Gå til innhold

Jenta mi er adoptert, krise!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Trist lesning dette. Stakkars jente. 

Ord som er sagt kan vi aldri ta tilbake, uansett hvor gjerne vi vil.  Hun vil bære disse ordene med seg, sårene vil nok gro med tiden, men arrene vil være der for alltid. Jeg tror denne jenta ble såret der hun er aller mest sårbar, godt mulig hun vil tilgi, men jeg tror ikke hun vil være i stand til noensinne å glemme hva faren hennes sa. 

En gang fikk jeg høre noe veldig sårende, det er mange år siden, men jeg husker enda følelsen, det var noe som sank og sank inni meg. Vi kjørte bil og jeg husker enda akkurat den svingen nøyaktig der vi var da ordene falt, det er etset fast i hukommelsen. Jeg har tilgitt for lenge siden, men det vonde minnet sitter i fordi det traff meg så inderlig hardt akkurat der jeg var mest sårbar. 

Jeg håper dere ber henne om unnskyldning, om nødvendig tusen ganger. 

 

Anonymkode: 03e1b...cf6

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den store forskjellen mellom adoptivbarn og biologiske barn er at adoptivbarn tidlig innser at kjærligheten fra foreldrene ikke er betingelsesløs. Barnet vet at deres emosjonelle og matrielle trygghet avhenger oppførsel, lydighet og deres nytteverdi for adoptivforeldrene.

Uttalelser som denne mannen kommer med bekrefter bare noe barnet har følt hele livet. De ser andre barn rundt som utfolder seg, utvikler seg og tester grenser på en helt annen måte enn de har mulighet til. Denne grunnleggende følelsen av utenforskap kan aldri repareres uansett hvor paddeflat disse foreldre skulle legge seg. Ikke at jeg tror de vil gjøre det uansett, det er rett og slett ikke kompatibelt med deres holdninger.

Anonymkode: ede1b...01c

Jeg tror du har så altfor rett i dette, dessverre. Det er nettopp dette jeg har sett hos de adoptivforeldrene jeg kjenner. Det er så tragisk at jeg finner knapt ord, disse barna som har hatt den tøffeste starten på livet som tenkes kan, de fortjener så mye bedre. 

Anonymkode: 03e1b...cf6

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dattera mi på 15 er adoptert fra kina. Idag diskuterte vi at hun måtte ha på seg longs osv, diskusjonen endte med at hun sa "er ikke min feil at jeg bor her". Mannen min var rask til å si "du var heldig at vi adopterte deg, hvis ikke hadde du jobbet som et gatebarn i fattigdom, vi redda livet dit". Dattera mi reagerte til vår forskrekkelse ved å si "jeg ville heller levd fattig i kina med mine biologiske foreldre, enn her i norge med dere!" Så gikk hun opp på rommet. Tror du hun heller ville hatt sine biologiske foreldre? Vi er jo foreldrene hennes, og vil alltid være det

Anonymkode: db743...6d7

Kanskje på tide at en trassig unge får høre det ja. Jeg vet hvordan en 15 åring kan være. Er mere forskrekket over mor som lurer på om ungen heller vil bo i Kina.  

Anonymkode: c4109...abe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Arabella skrev:

Er det en naturlov at 15-åringer og deromkring SKAL krangle?

Det er det ikke, jeg har hatt en 15-årig datter og vi kranglet ikke (hun er voksen nå). Men venninnene hennes kranglet veldig mye med mødrene sine, og jeg fikk stadig høre fra min datter hvor heldig hun syntes hun var. Det varmer et morshjerte :)

Anonymkode: 03e1b...cf6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du heldige mor som ikke har kranglet; Hold deg til tråden. Det er naturlig for 15 åringer å være vanskelige, krangle. 
 

Ang. Longs osv???!? SÅ registrerer jeg at noen i januar kommer på bussen i shorts:D Og de lever fortsatt. Herregud. La ungdom være ungdom. Ikke gjør alt til en kamp. Let it go. Be om undskyldning! Bryt mønstrene.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dattera mi på 15 er adoptert fra kina. Idag diskuterte vi at hun måtte ha på seg longs osv, diskusjonen endte med at hun sa "er ikke min feil at jeg bor her". Mannen min var rask til å si "du var heldig at vi adopterte deg, hvis ikke hadde du jobbet som et gatebarn i fattigdom, vi redda livet dit". Dattera mi reagerte til vår forskrekkelse ved å si "jeg ville heller levd fattig i kina med mine biologiske foreldre, enn her i norge med dere!" Så gikk hun opp på rommet. Tror du hun heller ville hatt sine biologiske foreldre? Vi er jo foreldrene hennes, og vil alltid være det

Anonymkode: db743...6d7

Det at du faktisk stiller deg lurende på om hun ikke vil ha dere som foreldre, er en varsellampe her. Mannen din sin kommentar var ufølsom og upedagogisk, og håper du også ser det? Eller?

