Sier pappa til stefar

[AnonymBruker]

Jeg har selvfølgelig snakket med henne om det. Men jeg føler heller ikke jeg kan tvinge henne til å si navn i stede for pappa. Noen ganger sier hun navn, andre ganger pappa. Føler meg ekkel dersom jeg må sette ned foten å fortelle at det ikke er greit, siden hun har gjort det i mange år. 

Ts

Anonymkode: deba0...38e

[AnonymBruker]

Jeg syns det er helt greit. Det er helt naturlig siden han har vært der siden hun var 2 år gammel og hennes biologiske far kom inn i bildet når hun var 3. 

Hun er 8 år, dette må hun få bestemme selv. Hvis det er greit for stefar og han bor hos dere så skjønner jeg ikke problemet. 

Jeg føler det bli feil å si til en 8 år gammel jente at hun ikke får LOV til å kalle han for pappa hvis det er noe hun er vandt til. 

Anonymkode: 82c0a...646

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selvfølgelig snakket med henne om det. Men jeg føler heller ikke jeg kan tvinge henne til å si navn i stede for pappa. Noen ganger sier hun navn, andre ganger pappa. Føler meg ekkel dersom jeg må sette ned foten å fortelle at det ikke er greit, siden hun har gjort det i mange år. 

Ts

Anonymkode: deba0...38e

Så hvorfor i alle dager lager du en tråd om det nå? 

Anonymkode: f0553...9e2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så hvorfor i alle dager lager du en tråd om det nå? 

Anonymkode: f0553...9e2

Fordi hun kommer hjem annenhver helg nedbrutt pga faren driver å maser på henne om at hun ikke skal kalle stefar for pappa! Så da lurte jeg litt på hva jeg skal gjøre og om dere har noen innspill. 

Ts

Anonymkode: deba0...38e

[mjauritz]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi hun kommer hjem annenhver helg nedbrutt pga faren driver å maser på henne om at hun ikke skal kalle stefar for pappa! Så da lurte jeg litt på hva jeg skal gjøre og om dere har noen innspill. 

Ts

Anonymkode: deba0...38e

Men du vil jo ikke ta imot innspill. Du vil jo bare høre hvor riktig du gjør det  

[Strawberry Fields]

Jeg føler med den biologiske faren her. Ja, det var absolutt ikke riktig å stikke av fra dere da hun var så ung, men jeg vil heller fokusere på at han kom tilbake etter et par år, og valgte  å påta seg ansvaret som far. Så lenge han er involvert nå, synes jeg det er respektløst ovenfor han å kalle stefar for "pappa". Dette er noe han er åpen om er sårt for ham, og da synes jeg det bør respekteres. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor det sårer ham.

 

[Kontormus]

Jeg syns heller ikke at sammenligningen med å kalle en annen for "mamma" holder vann så lenge mor har vært til stede hele tiden. Det var ikke far, og uten å ha til hensikt å straffe far, så kan vel barnet bestemme selv hva hun vil kalle sin farsfigur. Etter hvert kan hun sikkert forklare sin far hvorfor det har blitt sånn. Om han syns det er ille, så får han vel leve med at ting en gjør feil ofte får konsekvenser. Han som alle andre. 

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal hun få kalle stefar for pappa, da det faller hun naturlig! 

Dere som sier det ikke er greit, hva foreslår dere? Skal man si til en 8 år gammel jente, som ser på han som farsfigur, at det er ikke greit fordi biofar blir lei seg? 

Han valgte å forlate hun, selvom han er tilbake nå, kan ikke han forvente at en som har vært farsfigur så lenge hun kan huske, at hun ikke skal få kalle han det som er naturlig for hun? 

Jeg var 10 når jeg fikk min stefar, mista mye kontakt med pappa da. Kalte han ikke pappa, men når det ble slutt mellom han og min mor, dro jeg fortsatt til han i helger og overnatta der, da han var i livet mitt lenge. Når jeg igjen fikk god kontakt med pappa, måtte han finne seg i det. Jeg var jo eldre enn denne jenta, og som 16 år gammel jente, turte jeg å si fra til min pappa, da han ikke likte dette. 

 

Virkelig, tenk på jenta, og ikke en voksen mann som er usikker på seg selv.

Anonymkode: 2d34c...89b

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi hun kommer hjem annenhver helg nedbrutt pga faren driver å maser på henne om at hun ikke skal kalle stefar for pappa! Så da lurte jeg litt på hva jeg skal gjøre og om dere har noen innspill. 

Ts

Anonymkode: deba0...38e

Ring til far og be han gi seg. Det er jo han som er problemet når han gjør henne lei seg.  

