Å sove når stebarnet er her...

[Gjest Vena Cava]

Har stebarnet rom lenger unna stua?  For da kan jo du og hun/han bytte romme fredagene og lørdagene hun/han er hos dere.  Altså at barnet sover i deres seng sammen med pappaen og du sover på barnets rom. Kanskje litt slitsomt å drive å bytte rom annenhver helg men så er det jo bare for en periode, bare frem til babyen blir født

[super-s]

Hvis du reagerer så voldsomt på søvnmangel annenhver helg, så lurer jeg på hvordan du skal klare deg når babyen kommer. Da er det ikke fire netter i måneden, men hver eneste natt. Skjønner det er frustrerende, men tror du må flytte fokuset bort fra irritasjonen. Støtter forøvrig tipsene om rombytte og ørepropper! 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, summesumbi skrev:

Du siterte meg... men hvis du ble fornærmet over spørsmålet så beklager jeg. Tenkte det var på tide å ta ut sykmelding hvis mulig, så hadde du dagene å slappe av og hente deg inn igjen. 

"...men trådstarter er vrang og litt til ja". 

Anonymkode: 96ee5...99c

[AnonymBruker]

2 timer siden, lunamuna skrev:

Bytte soverom + ørepropper - bare her får du trolig bedret problemene dine.

Det er jo også en mulighet å sette en tv inn på 7 åringens rom (selv om dette er en skikkelig uting i mine øyne), og øve på at barnet kan sette på tven der og være alene der til f.eks klokken 8. Og far er med på det soverommet så lenge barnet ikke kan/ønsker å være alene. 

Men herregud da.  Ungen er 7 år. Skal ikke være nødvendig å sitte sammen med henne på rommet. Hun Bør være såpass at hun greier det noen få timer. Ærlig talt.  Og er hun ikke vant med å være alene litt, då Bør foreldrene lære henne det. 

Folk syr puter under armene til ungene nå til dags,  så til de grader. Det hjelper dem ikke å la dem være små hele livet. Forrldre er så redd for å "presse" ungrne sinr littm. Men de MÅ jo alle vokse opp på et tidspunkt og bli selvstendige. En normal 7 åring skal greie  det, og det tjener både ungen og de voksne på.  Tøff henne opp littt isteden sier nå jeg. 

Anonymkode: dfbb5...82a

[Gjest Jokkmokk]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men herregud da.  Ungen er 7 år. Skal ikke være nødvendig å sitte sammen med henne på rommet. Hun Bør være såpass at hun greier det noen få timer. Ærlig talt.  Og er hun ikke vant med å være alene litt, då Bør foreldrene lære henne det. 

Folk syr puter under armene til ungene nå til dags,  så til de grader. Det hjelper dem ikke å la dem være små hele livet. Forrldre er så redd for å "presse" ungrne sinr littm. Men de MÅ jo alle vokse opp på et tidspunkt og bli selvstendige. En normal 7 åring skal greie  det, og det tjener både ungen og de voksne på.  Tøff henne opp littt isteden sier nå jeg. 

Anonymkode: dfbb5...82a

Stebarnet ser sin egen pappa kun annenhver helg.

Selvsagt gleder barnet seg til å våkne tidlig og være med pappaen som h*n har savnet masse.

Det er de voksne som skal skjerpe seg her, ikke ungen som bare har lyst på selskap på helt normale tider på døgnet.

Vi snakker ikke om masse oppvåkninger på natta med bare tull og fjas. Heller ikke et barn som virker være vanskelig.

[Harlekin]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men herregud da.  Ungen er 7 år. Skal ikke være nødvendig å sitte sammen med henne på rommet. Hun Bør være såpass at hun greier det noen få timer. Ærlig talt.  Og er hun ikke vant med å være alene litt, då Bør foreldrene lære henne det. 

Folk syr puter under armene til ungene nå til dags,  så til de grader. Det hjelper dem ikke å la dem være små hele livet. Forrldre er så redd for å "presse" ungrne sinr littm. Men de MÅ jo alle vokse opp på et tidspunkt og bli selvstendige. En normal 7 åring skal greie  det, og det tjener både ungen og de voksne på.  Tøff henne opp littt isteden sier nå jeg. 

