Jobbintervju og uhørt problemstilling

[Minitroll]

Det er i gråsonen å spørre om. Er ikke lov å spørre om planlagt graviditet, politikk eller religion på jobbintervju, men mange trår over grensa likevel. Urettferdig, men du vet hvertfall hvilken type han er.

[daemonia]

Dette høres ikke ut som en arbeidsgiver du vil jobbe for. 
Han kan prøve å unnskylde seg med at han bare ville se hvordan du taklet vanskelige spørsmål. Eller han kan si at han ville se om du hadde tenkt gjennom alt. 
Men fakta er at det ligger alltid noe mer under enn bare ren provokasjon og testing. 

De gangene du blir nødt til å være hjemme med barn kommer ikke til å bli forstått. Den typen der eier ikke forståelse. Og du kommer faktisk rett fra permisjon! Da regner jeg med at barnet er i barnehage første år nå? Vel..: Da er det ikke unormalt at det blir MYE sykdom. Og det er ikke alltid man kan forvente at familie stiller opp. 

Så med mindre det er fleksitid og en unik sjanse karrieremessig ville jeg vært svært skeptisk her. Ser du er innkalt til andregangsintervju. Du kan alltids møte opp og takke nei om du får tilbudet, men magefølelsen pleier som oftest å stemme. 

Og du må selvfølgelig ta hensyn til økonomi, hvordan arbeidsmarkedet er innen ditt felt, og hvor stor konkurranse det er om stillingene. 

Lykke til med valget. Det må jo føles helt umulig å sitte i den situasjonen du gjør i så måte nå.

 

[Hulderen]

Uff, så pyton. Om du begynner å jobbe der, kommer du til å føle deg presset til å sende barnet i barnehage når det er halvsykt og egentlig burde være hjemme. 

Det han ønsket, var å presse deg til å si at du vil jobbe som om du var barnløs, og siden holde det mot deg. 

[stan]

38 minutter siden, Helicase skrev:

Han høres ut som en pikk

Nei, det er noen som liker pikk... 

[AnonymBruker]

Nå blir jeg vel kanskje upopulær her, men jeg kan faktisk forstå arbeidsgiver litt selv om jeg ikke legitimerer lovbrudd. Å forholde seg til "sykt barn dager", "gå tidlig for å hente i barnehage/skole", "må ha ferie i hele juli på grunn av skoleferie" osv. er et jævla herk og er noe som alltid går utover kolleger og arbeidsplassen, husk at det er mange som har barn, ikke bare noen få. Har mange hos oss som har vært mye borte, og dritten og alt som må gjøres faller da over på meg (som er singel og alltid må være tilgjengelig 24/7 siden dere med familie mener at vi liksom ikke har et sosialt liv fordi vi er single). 

Det er faktisk ikke rart at arbeidsgivere kvier seg. Det er rett og slett for mange rettigheter knyttet til ansettelse i dag, hvilket gjør at arbeidsgiver ikke kan ta noen sjanser, både kvalifikasjoner og tilgjengelighet må være på topp. Det er ikke merkelig at arbeidsgivere ønsker å ansette noen som faktisk kan møte på jobb uten forbehold a,b,c og helt til bokstaven å. 

Anonymkode: d80cc...344

[Katten.2.0]

Ikke akkurat en grobunn for godt arbeidsmiljø framover.

[Gjest Sisti]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nå blir jeg vel kanskje upopulær her, men jeg kan faktisk forstå arbeidsgiver litt selv om jeg ikke legitimerer lovbrudd. Å forholde seg til "sykt barn dager", "gå tidlig for å hente i barnehage/skole", "må ha ferie i hele juli på grunn av skoleferie" osv. er et jævla herk og er noe som alltid går utover kolleger og arbeidsplassen, husk at det er mange som har barn, ikke bare noen få. Har mange hos oss som har vært mye borte, og dritten og alt som må gjøres faller da over på meg (som er singel og alltid må være tilgjengelig 24/7 siden dere med familie mener at vi liksom ikke har et sosialt liv fordi vi er single). 

Det er faktisk ikke rart at arbeidsgivere kvier seg. Det er rett og slett for mange rettigheter knyttet til ansettelse i dag, hvilket gjør at arbeidsgiver ikke kan ta noen sjanser, både kvalifikasjoner og tilgjengelighet må være på topp. Det er ikke merkelig at arbeidsgivere ønsker å ansette noen som faktisk kan møte på jobb uten forbehold a,b,c og helt til bokstaven å. 

