Sykemeldt, og kollegaer sender meldinger.

[AnonymBruker]

Er sykemeldt ut mnd, underveis har det været noen merkelige meldinger fra kollega. LES:

Melding nr 1. Håper det ikke er alvorlig, hører du er sykemeldt ut juli! ( svarte høflig på denne )

Melding nr 2. God påske, nå håper vi du er snart tilbake på jobb! ( svarte høflig )

Melding nr 3. "Anne har påskeegg til deg"!

 

Ikke nok med det. Melding fra sjefen selv: ( selv om jeg er sykemedt ut mars mnd, alt står på papirer og er sendt inn )

 Hei, kommer du etter påske eller trenger du mer tid, god påske! Klem

 

Dette er mennesker som har "herjet" med meg på jobb, har fått skyld for alt som skjer og ikke skjer, de har vært etter meg og prøvd å gjøre livet mitt vanskelig. Aldri et vennlig ord, kun negativt, sårende bemerkninger og rakke ned på meg.

Så fikk jeg nok, og i samarbeid med lege er vi enig om at det er best at jeg tar livet mitt tilbake. Så kommer disse meldingene, skulle tro de var fine hva? men det er snakk om mennesker som psykisk har mishandlet meg over tid. 

Vanskelig og fortelle dette til noen, for det er så urealistisk at du er redd for og ikke bli trodd. Noen som har vært borte i noe lignende, hvordan håndtere slikt?

 

 

 

 

Anonymkode: 4e1ba...b23

[AnonymBruker]

Vanskelig å gi råd når man ikke vet noe mer konkret hva de har gjort mot deg. 

Hvis de har vært kjipe ville jeg blokkert de litt ute. Altså tenke at problemet ligger hos de. Du må analysere dette litt og se hva har de egentlig gjort, hva har jeg gjort, hvordan har jeg tatt det. 

Husker jeg studerte sammen med noen jenter. Alle jentene i klassen ble godt kjent bortsett fra ei. Vi inviterte henne i starten, men hun sa alltid nei. Hadde masse greier hun skulle gjøre. Etterhvert ble det mer naturlig å bare slutte å invitere henne.

Noen år etter vi sluttet møtte jeg henne ute på byen. Jeg var blid og hyggelig. Syns det var koselig å treffe på noen jeg kjente. Merket etter hver at noe var galt. Under samtalen kom det frem at hun var såret, og følte seg mobbet. Jeg satt der i sjokk. Jeg hadde aldri villet såre henne eller gjort henne noe vondt. Jeg prøvde hardt å forklare hvordan ting var fra min side. Vi ville ha henne med, men hun sa nei og virket opptatt med andre ting. 

Fra hennes side ville hun bli ferdig med ekstra jobben hun hadde før hun var sosial og var med på fest. Men når hun noen uker senere var klar for det følte hun vi hadde lukket døren. Vi snakket om ting hun ikke hadde vært med og ble for henne en gjeng som ga faen i henne.

Grunnen til at jeg skriver om dette er at det alltid er to sider av samme sak. Vi ville ha henne med ut, og vi følte hun stengte oss ute, mens hun følte det motsatte. Etter dette ville jeg rette det opp. Nå møtes vi av og til som venner og har lagt det bak oss.

Kan hende du har noen kolleger som ikke er bra for deg, men vanskelig å si ut ifra det du skriver. 

Anonymkode: b6be3...099

[Gjest Evans]

Jeg hadde, før jeg leste siste delen, tenkt å si at dette er jo bare koselig! Men så er det jo absolutt ikke det. Langt der i fra. 

Vanskelig å si hva du skal gjøre med dette, og hvordan det er å komme tilbake. Men har du vært i kontakt med verneombudet på jobben? Har dere bedriftslege? 

Hvis du ikke har tatt kontakt med verneombudet syns jeg du skal starte der - gjør det gjerne i samarbeid med legen din, du kan også snakke med legen din om hvordan du bør gå frem og hva som vil være best for deg  slik at du kommer deg tilbake på jobb. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vanskelig å gi råd når man ikke vet noe mer konkret hva de har gjort mot deg. 

Hvis de har vært kjipe ville jeg blokkert de litt ute. Altså tenke at problemet ligger hos de. Du må analysere dette litt og se hva har de egentlig gjort, hva har jeg gjort, hvordan har jeg tatt det. 

