Dere som er overvektige :)

[AnonymBruker]

Og nå mener jeg ikke 0,2 kg over BMI grensa her altså. Lurer på hvordan dere ble overvektige, altså når og hvorfor. Planlegger dere å gå ned i vekt, eller har dere prøvd? Hva er evt utfordrende med det? Er det kutting av matinntak (snop osv) eller den fysiske aktiviteten? 

Ikke stygt ment i det hele tatt, men er nysgjerrig.

Anonymkode: 24156...341

[AnonymBruker]

Alltid hatt restriksjoner på mat da jeg bodde hjemme. Følte meg derfor svært fri da jeg flytta ut. Begynte på P-piller og kom i puberteten, her kom de første 8 kg. Deretter flytta jeg for meg selv og mitt eget dårlige kosthold og mye snop førte til 20 kg på 4 år. Har stått der siden(unntatt 19 nye kg i svangerskap, men der gikk 15 av de vekk etter de fire første dagene). Er altså fremdeles ca 30 kg overvektig. Det henger alltid på meg. Jeg trener, (styrke, step, løping, trilleturer i snø) men spiser for mye karbohydrater og snop. Jeg tror mitt hovedproblem er selvdisiplinen og det å ha tro på at jeg klarer☺️ Jeg ønsker å gå ned i vekt, jeg bare glemmer det innimellom...

Anonymkode: 45fe6...c22

[AnonymBruker]

Ble overvektig pga depresjon og overspising over en periode. Har holdt samme vekten i flere år og går ikke opp i vekt. 

Tenker ofte at "i morgen skal jeg begynne å slanke meg" det går bra helt til man drar på besøk til venner og familie og blir bydd det ene og det andre og da føler jeg alt liksom er ødelagt selv om jeg bare tar litt. Er nok litt perfeksjonist.

Spiser egentlig ganske sunt og vet hva som er feil mat, trener også. Har vært hos flere ernæringsfysiologer. 

Er nok det å kutte mengder som er problemet mitt per dags dato, har en historie med å nekte meg selv mat i fortiden og var fryktelig tynn da. Merker at dette kan trigges lettere når jeg slanker meg, jeg får panikk for å ha det like jævlig igjen og spiser ekstra for å være sikker på å ikke bli sulten. 

Anonymkode: 782a6...c63

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ble overvektig pga depresjon og overspising over en periode. Har holdt samme vekten i flere år og går ikke opp i vekt. 

Tenker ofte at "i morgen skal jeg begynne å slanke meg" det går bra helt til man drar på besøk til venner og familie og blir bydd det ene og det andre og da føler jeg alt liksom er ødelagt selv om jeg bare tar litt. Er nok litt perfeksjonist.

Spiser egentlig ganske sunt og vet hva som er feil mat, trener også. Har vært hos flere ernæringsfysiologer. 

Er nok det å kutte mengder som er problemet mitt per dags dato, har en historie med å nekte meg selv mat i fortiden og var fryktelig tynn da. Merker at dette kan trigges lettere når jeg slanker meg, jeg får panikk for å ha det like jævlig igjen og spiser ekstra for å være sikker på å ikke bli sulten. 

Anonymkode: 782a6...c63

Så du spiser så ofte og mye at du aldri (eller altså, som oftest) sulten? 

Føler meg så slem for at jeg spør, men prøver bare å forstå, og jeg har all medfølelse med deg. Det kan ikke være lett. 

Anonymkode: 24156...341

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du spiser så ofte og mye at du aldri (eller altså, som oftest) sulten? 

Føler meg så slem for at jeg spør, men prøver bare å forstå, og jeg har all medfølelse med deg. Det kan ikke være lett. 

Anonymkode: 24156...341

Neida jeg spiser helt normalt og vekten står stille, men det er når jeg begynner å slanke meg jeg ubevisst (noe jeg har begynt å bli bevisst på) får panikk og blir trigget fordi man har opplevd sult tidligere. 

Anonymkode: 782a6...c63

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Neida jeg spiser helt normalt og vekten står stille, men det er når jeg begynner å slanke meg jeg ubevisst (noe jeg har begynt å bli bevisst på) får panikk og blir trigget fordi man har opplevd sult tidligere. 

Anonymkode: 782a6...c63

Er nok ikke flink nok til å lage mettende måltider under diett. 

Anonymkode: 782a6...c63

[AnonymBruker]

Mange innlegg fra meg her nå og blir litt rotete. Men vil bare takke deg for at du TS er så følsom og vennlig og ønsker å forstå. Denne tråden har gjort meg litt mer bevisst på hva som er mitt problem faktisk. Hjelper tydeligvis å prate om det og ikke føle seg hakket på. 

