Hun kommer aldri til å flytte ut

[AnonymBruker]

17 minutter siden, tussi84 skrev:

Hun kommer til å bli helt ødelagt den dagen begge våre foreldre er borte om hun aldri flytter ut.

Da skjer det i verste fall. Det er ingenting du får gjort noe med dette.

Gjentar meg selv, det er dine foreldre som har latt henne bo hjemme og det er de som eventuelt må ta tak i dette. 

Anonymkode: 0f8c9...5fb

[EvaLena]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Greit at du er bekymret, men du kan verken tvinge søster eller foreldrene dine til noe som helst.

Jeg skjønner ikke hvorfor du skal blande deg opp i dette. Har ingenting med deg å gjøre.

 

Anonymkode: 1516c...587

Jeg synes TS har noe med dette å gjøre i aller høyeste grad. Hvem sitter igjen med "problemet" den dagen foreldrene er borte? Bor hun hjemme til den siste dør, så er det TS som må steppe inn.

Jeg skjønner deg TS og jeg synes du må sette dg ned og snakke med foreldrene dine om dette. Hun må sosialiseres og klare seg nogenlunde selv FØR foreldrene deres er borte.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, EvaLena skrev:

Jeg synes TS har noe med dette å gjøre i aller høyeste grad. Hvem sitter igjen med "problemet" den dagen foreldrene er borte? Bor hun hjemme til den siste dør, så er det TS som må steppe inn.

Jeg skjønner deg TS og jeg synes du må sette dg ned og snakke med foreldrene dine om dette. Hun må sosialiseres og klare seg nogenlunde selv FØR foreldrene deres er borte.

Nei, det MÅ hun ikke.

Anonymkode: 1516c...587

[AnonymBruker]

Men hva skal hun oppnå med å flytte? I dag bor hun i det minste med noen som har henne med på ting.

Anonymkode: aca0a...631

[EvaLena]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det MÅ hun ikke.

Anonymkode: 1516c...587

Neivel, hvis DU var TS og kom i den situasjonen, hadde du bare latt søsteren din seile sin egen sjø da eller?

TS er nok nødt til å hjelpe til med diverse ting hvis det jeg skrev om skulle skje.

[tussi84]

8 minutter siden, EvaLena skrev:

Jeg synes TS har noe med dette å gjøre i aller høyeste grad. Hvem sitter igjen med "problemet" den dagen foreldrene er borte? Bor hun hjemme til den siste dør, så er det TS som må steppe inn.

Jeg skjønner deg TS og jeg synes du må sette dg ned og snakke med foreldrene dine om dette. Hun må sosialiseres og klare seg nogenlunde selv FØR foreldrene deres er borte.

Det blir jeg som må sitte igjen med problemet når våre foreldre dør om hun fortsatt bor hjemme da. Jeg må bli den som inviterer hun til jul eller til nyttår hvert eneste år feks uansett om vi skal bort eller ikke. Det er en ting skal nok få til det. Men jeg er ikke interessert i at min søster skal feks måtte flytte inn hos meg eller at hun skal henge på meg og min familie hele tiden eller. Hun må få seg et selvstendig liv uten at hun skal være avhenging av familien hele tiden. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, EvaLena skrev:

Hvem sitter igjen med "problemet" den dagen foreldrene er borte? Bor hun hjemme til den siste dør, så er det TS som må steppe inn.

Nei, det må hun ikke.

Et øyeblikk siden, tussi84 skrev:

Det blir jeg som må sitte igjen med problemet når våre foreldre dør om hun fortsatt bor hjemme da. Jeg må bli den som inviterer hun til jul eller til nyttår hvert eneste år feks uansett om vi skal bort eller ikke. Det er en ting skal nok få til det. Men jeg er ikke interessert i at min søster skal feks måtte flytte inn hos meg eller at hun skal henge på meg og min familie hele tiden eller. Hun må få seg et selvstendig liv uten at hun skal være avhenging av familien hele tiden. 

Hvorfor argumenterer du med dette? Nei, du trenger ikke ha din søster boende hos deg når dine foreldre dør. 

La nå din søster få ha trygghet hjemme. Jeg skjønner ikke hvorfor du er så oppsatt på å få henne ut, det er jo ikke deg hun bor hos!

Anonymkode: 0f8c9...5fb

[tussi84]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hva skal hun oppnå med å flytte? I dag bor hun i det minste med noen som har henne med på ting.

