Frekke unger og stedatter

[AnonymBruker]

Mine barn på 9, 12 og 14 år har fått en helt annen type oppdragelse enn det min stedatter som i dag er 16 år, har fått. Hun er enebarn, og er selvfølgelig vant til helt andre krav enn mine er, og har også forventninger som er annerledes i forhold til aktivisering og oppmerksomhet.

Nå er det nå en gang sånn at enebarn får mer oppmerksomhet enn hva som er normalt i en større søskenflokk, og to foreldre har anledning både å gi mer tid og matrielle goder enn det jeg kan gi til mine (aleneforsørger).  Tidligere aksepterte ungene mine stilletiende det faktum at det var ulike regler for dem som bodde her fast, og for min stedatter som er her ca 1/3 av tiden. 

Den siste tiden har mine unger, til tross for mine formaninger her, begynt å protestere høylytt på forskjellene mellom dem og henne. Og dette sårer henne, hun har flere ganger tatt til tårene, og jeg synes dette er kjempetrist for hennes del.

Mine unger sier ingen ting sårende til henne om jeg er i nærheten, men hun forteller at de kan være nokså frekke når jeg ikke hører. Det kan være ting som at de kommenterer at hun ikke dekker av bordet etter seg, ikke deltar i husarbeid, lommepenger, at hun har følge av oss voksne når hun ønsker å gjøre noe ute o.l. Utelukkende ting som de selv ikke får, får hjelp til eller får lov til. Aksepten for "forskjellighet" er vist forsvunnet, og dette aksepterer jeg rett og slett ikke.

Nå trenger jeg seriøst tips til hvordan jeg skal håntere disse ungene for å få skikk på dem igjen 😖

Anonymkode: a2aa3...646

[TøydukkeAnna]

Men dekker hun ikke av bordet etter seg eller deltar i husarbeid? Da skjønner jeg faktisk ungene dine. Og hvorfor får ikke dine barn følge med dere voksne når de gjør noe ute, hvis dere har tid til å følge henne?

[Gjest Blomsterert]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Mine barn på 9, 12 og 14 år har fått en helt annen type oppdragelse enn det min stedatter som i dag er 16 år, har fått. Hun er enebarn, og er selvfølgelig vant til helt andre krav enn mine er, og har også forventninger som er annerledes i forhold til aktivisering og oppmerksomhet.

Nå er det nå en gang sånn at enebarn får mer oppmerksomhet enn hva som er normalt i en større søskenflokk, og to foreldre har anledning både å gi mer tid og matrielle goder enn det jeg kan gi til mine (aleneforsørger).  Tidligere aksepterte ungene mine stilletiende det faktum at det var ulike regler for dem som bodde her fast, og for min stedatter som er her ca 1/3 av tiden. 

Den siste tiden har mine unger, til tross for mine formaninger her, begynt å protestere høylytt på forskjellene mellom dem og henne. Og dette sårer henne, hun har flere ganger tatt til tårene, og jeg synes dette er kjempetrist for hennes del.

Mine unger sier ingen ting sårende til henne om jeg er i nærheten, men hun forteller at de kan være nokså frekke når jeg ikke hører. Det kan være ting som at de kommenterer at hun ikke dekker av bordet etter seg, ikke deltar i husarbeid, lommepenger, at hun har følge av oss voksne når hun ønsker å gjøre noe ute o.l. Utelukkende ting som de selv ikke får, får hjelp til eller får lov til. Aksepten for "forskjellighet" er vist forsvunnet, og dette aksepterer jeg rett og slett ikke.

Nå trenger jeg seriøst tips til hvordan jeg skal håntere disse ungene for å få skikk på dem igjen 😖

Anonymkode: a2aa3...646

Dere har vel regler som gjelder for alle i samme hus? Få lagt vekk arrogansen hos dine barn. Få stedatter til å bidra. Snakk med dem. Familiemøter er ingen dum idé. En gang i uka hvor ting blir tatt opp og drøftet. 

[AnonymBruker]

Ts: Nei, vi har ikke felles regler for ungene, men mor og far har felles regler for sin datter. Jeg har mine regler for mine barn, noe min samboer respekterer og følger overfor dem. Jeg følger ikke mine barn ut på ting, dette klarer de utmerket selv, men kjører og henter ved behov, og følger dem tett opp der det er behov for dette. Mine unger er trygg på seg selv, selvstendige og utadvente. De har mange venner og deltar på fritidsinteresser. 

