All kinds of kinds

[Tennessee]

22 timer siden, Verdande skrev:

Tre år! Det er en del sprøyter og, det!

Ja! Nå er det jo ikke akkurat tre år med sprøyter, men det er over tre år av og på hormontilskudd, håp, knuste håp og øvrige berg- og dalbaner. 

Litt berg- og dalbane nå også, jeg er så urolig og stressa og nervøs nå... De kommende to ukene er fylt av så mye keg ikke kan styre, ikke kan kontrollere og med et potensielt knusende resultat. Og pessimismen lever nå, selv om jeg vet at det ikke er fornuftig. Jeg er for det første sikker på at eggene ikke er bra nok/modne, i og med jeg har gått på mindre medisiner enn de to foregående forsøkene. Jeg er også nervøs for hvordan det skal gå med befruktning og hvordan jeg skal overleve dagene fram til (den forhatte) testen. Og mest av alt gir jeg meg selv mental juling med å tenke på hvor lite sannsynlig det er at dette skal lykkes på forsøk nummer 15. Hvorfor utsetter jeg meg selv for dette igjen??  

[Diddles]

47 minutter siden, Tennessee skrev:

Hvorfor utsetter jeg meg selv for dette igjen??  

Et inderlig ønske om å bli mamma tror jeg

Vennen min, jeg skulle så gjerne sagt noe skikkelig fornuftig og bra her sånn at nervene roet seg og sånn, men jeg vet jo at ord ikke har den magien der du er akkurat nå..ikke kan jeg bare hive meg i bilen og komme å knuseklemme deg heller  Men at det er helt innafor å både tvile på egne valg rundt dette her og å være stressa, nervøs og urolig - det er helt sikkert!! 

It`s time to buckle up for the ride  

[Gjest Verdande]

[Tennessee]

22 timer siden, Diddles skrev:

Et inderlig ønske om å bli mamma tror jeg

Vennen min, jeg skulle så gjerne sagt noe skikkelig fornuftig og bra her sånn at nervene roet seg og sånn, men jeg vet jo at ord ikke har den magien der du er akkurat nå..ikke kan jeg bare hive meg i bilen og komme å knuseklemme deg heller  Men at det er helt innafor å både tvile på egne valg rundt dette her og å være stressa, nervøs og urolig - det er helt sikkert!! 

It`s time to buckle up for the ride  

Jeg stemmer for at du hiver deg i bilen og kommer hit Så skal du få en hel haug i retur også!

Men det er jo sant som du sier, det var tid for å buckle up! Det går jo ikke an å ha kommet så langt for å feige ut, så dum er jeg ikke

13 timer siden, Verdande skrev:

Takk Verdande!!

----------------------------------------------------

Det er liv i meg altså! Og jeg har vært hjemme lenge også, men tydeligvis tar det på å bli punktert et utall ganger med en lang nål Uttak overstått uten noen problemer, det eneste var at vi trodde vi skulle hentes inn ikke så lenge etter åtte og så til pers halv ni, men vi ble hentet halv ni og hadde tid for uthenting ti på ni. Så jeg var litt stressa over at de ikke kom, og man blir jo ikke mindre nervøs av å sitte på venterommet og tenke på det man skal gjøre heller Heldigvis får de som trenger donorsæd uttak først på dagen, så det er deilig å slippe å gå hele dagen. Jeg tok medisincoctail da vi kom (2 gram Paracet, 1 Voltaren og 0,5 Dormicum), og selv om jeg ikke merker noe særlig til dem, så vet jeg at de virker. Det er også godt å ha gjort det før, og vite at det ikke er helt forferdelig. Veldig trivelig lege, en av de mest rolige på avdelingen, så det var vi fornøyd med. Lokalbedøvelse, stikk for å komme fram til eggstokkene, og så var det på tide med støvsugeren. Jeg liker best å følge med på skjermen og se hva de driver med, ganske fascinerende. Legen og sykepleieren kommenterte på at jeg var rolig, og legen mumlet noe om at hvis bare alle pasienter hadde vært som meg hadde det vært lettvint  Hun som var inne før meg hadde nok hatt en mye striere tørn, basert på hva de sykepleieren sa da de kom til rommet med ventesenger og ikke minst basert på hvor grå hun var i ansiktet. Jeg er glad jeg har en enklere reise hva gjelder uttak altså! 