Anonymkode: dfbb5...82a

Å være alene i 2 timer kan være lenge for mange 7-åringer. Min 6-åring liker best at vi er i samme rom som henne, og hvorfor ikke, egentlig? Det betyr ikke at hun ikke klarer seg, men jeg ser godt hvor glad hun blir hvis jeg bare setter meg på gulvet ved siden av henne og leser en bok mens hun leker. Jeg synes at man som forelder ikke skal ligge og dra seg om morgenene - da må man legge seg tidligere, rett og slett. Sånn er livet med småbarn. Så egentlig synes jeg denne pappaen som kun ser barnet sitt annenhver helg, skal komme seg opp i stedet for å sløve på sofaen (litt krasst sagt, ja, men likevel).

Men TS, jeg synes også du er urimelig. Det er for mye forlangt å kreve at folk lister seg rundt når det faktisk er morgen og det kun skjer annenhver helg. Jeg tror det lureste du kan gjøre, er å endre innstilling. Ikke fokuser på at du ikke får sovet - du får i det miste hvilt! Sitt i sengen med en kopp kaffe/te og les avisen eller en bok, da vel! Det er luksus det  

[AnonymBruker]

Det er fortvilende med søvnmangel, og det kan ødelegge mye. Men det er snakk om annen hver helg. Og det er i tillegg ikke barnet sitt feil, som i tillegg har spesielle behov. Her må dere vurdere et større hus. Har barnet eget rom? Kanskje dere kunne byttet slik at hun sov på rommet som måtte ha døren åpen, og så kunne du sovet på hennes rom med døren lukket. Eller kanskje du kunne snakket med legen om sovemedisin? Jeg vet ikke om det finnes noe som er ok for gravide. Men søvnmangel er ikke bra heller.

Anonymkode: b4b50...8dc

[AnonymBruker]

Nå tror jeg ihvertfall at vi har fått satt igang en stk nervøs dame (aner jo ikke hvor gammel hun er) som begynner for alvor å tenke etter hva det nye livet vil si.. Det som er nå er luksus iforhold til hva som er i vente.. 

Anonymkode: 65f9b...9f4

[MapleSirup]

Hva vil du egentlig?

At far og stebarn skal liste seg rundt av hensyn til deg?

Det er annenhver helg, menneske! Ta deg sammen.

[AnonymBruker]

Wow... dårlig,,,ANNENHVER HELG du!!

Du kommer til å slite skikkelig når babyen kommer skal jeg si deg. I den første tiden kommer du kun til å få sove ca 4-5t hver natt.

Og inntil barnet blir 1 eller 2år, får du ikke sove en hel natt før det. 

Slik det er nå,så får du goood trening. Alt traff meg som lyn da jeg fødte barnet mitt.fra å sove min.9 timer hver natt til 4-6timer er utrolig ødeleggende,men man blir vant til det.hittil er babyen min 16mnd,men jeg har ikke sovet en hel natt enda.

Anonymkode: bba0a...43d

[Gjest summesumbi]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"...men trådstarter er vrang og litt til ja". 

Anonymkode: 96ee5...99c

Okei greit. Ja jo, Jeg synes du virker vrang og hormonell.  For jeg får følelsen av at du adresserer problemet på ditt  stebarn og samboer. Stebarnet trenger å føler seg like mye hjemme hos pappa. I dette tilfellet er det barn å ta hensyn til først. Men du må få avlastning til å få sove. Javel,  så må du kanskje sove hos slekt og familie. Men det er viktig at du får ro. Men jeg er seriøs når jeg mener du kan ha mulighet for avlastning på føden. Kanskje noen å snakke med også for det virker som du er utslitt ikke bare kroppslig men mentalt også. 

[AnonymBruker]

Noe sier meg at du kommer til å takle livet med baby svært dårlig. Spesielt hver gang stebarnet er der.......

Eller for å være enda mer presis og framtidsrettet:

Noe sier meg at dette stebarnet skal lide under at du får baby.

Anonymkode: ea2f0...1cf

[Pinto2013]

Men skal dere bo sånn som dette lenge? Også etter dere blir en familie på 4? 

En mulighet er å venne seg på at det er lyd når en skal sove. Hvis det er jevn bakgrunnsstøy så er det ikke nødvendigvis så vanskelig å sove hvis man er innstilt på det. 

