Fortelle om mulig kreft?

[AnonymBruker]

Du skriver at du og din mor har et nært forhold og snakker godt sammen. Jeg synes derfor du skal dele din uro/bekymring med henne. La henne få være mamma. En mamma ønsker å vite, en mamma ønsker å være den barna kommer til med glade nyheter og med leie/vanskelige ting. Din mamma vil forstå at dette er vanskelig og hun vil være støtte og trøst for deg. Og hun vil være glad for at du tillater henne å være det. 

Anonymkode: 8d936...f57

[Havbris]

Jeg har hatt kreft og jeg vet hvor forferdelig det er å vente på resultater av undersøkelser. Fantasien får fritt spillerom og jeg så for meg de aller verste scenarier. Nå er det ikke sikkert at du har kreft men du er iallefall livredd og trenger noen å snakke med for dette er tøft å bære alene. Den redselen man føler er nesten ikke til å forstå uten å ha kjent den selv. Jeg er mor selv og barna mine er noen år yngre enn deg. Den eldste er slik laget at h*n gjerne bærer på bekymringer alene fordi h*n  ikke vil at vi skal bekymre oss. Samtidig vet jeg også at det som oftest er forløsende og lettende å kunne snakke med oss. Det er ikke alt man trenger å bære på alene.

Jeg er mor og jeg kan bære mye når det gjelder barna mine, og jeg håper de vet det. Å være forelder innebærer å kunne tåle bekymringer - det har vi levd med siden de ble født. Det er ikke annerledes når de er voksne. Jeg synes du skal dele dette med moren din, det er ikke egoistisk. Hun blir helt sikkert bekymret men hun vil nok kunne være den støtten du trenger akkurat nå. Mye av det vi foretar oss er egoistisk betinget, men det trenger ikke å ha et negativt fortegn. Vi trenger andre mennesker, og du trenger moren din spesielt nå. Jeg er sikker på at hun vil sette pris på å kunne være der for deg akkurat nå.

Jeg håper resultatene av undersøkelsene viser at du ikke har kreft! 

 

 

[Jentepå28]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver at du og din mor har et nært forhold og snakker godt sammen. Jeg synes derfor du skal dele din uro/bekymring med henne. La henne få være mamma. En mamma ønsker å vite, en mamma ønsker å være den barna kommer til med glade nyheter og med leie/vanskelige ting. Din mamma vil forstå at dette er vanskelig og hun vil være støtte og trøst for deg. Og hun vil være glad for at du tillater henne å være det. 

Anonymkode: 8d936...f57

Ja jeg håper og tror det du sier!:-) 

[Jentepå28]

41 minutter siden, Havbris skrev:

Jeg har hatt kreft og jeg vet hvor forferdelig det er å vente på resultater av undersøkelser. Fantasien får fritt spillerom og jeg så for meg de aller verste scenarier. Nå er det ikke sikkert at du har kreft men du er iallefall livredd og trenger noen å snakke med for dette er tøft å bære alene. Den redselen man føler er nesten ikke til å forstå uten å ha kjent den selv. Jeg er mor selv og barna mine er noen år yngre enn deg. Den eldste er slik laget at h*n gjerne bærer på bekymringer alene fordi h*n  ikke vil at vi skal bekymre oss. Samtidig vet jeg også at det som oftest er forløsende og lettende å kunne snakke med oss. Det er ikke alt man trenger å bære på alene.

Jeg er mor og jeg kan bære mye når det gjelder barna mine, og jeg håper de vet det. Å være forelder innebærer å kunne tåle bekymringer - det har vi levd med siden de ble født. Det er ikke annerledes når de er voksne. Jeg synes du skal dele dette med moren din, det er ikke egoistisk. Hun blir helt sikkert bekymret men hun vil nok kunne være den støtten du trenger akkurat nå. Mye av det vi foretar oss er egoistisk betinget, men det trenger ikke å ha et negativt fortegn. Vi trenger andre mennesker, og du trenger moren din spesielt nå. Jeg er sikker på at hun vil sette pris på å kunne være der for deg akkurat nå.

Jeg håper resultatene av undersøkelsene viser at du ikke har kreft! 

 

 

Trist å høre at du har gått igjennom det, håper situasjonen er en annen for deg nå?

Ja det er akkurat det, jeg tror man må ha vært i en sånn her situasjon, for å forstå den redselen som gnager. Det er lett for andre å si "slutt å bekymre deg, det er jo helt sikkert ikke kreft", når det ikke er deg selv det gjelder, men den minimale sjansen er der og det er så utrolig skummelt. 

Tusen takk for gode råd, og ja jeg tror og håper at jeg ikke har det:-)

Endret 3. mars 2016 av Jentepå28

[skruf]

Som mor selv til to døtre så ville jeg satt pris på om de hadde fortalt meg dette hvis en av de hadde vært i din situasjon ts. 

Selvfølgelig ville jeg bekymret fletta av meg, men det tåler jeg. Det er vondt å bære på en sånn redsel alene, og uansett hvor gammel man blir så er det godt å lette sitt hjerte og få hjelp og støtte fra sine foreldre (hvis man har et godt forhold til de).

Jeg tror du vil få det bedre hvis du snakker med moren din om dette. 

Lykke til, og krysser fingrer og tær for at det ikke er kreft! 

[Havbris]

1 time siden, Jentepå28 skrev:

Trist å høre at du har gått igjennom det, håper situasjonen er en annen for deg nå?

Ja det er akkurat det, jeg tror man må ha vært i en sånn her situasjon, for å forstå den redselen som gnager. Det er lett for andre å si "slutt å bekymre deg, det er jo helt sikkert ikke kreft", når det ikke er deg selv det gjelder, men den minimale sjansen er der og det er så utrolig skummelt. 

Tusen takk for gode råd, og ja jeg tror og håper at jeg ikke har det:-)

Det har gått helt fint for meg, takket være riktig behandling og mange gode hjelpere i helsevesenet! Ta en prat med moren din du!

[Jentepå28]

10 timer siden, skruf skrev:

Som mor selv til to døtre så ville jeg satt pris på om de hadde fortalt meg dette hvis en av de hadde vært i din situasjon ts. 

Selvfølgelig ville jeg bekymret fletta av meg, men det tåler jeg. Det er vondt å bære på en sånn redsel alene, og uansett hvor gammel man blir så er det godt å lette sitt hjerte og få hjelp og støtte fra sine foreldre (hvis man har et godt forhold til de).

Jeg tror du vil få det bedre hvis du snakker med moren din om dette. 

Lykke til, og krysser fingrer og tær for at det ikke er kreft! 

Takk takk, ja alt er jo sikkert i orden, men den MR-en kan ikke komme fort nok!!:-)

[Jentepå28]

9 timer siden, Havbris skrev:

Det har gått helt fint for meg, takket være riktig behandling og mange gode hjelpere i helsevesenet! Ta en prat med moren din du!

Så godt å høre!:-) Godt når helsevesenet fungerer og man virkelig får hjelpen man trenger:-) 

[Fireflies]

Hvis moren min hadde levd, så ville jeg snakket med henne om det. Det å gå rundt å frykte kreft må være noe av det verste som finnes og når du appåtil snakker om moren din med alt annet.