Min stedatter er mer stille og mer avhengig av voksenstøtte i hverdagen. Hun blir fort sliten, og trenger å hvile en del, så da skal hun slippe å delta i huset. Hun blir fort lei seg om far spør henne om å gjøre noe uten om det vanlige. Jeg har snakket med henne om dette, og hun sier det er fordi hun blir usikker. Jeg har tilbyd meg å gjøre ting sammen med henne, men det ønsker hun ikke, og det respekterer jeg.

Jeg har snakket med alle ungene samlet, men det ble katastrofe, for min eldste datter sa sin "hjertens mening" og min stedatter ønsket ikke å komme til oss på flere uker...

Føler dette er en fastlåst situasjon nå...

Anonymkode: a2aa3...646

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine barn på 9, 12 og 14 år har fått en helt annen type oppdragelse enn det min stedatter som i dag er 16 år, har fått. Hun er enebarn, og er selvfølgelig vant til helt andre krav enn mine er, og har også forventninger som er annerledes i forhold til aktivisering og oppmerksomhet.

Nå er det nå en gang sånn at enebarn får mer oppmerksomhet enn hva som er normalt i en større søskenflokk, og to foreldre har anledning både å gi mer tid og matrielle goder enn det jeg kan gi til mine (aleneforsørger).  Tidligere aksepterte ungene mine stilletiende det faktum at det var ulike regler for dem som bodde her fast, og for min stedatter som er her ca 1/3 av tiden. 

Den siste tiden har mine unger, til tross for mine formaninger her, begynt å protestere høylytt på forskjellene mellom dem og henne. Og dette sårer henne, hun har flere ganger tatt til tårene, og jeg synes dette er kjempetrist for hennes del.

Mine unger sier ingen ting sårende til henne om jeg er i nærheten, men hun forteller at de kan være nokså frekke når jeg ikke hører. Det kan være ting som at de kommenterer at hun ikke dekker av bordet etter seg, ikke deltar i husarbeid, lommepenger, at hun har følge av oss voksne når hun ønsker å gjøre noe ute o.l. Utelukkende ting som de selv ikke får, får hjelp til eller får lov til. Aksepten for "forskjellighet" er vist forsvunnet, og dette aksepterer jeg rett og slett ikke.

Nå trenger jeg seriøst tips til hvordan jeg skal håntere disse ungene for å få skikk på dem igjen 😖

Anonymkode: a2aa3...646

Men, dette burde vel er 16 åring greie å gjøre? Hvis hun begynner å gråte av noen kommentarer så synes jeg hun bør tøffes opp litt. Foreldrene hennes har nok bært henne på gullstol og gjort henne en haug av bjørnetjenester i oppveksten. Derfor tåler hun ikke motgang. Vel, den tid bør være over nå. Reglene skal være like i alle hus. Ingen skal forskjellsbehandles.

Sett dere ned og lag nye regler som alle skal følge, inkludert 16-åringen (som for praktisk talt faktisk snart er voksen). Om det skulle være regelulikhet på noen måte, så burde det heller vært andre veien. I mitt hode er det mer naturlig å sette høyere krav til de som er eldst og ikke omvendt. Men det er nå min mening. 

 

Anonymkode: ff33b...005

[Gjest Vena Cava]

Si meg, bor 16-åringen på hotell? Barnet mitt på 5 år tar sitt eget fat og glass, tømmer matrester i matsøpla, skyller fat og glass og setter alt inn i oppvaskmaskinen. Dette gjør hun på eget initativ, jeg kan ikke huske sist jeg måtte be henne om å gjøre det. Og dekt av bordet har hun gjort siden hun var 4 år.

Poenget er....sett mer krav til henne. Hun er en voksen kvinne snart.

[AnonymBruker]

Det jeg har erfart med dine, mine og våre er at like regler i samme hus funker best. Når  alle barn er i samme hus setter vi de samme kravene og prøver å overholde de samme rutinene. Vi har et godt forhold til eksene og derfor er det ganske likt i alle tre hjem så det skal bli lettere for barna.

Skjønner at dine barn kan reagere dersom de føler at hans datter slipper unna mye.

Anonymkode: 71ea5...f4a

[Hulderen]

Du virker veldig hard overfor dine barn. Ikke rart de reagerer på forskjellsbehandlingen.

[Hactar]

Du kan nok ikke forvente at så store barn godtar så stor forskjellsbehandling uten en åpenbar grunn. Separate regelverk for barn som bor sammen er et minefelt. Om du står hardt på at ikke bare skal dine barn føle seg urettferdig behandlet, men de skal heller ikke få si sin mening, skaper du avstand mellom deg og dem. En normalt utrustet 16-åring vil tåle at du og hennes far på en pen måte forteller at det må gjelde mer like regler for alle barna. Hvis ikke, trenger hun seriøst hjelp til å takle motgang. Dere gjør henne ingen tjenester ved å behandle henne som en persilledusk.