Husker jeg studerte sammen med noen jenter. Alle jentene i klassen ble godt kjent bortsett fra ei. Vi inviterte henne i starten, men hun sa alltid nei. Hadde masse greier hun skulle gjøre. Etterhvert ble det mer naturlig å bare slutte å invitere henne.

Noen år etter vi sluttet møtte jeg henne ute på byen. Jeg var blid og hyggelig. Syns det var koselig å treffe på noen jeg kjente. Merket etter hver at noe var galt. Under samtalen kom det frem at hun var såret, og følte seg mobbet. Jeg satt der i sjokk. Jeg hadde aldri villet såre henne eller gjort henne noe vondt. Jeg prøvde hardt å forklare hvordan ting var fra min side. Vi ville ha henne med, men hun sa nei og virket opptatt med andre ting. 

Fra hennes side ville hun bli ferdig med ekstra jobben hun hadde før hun var sosial og var med på fest. Men når hun noen uker senere var klar for det følte hun vi hadde lukket døren. Vi snakket om ting hun ikke hadde vært med og ble for henne en gjeng som ga faen i henne.

Grunnen til at jeg skriver om dette er at det alltid er to sider av samme sak. Vi ville ha henne med ut, og vi følte hun stengte oss ute, mens hun følte det motsatte. Etter dette ville jeg rette det opp. Nå møtes vi av og til som venner og har lagt det bak oss.

Kan hende du har noen kolleger som ikke er bra for deg, men vanskelig å si ut ifra det du skriver. 

Anonymkode: b6be3...099

Takk, alltid flere sider av en sak. 

I dette tilfellet er det snakk om:

- Ondskapsfulle ytringer sagt på en slik manipulerende måte at det er myntet på meg, men de som står ved siden av ikke forstår det.

- Snakke til meg som jeg var et lite barn.

- Få skylden for ting jeg aldri har gjort, skjelt ut og ikke fått lov til å forsvare meg.

 

Det er mye, orker ikke ramse opp alt. Har funnet meg i alt for mye, og bare blitt så utrolig sliten. Og så denne "klem" meldingen nå når jeg er sykemeldt, det er så "motstridende oppførsel."

Anonymkode: 4e1ba...b23

[Hottrio]

Jeg har vel ikke opplevd akkurat det samme som deg, altså ikke helt den samme problematikken, men jobben har gjort meg syk ja. Stress, mas, kamp mot klokka hver eneste dag, kollegaer som forlanger, sjef som forventer at jeg skal jobbe raskere osv. Jeg måtte finne meg en enklere jobb rett og slett.

[Gjest cheshirecat]

Slutt! Har faktisk vært i lignende situasjon, var arbeidsplassen fra helvette! Besto av 99,99% eldre surmaga kjærringer som dreiv med systematisk mobbing.. Jeg slutta, har bedre arbeid og lønn nå, og de drittkjærringernd er på samme plass enda. P.S; drit i å svar på mld, til sfen viser du bare til at sykemeldinger har en sluttdato og at dere får se ann om du er iform til å returnere da. 

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er sykemeldt ut mnd, underveis har det været noen merkelige meldinger fra kollega. LES:

Melding nr 1. Håper det ikke er alvorlig, hører du er sykemeldt ut juli! ( svarte høflig på denne )

Melding nr 2. God påske, nå håper vi du er snart tilbake på jobb! ( svarte høflig )

Melding nr 3. "Anne har påskeegg til deg"!

 

Ikke nok med det. Melding fra sjefen selv: ( selv om jeg er sykemedt ut mars mnd, alt står på papirer og er sendt inn )

 Hei, kommer du etter påske eller trenger du mer tid, god påske! Klem

 

Dette er mennesker som har "herjet" med meg på jobb, har fått skyld for alt som skjer og ikke skjer, de har vært etter meg og prøvd å gjøre livet mitt vanskelig. Aldri et vennlig ord, kun negativt, sårende bemerkninger og rakke ned på meg.

Så fikk jeg nok, og i samarbeid med lege er vi enig om at det er best at jeg tar livet mitt tilbake. Så kommer disse meldingene, skulle tro de var fine hva? men det er snakk om mennesker som psykisk har mishandlet meg over tid. 

Vanskelig og fortelle dette til noen, for det er så urealistisk at du er redd for og ikke bli trodd. Noen som har vært borte i noe lignende, hvordan håndtere slikt?Anonymkode: 4e1ba...b23

Oj, jeg kan nesten identifisere meg med deg - bortsett fra at jeg ikke er sykemeldt - enda...

