Egoistisk samboer!

[kisskissbangbang]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som sagt - han har forandret seg etter sistemann kom. Følg med på det jeg skriver.

Anonymkode: 665c9...af1

Han er like fullt en dott nå.

Du kaller også en annen bruker over her "heldig" for at hun har en mann som oppfører seg som folk. Basert på det gikk jeg ut i fra at han kanskje ikke var bare hensynsfull og hjelpsom før heller. Eller kunne han oppholde seg på samme rom som barnet sitt på ettermiddagene da fordi dere hadde mer sex? 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som sagt - han har forandret seg etter sistemann kom. Følg med på det jeg skriver.

Anonymkode: 665c9...af1

Hvis han har forandret seg veldig etter sistemann kom vil alle mine alarmer ringe. Kan hende det ikke bare er sexen som er problemet. Han kjenner deg, og han vet hvor mye barn krever. Hvis han plutselig blir en annen fyr burde du sette av litt tid til å snakke med han. Virker som dere har større problemer enn at han vil ha sex hver dag.

Anonymkode: c73ef...e30

[AnonymBruker]

Hei. 

Dette hørtes vanskelig ut. Og sånn er det jo noen ganger i et forhold. Du skriver positivt om din mann, og det får meg til å tenke at han er en fin fyr. Det at han sier at han føler seg oversett er det viktig å høre på tenker jeg. Si til ham at du elsker ham, at du trenger ham og at han er fin. Si det ofte. (Hvis du mener det selvfølgelig.) 

Så til kjernen. Sex. Var dette også et problem før dere fikk barn? Man har jo forskjellig libido og det er jo noe man må finne ut av. Hadde du orket mer sex om du fikk sovet noen netter? Hadde han kunnet tatt noen netter uten at du ble liggende våken og høre etter babyen din? Hvis ikke så kunne dere fått sovet en morgen hver i helgen. Rotet skal heller ingen steder. Kanskje dere kunne vasket huset sammen på fredager etter jobb for eksempel?

Småbarnstiden er unntakstilstand. Begge er selvfølgelig slitne, selv om om det å ha nattevåk i tillegg kan ta knekken på enhver. Prøv å få barnevakt noen timer en helg så dere to kan komme dere ut på kafé sammen. Det er mye lettere å snakke om forventinger til hverandre når dere er i en rolig og hyggelig atmosfære. 

Ønsker deg lykke til. Her har du en klem☺️

Anonymkode: 2ee92...b19

[Fireflies]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som sagt - han har forandret seg etter sistemann kom. Følg med på det jeg skriver.

Anonymkode: 665c9...af1

Men han er ikke en superfar nå lenger. Han bidrar ikke og går på rommet sitt for å være i fred som en fjortenårig ville gjort. Hans definisjon av å elske hverandre betyr å ha jevnlig sex og nå som du åpenbart ikke orker det, så elsker du han ikke ...

Har du seriøst ikke noen du kan dra til for noen dager med barna? Du trenger hjelp og avlastning og mannen din trenger en reality check.

[sol87]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så utrolig skuffet og frustrert over samboeren. Vi valgte å sette barn nummer to til verden, og det ble født for fire mnd siden. Den perioden har vært utrolig krevende, med til tider veldig lite søvn pga. sykdom hos barnet, og nesten ingen tid for meg selv. Jeg har tatt ALLE våkenettene alene, siden samboeren jobber. All min tid går med til barna og husarbeid. Samboeren leverer i bhg. etter jeg har gjort den eldste klar for levering, og drar så på jobb. Så kommer han hjem til bortimot strøkent hus, ferdig middag og slenger seg så på sofaen og ser på TV. Duller bittelitt med barna før han enten jobber mer eller stikker på soverommet for å være i fred. Så legger som regel jeg begge barna. Og han legger seg senest ti og sover søtt hele natta på et anna rom. 

