Jenta mi er adoptert, krise!

[AnonymBruker]

Jenta er 15 år gammel, og dette med adopsjon er nok ikke så lett. Når hun sier at hun ikke har valgt og bo der, så henviser hun jo direkte til adopsjon. Nei, mannen burde aldri ha sagt det han gjorde, men vet du, mennesker reagerer og kan uttale seg helt feil i mange situasjoner. Alle kan bli lei seg, og si ting i affekt. Hun traff nok et sårt punkt, når hun bruker adopsjonen som en hersketeknikk i en diskusjon.

TS, fortell henne at dere er uendelig glade for å ha nettopp henne, men også forklar hvorfor far reagerte som han gjorde. Han ser jo på henne som sin egen datter, så minn henne på at voksne mennesker også har følelser, men at man aldri bør reagere som han gjorde. 

Anonymkode: 08ed5...233

[Betty Blue]

2 minutter siden, PaperFlower skrev:

Stakkars jente, ikke nok med at hun allerede kanskje sliter med å passe inn i et land hvor folk flest ikke ser ut som henne, men i tillegg føler hun at hun må være takknemlig og at hun i det hele tatt hadde et valg i å bli født, adoptert, og flyttet på? DERE er heldige som fikk henne. DERE er heldige som får elske henne hver dag, ha akkurat henne som datter og se henne vokse opp i en familie med tak over hodet, mat, vann og nok penger til alt nødvendige (går jeg ut ifra).

Jeg synes dere burde beklage med en gang, fortelle henne at dere ikke mente det som ble sagt, fortelle henne at dere er glade i henne og at dere skal hjelpe henne å finne sine "røtter" i Kina. Hun kommer alltid til å være deres datter, uansett hva hun eventuelt lærer om sitt opphav i Kina.

Og for å avslutte, med noe mange andre har sagt før, det er vanlig at ungdommer krangler med foreldrene sine. De sier at de hater dere, ønsker dere var døde, ønsker noen andre var foreldrene deres... Alt det verste du kan komme på, har nok blitt sagt av en tenåring til foreldrene sine uendelig mange ganger opp igjennom historien. Da jeg var på den alderen der var jeg ikke bestevenn med verken mamma eller pappa, men det betyr ikke at jeg faktisk hatet de. Det var nok hormoner og usikkerhet, og kanskje testing av grenser, som gjorde at jeg oppførte meg dårlig.

Datteren din er normal, og hun sier nok det samme som mange andre tenåringer sier rundt omkring i verden, bare at din tenåring er en av de som bruker adopsjonen sin som en grunn. Ikke synd ned på hennes nivå (som faktisk er et barns nivå) og svar med samme mynt. Det er dere for gamle til, både du og mannen din.

Godt skrevet, og jeg er særdeles enig!

[Lou Salome]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dattera mi på 15 er adoptert fra kina. Idag diskuterte vi at hun måtte ha på seg longs osv, diskusjonen endte med at hun sa "er ikke min feil at jeg bor her". Mannen min var rask til å si "du var heldig at vi adopterte deg, hvis ikke hadde du jobbet som et gatebarn i fattigdom, vi redda livet dit". Dattera mi reagerte til vår forskrekkelse ved å si "jeg ville heller levd fattig i kina med mine biologiske foreldre, enn her i norge med dere!" Så gikk hun opp på rommet. Tror du hun heller ville hatt sine biologiske foreldre? Vi er jo foreldrene hennes, og vil alltid være det

Anonymkode: db743...6d7

Datteren din har rett, mannen din tar veldig feil, og du er bra lost som mor når du: Gidder å kreve longs på en 15-åring, her må du si din klare mening, og la henne fryse hvis det er det hun velger. Og når du blir forskrekket over din datters svar, men ikke over din manns utrolige innspill på samme longsdiskusjon, han redda livet hennes? På hvilken måte mer enn alle andre foreldre gjør: redder livene deres når vi gir dem mat, tar dem til legen, gir dem klær hus og omsorg, bilbelter og sykelhjelm, det er ikke et småbarn i verden som klarer seg uten voksne omsorgspersoner, hvorfor skal hun reflektere ekstra over at dere liksom gjort noen spesiell innsats for akkurat henne, og derfor må hun høre på dere og ikke oppføre seg som en hvilken som helst 15-åring? 

Og dere voksne har aldri snakket dere i mellom om hvordan dere nevner bakgrunnen hennes, og hvordan dere skal takle det når temaet biologiske foreldre dukker opp? En ting når hun er liten, men når hun blir stor og føler en identitetskrise(som alle gjør)? At det kan bli veldig vanskelig for henne etterhvert, og veldig vanskelig følelsesmessig for dere? 