Anonymkode: 782a6...c63

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned 45 kg til nå, og tenker å gå ned ca 30 kg til. Jeg har gjort det via kosthold generelt, samt noe aktivitet. Jeg går uansett alltid 10 000 skritt hver dag.

Min bakgrunn for overvekten hadde primært med at jeg hadde nok med å holde hodet over vann. Jeg var i et voldelig forhold, jeg jobbet 50-100% ved siden av fulltidsstudier, jeg var den som forsørget min voldelige ektemann osv. Jeg hadde med andre ord mer enn nok med å faktisk overleve. Mat ble min trøst i en vond periode. Jeg kom meg heldigvis ut av forholdet for to år siden, og når jeg fikk både mulighet og tid til å ta vare på meg selv fikk jeg også muligheten til å gå ned.

Jeg var tidligere konkurranseutøver, så mitt mål er å komme tilbake til den formen jeg en gang var. Det som er tøft nå er at jeg tar medisiner og sykdom som gjør at jeg dessverre legger på meg mot min vilje, så det er en ganske hard kamp.

Anonymkode: 4af04...81c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått ned 45 kg til nå, og tenker å gå ned ca 30 kg til. Jeg har gjort det via kosthold generelt, samt noe aktivitet. Jeg går uansett alltid 10 000 skritt hver dag.

Min bakgrunn for overvekten hadde primært med at jeg hadde nok med å holde hodet over vann. Jeg var i et voldelig forhold, jeg jobbet 50-100% ved siden av fulltidsstudier, jeg var den som forsørget min voldelige ektemann osv. Jeg hadde med andre ord mer enn nok med å faktisk overleve. Mat ble min trøst i en vond periode. Jeg kom meg heldigvis ut av forholdet for to år siden, og når jeg fikk både mulighet og tid til å ta vare på meg selv fikk jeg også muligheten til å gå ned.

Jeg var tidligere konkurranseutøver, så mitt mål er å komme tilbake til den formen jeg en gang var. Det som er tøft nå er at jeg tar medisiner og sykdom som gjør at jeg dessverre legger på meg mot min vilje, så det er en ganske hard kamp.

Anonymkode: 4af04...81c

Konsentrer deg om å bli frisk før du slutter med medisiner hvert fall. Det er synd du har fått en slik bivirkning, er det slik at du har fått forhøyet appetitt?

Anonymkode: 782a6...c63

[AnonymBruker]

Jeg ble grovt seksuelt misbrukt som barn, så kom jeg i tenårene og fikk store pupper og sprettrumpe. Og plutselig fikk jeg stor seksuell oppmerksomhet fra andre menn. Det ble alt for skummelt, og jeg fikk så anoreksi, så ble det bulimi, så overspising. Har brukt så mange år, på og prøve å få noe orden på det. Og det har blitt gradvis bedre. Men jeg har vel vært opp og ned i vekt så ekstremt mange ganger.

Nå er jeg ikke mer enn 5 kg overvektig, og har vært her det siste halve året. Og fornøyd med det. Og så lenge jeg ikke går opp i vekt, er jeg veldig fornøyd. Men jeg har dager jeg overspiser. Det er da sjokolade, is og godteri. Mat har jeg merkelig nok aldri overspist, og liker ikke junk Food, mer glad i sunn mat. Jeg er nok sukkeravhengig og. Nå er jeg syk, og orker ikke å trene. Ellers har jeg vært en trenings narkoman store deler av livet, men har slitt med en del sykdom og. Så har vært flere perioder uten trening.

Anonymkode: 2815b...a37

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Konsentrer deg om å bli frisk før du slutter med medisiner hvert fall. Det er synd du har fått en slik bivirkning, er det slik at du har fått forhøyet appetitt?

Anonymkode: 782a6...c63

Det er ikke aktuelt å slutte med medisiner, det er ikke en aktuell problemstilling.

Jeg får ikke spesielt forhøyet appetitt, det gjelder i all hovedsak ødem for min del. Min vekt går nedover, men det er vanskelig når man har mye vann i kroppen.

Anonymkode: 4af04...81c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke aktuelt å slutte med medisiner, det er ikke en aktuell problemstilling.

Jeg får ikke spesielt forhøyet appetitt, det gjelder i all hovedsak ødem for min del. Min vekt går nedover, men det er vanskelig når man har mye vann i kroppen.

Anonymkode: 4af04...81c

Bra!

Men da vet du også at det bare er for en tid du er overvektig. Hold ut.

Anonymkode: 782a6...c63

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Bra!

Men da vet du også at det bare er for en tid du er overvektig. Hold ut.