Nå kommer han og klager på at jeg har tid til alt mulig og det eneste jeg ikke har tid til er ham! Bl.a. har vi veldig lite sex om dagen, noe jeg er fullt klar over. Men det har alltid vært et problem at vi har veldig ulik sexlyst. Jeg vil ha en gang i uka, han hver dag. Og det blir jo ikke akkurat bedre av å ha en baby i hus. Men det burde han vel være forberedt på? Bør han ikke samarbeide med meg om å komme gjennom verste småbarnsfasen?

Jeg har rett og slett ikke overskudd eller lyst om dagen. Og nå sier han at jeg ikke har bruk for ham. Seriøst - ungen er fire mnd! Jeg har ikke fått noe hjelp eller avlastning, ikke en gang i helgene får jeg sove ut! Er det bare meg eller er han sinnsykt egoistisk??

Han sier også at han ikke vil gifte seg med meg før vi har det bra sammen, dvs. at jeg får mer sexlyst. Det skjer jo ikke! Jeg har mitt behov, han sitt. Man kan ikke forandre på det. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre. Det er vondt å vite at man aldri blir bra nok. Vi har vært sammen i mange år!

Anonymkode: 665c9...af1

Hvorfor lar du det være strøkent når han kommer hjem? Da er det jo ikke rart han ikke gjør noe, når det ikke lenger er behov for det. Ikke vil han legge merke til hva du har gjort heller.  Ikke bruk masse energi på å la alt være perfekt. Ta bare den klesvasken du absolutt må ta. Støvsuging kan du ta i helga. La rotet flyte litt.

 

Jeg ville satt meg ned og tatt en rolig prat med ham. De fleste går i forsvar om de blir konfrontert på en sint måte-. Å slenge ut "du gjør aldri noe her!" vil ofte ikke fungere. Jeg ville forklart alt jeg gjorde i huset, og at jeg er sliten. Jeg ville forklart at han er den eneste med faktisk fritid, siden all min tid går med på hus og hjem. Og jeg ville forklart ham at sexlysten forsvinner når jeg er sliten. Så må dere finne fram til en plan som funker for begge. 

[bush babe]

Hvorfor står du opp og gjør klar barnet som skal i barnehagen? Dette får du la han gjøre, det er jo han som leverer. Og dropp  husarbeidet på dagen, slapp av og sov sammen med barnet, da kanskje du får litt energi og overskudd til andre ting. Husarbeidet kan en av dere gjøre på ettermiddagen. Fek kan du handle i løpet av ettermiddagen, da kommer du deg ut samtidig som du ikke trenger å bli stresset for ammingen.

Jeg sier ikke at mannen din ikke er ego, men han må også få sjansen til å gjøre noe før han får kjeft. (uten at jeg aner hvordan dere har ordnet opp, men ofte slipper ikke mammaen pappen ordentlig til heller).

[LatersBaby]

Jeg klagde lenge over det samme, hvor jeg følte at jeg gjorde alt med barn og hus mens han slapp "billig" unna. Han hadde jo "bare" jobb, så kunne han slappe av ettermiddager, sove på nettene og lenge i helgene. Jeg gikk rundt lenge og var småsur og irritert på han for dette, og jeg følte det var veldig urettferdig. Jeg forsto at så lenge jeg er hjemme mens han jobber er det rett og rimelig at jeg rydder og vasker samt lager middag slik at den er klar til han kommer hjem, men etter dette var resten delt ansvar.

Omsider fikk vi satt oss ned å snakket ordentlig og rolig om dette, uten at det startet ved at jeg klagde. Da viste det seg at han så at jeg hadde "alt under kontroll" og at han følte at han ikke trengte å bidra med noe Var det bleieskift tok jeg det automatisk, mattid. badtid og leggetid - alt gjorde jeg uten å be han gjøre noe, deretter klagde jeg over at han ikke gjorde.. . Så nå når jeg trenger avlastning gir jeg han bare babyen og forteller at nå trenger hun det og det. eller "jeg drar ut noen timer i ettermiddag", og han tar ansvaret for hjemmet. Fremdeles kan noe irritere meg, men jeg er blitt flinkere til å gi han ansvaret en å bare klage over alt som ikke blir gjort. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som sagt - han har forandret seg etter sistemann kom. Følg med på det jeg skriver.

