Hvor gammel var du med første barn?

[Patronus]

4 timer siden, Sobril skrev:

Jeg har aldri fått barn for å "bli ferdig". Jeg har imidlertid drukket og reist fra meg i 20-åra. Ser uansett ikke bort ifra at jeg får kost meg litt som 60-åring også på tross av grått hår 😊

Det spørs akkurat hvordan man ser på det. 

Å sitte og drikke med ungene mine tror jeg uansett aldri jeg kommer til å gjøre. Har ikke vokst opp med det selv, og det hadde nok blitt mer kleint enn kos for min del. 

 

Bare satt veldig på kanten, selv har jeg ''bare'' en 4 åring akkurat nå  Det jeg mente med innlegget mitt var at det er positive sider med det å få barn tidlig også. Men ser nå at det jeg skrev var dårlig formulert og kan mistolkes.  
Å få barn senere i livet har jeg ingenting imot, det er jo hva en selv har som preferanser  ! En god mor finnes i alle aldre. 

Vil også presisere at mitt svangerskap var ikke planlagt og kom ganske plums på oss begge, men når det skjer så vil man jo gjøre det beste ut av situasjonen. Vi ønsket å fortsette svangerskapet, og dette er ikke noe vi angrer på idag. For meg har det gitt en mening med livet, som har hjulpet meg til å få fart på sakene. Blitt ferdig med VGS og er ute i jobb nå. Før jeg fikk barn loffet jeg på NAV og ante ikke hva det skulle bli av meg.  

Nå er mitt barn 4 år, og jeg aner ikke hva jeg vil være komfortabel med om 15 år. Men helt siden jeg fylte 18 år har jeg og min mor kost oss med et glass vin eller likør noen kvelder, så jeg tror nok jeg vil være komfortabel med dette med mitt barn.  

[Patronus]

Den 17.2.2016 at 21.06, AnonymBruker skrev:

Mye diggere å sitte i "syden" med det champagneglasset mens man fortsatt er i 20-årene og uten barn  

Anonymkode: 24ca8...d92

Hvorfor skulle det være diggere som 20 åring? Og hvordan kan du diktere at jeg ikke kan sitte med champagneglass i 20 årene? Selv om man får barn blir man ikke fossiler. Man kan fortsatt gjøre det man ønsker, selv om man må ta et annet menneske i betraktning. 
Jeg har opplevd en god del morsomme ting, både med og uten barn iløpet av mine 4 år som mor  Men jeg vil også påstå å si at jeg opplever en god del mer enn dere frivillige barnløse, for jeg får det beste av begge verdener  

Selvfølgelig ikke en luksus alle kan ha. Og da syns jeg faktisk man skal ha såpass respekt for disse mødrene og si: TAKK FOR AT TILBRINGER TIDEN DIN TIL Å FORBEREDE NESTE GENERASJON PÅ LIVET OG SAMFUNNET  
Syns at alle mødre fortjener en god klapp på skulderen for det gode de gjør, uansett hvor gamle de er!!! 

[AnonymBruker]

Det er vel alltid 2 sider av samme sak?

Mine foreldre fikk meg og min søster når de var 19/23 og 21/25, de hadde da vært kjærester siden mamma var 16. De er enda gifte og trives fortsatt i hverandres selskap. Søsteren min fikk barn når hun også var 19 og er fortsatt sammen med faren. Barnet er 5 år gammel, og selv har jeg og mannen min en på 3 og en på 1. Her har vi trosset oddsene, og selv ville jeg aldri valgt annerledes. Jeg elsker samboeren og barna mine over alt på jord, og trivdes veldig godt med å ta ferdig lærlingetiden før nummer to meldte sin ankomst... Trives mye bedre i eget hus med barna og mannen min i hverdagen med jobb, ansvar og lite søvn, enn på en hybel i en annen by på studentbudsjett med nesa i boka døgnet rundt. Har forresten vært med mannen min siden jeg var 15 og han var 18.

Anonymkode: c7644...292

[supernaturalfan]

venter første i september. blir 26 år i sommer

[AnonymBruker]

Jeg var 22 år da jeg fikk min første. Da hadde jeg 2 år igjen på sykepleien, men egen bolig. Dette med å leve livet synest jeg er et merkelig argument.

Jeg har bare et liv, og har derfor ikke tenkt å sette av 20 år på å ikke leve livet. Enten det er med eller uten barn. Jeg vil ikke gjøre mitt barn ansvarlig for min lykke, men det er faktisk slik at min livskvalitet steg mange hakk etter jeg ble mor. Det er nå jeg går på kino, drar på stølstur, griller pølser i parken og faktisk finner på ting. Jeg har aldri dratt på fest/shoppingferie med venner da jeg ikke har hatt noen interesse for det. Jeg har likevel full forståelse for at folk velger annerledes, men viss argumentet er at man vil leve livet før barn bør man kanskje droppe barn i det hele tatt.

Anonymkode: bab31...b39

[SjiraffenLaffen]

26 år  

[AnonymBruker]

Den 9.2.2016 at 11.52, FantasDick skrev:

29 år. 

Selv om jeg hadde stabil jobb, var forlovet, eide leilighet, hytte og stasjonsvogn da jeg var 21 er jeg glad for at jeg ikke fikk barn da. Mye har forandret seg siden den gang -også jeg. Dessuten har jeg byttet mann.

Samme her. Jeg følte meg klar da men jeg er veldig glad for alt jeg har opplevd i mellomtiden og føler meg klar nå på en helt annen måte (er 25 nå). 

Anonymkode: 30988...11e

[AnonymBruker]

Er gravid nå som jeg er 22, men fyller 23 om et par måneder. Har prøvd lenge, eier egen leilighet, jobber fulltid så kommer til å gå ut i mammaperm, studerer også ved siden og kommer til å få utbetalt 7-11tusen i måneden fra lånekassen som stipend og ikke lån. Så både økonomisk, utdanningsmessig, boforhold har jeg i boks så den lille er hjertelig velkommen.

Anonymkode: 381da...c70