Anonymkode: 782a6...c63

Ja, får håpe det. Merker det er frusterende må jeg innrømme. En annen bivirkning er blant annet også oppblåst buk, så det ser større ut enn hva man egentlig er. Men men. Bedre å ta medisiner enn å ikke ta dem tross alt.

Anonymkode: 4af04...81c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og nå mener jeg ikke 0,2 kg over BMI grensa her altså. Lurer på hvordan dere ble overvektige, altså når og hvorfor. Planlegger dere å gå ned i vekt, eller har dere prøvd? Hva er evt utfordrende med det? Er det kutting av matinntak (snop osv) eller den fysiske aktiviteten? 

Ikke stygt ment i det hele tatt, men er nysgjerrig.

Anonymkode: 24156...341

Ble overvektig fordi snop ble en trøst for psykisk smerte og ubehag. La på meg over 30 kilo på fem-seks år. Har vel siden da økt vekten med 20 kilo, og er i dag svært overvektig. 

Har forsøkt å gå ned i vekt, men det er vanskelig. Kanskje grunnet en slags avhengighet til det usunne? Samt at selvtilliten er på bunn. Den fysiske er også vanskelig, spesielt siden det ikke er lett å finne klær som trengst til å f.eks. gå på ski. Dermed blir lystbetont aktivitet vanskelig å gjennomføre, noe som tærer på motivasjonen. 

Anonymkode: e8362...131

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange innlegg fra meg her nå og blir litt rotete. Men vil bare takke deg for at du TS er så følsom og vennlig og ønsker å forstå. Denne tråden har gjort meg litt mer bevisst på hva som er mitt problem faktisk. Hjelper tydeligvis å prate om det og ikke føle seg hakket på. 

Anonymkode: 782a6...c63

Det er veldig hyggelig å høre  

Anonymkode: 24156...341

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått ned 45 kg til nå, og tenker å gå ned ca 30 kg til. Jeg har gjort det via kosthold generelt, samt noe aktivitet. Jeg går uansett alltid 10 000 skritt hver dag.

Min bakgrunn for overvekten hadde primært med at jeg hadde nok med å holde hodet over vann. Jeg var i et voldelig forhold, jeg jobbet 50-100% ved siden av fulltidsstudier, jeg var den som forsørget min voldelige ektemann osv. Jeg hadde med andre ord mer enn nok med å faktisk overleve. Mat ble min trøst i en vond periode. Jeg kom meg heldigvis ut av forholdet for to år siden, og når jeg fikk både mulighet og tid til å ta vare på meg selv fikk jeg også muligheten til å gå ned.

Jeg var tidligere konkurranseutøver, så mitt mål er å komme tilbake til den formen jeg en gang var. Det som er tøft nå er at jeg tar medisiner og sykdom som gjør at jeg dessverre legger på meg mot min vilje, så det er en ganske hard kamp.

Anonymkode: 4af04...81c

Dette var ikke så kjekt å høre. Håper du har det bedre nå! 

Anonymkode: 24156...341

[AnonymBruker]

Gikk opp 20 kg en periode da jeg slet med sosial angst og depresjon og knapt våget å gå ut av huset. Har siden slitt veldig med å bli kvitt disse ekstra kiloene, de har grodd fast føles det som! Men jeg prøver også en periode, ser ingen endringer og tenker da at det er like greit å spise chips/snop siden det uansett ikke spiller noen rolle når jeg kutter det ut. Jeg er nok også for vandt til å spise mye, blir f.eks ikke mett av en porjson middag, må ha to eller tre for å kjenne mettehetsfølelsen.

Anonymkode: 4ab07...f33

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig hyggelig å høre  

Anonymkode: 24156...341

Anonymkode: 782a6...c63

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ble overvektig fordi snop ble en trøst for psykisk smerte og ubehag. La på meg over 30 kilo på fem-seks år. Har vel siden da økt vekten med 20 kilo, og er i dag svært overvektig. 

Har forsøkt å gå ned i vekt, men det er vanskelig. Kanskje grunnet en slags avhengighet til det usunne? Samt at selvtilliten er på bunn. Den fysiske er også vanskelig, spesielt siden det ikke er lett å finne klær som trengst til å f.eks. gå på ski. Dermed blir lystbetont aktivitet vanskelig å gjennomføre, noe som tærer på motivasjonen. 