Anonymkode: 665c9...af1

Litt paradoksalt at du oppretter en tråd her for å klage over at samboeren din er en egoist, og når du da får støtte så begynner du å forsvare han og mene at vi tar feil.Så om vi tar feil så får du jo bare kose deg videre slik det er da.

Du vil jo ikke gjøre noe for å endre dette. Og som alle de andre hundrevis av trådene som blir opprettet om samme/lignende temaene her inne i måneden så er du alt for føyelig. Men nå er han visst en super far og du kan ikke gjøre noe fordi du mener at det ikke er noe du kan gjøre. Så da må du jo bare fortsette å ha det slik da.

Anonymkode: f743a...807

[estrella]

Kan du ikke vise han denne tråden? Så får han se at han er en del av problemet han og. 

[Outlander]

Jeg har ikke lest tråden, men jeg anbefaler at du la han være alene med barna på en lørdag, hele dagen (pump melk og la han gi i flaske) og deretter se om han synes du gjør lite.  Hadde også denne kommentaren fra mannen min siden jeg var "hjemme hele tiden".   Stakk av for en kosedag for meg selv og kom hjem til en helt UTSLITT, takknemlig man som aldri sa noen som helst om dette igjen. 

OG, dritt i at han jobber - du også jobbe! Du er en mor på fulltid.  La han være opp av og til med barna, spesielt i helgene.  Da kan han like ta begge vakt.  

og til sist, når han går inn på soverommet for litt fred, ta begge barn inn der og dumpe dem på sengen og si VÆR SÅ GOD! 

 

[Outlander]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

En periode var det veldig mye å gjøre på jobben. Nå gjør han det fordi han synes det er morsomt!

Anonymkode: 665c9...af1

Nei ikke fordi det er morsomt....men fordi når han jobber så slipper han å være hjemme i kaoset.  Han høres ut som en skikkelig arsehole. 

[AnonymBruker]

Mannen går i full jobb, du er hjemmeværende, den eldste ungen er i barnehage, og likevel forventer du at han skal ta våkenetter sånn at du får sove? Jeg skjønner godt at han er sur. 

Anonymkode: 06e50...239

[Katten.2.0]

Til og med JEG ser sammenhengen mellom utslitt mamma, ingen avlastning, ingen søvn og ingen sex. Og jeg er ikke alltid kjent for å være den raskeste kniven i skuffa.

[kisskissbangbang]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannen går i full jobb, du er hjemmeværende, den eldste ungen er i barnehage, og likevel forventer du at han skal ta våkenetter sånn at du får sove? Jeg skjønner godt at han er sur. 

Anonymkode: 06e50...239

Ja. Der tok du virkelig situasjonen på kornet. 

[Bestevenninna di]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mannen går i full jobb, du er hjemmeværende, den eldste ungen er i barnehage, og likevel forventer du at han skal ta våkenetter sånn at du får sove? Jeg skjønner godt at han er sur. 

Anonymkode: 06e50...239

Jeg spørr i største alvor: kjære anonym, har du barn? Det er en grunn til at de første 6 månedene kalles unntakstilstand.

Endret 16. mars 2016 av Bestevenninna di
skrivefeil

[Epleskall]

Her har kommunikasjonen blitt helt fastlåst. Hvis dere hadde gått i parsamtaler ville begges perspektiv blitt vektlagt. Ditt er at han bidrar for lite og at du sliter deg ut. Hans er - selv om det er litt absurd for oss her inne - at dere ikke har nok sex, og som du skrev selv, har han gitt uttrykk for at du da ikke elsker ham. Han sier du ikke har tid til ham. Det må også tas på alvor. Han føler seg tilsidesatt og blir usikker på forholdet når du ikke vil ha sex. Hans kjærlighetsspråk er mer seksuelt, mens ditt er mer basert på samarbeid og fellesskap. 