[AnonymBruker]

En på 16 år tåler å gjøre husarbeid altså.. Forstår virkelig godt at dine barn reagerer på forskjellsbehandling! Det er BRA de reagerer på noe så ulike regler og noe så urettferdig! 

Samme hus = samme regler. Sånn tenker jeg. Hun kan da virkelig dekke av bordet etter seg og gjøre husarbeid. Skjønner ikke hvorfor noen må følge henne på aktiviteter heller? Er hun utviklingshemmet? Hvorfor tåler hun ikke at noen snakker til henne? Meget merkelig. 

Anonymkode: e9ffd...ef7

[AnonymBruker]

Dette må jo være tull 😂😂😂

Anonymkode: 9f437...3ad

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Min stedatter er mer stille og mer avhengig av voksenstøtte i hverdagen. Hun blir fort sliten, og trenger å hvile en del, så da skal hun slippe å delta i huset. Hun blir fort lei seg om far spør henne om å gjøre noe uten om det vanlige. Jeg har snakket med henne om dette, og hun sier det er fordi hun blir usikker. Jeg har tilbyd meg å gjøre ting sammen med henne, men det ønsker hun ikke, og det respekterer jeg.

Anonymkode: a2aa3...646

Er hun syk? Syoffskifteproblemer, ettervirkninger etter kyssesyke, angst eller noe annet? 

Anonymkode: d6d01...533

[Gjest Marillia]

1 time siden, Hactar skrev:

Du kan nok ikke forvente at så store barn godtar så stor forskjellsbehandling uten en åpenbar grunn. Separate regelverk for barn som bor sammen er et minefelt. Om du står hardt på at ikke bare skal dine barn føle seg urettferdig behandlet, men de skal heller ikke få si sin mening, skaper du avstand mellom deg og dem. En normalt utrustet 16-åring vil tåle at du og hennes far på en pen måte forteller at det må gjelde mer like regler for alle barna. Hvis ikke, trenger hun seriøst hjelp til å takle motgang. Dere gjør henne ingen tjenester ved å behandle henne som en persilledusk.

Signerer dette, du gjør en stor tabbe ved å akseptere at stedatteren din slipper å gjøre noe som helst. Både ovenfor henne og ikke minst dine egne barn. Så lenge hun er frisk fysisk kan hun delta på lik linje med dine egne. Sliter hun psykisk kan hun også bidra på gode dager, bare det å sette inn fatet i oppvaskmaskina klarer alle. Selv en mann med manneinfluensa bør klare det. 

[AnonymBruker]

Selv om stedatteren blir fort sliten så må hun jo klare å ta av bordet etter seg. Og det er ganske mange små ting man kan gjøre i et hus da uten at man blir all verden av sliten. Om hun er syk så er det en annen sak. Ut fra det du skriver så kan det høres ut som at hun sliter med noe. 

Jeg har ellers fult forståelse for at dine barn reagerer på forskjellsbehandlingen. 

Anonymkode: 9fe8d...38c

[AnonymBruker]

Ts: Min stedatter er ikke syk, men hun er sjenert og en stille og rolig jente. Når foreldrene er enige om regler for henne, så skal ikke jeg kreve noe annet bare fordi mine barn synes dette er utettferdig. Slik "urettferdighet" vil de møte på mange arenaer senere i livet, folk er forskjellig. Og dette går på ingen måte ut over dem. De får si sin mening, men det endrer ingen ting. Det er "mobbingen" i det sjulte jeg vil ha slutt på.

Jeg regner med at det er mange som ikke får til/kan ha felles regler for mine og dine barn, rett og slett fordi barna er forskjellig og har foreldre som mener forskjellig ting er viktig. Min samboer respekterer min måte, jeg respekterer hans og hans eks sin måte å oppdra.

Anonymkode: a2aa3...646

[AnonymBruker]

Ei jente på 16, som ikke er syk, blir vanligvis ikke så sliten at hun stadig må hvile - og bør i alle fall kunne klare å rydde av bordet uten å bli lei seg. Jeg skjønner barna dine godt.

Selvsagt skal man lære barna sine at alle er forskjellige og at det derfor er slik at ikke alle kan behandles likt alltid. Barn skjønner det og takler det. Men da må det være rimelig. Når stedatteren din bor hos dere 1/3 og har helt andre regler og tydeligvis slipper unna alt det kjedelige forstår jeg at dine synes det er urettferdig. Jeg ser heller ikke at du/dere kan forklare dette på en fornuftig måte for dem. Selvsagt skal du slå ned på at de er ubehagelige mot henne, men jeg synes også at dere bør endre noe på reglene hjemme slik at de blir mer rettferdige.