Orker ikke å skrive alt her, men kopierer et svar jeg har skrevet i et annet innlegg på forumet nylig. Hentet fra denne tråden;

 

Jeg kjenner at jeg får vondt i magen når jeg leser denne tråden. Jeg er på motsatt ende. Jeg er nemlig den personen som stadig blir kalt inn til samtaler med sjefen pga at kolleger har klaget på meg. Jeg er godt voksen og har aldri tidligere vært i konflikt på arbeidsplassen, men de to siste årene har jeg nesten faste innkallinger til sjefen. Han er nødt til å kalle meg inn når han får en klage. Men nå har det gått så langt og jeg har vært inne på teppet så mange ganger at nervene mine begynner å bli frynsete. 

Selvsagt har jeg gått inn i meg selv og gransket meg selv. Jeg har snakket med andre kolleger, og de kan ikke skjønne dette da de ikke opplever meg som en konfliktmaker. De hører heller ikke at andre snakker om meg på avdelingen. Ofte får jeg ikke vite hvem som har klaget på meg, jeg får vite at det er mange som klager. 

Jeg har ingen å gå til. Tillitsvalgte er venn med sjefen, verneombud er også venn med sjefen. Dette gjør at det er vanskelig for meg å gå til noen av dem. Jeg tenker også at sjefen for lenge siden burde ha reagert og gått lenger med det hvis jeg virkelig er en konfliktmaker, både for arbeidsplassens del og for min del.

Kollegene mine sier at det er tydelig at jeg har blitt utpekt som hakkekyllingen for det er ingen andre som innkalles. Jeg er hverken bedre eller værre enn kollegene mine, men nå tør jeg nesten ikke å snakke når jeg er på jobb av redsel for å få klager og ny innkalling til sjefen. 

Jeg vet at dette ikke kan fortsette og at jeg er nødt til å få kontakt med noen rett over påske sånn at jeg ikke bryter sammen. Jeg er normalt ikke en person som lar meg knekke, men dette har nå pågått over så lang tid og det virker ikke som at det har tenkt å stoppe. Kollegene mine forteller meg også at jeg er utsatt for mobbing og at arbeidsgiver må få en reaksjon på dette. 

Det jeg mener med dette innlegget er at det er ikke alltid som det synes. Jeg tenker at noen kan snakke sammen og ballen begynner å rulle. Mange er obs på en person og tolker alt i negativ retning - selv om det hverken er sagt eller ment negativt, og terskelen for å tolke ting negativt er veldig lav når noen er "ute etter" en person. 

Nå sier jeg ikke at dette gjelder for ts sin situasjon, men man vet jo aldri. Det er skummelt der mange går mot en. 

 

Anonymkode: ac67a...c71

[AnonymBruker]

Er blitt litt deprimert, skal slutte-orker ikke mer. Er bare redd for at jeg ikke skal få utbetalt sykepenger nå.

Anonymkode: 4e1ba...b23

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oj, jeg kan nesten identifisere meg med deg - bortsett fra at jeg ikke er sykemeldt - enda...

Orker ikke å skrive alt her, men kopierer et svar jeg har skrevet i et annet innlegg på forumet nylig. Hentet fra denne tråden;

 

Jeg kjenner at jeg får vondt i magen når jeg leser denne tråden. Jeg er på motsatt ende. Jeg er nemlig den personen som stadig blir kalt inn til samtaler med sjefen pga at kolleger har klaget på meg. Jeg er godt voksen og har aldri tidligere vært i konflikt på arbeidsplassen, men de to siste årene har jeg nesten faste innkallinger til sjefen. Han er nødt til å kalle meg inn når han får en klage. Men nå har det gått så langt og jeg har vært inne på teppet så mange ganger at nervene mine begynner å bli frynsete. 

Selvsagt har jeg gått inn i meg selv og gransket meg selv. Jeg har snakket med andre kolleger, og de kan ikke skjønne dette da de ikke opplever meg som en konfliktmaker. De hører heller ikke at andre snakker om meg på avdelingen. Ofte får jeg ikke vite hvem som har klaget på meg, jeg får vite at det er mange som klager. 

Jeg har ingen å gå til. Tillitsvalgte er venn med sjefen, verneombud er også venn med sjefen. Dette gjør at det er vanskelig for meg å gå til noen av dem. Jeg tenker også at sjefen for lenge siden burde ha reagert og gått lenger med det hvis jeg virkelig er en konfliktmaker, både for arbeidsplassens del og for min del.