Så, det mest spennende kanskje. Resultatet var 9 egg ut, det er jo vårt faste tall  Veldig fornøyd med det, og glad for at min frykt for at det ikke var noe der inne ble fjernet. Vi fikk høre fra labassistenten som undersøkte prøveglassene da hun fant nr 1 og nr 2, men så ble det stille veldig lenge, og både jeg og kjære tenkte at vi trenger flere enn det! Men plutselig sa hun 5, og så fortsatte det oppover. Hurra! Nå er neste spenningsmoment hvordan det går med befruktningen. Det får jeg svar på i morgen. Det blir da også gitt beskjed om når jeg skal komme til innsett. Sannsynligvis blir det torsdag. Håper de oppfører seg veldig fint og samarbeider der inne i varmeskapet! Nå er jeg litt øm, men ikke så verst, og jeg blør litt mer enn jeg husker jeg har gjort før. Men det er vel bare å forvente etter den behandlingen jeg har vært gjennom. Og tydeligvis er jeg veldig trøtt. Jeg sovnet på sofaen på formiddagen etter vi kom hjem, i en snau times tid, og sovnet gjorde jeg etter jeg hadde spist middag også Det er bra jeg har sykemelding tror jeg!! Ellers har jeg sett på TV, strikket ferdig singlet til kusinebaby, vasket litt klær og gått meg en liten tur mens det fortsatt var Lenge siden vi har sett snurten av den nå! I morgen blir nok også en rolig dag, nå handler det bare om å hente seg inn igjen og forberede resten av reisen! 

[Androide]

Jeg følger med, selv om jeg ikke er så veldig aktiv for tiden. Heier på deg og håper eggene oppfører seg. Hvordan liker en IVF-lege-ekspert (eggspert?) eggene sine forresten? Jeg vet ikke svaret - men håper vi finner en eggløsning! (og håper det er innafor å 'trixe litt, selv i en vanskelig situasjon...!)

Lykke til  

[Tennessee]

1 time siden, Androide skrev:

Jeg følger med, selv om jeg ikke er så veldig aktiv for tiden. Heier på deg og håper eggene oppfører seg. Hvordan liker en IVF-lege-ekspert (eggspert?) eggene sine forresten? Jeg vet ikke svaret - men håper vi finner en eggløsning! (og håper det er innafor å 'trixe litt, selv i en vanskelig situasjon...!)

Lykke til  

Trixing a la Androide er definitivt innafor. Hvis det ikke skal være lov å smile litt, ville alt blitt enda mer traurig!

Når det kommer til eggene, har de egentlig ikke oppført seg så bra. Riksen ringer mellom 9 og 10 for å si hvordan det har gått, og jo nærmere kl 10 klokka kom, jo mer nervøs ble jeg. Dette kunne jo ikke være godt nytt. Og i forhold til de tidligere rundene så er det betraktelig dårligere denne gangen, fra 6 befruktede første gangen, til 9 forrige gang, og nå bare usle 4.... Det betyr i beste fall to innsett, og basert på tidligere elendige erfaring med tining, sannsynligvis bare i morgen. Jeg kjenner på pessimismen nå, og frykten for at dette faktisk er over. Det er jo ikke det helt ennå, for vi skal sette inn to i morgen, og er vi heldige så får vi ett innsett til hvis denne runden går samme vei som alle andre har gjort. Men panikken er definitivt tilstede, det samme er apatien. Jeg er så skuffet over at det ikke var et bedre resultat. Jeg klarer ikke akkurat nå å se at nr 15 er det som gir resultater. Selv om jeg ikke kan kontrollere utfallet, er det vanskelig å ikke kjenne på det behovet. Så akkurat nå er det mer frykt, skuffelse og pessimisme enn noe annet  

[Diddles]

Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si jeg nå..Annet enn at nå når det er så vanskelig for deg å klare å håpe og tro, så skal jeg gjøre det for deg   Som jeg sa istad; 4 er 4 bedre enn ingen - it ain`t over yet!!! 