Anonymkode: d80cc...344

Jeg kan også forstå det, men det er likevel meningsløst å spørre. Det finnes jo ikke noe korrekt svar for en arbeidsgiver som misliker livets realiteter (folk får barn, og barn blir syke). Hva skal man svare? "Nei jeg driter i ungene, de får bare spy i vei i bhg, eller så får mannen min ta hele ansvaret, gidder ikke samarbeide med han hvertfall"? Hvis arbeidsgiver kvier seg så innmari får de ansette pensjonister. Eller så får de håndtere realiteten, slik resten av samfunnet må. De kan ikke bare stille seg på utsiden og si at dette vil vi ikke forholde oss til. 

---

TS, det er alltid lett å være etterpåklok, men jeg ville ønsket at jeg reagerte under intervjuet med å konfrontere arbeidsgiver ved å spørre hvorfor de spør - har denne bedriften sære utfordringer i forhold til å håndtere at mennesker får barn? Er dette en bedrift som kan kollapse ved barns sykdom? Er dette en jobb som krever hjemmeværende partner? 

Jeg har selv opplevd på tredjegangsintervju å bli spurt om hvilke planer jeg har for å få barn. Jeg ble satt ut, og reagerte litt som deg, ved å spille dum og ikke forstå problemstillingen. Jeg angrer i etterkant på at jeg ikke konfronterte dem der og da ved å spørre hva mer jeg kunne forvente av lovbrytende atferd, og om de helt oppriktig forventet at nyansatte i midten av 20-årene har klart for seg hvor mange barn de skal ha. Fikk uansett ikke jobben, og har i etterkant forhindret mange andre bekjente fra å søke jobb i pwc. Det finnes nok av fornuftige arbeidsgivere å ta av. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Helicase skrev:

Han høres ut som en pikk

Eller en hoggorm, dvs- helseskadelig "leder";)

Anonymkode: a943b...528

[AnonymBruker]

1 time siden, Sisti skrev:

Jeg kan også forstå det, men det er likevel meningsløst å spørre. Det finnes jo ikke noe korrekt svar for en arbeidsgiver som misliker livets realiteter (folk får barn, og barn blir syke). Hva skal man svare? "Nei jeg driter i ungene, de får bare spy i vei i bhg, eller så får mannen min ta hele ansvaret, gidder ikke samarbeide med han hvertfall"? Hvis arbeidsgiver kvier seg så innmari får de ansette pensjonister. Eller så får de håndtere realiteten, slik resten av samfunnet må. De kan ikke bare stille seg på utsiden og si at dette vil vi ikke forholde oss til. 

---

TS, det er alltid lett å være etterpåklok, men jeg ville ønsket at jeg reagerte under intervjuet med å konfrontere arbeidsgiver ved å spørre hvorfor de spør - har denne bedriften sære utfordringer i forhold til å håndtere at mennesker får barn? Er dette en bedrift som kan kollapse ved barns sykdom? Er dette en jobb som krever hjemmeværende partner? 

Jeg har selv opplevd på tredjegangsintervju å bli spurt om hvilke planer jeg har for å få barn. Jeg ble satt ut, og reagerte litt som deg, ved å spille dum og ikke forstå problemstillingen. Jeg angrer i etterkant på at jeg ikke konfronterte dem der og da ved å spørre hva mer jeg kunne forvente av lovbrytende atferd, og om de helt oppriktig forventet at nyansatte i midten av 20-årene har klart for seg hvor mange barn de skal ha. Fikk uansett ikke jobben, og har i etterkant forhindret mange andre bekjente fra å søke jobb i pwc. Det finnes nok av fornuftige arbeidsgivere å ta av. 

Flott!

Anonymkode: a943b...528

[Sanny]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå blir jeg vel kanskje upopulær her, men jeg kan faktisk forstå arbeidsgiver litt selv om jeg ikke legitimerer lovbrudd. Å forholde seg til "sykt barn dager", "gå tidlig for å hente i barnehage/skole", "må ha ferie i hele juli på grunn av skoleferie" osv. er et jævla herk og er noe som alltid går utover kolleger og arbeidsplassen, husk at det er mange som har barn, ikke bare noen få. Har mange hos oss som har vært mye borte, og dritten og alt som må gjøres faller da over på meg (som er singel og alltid må være tilgjengelig 24/7 siden dere med familie mener at vi liksom ikke har et sosialt liv fordi vi er single). 

Det er faktisk ikke rart at arbeidsgivere kvier seg. Det er rett og slett for mange rettigheter knyttet til ansettelse i dag, hvilket gjør at arbeidsgiver ikke kan ta noen sjanser, både kvalifikasjoner og tilgjengelighet må være på topp. Det er ikke merkelig at arbeidsgivere ønsker å ansette noen som faktisk kan møte på jobb uten forbehold a,b,c og helt til bokstaven å. 

