Sier pappa til stefar

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syntes ikke det er riktig å kalle stepappa for pappa eller far så sant biologisk pappa er i bildet. Jeg syntes man skal si personens navn når man prater til mammas nye kjæreste/samboer/mann. Også kan man heller si bonus pappaen min når man prater om han til andre. 

Anonymkode: 315c1...680

Hvorfor det egentlig? Det er jo stefaren som er pappa i jentas øyne. Far er jo bare far, i biologisk forstand.

Anonymkode: f159f...eb8

[AnonymBruker]

13 timer siden, Strawberry Fields skrev:

Hvorfor ikke? En 8-åring er da gammel nok til å bli fortalt forskjellen mellom biologisk far og stefar, og at pappa blir såret når hun tiltaler noen andre som "pappa". Ser ikke problemet med å fortelle et barn at det behandler en forelder respektløst? 

Og hvorfor skulle det gjøre noe om om behandler faren som stakk av respektløst? Dette er hans problem, ikke hennes.

Anonymkode: f159f...eb8

[Zienna]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Og hvorfor skulle det gjøre noe om om behandler faren som stakk av respektløst? Dette er hans problem, ikke hennes.

Anonymkode: f159f...eb8

Det blir datterens problem - er det ok?  Nei, mener jeg.  Mor kan være så rasende og bitter hun vil,  og far den største slabbedask, men barnet må forskånes.  Jenta har bare èn pappa, uansett hvor mye mor skulle ønske at samboeren var det.

Mitt barnebarn var under 2 år da mor "ble borte".  Da hun sa "mamma" til meg, sa jeg at jeg var farmor, at mamma bare var borte.  Barn har ikke tidsperspektiv, og da moren dukket opp igjen, var hun selvsagt "mamma".   

[EvaLena]

Har aldri sagt annet enn pappa til stefaren min jeg 😀

Jeg synes hun skal få kalle han det hvis hun vil 

[sol87]

Den 3/8/2016 at 20.38, mjauritz skrev:

Ja, det syntes jeg.

Jeg syntes det var dårlig gjort av far å stikke av, men godt han kom inn i livet hennes igjen innen hun var gammel nok til å forstå.

Hun har en far. Stefar er ikke far.

Jeg syntes ikke man skal gå rundt å "lage" fedre. Hva om det ikke funker mellom deg og stefar? Blir pappa borte da? Han har jo ikke noe foreldrerett på den ungen. Med mindre stefar er der fra absolutt start og noe annet er avtalt.

 

Jeg er helt uenig. Her er det barna vi skal ta hensyn til, ikke foreldre, som i dette tilfellet bare har giddet å være der sånn av og til. Hvis jenta ser på stefaren som en pappa, så kaller hun ham det. Barn har rett til gode foreldre, foreldre har ikke nødvendigvis rett til "gode" barn. 

[Maleficenta]

1 time siden, Strawberry Fields skrev:

Jeg er helt enig i at respekt er noe man gjør seg fortjent til, og at man ikke fortjener noen "mamma" eller "pappa"-tittel kun fordi man har vært med på å skape barnet. Argumentet mitt tar utgangspunkt i at pappaen faktisk stiller opp nå, og har vært der for datteren de siste fem årene. Det må ha vært tøft for alle parter  å introdusere ham igjen etter at hun hadde utviklet et forhold til stefar, men siden hun var såpass ung da pappaen kom tilbake,  tror jeg absolutt ikke det var for sent til at hun kunne å tenke på ham som "pappa". 

Jeg er også enig i at man ikke skal guilttrippe barn (eller noen), men det må være mulig å forklare hvorfor noe kan føles sårt for andre, både voksne og barn, uten å vri det til å skulle handle om skyldfølelse. Det henger jo sammen med alt annet man som barn må lære før eller siden.

Du legger grunnlag for at en åtteåring skal tenke som en voksen. Skal hin tenke sånn at ja faren min stilte ikke opp for meg i starten men han gjør det nå. Derfor bør jeg vise han respekt og kalle han pappa... Barn tenker ikke på den måten

[Maleficenta]

39 minutter siden, Zienna skrev:

Det blir datterens problem - er det ok?  Nei, mener jeg.  Mor kan være så rasende og bitter hun vil,  og far den største slabbedask, men barnet må forskånes.  Jenta har bare èn pappa, uansett hvor mye mor skulle ønske at samboeren var det.