Det var vel tema 2 på foreldrekurset,hvordan forholde seg til temaet biologiske foreldre? Utrolig at dere ble godkjent. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, PaperFlower skrev:

 

Jeg synes dere burde beklage med en gang, fortelle henne at dere ikke mente det som ble sagt, fortelle henne at dere er glade i henne og at dere skal hjelpe henne å finne sine "røtter" i Kina. Hun kommer alltid til å være deres datter, uansett hva hun eventuelt lærer om sitt opphav i Kina.

Vedig enig med deg, men må bare påpeke dette: barn som er adoptert fra Kin har som regel aldri noen "røtter" å finne tilbake til, annet enn barnehjemmet og kanskje stedet de ble funnet. Det er ulovlig å gi fra seg barn i Kina, derfor gjøres dette så godt som alltid anonymt. Så i motsetning til barn som er adoptert fra andre land er det sjelden mulig å finne ut noe som helst. Bare til info, ellers et veldig fornuftig innlegg!

Anonymkode: 8150f...1b4

[Betty Blue]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Jeg håper jeg ikke er frekk nå, men som kommende adoptivforelder synes jeg det er rart hvis mannen din sier slike ting og du fokuserer på at hun er sur. Skjønner dere ingenting av tenåringer, liksom? Biologiske tenåringer er ofte svært vanskelige å takle, og når identiteten hennes i tillegg er usikker skulle det nesten bare mangle at det kom noen utbrudd- uten at det er noe galt med henne.

Som sagt er vi i prosessen nå, og jeg er 100% sikker på at vi hadde sagt til Bufetat at "barnet vårt vil bli så heldig, fordi vi adopterer ham/henne" ville det blitt blankt avslag. Takk og pris.

 

Anonymkode: 8150f...1b4

Godt å lese slike reflekterte innlegg som dette!

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dattera mi på 15 er adoptert fra kina. Idag diskuterte vi at hun måtte ha på seg longs osv, diskusjonen endte med at hun sa "er ikke min feil at jeg bor her". Mannen min var rask til å si "du var heldig at vi adopterte deg, hvis ikke hadde du jobbet som et gatebarn i fattigdom, vi redda livet dit". Dattera mi reagerte til vår forskrekkelse ved å si "jeg ville heller levd fattig i kina med mine biologiske foreldre, enn her i norge med dere!" Så gikk hun opp på rommet. Tror du hun heller ville hatt sine biologiske foreldre? Vi er jo foreldrene hennes, og vil alltid være det

Anonymkode: db743...6d7

Hun er tenåring. De sier mye dumt som de ikke mener. Han mannen din derimot.. Burde tenkt seg om! 

Anonymkode: 803bc...7a1

[Gjest ISeeYouCreep]

w

Endret 15. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[Gjest Blomsterert]

1 minutt siden, NasseNøff skrev:

Slikt snakker man ikke til noen man er glad i. 
Ihvertfall ikke en hormonell tenåring midt i sin verste tid! Med et såpass usikkert opphav! 
Hun trenger ikke å ha et problem med å være adoptert. Men, med slike ord surrende i hodet sitt så kan det snu. En tenåring er som en ustabil person som får akutt døvhet en gang i blant. Du må trå varsomt, du må snakke veldig forsiktig, noen ganger må du bare holde kjeft og gå din vei. En tenåring er en usedvanlig sårbar person. 

Du har helt rett! På alle måter. Det du skriver er viktig at foreldre skjønner. Det er veldig viktige poeng.

[stan]

Å få barn er en egoistisk handling. Foreldrene gjør det for sin egen del. Det gjelder uansett om man føder eller adopterer. Så legg aldri skylden på barnet at det er til, det var dere foreldre som ville ha barn. 

 

[AnonymBruker]

Stakkars adoptiv jente som har en sånn uempatisk adoptivforelder som greier å spy ut denne kommentaren, hun kan faktisk ikke noe for at hun ble adoptiv jente, det var deres valg, dere tok henne inn i Norge for å gi henne et godt og trygt hjem, ikke for å påpeke at hun kunne vært et gatebarn.Og si slike ekle ting, fy skamme seg

Anonymkode: 0f175...c47

[MapleSirup]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars adoptiv jente som har en sånn uempatisk adoptivforelder som greier å spy ut denne kommentaren, hun kan faktisk ikke noe for at hun ble adoptiv jente, det var deres valg, dere tok henne inn i Norge for å gi henne et godt og trygt hjem, ikke for å påpeke at hun kunne vært et gatebarn.Og si slike ekle ting, fy skamme seg

Anonymkode: 0f175...c47

Ja, enig.

I tillegg, TS:

Hun er 15 år....

Hvis du knekker sammen pga en sånn kommentar ettter hun blitt fortalt hvor lite verdifull hun "skulle" vært så bør du ta et foreldrekurs. Du har en tøff tid i vente.....Hun også, tydeligvis!!

[AnonymBruker]

Mannens kommentar var hårreisende nok i seg selv og skulle vært oppdaget før disse to fikk lov til å adoptere. Men som noen nevnte, er det vanskelig å avvise folk som lyver om sin skikkethet.