Kollegene mine sier at det er tydelig at jeg har blitt utpekt som hakkekyllingen for det er ingen andre som innkalles. Jeg er hverken bedre eller værre enn kollegene mine, men nå tør jeg nesten ikke å snakke når jeg er på jobb av redsel for å få klager og ny innkalling til sjefen. 

Jeg vet at dette ikke kan fortsette og at jeg er nødt til å få kontakt med noen rett over påske sånn at jeg ikke bryter sammen. Jeg er normalt ikke en person som lar meg knekke, men dette har nå pågått over så lang tid og det virker ikke som at det har tenkt å stoppe. Kollegene mine forteller meg også at jeg er utsatt for mobbing og at arbeidsgiver må få en reaksjon på dette. 

Det jeg mener med dette innlegget er at det er ikke alltid som det synes. Jeg tenker at noen kan snakke sammen og ballen begynner å rulle. Mange er obs på en person og tolker alt i negativ retning - selv om det hverken er sagt eller ment negativt, og terskelen for å tolke ting negativt er veldig lav når noen er "ute etter" en person. 

Nå sier jeg ikke at dette gjelder for ts sin situasjon, men man vet jo aldri. Det er skummelt der mange går mot en. 

 

Anonymkode: ac67a...c71

Det er det, men ikke tilfelle i denne situsjonen- på denne arbeidsplassen mangler det verneombud og tillitsvalgt. Uansett, er velidg flink i jobben min, og håper virkelig jeg kan oppleve arbeidsforhold under normale omstendigheter, der folk ikke behøver rakke ned på meg for å føle seg bedre selv.

Ønsker deg lykke til, kanskje du skal vurdere noe annet du også?

Anonymkode: 4e1ba...b23

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Hottrio skrev:

Jeg har vel ikke opplevd akkurat det samme som deg, altså ikke helt den samme problematikken, men jobben har gjort meg syk ja. Stress, mas, kamp mot klokka hver eneste dag, kollegaer som forlanger, sjef som forventer at jeg skal jobbe raskere osv. Jeg måtte finne meg en enklere jobb rett og slett.

Lykke til!

Anonymkode: 4e1ba...b23

[AnonymBruker]

12 minutter siden, cheshirecat skrev:

Slutt! Har faktisk vært i lignende situasjon, var arbeidsplassen fra helvette! Besto av 99,99% eldre surmaga kjærringer som dreiv med systematisk mobbing.. Jeg slutta, har bedre arbeid og lønn nå, og de drittkjærringernd er på samme plass enda. P.S; drit i å svar på mld, til sfen viser du bare til at sykemeldinger har en sluttdato og at dere får se ann om du er iform til å returnere da. 

Jo, har tenkt og si opp også-den dagen skal jeg feire med kake!

Anonymkode: 4e1ba...b23

[Gjest Blomsterert]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er sykemeldt ut mnd, underveis har det været noen merkelige meldinger fra kollega. LES:

Melding nr 1. Håper det ikke er alvorlig, hører du er sykemeldt ut juli! ( svarte høflig på denne )

Melding nr 2. God påske, nå håper vi du er snart tilbake på jobb! ( svarte høflig )

Melding nr 3. "Anne har påskeegg til deg"!

 

Ikke nok med det. Melding fra sjefen selv: ( selv om jeg er sykemedt ut mars mnd, alt står på papirer og er sendt inn )

 Hei, kommer du etter påske eller trenger du mer tid, god påske! Klem

 

Dette er mennesker som har "herjet" med meg på jobb, har fått skyld for alt som skjer og ikke skjer, de har vært etter meg og prøvd å gjøre livet mitt vanskelig. Aldri et vennlig ord, kun negativt, sårende bemerkninger og rakke ned på meg.

Så fikk jeg nok, og i samarbeid med lege er vi enig om at det er best at jeg tar livet mitt tilbake. Så kommer disse meldingene, skulle tro de var fine hva? men det er snakk om mennesker som psykisk har mishandlet meg over tid. 

Vanskelig og fortelle dette til noen, for det er så urealistisk at du er redd for og ikke bli trodd. Noen som har vært borte i noe lignende, hvordan håndtere slikt?

