Frekke unger og stedatter

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men, dette burde vel er 16 åring greie å gjøre? Hvis hun begynner å gråte av noen kommentarer så synes jeg hun bør tøffes opp litt. Foreldrene hennes har nok bært henne på gullstol og gjort henne en haug av bjørnetjenester i oppveksten. Derfor tåler hun ikke motgang. Vel, den tid bør være over nå. Reglene skal være like i alle hus. Ingen skal forskjellsbehandles.

Sett dere ned og lag nye regler som alle skal følge, inkludert 16-åringen (som for praktisk talt faktisk snart er voksen). Om det skulle være regelulikhet på noen måte, så burde det heller vært andre veien. I mitt hode er det mer naturlig å sette høyere krav til de som er eldst og ikke omvendt. Men det er nå min mening. 

 

Anonymkode: ff33b...005

Mor og far er enige om hvordan de behandler din datter. Da har TS ikke noe hun skulle ha sagt. TS får passe på seg og sitt og helst finne seg egen bolig! 

Anonymkode: e878f...98c

[Katten.2.0]

Selvfølgelig skaper det enorm misnøye når det ikke er likhet for loven. Det er noe dere har skapt gjennom å bruke forskjellige regler.

At en sekstenåring ikke bærer av bordet sitt er intet mindre enn latterlig, og fullstendig uaktuelt uansett situasjon. Det handler om normal høflighet og at man deltar i det fellesskapet man tilhører - selv om man bare tilhører det en tredjedel av tiden.

[Biloba]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts: Min stedatter er ikke syk, men hun er sjenert og en stille og rolig jente. Når foreldrene er enige om regler for henne, så skal ikke jeg kreve noe annet bare fordi mine barn synes dette er utettferdig. Slik "urettferdighet" vil de møte på mange arenaer senere i livet, folk er forskjellig. Og dette går på ingen måte ut over dem. De får si sin mening, men det endrer ingen ting. Det er "mobbingen" i det sjulte jeg vil ha slutt på.

Jeg regner med at det er mange som ikke får til/kan ha felles regler for mine og dine barn, rett og slett fordi barna er forskjellig og har foreldre som mener forskjellig ting er viktig. Min samboer respekterer min måte, jeg respekterer hans og hans eks sin måte å oppdra.

Anonymkode: a2aa3...646

Sjenanse er da ikke årsaken til at hun ikke kan ta serviset sitt i oppvaskmaskinen... Jeg skjønner at hun trenger oppfølging når hun skal ut på aktiveteter, men dere skaper problemer mellom ungene når hun skal leve som en overbeskyttet prinsesse.

Er det meningen at hun skal flytte på institusjon når hun forlater hjemmet? Eller skal hun kunne leve selvstendig? Hva med hennes mestringsopplevelse, hvordan får hun det når foreldrene ikke vil at hun skal mestre å ta av bordet etter seg engang? Og hvordan reagerer ikke hennes jevnaldrende? De ekstremt enkle tingene I hverdagen som er så synlige for husets andre barn bør være et greit sted å starte I hvertfall,  uten å sette henne til å vaske hus.

[Hactar]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts: Min stedatter er ikke syk, men hun er sjenert og en stille og rolig jente. Når foreldrene er enige om regler for henne, så skal ikke jeg kreve noe annet bare fordi mine barn synes dette er utettferdig. Slik "urettferdighet" vil de møte på mange arenaer senere i livet, folk er forskjellig.

 

Anonymkode: a2aa3...646

Du kan ikke kreve noe, men jeg synes faktisk du plikter å ta en alvorsprat med din samboer om hvordan han og mor forbereder henne på voksenlivet. Hun stiller fullstendig uforberedt på å møte noe som helst av motgang. Er det meningen hun skal lære seg å fungere i samfunnet på egen hånd, eller skal mor og far fortsette å feie bort alle hindre etter hun er voksen?

Du bryr deg om din stedatter. Ta tak i dette for hennes skyld. Den "oppdragelsen" hun mottar grenser, etter min mening, til omsorgssvikt. Hun kan ikke bygge et godt selvbilde hvis hun så godt som aldri mestrer noe.

[Hactar]

(Glem det...)

Endret 25. februar 2016 av Hactar

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts: Min stedatter er ikke syk, men hun er sjenert og en stille og rolig jente. Når foreldrene er enige om regler for henne, så skal ikke jeg kreve noe annet bare fordi mine barn synes dette er utettferdig. Slik "urettferdighet" vil de møte på mange arenaer senere i livet, folk er forskjellig. Og dette går på ingen måte ut over dem. De får si sin mening, men det endrer ingen ting. Det er "mobbingen" i det sjulte jeg vil ha slutt på.