Men kommentaren er jo regelrett feil i tillegg. Mannen er så tilbakestående at han tror det bare finnes to mulige skjebner. Enten som adoptivbarn i megarike Norge, eller fattig gatebarn i Kina. Men det finnes altså uttallige mulige veier livet til denne jenta kunne tatt om disse ikke hadde adoptert henne. Og minst halvparten av disse er sannsynligvis bedre enn å bli adoptert av noen mindre intelligente egoistiske nordmenn som først og fremst adopterer for å pynte på en fasade av vellykkethet.

Anonymkode: ede1b...01c

[Gjest Blomsterert]

13 minutter siden, stan skrev:

Å få barn er en egoistisk handling. Foreldrene gjør det for sin egen del. Det gjelder uansett om man føder eller adopterer. Så legg aldri skylden på barnet at det er til, det var dere foreldre som ville ha barn. 

 

Alt er egoistiske handlinger. Det handler om det er fruktbart for andre,eller ikke.

[loffen]

Skulle ønske jeg ikke hadde lest denne tråden.

Nå synes jeg så synd på denne jenta at jeg ikke kommer til å få sove. Stakkars, stakkars henne, tenk å få høre noe sånt fra faren sin!

Og herrefred, la henne gå uten longs. Tenk så varmt og jævlig det er f.eks. inne på skolen nå når sola varmer, skal hun ta den av og på før hvert friminutt?

Kan få gikt ja.. og pass dere for trekken!  

Be henne om unnskyldning!

[Torfa]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min datter har sagt: Du ødelegger livet mitt! fra hun var 4... Gjerne i forbindelse med klesdiskusjoner. Dere har en helt normal 15-åring, som syns foreldrene sine er urteite. Vi besvarer IKKE slikt med å følge opp: Nei, vi er de som født deg og gitt deg et godt liv. Det er jo å legge oss på hennes nivå.

Trodde forøvrig det der var tema nummer 1 på adoptivforeldrekurs, at barna ikke skal måtte føle takknemlighet for at de er adoptert. Som en annen her sa, køen av adoptivforeldre er lang for hvert enkelt barn som frigis for adopsjon, det er dere som er heldige og fikk henne. 

Anonymkode: 362f1...bda

Dette! 

[AnonymBruker]

Mannen din høres ut som en drittsekk! Tenke seg til å guilt trippe et barn i sin mest sårbare alder på den måten!

Blir like idiotisk som å si "du skal bare være glad jeg ikke tok abort" 

Greit at tenåringer kan være utfordrende, men dette blir for dumt! Skjerp dere, det er dere som er voksne her. Ufattelig dårlig gjort å forlange takknemelighet for at dere har "reddet henne". Realiteten er vel at det er nok av andre foreldre som ønsker å adoptere, så dere burde føle dere priveligert å heldige som fikk henne.

 

Anonymkode: 59d0a...258

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

vi har prøvd å snakke med henne nå, men hun sitter bare å ser inn i tlf sin og vil ikke snakke med oss. Vi ser tydlig at hun har grått, hva skal vi gjøre når hun ikke engang vil snakke? Hun sier bare at vi skal gå ut..

Anonymkode: db743...6d7

Hva med å legge seg paddeflat og virkelig unnskylde at dere har en pedagogisk modenhet på linje med en 5 åring. Deretter bruker dere resten av ungdomstiden hennes på å prøve å opptre som MODNE foreldre! Ikke så himla vanskelig det skjønner du, flere tusen foreldre gjør dette hver dag! 

Anonymkode: 40a28...1ec

[AnonymBruker]

Den store forskjellen mellom adoptivbarn og biologiske barn er at adoptivbarn tidlig innser at kjærligheten fra foreldrene ikke er betingelsesløs. Barnet vet at deres emosjonelle og matrielle trygghet avhenger oppførsel, lydighet og deres nytteverdi for adoptivforeldrene.

Uttalelser som denne mannen kommer med bekrefter bare noe barnet har følt hele livet. De ser andre barn rundt som utfolder seg, utvikler seg og tester grenser på en helt annen måte enn de har mulighet til. Denne grunnleggende følelsen av utenforskap kan aldri repareres uansett hvor paddeflat disse foreldre skulle legge seg. Ikke at jeg tror de vil gjøre det uansett, det er rett og slett ikke kompatibelt med deres holdninger.

Anonymkode: ede1b...01c

[Arabella]

2 timer siden, TheGirlWhoWaited skrev:

Datteren er 15 år - hun SKAL krangle med foreldrene sine. 

Men at mannen din (faren hennes!!!!) kunne finne på å si noe slik er helt hårreisende!!!

Er det en naturlov at 15-åringer og deromkring SKAL krangle?

[Try2]

dere ble godkjent som adobtivforeldre..kanskje de burde se litt på kriteriene igjen? Grow Up! Og send mannen din til Kina.