Jeg tror begge sitter og føler på at den andre ikke forstår.  Hadde mannen min formidlet til meg at det gjør ham usikker st vi har lite sex, hadde jeg forsøkt å forstå ham på det. At ja, jeg skjønner det, du føler jeg ikke elsker deg, at jeg ikke ser deg. Det betyr ikke at jeg skal ha pliktsex, bare at jeg kan anerkjenne at det faktisk er sårt og vanskelig for ham. Det er en stor inngripen i et forhold å få barn. 

Jeg tenker det er lettere å få anerkjennelse tilbake når man faktisk tar den andre på alvor. Så kunne jeg forklart at det er likt for meg. Jeg blir usikker også, men ikke pga manglende sex, men manglende deltakelse. Jeg føler du heller jobber, heller ligger på sofaen, enn å være sammen med meg. 

Kanskje dere grunnleggende sett føler på de samme tingene? Men det utløses av ulike ting? 

Jeg tror mer på forsonende samtaler og vilje til å ta den andre på alvor, mer enn på ultimatum. Når samtalene blir mer konstruktive, da kan dere bli praktiske. Han kan ta gjøre eldste klar til BHG osv, og du kan jobbe med å finne tid til mer romantikk/kos/nærhet/kyss, og etter hvert også sex når du kjenner lysten er tilbake. 

[ViljaH]

Det er på tide å slå i bordet og brøle. Seriøst.

Han er jo fullstendig bortskjemt. 

Ang hva han burde bidra med: han burde gjøre like mye som han skulle gjort om du var i jobb. Du er ikke i permisjon for å ta deg av ham. Du burde kreve at han hjelper til med nattevåk på tøffe netter, at han tar begge barna om morgenen fra tidlig til han må gå så du får hvilt deg opp etter nattevåk (inkl få eldste istand til bhg), rydde og vaske og ordne på ettermiddag. Ta minimum annenhver legging, og få sove ut en dag hver i helga. Han må slett ikke ha 9 timers søvn for å fungere på jobb. Sex kan han bare drite i når samboer er helt på felgen av utmattelse fordi han ikke gidder yte sin del.

[Dr. A. Kula]

1 time siden, Epleskall skrev:

Her har kommunikasjonen blitt helt fastlåst. Hvis dere hadde gått i parsamtaler ville begges perspektiv blitt vektlagt. Ditt er at han bidrar for lite og at du sliter deg ut. Hans er - selv om det er litt absurd for oss her inne - at dere ikke har nok sex, og som du skrev selv, har han gitt uttrykk for at du da ikke elsker ham. Han sier du ikke har tid til ham. Det må også tas på alvor. Han føler seg tilsidesatt og blir usikker på forholdet når du ikke vil ha sex. Hans kjærlighetsspråk er mer seksuelt, mens ditt er mer basert på samarbeid og fellesskap. 

Jeg tror begge sitter og føler på at den andre ikke forstår.  Hadde mannen min formidlet til meg at det gjør ham usikker st vi har lite sex, hadde jeg forsøkt å forstå ham på det. At ja, jeg skjønner det, du føler jeg ikke elsker deg, at jeg ikke ser deg. Det betyr ikke at jeg skal ha pliktsex, bare at jeg kan anerkjenne at det faktisk er sårt og vanskelig for ham. Det er en stor inngripen i et forhold å få barn. 

Jeg tenker det er lettere å få anerkjennelse tilbake når man faktisk tar den andre på alvor. Så kunne jeg forklart at det er likt for meg. Jeg blir usikker også, men ikke pga manglende sex, men manglende deltakelse. Jeg føler du heller jobber, heller ligger på sofaen, enn å være sammen med meg. 

Kanskje dere grunnleggende sett føler på de samme tingene? Men det utløses av ulike ting? 

Jeg tror mer på forsonende samtaler og vilje til å ta den andre på alvor, mer enn på ultimatum. Når samtalene blir mer konstruktive, da kan dere bli praktiske. Han kan ta gjøre eldste klar til BHG osv, og du kan jobbe med å finne tid til mer romantikk/kos/nærhet/kyss, og etter hvert også sex når du kjenner lysten er tilbake. 