Anonymkode: aca0a...631

For det første blir hun ikke lenger sykelig avhenging av foreldrene slik som hun er idag. For det andre hun blir mer selvstendig og for det tredje så kan det settes i gang tiltak som gjør at hun må ut på diverse ting nå og da for å være sosial. Hun kan ikke lenger si bare at hun ikke vil ting. Nå kan hun jo egentlig bare velge å sitte hjemme fordi hun har jo foreldrene.. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, EvaLena skrev:

TS er nok nødt til å hjelpe til med diverse ting hvis det jeg skrev om skulle skje.

Men det er ikke noe argument for at søsteren skal flytte fra foreldrene nå.

Anonymkode: 0f8c9...5fb

[tussi84]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun vil forbli ensom om hun fortsetter å bo hos foreldrene. Hun bør ha noe på en været bedrift,som du nevner. Kanskje bofellesskap med folk som er som hun selv. Kanskje snakke med støttekontakten hennes,som kan henvende seg til de rette i kommunen. Det er også belastende for fine foreldre .

Anonymkode: 0ae33...18d

Nettopp mitt poeng. Hun får det ikke noe bedre av å være eller forbli i komfortsonen. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, tussi84 skrev:

For det første blir hun ikke lenger sykelig avhenging av foreldrene slik som hun er idag. For det andre hun blir mer selvstendig og for det tredje så kan det settes i gang tiltak som gjør at hun må ut på diverse ting nå og da for å være sosial. Hun kan ikke lenger si bare at hun ikke vil ting. Nå kan hun jo egentlig bare velge å sitte hjemme fordi hun har jo foreldrene.. 

Du, selv om søsteren får seg et annet sted å bo så blir hun ikke plutselig sosial over natta slik du beskriver. Man kan ikke tvinge noen til å delta på ting.

Anonymkode: 0f8c9...5fb

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, tussi84 skrev:

Nettopp mitt poeng. Hun får det ikke noe bedre av å være eller forbli i komfortsonen. 

Men det er ikke din sak. Det er, som sagt før, opp til foreldrene dine å avgjøre. De er voksne mennesker. De bestemmer dette selv.

Anonymkode: 0f8c9...5fb

[tussi84]

15 timer siden, KlippKlapp skrev:

Er prisnivået og forholdene der slik at hun kan få seg et sted å bo i nærheten av sine foreldre, men med litt bufferavstand for begge parter? De fleste jeg vet om som har manglende sosiale antenner og f.eks downs har eget sted å bo og klarer seg visstnok utmerket. 

Prisnivået er sånn der. Er 7 til 8000 kr for å leie leilighet med 1 soverom. Hun har 16000i mnd så det burde hun ha klart fint. Men hun er nødt til å få et sted hvor det er et opplegg rundt henne sosialt ellers blir hun jo bare sittende inne.

[AnonymBruker]

Her må og skal kommunen på plass! At hun er innvilget ung ufør tilsier at hun har et hjelpebehov av varighet og også behov/krav på IP (individuell plan) som skal koordineres av kommunen. Jeg regner med at søsteren din har hatt et visst hjelpebehov i skolen? Både grunnskole og evt videregående? Kommunen bør derfor ikke være ukjent med dette. Anbefaler at søsteren din settes i kontakt med koordinator i bokommunen! De fleste kommuner har info på sine nettsider. 

Anonymkode: 72f6b...9ff

[AnonymBruker]

1 minutt siden, tussi84 skrev:

Men hun er nødt til å få et sted hvor det er et opplegg rundt henne sosialt ellers blir hun jo bare sittende inne.

Siden du ikke kan si noe om diagnosen er det vanskelig å si noe mer om bofellesskap og slike ting. Som jeg har nevnt, visse diagnoser tilsier at man kan få plass i bofellesskap. Andre diagnoser utløser ikke mye hjelp fra kommunen.

Hun vil kanskje få noe bostøtte, dette avhenger av hvor dere bor og leieprisen.

Du kan ikke forvente at hun får noe mer tilbud fra kommunen enn støttekontakten hun allerede har per i dag.

Ergo vil søsteren din sitte alene i leiligheten sin det meste av tiden, jeg vil anta at moren din må stille opp og hjelpe til med mye.