Mitt barnebarn var under 2 år da mor "ble borte".  Da hun sa "mamma" til meg, sa jeg at jeg var farmor, at mamma bare var borte.  Barn har ikke tidsperspektiv, og da moren dukket opp igjen, var hun selvsagt "mamma".   

Jenta har to pappaer. En biologisk og en bonus. Jenta velger selv hvem hun anser som pappa. 

[Purple Basil]

Den 8.3.2016 at 23.23, AnonymBruker skrev:

Oi, dårlig dag? 😂 Javel, flott. jeg svarte på det du spurte om, noe som absolutt ikke var relevant til innlegget mitt! Jeg er åpen for innslag, men ikke tåpeligheter. 

Ts

Anonymkode: deba0...38e

Du gjør ingenting feil, TS. Det er mange tullinger som er her for å kverulere. La ungen kalle stefar for pappa om hun vil når det faktisk er stefaren som stiller opp for henne. Jeg kalte min stefar pappa da jeg var liten, hadde blitt knust om noen skulle kjeftet på meg for det. 

[Raven Emerald]

Ryddet for personangrep.

Raven Emerald, mod.

[AnonymBruker]

19 timer siden, Zienna skrev:

Det blir datterens problem - er det ok?  Nei, mener jeg.  Mor kan være så rasende og bitter hun vil,  og far den største slabbedask, men barnet må forskånes.  Jenta har bare èn pappa, uansett hvor mye mor skulle ønske at samboeren var det.

Mitt barnebarn var under 2 år da mor "ble borte".  Da hun sa "mamma" til meg, sa jeg at jeg var farmor, at mamma bare var borte.  Barn har ikke tidsperspektiv, og da moren dukket opp igjen, var hun selvsagt "mamma".   

Men du er farmor. Min niese sa mamma til sin farmor og da hun var 2 år, men det er sånn småbarn gjør. Stefar fungerer som pappa i hennes liv og har gjort det siden hun var 2, og det er derfor naturlig at jenta ser på han som sin farsfigur.

Anonymkode: 82c0a...646

[AnonymBruker]

Min storebror hadde ikke pappa når mamma møtte min far. Han har alltid kalt min far for pappa. Hvis far ikke har stilt opp så kan ikke mor nekte barnet hennes å kalle stefaren sin for pappa når hun ikke vet om den biologiske faren noen gang vil komme tilbake. Det er ikke så at papparollen er "reservert" til han i tilfelle han får hue ut av ræva og bestemmer seg for å være ansvarlig.

Han er sjalu på at datteren kaller en annen mann for pappa, men det er ikke hennes problem fordi stefaren hennes var der før hennes biologiske far og det er han som stiller opp for henne i hverdagen. 

Er 8 år gammel jente skal ikke behøve å bekymre seg over slikt. Hun har alltid kalt sin stefar for pappa, hvorfor skal hun da stoppe? Fordi far føler seg som en dårlig far? Det er ikke hennes problem. Det er hans egen feil fordi han ikke var der fra begynnelsen av.

Anonymkode: 82c0a...646

[Hactar]

Voksne mennesker må forholde seg til at handlinger har konsekvenser. Far meldte seg ut i 3 år, og i mellomtiden trådte en annen mann inn i farsrollen og ble hverdagspappa for jenta. Det finnes rett og slett ingen god måte å si til jenta at hun ikke får kalle stefar pappa.

Ingen er forvirret med tanke på hvem som er i slekt med hvem, og pappa er ingen beskyttet tittel med en klar biologisk betydning. Dette kan være sårt for far, men den belastningen får han bære selv, det er tross alt en direkte konsekvens av tidligere feilsteg.

[OppNedPåAlt]

"Pappa" er ikke en beskyttet tittel. Jenta er voksen nok til å vite forskjellen på fedrene sine, og velger selv.