Dette støtter jeg helt og fullt. 

Kommunikasjon og respekt. 

Familievernkontoret (FVK) er nettopp en plass man kan ha samtaler uten at det låser seg. Dere klarer tydeligvis ikke å snakke skikkelig sammen og da er det vanskelig å finne de faktiske problemene og dertil løsninger. Litt mellom linjene leser jeg og at han har hatt press på jobb, så han kan være like sliten og oppgitt som deg, men klarer bare å formidle et enkelt behov for sex. En nøytral tredjepart kan se vinkler og årsaker ingen av dere er oppmerksom på.

Lykke til, og gratulerer til dere begge med nr 2.

[Dr. A. Kula]

40 minutter siden, ViljaH skrev:

Det er på tide å slå i bordet og brøle. Seriøst.

Han er jo fullstendig bortskjemt. 

Ang hva han burde bidra med: han burde gjøre like mye som han skulle gjort om du var i jobb. Du er ikke i permisjon for å ta deg av ham. Du burde kreve at han hjelper til med nattevåk på tøffe netter, at han tar begge barna om morgenen fra tidlig til han må gå så du får hvilt deg opp etter nattevåk (inkl få eldste istand til bhg), rydde og vaske og ordne på ettermiddag. Ta minimum annenhver legging, og få sove ut en dag hver i helga. Han må slett ikke ha 9 timers søvn for å fungere på jobb. Sex kan han bare drite i når samboer er helt på felgen av utmattelse fordi han ikke gidder yte sin del.

Nei, nei, nei.

Ikke skrike opp. Begge har låst seg i et feil spor og er utskitte. Da er det kommunikasjon i rolige former som må til. Finne ut av hva som må til for å få ting i orden og en plan for å bidra til målet. Du skriker vel ikke til barna heller for at de skal forstå? (Jobber ikke du med barn? Mener å kjenne igjen nick fra en annen tråd)

Hvordan TS og partneren fordeler oppgavene seg imellom har vi ingenting med. Kanskje fungerer det best at partner tar mer del i husarbeid,  kanskje skal dette nedprioriteres generelt, kanskje er det å være hjemme alene med ungene mens TS handler el. Mange kvinner er redde for å overlate (alene)ansvar til mannen, og er etter han for hver minste ting han gjør ulikt kvinnen (=feil for henne). Vi vet altfor lite om hvordan TS og partneren best kan hjelpe hverandre, så vi får nøye oss med å foreslå mulige løsninger. 

[ViljaH]

9 minutter siden, Dr. A. Kula skrev:

Nei, nei, nei.

Ikke skrike opp. Begge har låst seg i et feil spor og er utskitte. Da er det kommunikasjon i rolige former som må til. Finne ut av hva som må til for å få ting i orden og en plan for å bidra til målet. Du skriker vel ikke til barna heller for at de skal forstå? (Jobber ikke du med barn? Mener å kjenne igjen nick fra en annen tråd)

Hvordan TS og partneren fordeler oppgavene seg imellom har vi ingenting med. Kanskje fungerer det best at partner tar mer del i husarbeid,  kanskje skal dette nedprioriteres generelt, kanskje er det å være hjemme alene med ungene mens TS handler el. Mange kvinner er redde for å overlate (alene)ansvar til mannen, og er etter han for hver minste ting han gjør ulikt kvinnen (=feil for henne). Vi vet altfor lite om hvordan TS og partneren best kan hjelpe hverandre, så vi får nøye oss med å foreslå mulige løsninger. 

Jeg jobber ikke med barn.

TS spurte hva andre mente hennes samboer burde bidra med. TS har forsøkt å snakke rolig med ham, har funnet seg i å være oppofrende og han er unnlatende og lat. Han hører ikke på henne. Da er det lov å si fra såpass tydelig at man blir hørt! De bør ikke alltid snakke slik til hverandre, enig i det, men TS virker å være veldig mild og oversnill. Da vil samboer ta det på alvor om hun sier NÅ ER DET NOK!!