Jeg regner med at det er mange som ikke får til/kan ha felles regler for mine og dine barn, rett og slett fordi barna er forskjellig og har foreldre som mener forskjellig ting er viktig. Min samboer respekterer min måte, jeg respekterer hans og hans eks sin måte å oppdra.

Anonymkode: a2aa3...646

Sålenge barna blir behandlet så urettferdig og de ser dette helt åpenlyst kommer du ALDRI til  bli kvitt at de snakker dritt om henne (og muliggens deg etterhvert) bak din og hennes rygg.

Anonymkode: 38e27...932

[AnonymBruker]

3 timer siden, Hactar skrev:

Du kan ikke kreve noe, men jeg synes faktisk du plikter å ta en alvorsprat med din samboer om hvordan han og mor forbereder henne på voksenlivet. Hun stiller fullstendig uforberedt på å møte noe som helst av motgang. Er det meningen hun skal lære seg å fungere i samfunnet på egen hånd, eller skal mor og far fortsette å feie bort alle hindre etter hun er voksen?

Du bryr deg om din stedatter. Ta tak i dette for hennes skyld. Den "oppdragelsen" hun mottar grenser, etter min mening, til omsorgssvikt. Hun kan ikke bygge et godt selvbilde hvis hun så godt som aldri mestrer noe.

Det er forsøkt, men foreldrene ser det ikke på den måten. Derfor har jeg vært tydelig på "mine regler" overfor mine barn.

Anonymkode: a2aa3...646

[AnonymBruker]

15 timer siden, Hulderen skrev:

Du virker veldig hard overfor dine barn. Ikke rart de reagerer på forskjellsbehandlingen.

TS: Jeg tolererer ikke mobbing, og det er ikke å være for hard. Ellers er de greie unger som har innholdsrike liv og får masse kjærlighet og støtte i hverdagen.

Anonymkode: a2aa3...646

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er forsøkt, men foreldrene ser det ikke på den måten. Derfor har jeg vært tydelig på "mine regler" overfor mine barn.

Anonymkode: a2aa3...646

Jeg svarte deg på forrige side, men vet ikke om du har sett det? Angående å forklare dine barn at de ikke må ta det ut på feil person. Stedatteren er uforskyldt i reglene far og mor har satt for henne. Barna dine må enten ta deg for at du godtar å ha forskjellige regler (jeg er enig med deg i at det er en grei løsning, du sier jo at dette har fungert helt fint og at dere har en gjensidig respekt for hverandres oppdragelse), eller stefaren sin for at han lar stesøsteren deres slippe unna med det. Selve stedatteren kan ikke få skylden for hva foreldrene hennes har bestemt ang hennes regler og oppdragelse. 

Jeg tar for gitt at dine barn ikke får ekstra oppgaver pga stedatteren her altså  

Anonymkode: 7ae94...74b

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg svarte deg på forrige side, men vet ikke om du har sett det? Angående å forklare dine barn at de ikke må ta det ut på feil person. Stedatteren er uforskyldt i reglene far og mor har satt for henne. Barna dine må enten ta deg for at du godtar å ha forskjellige regler (jeg er enig med deg i at det er en grei løsning, du sier jo at dette har fungert helt fint og at dere har en gjensidig respekt for hverandres oppdragelse), eller stefaren sin for at han lar stesøsteren deres slippe unna med det. Selve stedatteren kan ikke få skylden for hva foreldrene hennes har bestemt ang hennes regler og oppdragelse. 

Jeg tar for gitt at dine barn ikke får ekstra oppgaver pga stedatteren her altså  

Anonymkode: 7ae94...74b

Mine barn har ikke ekstra oppgaver på grunn av henne, de har kanskje heller litt mindre oppgaver enn det som er normalt. Nettopp for at ikkje "urettferdigheten" skal synes så godt.

Anonymkode: a2aa3...646

[Hactar]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS: Jeg tolererer ikke mobbing, og det er ikke å være for hard. Ellers er de greie unger som har innholdsrike liv og får masse kjærlighet og støtte i hverdagen.

Anonymkode: a2aa3...646

Men er det mobbing, da? Hva er det egentlig de sier? Slik jeg forstod det, kommenterer de at hun ikke har plikter, og det er jo ikke annet enn sannheten. Hvis hun tar til tårer fordi hun får høre at hun ikke tar av sitt eget fat fra bordet, er hun kanskje ikke komfortabel med sin rolle som gratispassasjer. Du risikerer at barna dine føler du bryr deg mer om stedatter enn om dem, hvis du skal frede henne, mens de både må jobbe mer enn henne og holde kjeft om det.