 

 

 

 

Anonymkode: 4e1ba...b23

Det er ikke sånn at de har dårlig samvittighet nå da,Og prøver å vise det? For meldingene fremstår jo som vvelmenende. Ikke alt jeg skjønner. Men jeg prøver: -)

[Gjest cheshirecat]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, har tenkt og si opp også-den dagen skal jeg feire med kake!

Anonymkode: 4e1ba...b23

Bra! Jeg hadde med meg flagg den dagen jeg slutta! Hadde med meg kjæresten min og vi gikk rundt og viftet med flaggene og ropte "Hurra".. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, cheshirecat skrev:

Bra! Jeg hadde med meg flagg den dagen jeg slutta! Hadde med meg kjæresten min og vi gikk rundt og viftet med flaggene og ropte "Hurra".. 

Anonymkode: 4e1ba...b23

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Blomsterert skrev:

Det er ikke sånn at de har dårlig samvittighet nå da,Og prøver å vise det? For meldingene fremstår jo som vvelmenende. Ikke alt jeg skjønner. Men jeg prøver: -)

Det som er det rare.

De har alltid vært slik, gitt med ene hånden og sperret med den andre. Man blir forvirret av slik oppførsel, de savner vel bare en å rakke ned på i sin psyke verden. Mistenker nasisisme, utsagn fra leder: jeg er best, penest og alle bør frykte meg.

Anonymkode: 4e1ba...b23

[AnonymBruker]

Svar høflig tilbake. Og så tenker du ikke mer på det. Ved å la være å svare eller ta det opp/svare "frekt" gir du de bare enda mer skyts mot deg, og du skaper bare unødige problemer for deg selv. Kan virke som om de fisker litt etter diagnose. Bare svar kort og høflig/hyggelig og så legger du det bak deg. 

Anonymkode: e0073...04a

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Svar høflig tilbake. Og så tenker du ikke mer på det. Ved å la være å svare eller ta det opp/svare "frekt" gir du de bare enda mer skyts mot deg, og du skaper bare unødige problemer for deg selv. Kan virke som om de fisker litt etter diagnose. Bare svar kort og høflig/hyggelig og så legger du det bak deg. 

Anonymkode: e0073...04a

Du har nok rett, det virker slik-synes det er merkelig oppførsel da, og er sikker på at legen min vil synes det samme, ev arbeidstilsynet også hvis jeg må koble de inn. 

Anonymkode: 4e1ba...b23

[AnonymBruker]

Hvis de er sånn du sier er det de med problemer. Trist at du er den som må ta skadene.

Du burde bare svare kort på de. Akkurat nok med info til å ikke være frekk, men ikke gi de mulighet til å plage deg hjemme også. 

Håper det det ikke er alvorlig melding kan tolkes som jeg er redd for deg, men kan også være fisking etter diagnose. 

Du må nesten prøve å gjøre de litt komisk. Herregud, er så stusslig å ikke la deg være i fred når du er sykemeldt. Pakker det inn fint, men egentlig grafser de etter info, og er falske. Tenk fuck them...

Anonymkode: b6be3...099

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hvis de er sånn du sier er det de med problemer. Trist at du er den som må ta skadene.

Du burde bare svare kort på de. Akkurat nok med info til å ikke være frekk, men ikke gi de mulighet til å plage deg hjemme også. 

Håper det det ikke er alvorlig melding kan tolkes som jeg er redd for deg, men kan også være fisking etter diagnose. 

Du må nesten prøve å gjøre de litt komisk. Herregud, er så stusslig å ikke la deg være i fred når du er sykemeldt. Pakker det inn fint, men egentlig grafser de etter info, og er falske. Tenk fuck them...

Anonymkode: b6be3...099

Er mektig lei ja,gått så langt at det begynner og bli komisk. Falskhet er det, de unner meg virkelig ikke noe bra her i livet. Svarer høflig på meldingene, men begynner og bli nok der og, de har vel et eget liv og burde ikke være så opphengt i mitt.

Anonymkode: 4e1ba...b23

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har nok rett, det virker slik-synes det er merkelig oppførsel da, og er sikker på at legen min vil synes det samme, ev arbeidstilsynet også hvis jeg må koble de inn. 

Anonymkode: 4e1ba...b23

Meldinger som bare uttrykker sympati er selvsagt ikke noe arbeidstilsynet kan slå ned på. Du kan så klart tenke deg frem til at meldingene betyr noe helt annet enn det som står der, men dette er jo selvsagt helt umulig for deg, og arbeidstilsynet, å faktisk bevise. 

Anonymkode: e0073...04a