sine er veldig bra, men det er ikke bra å være sykelig avhengig av dem.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, tussi84 skrev:

Hvordan kan du mene at noen har godt av å bo hjemme til foreldrene dør og bli ødelagt? Alt jeg har snakket om i denne tråden er at jeg vil at min søster skal få det bedre enn hun har nå. Jeg vil ikke at hun skal bli ødelagt den dagen foreldrene våre blir borte fordi hun har bodd hjemme hele livet sitt.

Ødelagt, ødelagt, ødelagt.

Du tror ikke søsteren din har det godt der hun bor nå?

Foreldrene dine har tatt denne avgjørelsen, da må du respektere det. Etter hvert som de blir eldre kan det bli aktuelt med boplass med andre psykisk utviklingshemmede, men det har ingen hastverk. Og det er da foreldrene dine som må sette i gang dette, ikke du.

Anonymkode: 0f8c9...5fb

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor du skal blande deg inn i foreldrene dine sitt liv, TS. De har tatt et valg, det må du bare respektere. Selv om du syns det er kjipt hun er der hver gang du er på besøk eller hva det er som plager deg, så er det nå slik. Dersom du syns at du aldri får nok oppmerksomhet fra foreldrene dine pga henne, så må du si det til foreldrene dine, ikke lage drama av at hun bor hjemme

Anonymkode: 238bf...078

[AnonymBruker]

26 minutter siden, tussi84 skrev:

Hun har støttekontakt 1 gang per uke.

Når det gjelder det å sette grenser er jeg fullt enig med deg. Har sagt klart i fra flere ganger til min mamma at de må reise uten henne. Problemet er at dette klarer ikke min mor, fordi hun er så bekymret fordi min søster har jo ingen andre. Derfor blir hun med dem overalt omtrent isteden. Fordi mamma har dårlig samvittighet klarer hun ikke å sette disse grensene. Se eksemplet med ferietur tidligere i denne tråden.

Når det gjelder det å ta med min søster på ting er det vanskelig av 2 grunner. Jeg bor et stykke unna, ca 1,5 time med bil og ca 2,5 timer med kollektiv transport. Derfor er jeg ikke på besøk mer enn ca en helg i mnd. Når jeg først er der spør jeg gjerne om hun vil være med på ditt og datt, men jeg får i 98 prosent av alle tilfeller nei. Jeg spør henne gjerne på en vanlig måte som: har du lyst til å være med på kino i morgen? Har du lyst til å bli med til xx? Har du lyst til å bowle i morgen?  Vi har noen annen slekt som bor der men det er besteforeldre. Hun besøker de av og til, men aldri alene. Skal alltid ha med mamma eller pappa. Resten av slekten bor ikke der nede. Hun har forsåvidt kun støttekontakten sin, meg og foreldrene sine som hun er sosial med. For uten om det har hun en venninne som hun ser knapt 2 ganger i året. Mine besteforeldre har også ytret sterk bekymring rundt dette med min søster til meg og min samboer.

jeg er fullt enig med deg at ikke alle har samme interesser når dem er på hennes alder, men er ikke der problemet ligger. Problemet ligger jo i at hun ikke forstår det sosiale samspillet, hun ikke klarer å ta intentativ, hun er umoden for alderen etc etc.

Hun har gått til psykolog tidligere, mens hun ble utredet.

 

Det er bra hun har støttekontakt. Noen muligheter for å få utvidet det?

Hva med å legge opp til at dere tar en helg sammen, kanskje med noen venner, og at foreldrene dine drar et annet sted? Så slipper hun å sitte alene hjemme, og din mor slipper dårlig samvittighet for det. Når det er sagt så kan det jo hende hun nekter for å bli med på det også. Og det er da det å sette klare grenser kommer inn i bildet. Din mor er faktisk nødt til å sette disse grensene, selv om det er meget ubehagelig for henne. For det å bry seg handler også om å sette grenser, og foreldre må iblant ta avgjørelser som er upopulære for barnet der og da, men som likevel er det beste på lang sikt. Nå har du sikkert stor forståelse for dette selv, men ta en prat med moren din og hjelp henne til å forstå at hun faktisk ikke har noe valg. 

Ellers kan det virke som om du lar søsteren din ha litt for mye betenkningstid når du spør henne om å bli med på ting? Har du prøvd å foreslå at dere finner på noe nå? Dvs, at du har planlagt på forhånd, men du sier ikke noe til søsteren din før tidspunktet er veldig tett på. 

Har hun overhodet noen interesser som du vet om, som hun kanskje pusler med for seg selv?

Ellers vil det kanskje være fornuftig med å få en psykolog inn i bildet igjen. Om hun ikke har krav på offentlig psykolog, så privat. Det er en investering som kan bli verdt det! 

Anonymkode: 18a13...ddd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ødelagt, ødelagt, ødelagt.

Du tror ikke søsteren din har det godt der hun bor nå?

Foreldrene dine har tatt denne avgjørelsen, da må du respektere det. Etter hvert som de blir eldre kan det bli aktuelt med boplass med andre psykisk utviklingshemmede, men det har ingen hastverk. Og det er da foreldrene dine som må sette i gang dette, ikke du.

Anonymkode: 0f8c9...5fb

Fatter ikke at det går ann å skrive så lavpanna innlegg. Du har jo ingen forståelse for hva et voksent menneske trenger, og hvordan man skal forsøke å imøtekomme disse behovene. 

Foreldrene har tatt avgjørelsen ja, men om du leser hva TS skriver så ser du at de også innerst inne ønsker at søsteren flytter ut og blir mer selvstendig. Både for sin egen og hennes del. 

Anonymkode: 18a13...ddd