Endret 25. februar 2016 av Hactar
manglet et ord

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine barn har ikke ekstra oppgaver på grunn av henne, de har kanskje heller litt mindre oppgaver enn det som er normalt. Nettopp for at ikkje "urettferdigheten" skal synes så godt.

Anonymkode: a2aa3...646

Da får dere gi alle barna totalt husarbeidsfri når hun er der da. Noen må disse elendig samkjørte reglene gå utover, og det skal ikke være barna! Og da blir det du og samboeren din som får ta den ekstra belastningen med å rydde av bordet etter alle og gjøre husarbeid. Likhet for loven! 

Ser du ikke at dere i realiteten har laget en Askepottsituasjon der barna dine er Askepott og stesøsteren deres er den slemme og bortskjemte stesøsteren? 

Og hva hadde du egentlig gjort om du hadde opplevd en slik forskjellsbehandling i forhold til en kollega som i utgangspunktet var likeverdig deg? Hadde du syns det var greit? De aller  færreste hadde akseptert det, akkurat slik som barna dine heller ikke aksepterer det. 

Jeg fatter ikke at du og samboeren din ikke ser hvor totalt ugret og uakseptabelt dere forholdere dere til dette, i stedet for legger dere all skyld på barna dine. Dere burde skamme dere. 

Anonymkode: 7c8c9...09c

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mine barn har ikke ekstra oppgaver på grunn av henne, de har kanskje heller litt mindre oppgaver enn det som er normalt. Nettopp for at ikkje "urettferdigheten" skal synes så godt.

Anonymkode: a2aa3...646

Du trenger ikke å sette anførselstegn rundt urettferdigheten,  for det er akkurat det det er: Urettferdig. Så da er spørsmålet hva dere skal gjøre for å sørge for rettferdighet. 

Anonymkode: 7c8c9...09c

[Carrot]

På bakgrunn av det TS skriver reagerer også jeg på reglene hun har for sine barn som "harde" på mange måter - og ikke når det går p mobbingen, at TS slår hardt ned på at barna er ufine har jeg full forståelse for - men jeg tenker som en annen her skrev at det kan virke som om TS krever mer av sine egne barn enn av stedatteren, og selv om stedatteren er av en annen bygning enn hennes barn kan jeg til en hvis grad skjønne at de tre andre ikke syns det er helt greit lengre. 

I en slik fastlåst situasjon TS bør du kanskje se på om det er en rot-årsak til problemene utenfor det du tror? Kan det være at dine barn reagerer av andre årsaker enn du tror? 

Kanskje er det ikke stesøsteren de egentlig ser som problemet men at det er enklere å avreagere på henne enn på deg? 

Det kan virke som om du er en sterk person, klare krav og forventninger de kanskje sliter litt med å skjønne siden disse kravene er ulike for dem og henne? Kan det være at du skaper den situasjonen dere er i uten å være klar over det og at mer like regler kan bidra positivt samtidig som dine unger får klar beskjed om at det ikke under noen omstendighet er akseptabelt å reagere mot andre på en slik måte? 

Det burde ikke være vanskelig å minke kravene mot egne barn og øke overfor stedatteren - tross alt er det å rydde etter seg helt normalt for de fleste for eksempel, det er ingen grunn for at hun skal slippe unna slike grunnleggende ting i felles hjem.

[Raven Emerald]

Ryddet for personangrep og spekulasjoner.

Raven Emerald, mod.

[AnonymBruker]

Den 24. februar 2016 at 22.19, AnonymBruker skrev:

Ts: Min stedatter er ikke syk, men hun er sjenert og en stille og rolig jente. Når foreldrene er enige om regler for henne, så skal ikke jeg kreve noe annet bare fordi mine barn synes dette er utettferdig. Slik "urettferdighet" vil de møte på mange arenaer senere i livet, folk er forskjellig. Og dette går på ingen måte ut over dem. De får si sin mening, men det endrer ingen ting. Det er "mobbingen" i det sjulte jeg vil ha slutt på.

Jeg regner med at det er mange som ikke får til/kan ha felles regler for mine og dine barn, rett og slett fordi barna er forskjellig og har foreldre som mener forskjellig ting er viktig. Min samboer respekterer min måte, jeg respekterer hans og hans eks sin måte å oppdra.