[ToveM]

Bare vent til ungene kommer i tenårene, da blir det motsatt, du får de aldri opp av sengen.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men herregud da.  Ungen er 7 år. Skal ikke være nødvendig å sitte sammen med henne på rommet. Hun Bør være såpass at hun greier det noen få timer. Ærlig talt.  Og er hun ikke vant med å være alene litt, då Bør foreldrene lære henne det. 

Folk syr puter under armene til ungene nå til dags,  så til de grader. Det hjelper dem ikke å la dem være små hele livet. Forrldre er så redd for å "presse" ungrne sinr littm. Men de MÅ jo alle vokse opp på et tidspunkt og bli selvstendige. En normal 7 åring skal greie  det, og det tjener både ungen og de voksne på.  Tøff henne opp littt isteden sier nå jeg. 

Anonymkode: dfbb5...82a

Jeg måtte aldri stå opp alene og liste meg rundt fordi de voksne skulle sove til langt på dag i helgene. Det måtte heller ikke de i dagens besteforeldregenerasjon. Og mine barn skal heller ikke måtte det.

For øvrig blir man mindre trøtt i ukene dersom man holder en tilsvarende døgnrytme også i helgene. Så å stå opp med barna i helgen er faktisk vinn-vinn - man får rolig kvalitetstid med barna (hvor ofte er det helt stille rundt en mens man ordner i stand til en koselig frokost?) og man er mindre trøtt resten av uka.

Anonymkode: bb417...a2c

[AnonymBruker]

1 time siden, Jokkmokk skrev:

Stebarnet ser sin egen pappa kun annenhver helg.

Selvsagt gleder barnet seg til å våkne tidlig og være med pappaen som h*n har savnet masse.

Det er de voksne som skal skjerpe seg her, ikke ungen som bare har lyst på selskap på helt normale tider på døgnet.

Vi snakker ikke om masse oppvåkninger på natta med bare tull og fjas. Heller ikke et barn som virker være vanskelig.

Skjønner det men her er det snakk om et par timer og ikke halve dagen. De har hele resten av dagen og helgen på å være sammen og når ungen I tillegg uansett bare sitter og ser barne tv så trenger hun jo ikke pappaen sin. Hvis han også uansett ligger og sover på sofaen så er det jo ikke mye til selskap.  Barnet mitt har vært vant til å være alene noen timer på morgenen. Hun har aldri kommet ned og mast på meg for å stå opp. Og dette har jeg gjort bevisst fordi jeg ønsker ikke at ungen min skal bli uselvstendig og avhengig av voksne hele tiden. Det er en uting og gagner ingen.   

Anonymkode: dfbb5...82a

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner det men her er det snakk om et par timer og ikke halve dagen. De har hele resten av dagen og helgen på å være sammen og når ungen I tillegg uansett bare sitter og ser barne tv så trenger hun jo ikke pappaen sin. Hvis han også uansett ligger og sover på sofaen så er det jo ikke mye til selskap.  Barnet mitt har vært vant til å være alene noen timer på morgenen. Hun har aldri kommet ned og mast på meg for å stå opp. Og dette har jeg gjort bevisst fordi jeg ønsker ikke at ungen min skal bli uselvstendig og avhengig av voksne hele tiden. Det er en uting og gagner ingen.   

Anonymkode: dfbb5...82a

Seriøst? Du har vært for lat til å stå opp, heter det!

Anonymkode: ea2f0...1cf

[AnonymBruker]

Se på den lyse siden. Nå får du litt trening før du får barn selv  man vet aldri hvordan barnet blir og hva slags utfordringer man møter på underveis. Noen barn sover lenge, noen barn sover nesten ikke. Min sønn sov ikke igjennom natta før han var over 3år gammel. Nå sover han somregel natta igjennom, men våkner/står opp 4-5 hver morgen. 

Jeg sliter også med å sovne igjen når jeg må stå opp om natta så skjønner det er tungt. Men det er ikke bare en dans på roser å ha barn. Det vil bli tyngre når babyen din blir født, stedatter begynner iallfall å bli såpass stor at dere snart får motsatt problem, at hun ikke vil stå opp (det er iallfall ikke uvanlig). 

Anonymkode: a9d50...7e4

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo, man kan det når det er plussgrader ute. Men om vinteren fungerer det dessverre ikke.