Anonymkode: 82c0a...646

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Strawberry Fields skrev:

Jeg føler med den biologiske faren her. Ja, det var absolutt ikke riktig å stikke av fra dere da hun var så ung, men jeg vil heller fokusere på at han kom tilbake etter et par år, og valgte  å påta seg ansvaret som far. Så lenge han er involvert nå, synes jeg det er respektløst ovenfor han å kalle stefar for "pappa". Dette er noe han er åpen om er sårt for ham, og da synes jeg det bør respekteres. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor det sårer ham.

 

Hvorfor er det så respektløst? Han kan ikke bare stikke av og forvente at datterent hans ikke har blitt knyttet til en annen farsfigur. Jenta er 8 år. Hennes valg.

Anonymkode: 82c0a...646

[Strawberry Fields]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det så respektløst? Han kan ikke bare stikke av og forvente at datterent hans ikke har blitt knyttet til en annen farsfigur. Jenta er 8 år. Hennes valg.

Anonymkode: 82c0a...646

Jeg mener det er respektløst fordi han er involvert i livet hennes nå, og har vært det i flere år. Han angret åpenbart på at han stakk, men han var ikke borte halve livet hennes. TS skrev at stefaren har vært involvert siden datteren var 2 år, og at faren kom tilbake da hun var 3. Altså nesten like lang tid til å knytte seg til dem begge. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Strawberry Fields skrev:

Jeg mener det er respektløst fordi han er involvert i livet hennes nå, og har vært det i flere år. Han angret åpenbart på at han stakk, men han var ikke borte halve livet hennes. TS skrev at stefaren har vært involvert siden datteren var 2 år, og at faren kom tilbake da hun var 3. Altså nesten like lang tid til å knytte seg til dem begge. 

Men når det faller jenta naturlig å kalle han for pappa? Selvom hun er klar over at han ikke er det? 

Anonymkode: 2d34c...89b

[GammelKaktus]

3 minutter siden, Strawberry Fields skrev:

Jeg mener det er respektløst fordi han er involvert i livet hennes nå, og har vært det i flere år. Han angret åpenbart på at han stakk, men han var ikke borte halve livet hennes. TS skrev at stefaren har vært involvert siden datteren var 2 år, og at faren kom tilbake da hun var 3. Altså nesten like lang tid til å knytte seg til dem begge. 

Men hun er jo bare annenhver helg hos faren og utenom det så stiller han jo ikke opp på diverse av oppvisninger og diverse. Da er det stefar som stiller opp, og da blir det jo naturlig å kalle han pappa siden han har papparollen hele tiden ikke bare annenhver helg. Hallo, den biologiske faren gidder jo ikke engang å kjøre henne i bursdag hvis det er hans helg. Da er han ikke mye opptatt av å være pappa...bortsett fra i navnet da selvfølgelig.

[Alethia]

En slektning av meg har vokst opp med stefaren sin, og kaller derfor han pappa. Hun kaller den biologiske faren sin med navn. Og skulle stefaren og moren hennes er jo stefaren fremdeles en viktig person for henne. Tror ikke de bare vil kutte kontakten pga et eventuelt brudd. Men nå er jenta voksen, så kommer sikkert litt ann på situasjonen og alderen.

[Alethia]

Å være pappa er ikke en tittel du bare kan forlange fordi at du er slekt. Du må gjøre deg fortjent til å være en ordentlig pappa. 

[ViljaH]

1 time siden, mjauritz skrev:

Hva om ungen hadde kalt den nye kjæresten til pappa for mamma da? Hadde det vært greit? 

Stefar er ikke pappa, og jeg ville aldri i verden vært så respektløst mot faren til barnet mitt at jeg så og si oppfordret barnet til å kalle min nye partner for pappa. Pappa skal være et spesielt bånd mellom far-barn, ikke noe man drar inn i steforeldre. Syntes det faktisk rett og slett er kvalmt å gjøre sånn mot biologiske far. 

Jada han var ute av bildet en periode, men han er der nå. Kanskje han syntes det er vanskelig når du har prakket på ungen din en ny pappa for han "hører ikke hjemme" i din familie lenger.

Pappa blir man ikke av å avle et barn, det blir man av å gi omsorg til barnet. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Strawberry Fields skrev:

Jeg mener det er respektløst fordi han er involvert i livet hennes nå, og har vært det i flere år. Han angret åpenbart på at han stakk, men han var ikke borte halve livet hennes. TS skrev at stefaren har vært involvert siden datteren var 2 år, og at faren kom tilbake da hun var 3. Altså nesten like lang tid til å knytte seg til dem begge. 

Man må fortjene både respekt og en farsrolle. En åtteåring er ikke respektløs mot sin far ved å ikke kalle han for pappa.

Anonymkode: 94abe...f2e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva? Viss jeg hadde forlatt ungen min, å ikke brydd meg, så hadde det vært noe annet!! Da hadde jeg skjønt om ungen hadde gjort det. Å viss min datter plutselig skulle kalt noen andre for mamma nå, så hadde noen andre hadd en finger med. For jeg har trossalt vært der hele veien. Men på det tidspunktet jeg ble kjent med min mann, så hadde hun ingen far inn i bilde. 