 

[Gjest Verdande]

4 er bedre enn ingen, det er fortsatt håp. Men åh, alle gode tanker og knuseklemmer og alt sendes din vei

[Tennessee]

Åh, gruer meg til innsett...  Nervøs for hvordan det har gått med de fire, livredd for at det skal være den slemme legen med tang (vi så henne på tirsdag  ) og det er ekstra nervepirrende når det kan være aller siste gang... Alle gode ting er 15 ikke sant  

[Diddles]

1 time siden, Tennessee skrev:

... Alle gode ting er 15 ikke sant  

Definitivt  masse lykke til!!!!!

[Gjest Verdande]

Vi heier på 15!

[Tennessee]

Dere må nok det @Diddles og @Verdande, for 15 er det endelige tallet. Kun to av de fire levde til i dag, og nå er de begge på plass i livmora  Så this is it! 

Heldigvis en av de veldig flinke legene, og et veldig bra innsett, så min skrekk for tangdama var uberettiget. Og sykepleieren/labdama skrøt veldig av eggene, det er jo også bra, selv om både kjære og jeg tenker at det har vi hørt før

[^^Belle^^]

I dag er jeg skikkelig positiv, så jeg velger å heie på de to gulleggene som er godt planta inni der nå.  

[Diddles]

Enig med Belle, det er gullegg du ruger på nå  

[Gjest Verdande]

Heia, heia, heia!  

[Tennessee]

Tusen takk for heiing og positivitet jenter!!  Det er litt absurd at dette er siste sjanse må jeg innrømme, det blir en blanding av å ikke tørre å tro på det og å ikke tørre å la være...  Hittil har jeg ihvertfall massevis av bivirkninger fra progesteronen jeg må ta tre ganger daglig, så alt som vanlig på den fronten. I morgen er det en uke siden uttak og en uke til test. Rått og brutalt egentlig. Nå har jeg vært hos legen og forlenget 50% sykemeldingen ut neste uke, da har jeg svaret og litt slack etterpå. 

To skiturer i helga da, det var veldig deilig. Så lite som vi er ute til hverdags har vi godt av å komme ut i skogen litt. Og hos svigers er det så lettvint når skiløypa bokstavelig talt er utenfor gjerdet. Jeg tok det bevisst litt roligere, men fikk da opp både puls og svetteproduksjon. Vi var også på besøk hos kusina mi lørdag kveld og spilte Nintendo (den retro-versjonen som kom i høst) og skravlet. Var spent på hvordan det skulle være i og med hun bare har sju uker igjen til termin, men det gikk greit og vi hadde en veldig morsom kveld  Spørs om det blir litt sårere hvis det ikke går veien her da. Den tid den sorg... Spesielt interesserte vil kanskje huske at vi i Austin i 2015 fikk en rett høyre da Sunny Sweeney spilte sin sang Bottle by my bed på konsert og vi ikke ante hva som kom. Vel, nå fant hun ut at hun skulle gi den ut forrige uke. Slemme damen  Den anbefales å høres på på Spotify eller tilsvarende medier. 

[Tennessee]

Måtte det være sant... Jeg føler jeg blir gaaaaaaal

[Gjest Verdande]

Søkte opp og leste om sangen nå, åh

Håper det slår til!

[Tennessee]

1 time siden, Verdande skrev:

Søkte opp og leste om sangen nå, åh

Håper det slår til!

Ja, er den ikke fin og fæl? Den er så rå og sår at den ikke kan være annet enn selvopplevd, og det er jo helt sant. Da vi hørte tittelen trodde vi det skulle være en fyllesang, så slaget satt godt i magen da hun begynte å synge...

[Diddles]