Anonymkode: d80cc...344

Jeg har ingen problem med å sette meg inn i stillingen som arbeidsgiver i forhold til det å ansette noen med unger. Men det er også noe med måten dette blir gjort på. Han kunne valgt en annen måte å gjøre det på. Fortelle om at selskapet har solid vekst og er en trygg arbeidsplass videre i forhold til at de ser etter noen som helst vil være her over langen. I Denne stillingen kreves det at en kan være litt fleksibel, men det er forutsigbart og planlagte begivenheter utover vanlig arbeidstid. Er dette noe du ser på som en utfordring i forhold til livssituasjonen din pr i dag? Eller er det mulig at du vil stå i ett dilemma senere dersom vi ansetter deg. Vi har ingen problemer med at barn blir sykt.  Bedriften klarer seg uten deg en dag eller to, men vi er veldig interessert i en ansvarsfull person som vi kan stole på. Hvordan ser du på deg selv i fht det?

 

EN HELT ANNEN MÅTE å formulere seg på (selv om jeg er ingen arbeidsgiver) som innbyr til forståelse fra deres side at "hey, barn blir dårlige. det er ikke det. Men har dere snakket om denne problemstillingen på hjemmebane?" og at jeg kan forsikre de om at barnefar lever i 2016 og det er like aktuelt for han å stille opp som det er for meg.

 

 

Ser du forskjellen? Jeg skjønner det godt fra andre siden av bordet. Det er valg av utførelse som provoserer meg! Og som jeg føler forteller mye om han som arbeidsgiver..

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hva du reagerer på jeg da. Han spør jo bare hvordan fordelingen til deg og far er ved sykedager på barn. Det er ikke til å komme bort i fra at mange familier ikke prioriterer 50/50 sånn at den ene foreldren er den med alt fravær.

Anonymkode: 0bc6d...04d

[Charmander]

Snakk om å være sosialt tilbakestående.

Tror jeg ville svart noe sånt som: "Ja det er en helt uforståelig problemstilling. Kvinner som har født og hatt permisjon er klare for å jobbe for å forsørge familien mer enn noe annet så det er for meg helt uforståelig problemstilling".

 

 

[Sanny]

12 timer siden, Sisti skrev:

TS, det er alltid lett å være etterpåklok, men jeg ville ønsket at jeg reagerte under intervjuet med å konfrontere arbeidsgiver ved å spørre hvorfor de spør - har denne bedriften sære utfordringer i forhold til å håndtere at mennesker får barn? Er dette en bedrift som kan kollapse ved barns sykdom? Er dette en jobb som krever hjemmeværende partner? 

Jeg har selv opplevd på tredjegangsintervju å bli spurt om hvilke planer jeg har for å få barn. Jeg ble satt ut, og reagerte litt som deg, ved å spille dum og ikke forstå problemstillingen. Jeg angrer i etterkant på at jeg ikke konfronterte dem der og da ved å spørre hva mer jeg kunne forvente av lovbrytende atferd, og om de helt oppriktig forventet at nyansatte i midten av 20-årene har klart for seg hvor mange barn de skal ha. Fikk uansett ikke jobben, og har i etterkant forhindret mange andre bekjente fra å søke jobb i pwc. Det finnes nok av fornuftige arbeidsgivere å ta av. 

Ja, det dukker stadig opp noe en skulle ønske en hadde sagt eller gjort. Skulle gjerne brukt noen av dine forslag over her  hehe.. Men når jeg satt i andregangsintervjuet og fikk dette spørsmålet føler jeg at jeg taklet det godt. For jeg snakket for meg, og stilte hele hans resonnement i lys av at dette ikke hadde vært et tema dersom jeg hadde vært mann. Og jeg sa at denne problemstillingen skjønner jeg rett og slett ikke. Jeg lekte ikke dum. Jeg skjønner det fremdeles ikke! (Kanskje jeg er dum? hehe..) Men i første intervju sa han at det var planlagte helger det var arbeid. og hva stillingen krevde. Derfor ville han at vi skulle ta dette på hjemmebane og snakke litt om dette var noe som passet vår livssituasjon og hverdag. Og dersom det var det så kunne jeg akseptere ett 2. gangsintervju (dersom jeg kom videre).

Noe jeg gjorde, og da har jeg jo vært inneforstått med de forventninger de har til stillingen. Dersom disse helgene er det viktigste for han, så har jo vi hjemme allerede planlagt dette på forhånd i de periodene. Da er far hjemme uansett med barna og jeg er borte på jobb. Blir barnet sykt så er jo far hjemme! Vi trenger ikke å være to voksne mennesker for å passe på en med spysjuka, eller en som er forkjøla...eller to

Han sa også på første intervju at det var ikke noe problem å arbeide hjemmefra dersom det egnet seg sånn i ny og ne. Så hadde jeg vært hjemme med en forkjølet unge så kunne jeg fremdeles jobbet hjemme. Har det generelt vært et problem å levere barn i barnehagen før arbeidstid? Ikke i vår familie i allefall... 