Du har helt klart ikke lest innlegget. Jeg har ALDRI oppfordret barnet mitt til å si pappa til noen andre enn sin egen far! 

Ts

Anonymkode: deba0...38e

Men stefar kom inn i bildet da barnet var to år. Far da barnet var tre år. Hvordan har barnet kommet på å kalle stefar pappa når hun allerede hadde en pappa? En toåring som ikke har noen pappa i bildet vet ikke hva en farsfigur er og at dette = pappa. Enten har du sagt det til henne, og omtalt han som pappa, eller så har hun begynt med det etter far kom inn i bildet igjen, og da burde du presisert at "Nei, Ole er ikke pappa, Knut er pappa  "

1 time siden, FrøkenMånestråle skrev:

Men hun er jo bare annenhver helg hos faren og utenom det så stiller han jo ikke opp på diverse av oppvisninger og diverse. Da er det stefar som stiller opp, og da blir det jo naturlig å kalle han pappa siden han har papparollen hele tiden ikke bare annenhver helg. Hallo, den biologiske faren gidder jo ikke engang å kjøre henne i bursdag hvis det er hans helg. Da er han ikke mye opptatt av å være pappa...bortsett fra i navnet da selvfølgelig.

Er dette en vendetta mot en far du er bitter på fordi han stakk? Hvorfor har det noe å si for deg? Eller, jeg skjønner at du antakelig har dårlig samvittighet fordi det er du som har fått datteren din til å kalle stefar for pappa, og dermed nå må ha det bekreftet at du har hatt rett til det. Men nei, det synes jeg ikke du har. Hadde stefar vært i bildet mye lenger enn far, eller at far ikke hadde samvær i det hele tatt så kunne jeg hatt forståelse for det. Men dette har ikke en toåring kommet på selv. 

Anonymkode: df94c...599

[Maleficenta]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min datter på 8, kaller sin stefar for pappa og noen gang ved navn. 

Hun er til sin far annenhver helg, å han sier hun ikke får lov til å si pappa til stefaren sin. Hun vet selvfølgelig at stefar ikke er pappa. 

Hennes far kom inn i bilde igjen når hun var 3 (flyttet fra hverandre når hun var 6 måneder) brydde seg ikke om henne i mellom tiden. 

Når hun var 2 ble jeg sammen med stefar. Ettervært begynne hun å si pappa, selv om jeg forklare at det ikke var faren. Men jeg synes når hun er så stor at hun selv kan bestemme hva hun ska si. Synes det er dårlig av faren hennes å skal bestemme hva hun skal kalle min samboer. 

Er jeg teit som lar henne kallen stefar for pappa? 

Anonymkode: deba0...38e

Er jo litt naturlig for henne å kalle stefaren for pappa når han i et helt år var mer far for henne enn hennes biologiske far.

[GammelKaktus]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dette en vendetta mot en far du er bitter på fordi han stakk? Hvorfor har det noe å si for deg? Eller, jeg skjønner at du antakelig har dårlig samvittighet fordi det er du som har fått datteren din til å kalle stefar for pappa, og dermed nå må ha det bekreftet at du har hatt rett til det. Men nei, det synes jeg ikke du har. Hadde stefar vært i bildet mye lenger enn far, eller at far ikke hadde samvær i det hele tatt så kunne jeg hatt forståelse for det. Men dette har ikke en toåring kommet på selv. 

Anonymkode: df94c...599

Overhodet ikke bitter, eksen min er jeg bare glad jeg ble kvitt. Og det var jeg som avsluttet det forholdet.  Hvordan det? Er du kanskje en bitter pappa som er blitt erstattet av en velfungerende stefar? Jeg har ikke etablert meg på ny, det har jeg heller ingen planer om og her er det heller ingen far inni bildet. Men hadde jeg gjort det når barnet mitt var lite og jeg hadde truffet en jeg ville dele livet mitt og som stilte opp for mitt barn som en far, og som jeg i tillegg hadde et nytt barn med så hadde jeg ikke satt meg imot at barnet mitt skulle kalle stefar for pappa. Men det er min situasjon og mitt valg. Jeg hadde ikke laget en tråd på kg for jeg hadde ikke ønsket noe innspill på det, for det hadde ikke vært et problem i min situasjon. Men det er meg og min situasjon er ikke lik ts sin.

 

Men ethvert oppegående menneske med litt livserfaring forstår at man blir ikke automatisk mamma og pappa bare fordi du er i stand til å lage barn, du må faktisk stille opp for barnet, alltid. Herlighet, hadde jeg bare vært helgemamma så hadde jeg jo gjort alt for å få ekstra tid med barnet mitt, hadde stilt opp på alt jeg kunne. Enten det er dugnad, kjøring til fotballtrening, oppvisning på danseskolen osv. Fordi det er det mammaer og pappaer gjør, de stiller opp.