Du skriver at samboeren din og hans eks er enige om reglene for stedatteren din. Har dere snakket om hva de tenker å oppnå ved å la ei jente som snart er voksen slippe unna alle plikter hjemme? Lite gjennomtenkt. 

Anonymkode: 2c698...21f

[herremann]

stedattera di sitter med en sølvskje i munnen og koser seg mens du tvinger dine egne barn til å slave rundt og gjøre deres + hennes arbeids for ei tinnskje.

synes synd på barna dine, hvor dårlig dem behandles i motsetning til stedattera.
det er uakseptabelt å forskjellbehandle barna slik som dette.

Endret 24. februar 2016 av herremann

[AnonymBruker]

Dette er jo helt tragisk! Herregud altså, her forskjellsbehandler dere barna så tydelig, ikke rart at de blir lei og forbanna og protesterer! Hva om du hadde opplevd dette med en kollega på jobb? Hadde det vært greit syns du? Du hadde iallfall i ytterste konsekvens kunnet sluttet i jobben fordi du ikke fant deg i det mer, barna dine har null muligheter til å velge frustrasjonsmomentet og forskjellsbehandlingen bort. 

Jeg syns ikke synd i verken deg eller stedatteren din, dere har pinadø satt dere i denne drittsituasjonen selv, og stedatteren din klarer fint å rydde av bordet og rydde opp etter seg selv, og hjelpe til i husholdningen. 

Nei fy faen altså, jeg blir forbanna når jeg leser hvilke prioriteringer og løsninger dere har valgt. Ikke akseptabelt!! 

Anonymkode: 7c8c9...09c

[AnonymBruker]

Hvordan skal ho klare seg når hun flytter ut? Hun virker like selvstendig som en 5 åring. Seriøst, du må prate med mannen din. Dette er jævlig slemt gjort mot henne. Hun er jo fullstendig forsvarsløs og uforberedt på verden og hun er straks voksen!

Anonymkode: 4ad0c...2ad

[AnonymBruker]

Jeg synes TS her har en helt fantastisk tilnærming til dette jeg. Her er det en familie som har hatt det slik i flere år, og de voksne har vært enige om saken. Så har det blitt slik at TS sine barn er frekke mot stedatter pga regler de voksne har laget. Istedet for at TS skylder på stedatter, far og stedatters mor, tar hun heller for seg sine barns dårlige oppførsel. 

Så joda, jeg kan skjønne at barna synes det er urettferdig. Men jeg er helt enig med TS, at så lenge man respekterer hverandres oppdragelse så blir det forskjell. Og hvorfor skal det ikke være det? Det blir like dumt som at man skal klage over at klassekamerater slipper ditten og datten. Da forteller man jo bare barna at de har andre regler. Og det gjelder også i TS sitt hus, den ene flokken med barn har foreldre som har bestemt sitt sett med regler, den andre har andre regler. 

TS må rett og slett la barna innse at det er de voksne som har avgjort at stedatteren får slippe unna. At det ikke er stedatteren som skal ha skylden for sin oppdragelse. De får ikke lov å være frekke mot noen som ikke har bestemt hvordan ting skal være selv. At brukere her i tråden nå går mot stedatteren er jo helt vanvidd, TS selv synes det er greit at det er slik. 

Hadde det vært fellesbarn i hus hadde det vært verre, da barna hadde delt en forelder. Men her er det to sett foreldre, og istedet for at barna skal måtte få brå endringer ved å bli en storfamilie, så har foreldrene ganske enkelt delt reglene. Noe som i og for seg ikke er så galt, all den tid stedatter er der så lite, og de andre er der hele tiden. Hadde stedatter bodd der fast hadde det sikkert vært mer likt, men skal TS virkelig lage bråk innad i hele familien på grunn av dette? Det er noen få år til hun har flyttet for seg selv, hun bor der ikke fast, og har hatt det slik hele livet. 

Ellers er jeg enig i at dere bør jobbe med at hun ikke blir så sår for ting, men veldig følsomme mennesker sliter ofte med at små bemerkninger føles som knyttneveslag. 

Synes det er sprøtt å mene at en 16åring plutselig skal få nye regler når hun har hatt det slik hele livet, og både mor, far og stemor er fornøyd slik det er. Problemet her er jo de andre barna som retter sinnet sitt mot feil person.

Anonymkode: 7ae94...74b