Det som plager meg nå er at du presenterer dette som at jenta er problematisk og at det "var rart" Det er ikke rart. Hun er adoptert, og dette er en helt natulig reaksjon for et barn som lurer på hvor hun/han kommer fra. Jeg er ikke pedagog, men dette MÅ DERE TYDELIGVIS FÅ HJELP MED. For det ser ikke ut som dere greier å se at dere, som hennes foreldre, må være trygge og rolige når hun blir fortvilet og forvirret over sin identitet. Deres rolle er å være snille sterke og trygge, barnets rolle er å være et barn og få støtte fra sine foreldre.

Anonymkode: 2fd55...194

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ett paradoks at dere krever at det er jenten som skal vare takknemlig, naar saken stiller seg slik at det er saa mange som onsker barn fra Kina at det er aarevis med ventetid, og flere som blir for gamle i koen. DERE skulle vare takknemlige, dere onsket barn og fikk det, det er mange som aldri faar oppfylt en den drommen. Hva valg fikk jenten noensinne ta...

Haaper virkelig at dette er en trolletraad, for mennesker med slike holdninger og "gudekomplekser" skal jo i utgangspunktet lukes greit ut av utrederne som godkjenner adopsjonsforeldre. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde blitt rasende på mannen min hvis han hadde sagt noe slikt. Det er så uakseptabelt som det går an å være

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest 123Sol
9 timer siden, Kittykat skrev:

Dere kan ikke "kreve" at hun skal bruke longs eller noe annet. Hun er 15 år og bestemmer selv om hun vil bruke longs eller ikke, sånn er det. Har en datter på 16 og det skulle tatt seg ut om jeg krevde at hun skulle ha på seg longs, strømpebukse, votter, skjerf, lue og gud vet hva. Da hadde det blitt klar tale fra henne, skal jeg si deg. En 15 åring må selv få lov til å bestemme hvilken klær hun skal bruke, uavhengig av hva dere som foreldre mener. Dere kan komme med råd, men ikke med krav. 

Gjelder dette veldig utfordrende klær også eller? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre "ødela livet mitt" annenhver dag når jeg var 14-15 så jeg hadde ikke tatt den kommentaren så tungt. De "ødela livet mitt" på mange måter. Alt fra at jeg måtte legge meg til rimelig tid til at de ikke så det samme behovet som meg for en dyr shoppingtur :fnise: Dere burde dog velge deres kamper mer med omhu. Stilongs på våren er virkelig ikke en av kampene jeg hadde gidda å tatt. Fryser hun kan hun heller lære the hard way. Og dere burde virkelig jobbe med svara deres. Svaret fra far var hårreisende.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Arabella skrev:

Er det en naturlov at 15-åringer og deromkring SKAL krangle?

Naturlov? Ja, nesten.... Det er mer vanlig enn det er uvanlig, idet ungdommene er i en brytningsfase og er i ferd med å trekke seg  vekk fra foreldrene, og mot sitt voksne jeg... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ryddet for avsporinger, personangrep og spekulasjoner.

Raven Emerald, mod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv adoptert, og for det første reagerer jeg utrolig sterkt på det mannen din sa. Å bruke det at hun er adoptert mot datteren din på denne måten, er rett og slett ufint! Skjønner godt at datteren din ble såret og slengte denne bemerkningen tilbake - han fikk det jo til å fremstå som at hun er et hjelpeprosjekt som ikke skal ha egne følelser. Håper at du og mannen din tar dere tid til å forklare at utsagnet ikke var ment på den måten det kan fremstå som. Dere er sikkert klar over at mange adopterte er veldig bevisste på sitt eget opphav, og når foreldre forsterker dette (selv ved ubetydelige utsagn), kan det sette spor. 

Jeg har fylt 27 år nå, og jeg er utrolig takknemlig for at mine foreldre har vært åpne om min bakgrunn og at jeg alltid har kunnet diskutere ting med dem, på godt og vondt. Det har gjort meg trygg på min identitet. 

For øvrig finner jeg det rart at du spør om datteren din mener dette på et forum. Som mor bør du ta deg tid til å lytte til henne og finne ut om dette var en lite gjennomtenkt slengbemerkning eller om det stikker dypere. 

Jeg kjenner mange som er adopterte. Noen sliter mye med sin identitet, så mye at de ønsket at de aldri kom til Norge, mens andre er fornøyde med seg selv og livet sitt. Nøkkelordet er åpenhet, slik jeg ser det. De som gir barna rom for å kjenne på dobbeltsidigheten, gjør dem ofte lykkeligere og mer åpne. For noen ungdommer er dette viktig, for andre er det mindre viktig. 

For å svare på spørsmålet ditt, tror jeg absolutt ikke at hun mente dette, spesielt hvis hun aldri har sagt lignende tidligere, men jeg håper at du og mannen din ser viktigheten i å snakke ut med henne. 

Må presisere at jeg kun har lest hovedinnlegget, og at svaret mitt tar utgangspunkt i dette. :)  

Endret av Tyllogtøys
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...