Er det ikke da bedre å la henne bo hjemme? Hun vil jo bare ende opp som mer isolert om hun får seg et sted å bo.

Anonymkode: 0f8c9...5fb

[tussi84]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden du ikke kan si noe om diagnosen er det vanskelig å si noe mer om bofellesskap og slike ting. Som jeg har nevnt, visse diagnoser tilsier at man kan få plass i bofellesskap. Andre diagnoser utløser ikke mye hjelp fra kommunen.

Hun vil kanskje få noe bostøtte, dette avhenger av hvor dere bor og leieprisen.

Du kan ikke forvente at hun får noe mer tilbud fra kommunen enn støttekontakten hun allerede har per i dag.

Ergo vil søsteren din sitte alene i leiligheten sin det meste av tiden, jeg vil anta at moren din må stille opp og hjelpe til med mye.

Er det ikke da bedre å la henne bo hjemme? Hun vil jo bare ende opp som mer isolert om hun får seg et sted å bo.

Anonymkode: 0f8c9...5fb

Akkurat nå så er det sikkert helt ok at hun bor hjemme. Men om 20-30 år så kommer jo foreldrene våre til å dø. Hun kommer jo til å bli helt ødelagt når det skjer, om hun ikke har skaffet seg noe annet sosialt liv eller flyttet hjemme fra før det. Jeg kjenner et par som har bodd hjemme til foreldrene døde. De har endt opp helt ødelagte. Det handler jo ikke om at hun må flytte ut akkurat i morgen, eller dette året, men det fakta at hun er nødt til å klare å stå på egne bein før det tidspunktet foreldrene våre blir borte. Jeg ønsker ikke å se at min søster blir ødelagt. Er det så galt at jeg bryr meg om hvordan hun har det eller kommer til å få det?

[tussi84]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er ikke noe argument for at søsteren skal flytte fra foreldrene nå.

Anonymkode: 0f8c9...5fb

Jeg har heller aldri ment akkurat nå med å starte denne tråden. Problemet er mer det at hun aldri kommer til å ville flytte ut...

[tussi84]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Siden du ikke kan si noe om diagnosen er det vanskelig å si noe mer om bofellesskap og slike ting. Som jeg har nevnt, visse diagnoser tilsier at man kan få plass i bofellesskap. Andre diagnoser utløser ikke mye hjelp fra kommunen.

Hun vil kanskje få noe bostøtte, dette avhenger av hvor dere bor og leieprisen.

Du kan ikke forvente at hun får noe mer tilbud fra kommunen enn støttekontakten hun allerede har per i dag.

Ergo vil søsteren din sitte alene i leiligheten sin det meste av tiden, jeg vil anta at moren din må stille opp og hjelpe til med mye.

Er det ikke da bedre å la henne bo hjemme? Hun vil jo bare ende opp som mer isolert om hun får seg et sted å bo.

Anonymkode: 0f8c9...5fb

Diagnosen er lettere psykisk utviklingshemmet. Hun har problemer med blandt annet:

- Å forstå sammenhengen mellom teori og hensikt. Feks hvis jeg gir en diabetes medisin til en med diabetes, hva slags virkning har dette for pasienten.
- Klarer ikke å ha flere baller i lufta på engang. Klarer maks 20 prosent tempo i løpet av en hel dag i et arbeidsliv. Jobber derfor for tregt.
- Takler ikke negative tilbakemeldinger, eller ting hun ikke synes er gøy. Da går hun ofte og gjemmer seg.
- Klarer ikke å ta intentativ til noe
- Er umoden for alderen. Er gjerne 12 år i en setting, en annen kan hun være 15, en sjelden gang er hun i den alderen hun skal være.
- Har ikke interesse for ting som er normalt på hennes egen alder. Skjønner ikke hvorfor andre har interesse for det heller. Hun er som et lite barn i en voksen kropp.
. Sykt avhenging av foreldre, spesielt mor. Kan ofte begynne å gråte hvis mamma skal vekk og hun ikke får lov å bli med. Eller så blir hun bare med overalt.