[Vattenflaska]

Hadde trukket søknaden med forklaring. Samtidig sagt at slike spørsmål ikke er lovlige å spørre i arbeids intervju (trur jeg).

[Gjest Dwight]

Jeg hadde også trukket søknaden og forklart at jeg ikke ville jobbet under et såpass misogynist forhold. Ingen menn får disse spørsmålene, og de er heller ikke relevante i forhold til det arbeidet du skal utføre. At arbeidsgivere forsetter å ha så snevert syn er idiotisk, og hadde ikke orket å jobbe for sånne.

[Sanny]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner ikke hva du reagerer på jeg da. Han spør jo bare hvordan fordelingen til deg og far er ved sykedager på barn. Det er ikke til å komme bort i fra at mange familier ikke prioriterer 50/50 sånn at den ene foreldren er den med alt fravær.

Anonymkode: 0bc6d...04d

Skjønner du ikke hvorfor vi reagerer på at kvinner som har fått barn blir bedt om å forsvare seg i fht at de skal ansette deg i en stilling? Hadde han spurt om far og jeg deler på arbeidsoppgavene i hjemmet og om det er like naturlig for far å hente/levere i barnehagen og være hjemme med syke barn som det er for meg, så hadde det vært et annet spørsmål. Er du enig?

Tror du, dersom far hadde vært på samme intervju, at han hadde fått samme spørsmål. Om å forsvare hvorfor han skulle ansettes på bakgrunn av sin livssituasjon (les:barn)?

[Jolene]

Ser ikke problemet. Klart en liten bedrift ønsker å vite om du kommer til å bare være borte pga barna dine. Skjønner dem godt. Alt som skal være så "diskriminerende" i våre dager. Latterlig.

[AnonymBruker]

15 timer siden, The Lost Dreamer skrev:

Har nylig hatt om hva som er lov til å spørre om under et jobbintervju på skolen (har rettslære), og jeg tror ikke slikt er lov til å spørre om... Er ikke sikker da, men det spm. falt ikke i god smak hos meg.

Det er dessverre flere som spør en om ulovlige spørsmål. Jeg fikk en gang spørsmålet om jeg gikk til noen jevnlige helsemessige kontroller (ergo om jeg er gravid). Svarte selvsagt nei på spørsmålet, men det var ubehagelig. Hadde jeg hatt en fast jobb som jeg eventuelt skulle gått fra om jeg ble tilbudt denne jobben, og ikke bare vikarjobb, så hadde jeg snakket svært så direkte til dem om hva de faktisk har lov til å spørre en om. Det verste er jo når det sitter folk i intervjuet som liksom ene og alene skal være der for å sjekke at alt går ordentlig for seg.  

Anonymkode: f25ff...57c

[Vox_populi]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tviler på at du får jobben så du trenger ikke tenke så mye på hva du skal gjøre om du blir tilbudt den. Men ja, det er tragisk at det skal være slik og helt utrolig tragisk at kvinner blir diskriminert på denne måten. 

Kvinner? Det er et faktum at småbarnsforeldre er mer ustabil arbeidskraft enn andre, og  derfor vil man foretrekke å ikke ansette slike. Hvem vil man helst ha som kollega eller ansatt, en som er borte 10 eller 20 dager ekstra i året, eller noen med mer beskjedent fravær?

[Gjest Dwight]

2 minutter siden, Vox_populi skrev:

Kvinner? Det er et faktum at småbarnsforeldre er mer ustabil arbeidskraft enn andre, og  derfor vil man foretrekke å ikke ansette slike. Hvem vil man helst ha som kollega eller ansatt, en som er borte 10 eller 20 dager ekstra i året, eller noen med mer beskjedent fravær?

Vel. Man kan møte på ansatte som er sykemeldt året rundt, man kan møte på ansatte som ikke gjør jobben skikkelig, og man kan møte på ansatte som stjeler og svindler fra bedriften. Man kan møte på småbarnsforeldre hvor det kun er en partner som tar sykedager, eventuelt en partner er hjemme, man kan møte på småbarnsforeldre hvor barna så og si aldri er syke, eller småbarnsforeldre som har et ordentlig støttesystem. Poenget er at man kan ikke planlegge verken fravær eller tilstedeværelse, og ikke har man rett til å tilpasse planene i forhold til kjønn eller familiestatus.

Det er et stort problem at kvinner får spørsmål om fremtidig og nåværende familie. Det "planlegges" aldri i forhold til menn.