Anonymkode: e8362...131

Godteri er jo laget slik at man blir avhengig av det og det er derfor vanskelig å slutte med det. Samtidig hvis du spiser usunt i tillegg vil jeg tro du har mangel på ulike vitaminer og mineraler. Det fører til at du får mer lyst på godteri for rask energi. Kanskje du først og fremst skal prøve å ta tran o.l hvis du ikke bruker det og se om det hjelper. Når du kommer deg over kneika med denne avhengigheten av det usunne så er det mye lettere!  Betyr jo ikke at du må kutte alt som er usunt. Jeg sitter og spiser konfekt i dag selv f.eks, men tar bare noen få og så veier det litt opp at jeg hadde laks til middag synes jeg selv da  

Anonymkode: 24156...341

[AnonymBruker]

Jeg har en BMI på 50,15. 

Ble født med bollekinn og rundt ansikt, men var undervektig som liten. 
På barneskolen ble jeg mobbet og utsatt for overgrep av eldre gutter. 
Begynte med selvskading da jeg var 7 år. Men det var vanskelig å skjule det, så jeg begynte å straffe meg selv ved å ikke spise. Jeg kunne gå dager uten å spise, kastet opp og besvimte. 
Var så syklig undervektig i noen år. 

Da jeg var rundt 10 år forandret det seg. 

For å gjøre de voksne rundt meg glad så spiste jeg. Men ikke vær dag. Jeg kunne gå 4 dager uten mat, også spiste jeg et stort måltid også fastet jeg i 4 dager igjen. Jeg hatet mat, mat var en byrde. Jeg ble kvalm og dårlig av å spise mat til slutt. Kroppen ville ikke ha mat, men jeg måtte spise for å skjule problemene mine. 
Forbrenningen min var helt på trynet. Jeg kunne spise en posepotetgull og det var alt jeg spiste på ei uke. 
En annen uke spiste jeg normalt, 1 måltid om dagen. Neste uke spiste jeg kun 2 måltider op ei hel uke etc. 
Det gikk i raske og enkle måltider, usunt og raske karbohydrater. Drakk mye brus, bare brus egentlig, helst siden jeg var 2 år. 

Vekten gikk sakte men sikkert opp. 
Da jeg var 26 gikk jeg ned 15 kilo, fra 113 til 98 kg. 
Bare på grunn av at jeg spiste to måltider om dagen. Jeg splittet på en måte middagen i to, slik at middagsporsjonen ble mindre, også spiste jeg frokost. 
På ca 5 måneder gikk jeg ned 15 kilo. Trente ikke mer, spiste ikke annerledes, annet enn at jeg spiste to måltider om dagen. 

Så møtte jeg veggen pga depresjon og angst. 
Gikk på medisiner som ødela apettiten nå til de grader. Første gjorde at jeg var konstant sulten. Kastet opp vær dag fordi jeg var så sulten. Pakket innpå med godteri og alt som var fort og enkelt. Gikk så opp 25 kg på litt over 1 år. 
Startet på nye medisiner og apetitten forsvant helt. Gikk ned 10 kg på 3 måneder. Kastet opp, besvimte og var generelt i dårlig form. Sakte men sikkert presset jeg meg igjennom problemene. Jeg spiste selv om at jeg kastet det opp. Litt etter litt klarte jeg å holde på maten. Falt tilbake til gamle synder, ett måltid her, ett måltid der. Faste i ett par dager, spise dritt her og dritt der. Gikk så opp 17 kg på 5 måneder. 

Nå er her jeg. 133 kg viser vekten. 
Prøver å spise ett måltid om dagen. Straffer meg selv ved å kutte meg hvis jeg ikke spiser. 
Får flere og flere arr, vekten kryper oppover. Vet ikke hva jeg skal gjøre lengre. Jeg er så sliten av å kjempe mot mat og kroppen. Jeg er så langt nede at jeg gir faen. Dør jeg så dør jeg. Nei vet du hva, jeg vil dø. 
Det er noe som har ligget i bakhodet siden jeg var lita. x antall shotter tequila; Håpet om å dø er sterkt, men gang på gang blir jeg fraktet til sykehuset og må pumpes. Sitter igjen med skammen om å faile. 
Jeg klarer faen meg ingenting. 
Orker snart ikke mer. Jeg har gitt opp håpet om å bli tynn og pen. For selv om at jeg er tynn så er jeg fortsatt stygg og ubrukelig, en byrde for samfunnet og mindre verdt enn dritten under skoa til de største kriminelle avskummet i verden. Jeg bryr meg ikke lengre, jeg er lei. Jeg vil dø, orker ikke mer. 

Jeg har gitt opp. 
Jeg gir faen i om vekten viser 60 kg eller 360 kg. Orker ikke mer. har ikke energi til å bry meg lengre. Dør jeg i en alder av 40 år pga overvekt så blir jeg overlykkelig! Orker ikke å leve til jeg er 90 år, livet er det verste som har hendt meg. 
 

Anonymkode: 33138...9fe