Anonymkode: a2aa3...646

Som en har kommentert før så kan jo et godt råd være å slutte og sette anførselstegn foran urettferdighet. Selv om barna dine er som du sier "oppdratt annerledes",  så kan du ikke stikke under en stol at det virker urettferdig å ha ulike regler i ett hushold. Synes heller ikke det er noe godt argument at barna kommer til å møte urettferdighet senere i livet, for et hjem skal være et fristed det de kan vokse og føle seg trygg og IKKE en plass en skal testes for ulike prøvelser. Jeg tenker det må være ekstremt frustrerende for barna dine å leve mitt oppi dette, uten å ha en mor som viser NOE forståelse for hvordan dette oppleves for dem. Som du sier" de får si sin mening, men det endrer ingenting".  

Lurer også på hvilken mobbing det er snakk om? En bruker har tidligere spurt deg om dette, men du har unnlatt å svare. Ut i fra svarene du har gitt i tråden virker det bare som det kun er snakk om barn som har sagt hva de mener om denne litt spesielle måten å drive familie på.

Anonymkode: a7489...b59

[AnonymBruker]

Den 25. februar 2016 at 12.42, AnonymBruker skrev:

Da får dere gi alle barna totalt husarbeidsfri når hun er der da. Noen må disse elendig samkjørte reglene gå utover, og det skal ikke være barna! Og da blir det du og samboeren din som får ta den ekstra belastningen med å rydde av bordet etter alle og gjøre husarbeid. Likhet for loven! 

Ser du ikke at dere i realiteten har laget en Askepottsituasjon der barna dine er Askepott og stesøsteren deres er den slemme og bortskjemte stesøsteren? 

Og hva hadde du egentlig gjort om du hadde opplevd en slik forskjellsbehandling i forhold til en kollega som i utgangspunktet var likeverdig deg? Hadde du syns det var greit? De aller  færreste hadde akseptert det, akkurat slik som barna dine heller ikke aksepterer det. 

Jeg fatter ikke at du og samboeren din ikke ser hvor totalt ugret og uakseptabelt dere forholdere dere til dette, i stedet for legger dere all skyld på barna dine. Dere burde skamme dere. 

Anonymkode: 7c8c9...09c

Dette!

Anonymkode: a7489...b59

[AnonymBruker]

Dette må 16-åringen tåle

Anonymkode: fab20...36b

[mjauritz]

Den 24. februar 2016 at 22.19, AnonymBruker skrev:

Ts: Min stedatter er ikke syk, men hun er sjenert og en stille og rolig jente. Når foreldrene er enige om regler for henne, så skal ikke jeg kreve noe annet bare fordi mine barn synes dette er utettferdig. Slik "urettferdighet" vil de møte på mange arenaer senere i livet, folk er forskjellig. Og dette går på ingen måte ut over dem. De får si sin mening, men det endrer ingen ting. Det er "mobbingen" i det sjulte jeg vil ha slutt på.

Jeg regner med at det er mange som ikke får til/kan ha felles regler for mine og dine barn, rett og slett fordi barna er forskjellig og har foreldre som mener forskjellig ting er viktig. Min samboer respekterer min måte, jeg respekterer hans og hans eks sin måte å oppdra.

Anonymkode: a2aa3...646

Nei vet du hva. Sånn fungerer det ikke når man bor sammen. Hvis du velger å flytte sammen med noen når det er barn inn i bildet så må man bli enig om felles kjøreregler. Det er ikke forskjellige regler per barn! Dette går ikke under urettferdighet de kommer til å møte i livet! 

For at det skal fungere må det bli "i dette huset gjør vi sånn.." istedenfor "i dette huset gjør du sånn, jeg sånn, hun sånn og pappa sånn".

[Stjerneku]

Dere legger opp til at ungene deres vil utvikle et negativt forhold til hverandre. Selv om 16-åringen er mer sart enn de andre og vant til noe fra sine foreldre, så er hun størst av alle fire ungene og må forventes å kunne gjøre enkle og lette ting hjemme. Hva skal det bli av en ung jente som ikke kan ta av bordet etter seg (dette var eksplisitt nevnt i HI), og som tar til tårene når foreldrene ber henne om å gjøre noe utenom det vanlige? Det går også fram fra TS at stedatteren på 16 er mer avhengig av voksenstøtte i hverdagen. Hun blir fort sliten, og trenger å hvile en del, og derfor så skal hun slippe å delta i huset.

Uavhengig av de andre ungene i huset så er dette en lite lur måte å behandle en 16-åring på. Hvilken framtid går hun i møte når hun om 3-4 år flytter hjemmefra dersom denne måten å frita henne fra absolutt all deltagelse og opplæring i hva en vanlig husholdning består av er normen? Hvordan vil hun som voksen oppleve arbeidslivet eller hverdagslivet når hun er vant til at hun slipper unna ting fordi hun er sliten og blir lei seg for at noen spør henne om å gjøre noe utenom det vanlige? 

At de andr ungene i huset reagerer på dette er ikke det minste rart.