 

[AnonymBruker]

49 minutter siden, tussi84 skrev:

Jeg har forsøkt mange ganger med å få henne med ut feks til venner osv. Men veldig ofte er det at hun ikke vil være med eller i de få tilfellene som hun har vært med så klarer hun ikke å følge opp kontakten videre. Hun klarer ikke selv å ta intentativ til å finne på noe. Og siden hun er så umoden er interessene til folk på hennes alder noe hun ikke er interessert i eller ikke skjønner. Min søster er verken interessert i gutter eller jenter, mote, sminke, trening, eller fest noe de fleste på hennes alder er. Hun er ikke interessert i noe virker det som. Jeg bor også over 1 t unna så får ikke dratt hun med på mye. 

Bare sånn for å si det med en gang (du vet det sikkert, men det kan være tøft å frustrerende å støtte opp om mennesker som har det vanskelig): Hun er sannsynligvis (psykisk) syk, slik du beskriver det er dette langt mer enn latskap. 

Når det gjelder å få henne med på ting, hvordan har du spurt henne? Når noen sliter på den måten er nesten det eneste som fungerer å dra hjem til dem og "kidnappe" dem med på ting. Forstår frustrasjonen med at hun ikke kan finne på noe selv, men jeg tror også at det er noe man bare må akseptere når situasjonen er slik den er, og heller belage seg på å eie initiativet en stund fremover. Men er det bare du som følger opp dette? Hva med andre familiemedlemmer som står henne nær utover foreldre? Hvis dere kan så er det lurt å dele på dette. 

Vedrørende interesser så husk at det ikke er alle 25-åringer som er veldig interessert i det du skisserer, heller ikke de som er fullt ut friske/funksjonelle. Det finnes mange friske 25-åringer som ikke er den typiske, sjarmerende jetsetteren med studier, jobb, reising og utstrakt partyvirksomhet og som kanskje er mer innesluttede enn andre. Men det viktigere er en eller annen aktivitet heller enn forventninger om at noen skal bli som alle andre. Legg lista lavt, om det så bare er snakk om å gå en tur sammen. Når man er inaktiv så er all aktivitet bedre enn ingen, og det er gjerne slik at det er lettere å bli mer aktiv når man får lagt et grunnlag med noe aktivitet. I ditt tilfelle vil det si at det gjelder å skape en rutine med at dere f. eks. går en tur en gang i blant (f. eks. en gang i uka, hver 14. dag e.l.). Derfra vil det forhåpentligvis være lettere å få henne med på mer og kanskje vil hun etterhvert greie å ta initiativ selv. Men som sagt, legg lista lavt i begynnelsen.

Har dere noen andre støttefunksjoner rundt henne? Går hun f. eks. til psykolog? Jeg vil anta det siden hun allerede er innvilget uføretrygd, men måtte bare spørre. 

Har dere vurdert en støttekontakt i kommunen? En del kommuner har i noen grad dette også for voksne som sliter. Dette kan gi en mulighet for sosialisering og er man heldig får man en støttekontakt som nettopp har erfaring med å være tilstede for folk i ulike vanskelige livssituasjoner.

Husk at foreldrene dine også har en rolle oppe i dette. Selv om det er tøft så må de på et eller annet tidspunkt sette noen grenser ved at de f. eks. ikke inviterer henne med på neste tur. Kan du f. eks. avtale med dem at neste gang dine foreldre reiser vekk, så skal heller du og eventuelt en venninne ta en kveld eller tur?

 

 

 

Anonymkode: 18a13...ddd

[AnonymBruker]

38 minutter siden, tussi84 skrev:

For det første blir hun ikke lenger sykelig avhenging av foreldrene slik som hun er idag. For det andre hun blir mer selvstendig og for det tredje så kan det settes i gang tiltak som gjør at hun må ut på diverse ting nå og da for å være sosial. Hun kan ikke lenger si bare at hun ikke vil ting. Nå kan hun jo egentlig bare velge å sitte hjemme fordi hun har jo foreldrene.. 

Hun kan faktisk bli mer avhengig av foreldrene sine, og konstante besøk og telefonsamtaler kan slite mer på dem enn situasjonen pr idag. Hun kan kanskje bli mer selvstendig, men det burde de strengt tatt begynne å trene på hjemme også, slik at hun ikke får sjokk den dagen hun må flytte. Når hun bor i bolig kan hun fremdeles si at hun ikke vil ting, og lett komme unna med det mtp at det er stor rotasjon av personal og gjerne for lite personal. De bruker ikke tvang for å tvinge beboerne til å gjøre noe de ikke vil med mindre det er fare for egen eller andres liv og helse.

Anonymkode: aca0a...631