Kunne kanskje satt inn en liten varmeovn for så vidt og se om det hadde forbedret det! Blir fort forkjølet av å ha vinduet oppe om natten, så vi lufter på dagtid. 

ts

Anonymkode: 96ee5...99c

Hvorfor ikke? Det er vanlig å ha åpent vindu om vinteren og. Hadde støy vært probleme hadde skjønt det.

Anonymkode: 1bd46...2d5

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er en familie som bor i en mindre leilighet,  der soverom er dårlig lagt opp i forhold til stue. Det er ikke verdens beste ventilasjon, så døra til soverommet vårt må være oppe for at ikke lufta skal bli tett. 

Nå har det seg slik at jeg er gravid og har begynt å våkne hver natt fordi jeg må tisse. Jeg sliter med å sove etter dette, og når jeg endelig sovner, er det gjerne kun et par timer før stebarnet vekker meg.  Jeg er trøtt annenhver lørdag og søndag på grunn av mangel på søvn. Jeg klarer ikke å sove på dagtid, og helgen er eneste mulighet for å "ta igjen" søvn etter uken. 

Barnet til min samboer er 7 år, våkner gjerne mellom 6 og halv 7 på morgenen og vekker sin pappa. Problemet er at jeg våkner av det og at jeg ikke har sjans til å sovne igjen. Slik som nå. TVen er på og det romstreres i stua, snakkes plutselog høyt "fordi barnet glemmer seg" og jeg går på veggen av lite søvn når barnet er her. Lunta er kort og det som har vært de koseligste helgene har blitt de verste.  

Jeg vandrer med hodepine og svimmelhet, orker omtrent ikke å smile, og jeg trenger virkelig råd. Har prøvd ut at mannen kan sove på stua, slik at barnet ikke kommer inn på rommet, men det fungerer ikke. Hører barnet så fort det gåe ut av senga si. 

Hvorfor skal barnet plutselig begynen å våkne så ufattelig tidlig?? Før var det tidligst 8. Og skulle vi opp tidligere måtte vi vekke barnet. Vurderer TV-forbud frem til et visst klokkeslett. Når barnet våkner før 6 har jeg lyst til å skrike i puta. Beklager om jeg virker grinete på morgenen, men ønsker å kunne sove til 9-10 som jeg pleier i helgene. Mye for å gjøre meg klar til uka som kommer. Jeg er egentlig mest sint fordi nattesøvnen er avbrutt hver natt (i 4 måneder nå) på grunn av trang til å måtte tisse. Og når jeg først har vært på do, bruker jeg opptil en time på å sove igjen. 

Prøver selvsagt å sovne igjen, men plutselig "glemmer barnet seg" på nytt og stiller spørsmål ekstremt høyt, som om pappaen er på andre siden av leiligheten! Gjerne fordi min mann tar med dyna og sovner igjen etter 10 minutter på en ende av sofaen. Så hva er vitsen med at barnet skal vekke pappa? Barnet vet godt hvordan alt fungerer og kunne hatt på headset frem til det i det minste begynner å nærme seg morgen. Og faren siver til mellom 9-11 uansett. Å vekke han er umulig... 

Ja, jeg vet at det blir lite søvn når lille søsken kommer, men fy faen hvor lite gøy det er å miste flere timers søvn annenhver helg. Grunnen til at jeg blåser ut med dette nå er fordi vi har barnet i vinterferien, og jeg vet at det ikke bare er snakk om en helg, men en hel uke (!). Håper noen ha noen råd. Om så det er sovemedisiner som kan tas i graviditeten, så tar jeg imot dette. Hva som helst som innebærer hjelp før jeg begynner å skrike eller kaste ting i veggen på grunn av søvnmangel. Faen ta at man må tisse om natten! Ellers hadde søvnen i det minste vært sammenhengende. 

Hilsen frustrert, trøtt og hormonell kvinne som gråter. 

Anonymkode: 96ee5...99c

Trett annenhver lørdag og søndag. Javel. Hva med når barnet er født og du kanskje blir trett hver lørdag....hver dag. Mulig du må opp hver natt. Kanskje kolikkbarn . Og den lille vekker det andre barnet...hallo.....skjerp deg

Anonymkode: 2a71a...8d4