Far vil ha sønnen vår på 1,5 år 50/50

[AnonymBruker]

20 timer siden, Splitterpine skrev:

Hvorfor er så mange påståelige på at 50/50 må være målet? Det finnes da forsking og erfaringer som sier at dette nødvendigvis ikke er det beste for barnet. Dette betyr naturligvis ikke at det er mor som skal ha mest omsorg.

Lurer på hvordan dere hadde taklet å bo mellom to hjem? Jeg synes det i hvertfall høres utrolig slitsomt ut...  Satt på spissen, så burde vel barnet hatt fast bosted, så kunne de voksne flyttet fra uke til uke 

Jeg er helt enig med deg. Hvis far til mitt barn hadde vært en like god omsorgsperson som meg hadde jeg heller gitt han full omsorg enn å la barnet leve med 50/50. Delt bosted er KUN positivt for foreldrene, ingen begrunner valget om delt omsorg som det beste for barnet. (Savner den andre forelderen sin etc er ikke gyldig argument, foreldre og barn kan treffes selv om barnet bor hos bare den ene.)

Anonymkode: 0a6b5...13b

[Sugerøret]

Den 8.2.2016 at 20.07, AnonymBruker skrev:

Han får jo det, han får tilbud om å treffe barnet nesten daglig. Barnet skal ikke bli skadelidende fordi foreldrene skiller seg, og det er ikke bra for så små barn å ha delt bosted. Ergo må en av foreldrene gi slipp på bostedet og heller treffe barnet oftere på dagtid. 

Etter barnets beste har man rett til å begrense samværet. Les deg opp på saken, les om barns utvikling og hva som er det beste for barnet. 

Det er ikke anbefalt fordi barn har ikke godt av delt bosted i så ung alder. Det handler ikke om hvem som har rett til hva, men hva som er barnets beste. Heldigvis er det offentlige og rettsvesenet godt kjent med at barnets beste skal telle, ikke hvilke foreldre som krever sin rett. Det er barnet man skal fokusere på her, ikke mor og ikke far. 

Ingen anbefaler 50/50 til så små barn. Fordi det er ikke til barnets beste. Så små barn har ekstra behov for trygghet ift samvær/fast bosted. Så ingen dommer vil gi 50/50 til noen med så små barn, uansett hvor flink den ene parten er.  

Anonymkode: 0a6b5...13b

Svarer på det i uthevet skrift.. Barnet bor hjemme.Foreldrene må flytte inn / ut ... Da slipper barnet stress ved bytte av bolig osv. Far er like viktig som mor.. og omvendt

[Rihannon]

La et barn på 1,5 år få slippe 50/50 løsning! Dere er voksne, deres problemer. Skån ungen mest mulig og gjør det som er det riktige for han, mest mulig stabilitet og trygghet!

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært på flyttefot siden jeg var 2 år og vet hvor jævlig det er. Hvis fyren har noe som helst respekt for sitt eget barn så unner han ungen stabile rammer de første årene, så kan han heller komme på besøk eller ta han med på tur så ofte som han måtte ønske.

Anonymkode: 9d98e...440

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv vært på flyttefot siden jeg var 2 år og vet hvor jævlig det er. Hvis fyren har noe som helst respekt for sitt eget barn så unner han ungen stabile rammer de første årene, så kan han heller komme på besøk eller ta han med på tur så ofte som han måtte ønske.

Anonymkode: 9d98e...440

Flyttefot?

1) Hadde du ikke alt hos begge?!

2) Bodde ikke dine foreldre i samme nabolag?!

 

Alle de barna jeg kjenner til med 50/50 fra de var 2 år er superlykkelige! 👍🏻😀

Anonymkode: c3708...0ca

[KG deltager]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv vært på flyttefot siden jeg var 2 år og vet hvor jævlig det er. Hvis fyren har noe som helst respekt for sitt eget barn så unner han ungen stabile rammer de første årene, så kan han heller komme på besøk eller ta han med på tur så ofte som han måtte ønske.

Anonymkode: 9d98e...440

Ts er på ingen måte raus- hun bestemmer at de skal gå hvert til sitt- så skal hun ha barnet og far kan sitte barnevakt hjemme hos henne etter barnehagetid slik at hun kan studere ener jobbe. 

Hadde hun vært raus hadde hun gitt far valget om å ha hovedomsorgen eller å være samværsforeldren- og så tok hun rollen som ble igjen..

[AnonymBruker]

Hei TS! Vil bare si at jeg er enig med deg. 50/50 er bare tull, ingen barn har godt av å ha to hjem. Skjønner ikke hvorfor liksom skal være så bra? Og for hvem? Dessuten kan han ikke kreve noe som helst, man må bli enig. Er du ikke enig i dette, må du stå opp for deg selv. Og dersom dere skulle gå til det skritt at det blir rettssak, så dømmes det aldri 50/50. La barnet ditt få en rolig oppvekst, med ett hovedhjem og ikke bli sendt som en pakke frem og tilbake annenhver uke. Heier på deg!

Anonymkode: 20f17...468

[AnonymBruker]

Kjenner noen voksne 50/50-barn som nå er studenter (jus, medisin, siv.ing osv.) og de har fått valget selv og har blitt spurt av begge sine foreldre (samme nabolag) om "skulle du ønske du, mor og far kunne bo sammen, alle tre, i samme bolig?" Og barna har svart "nei, liker det slik det er" i hele oppveksten.

Alle harmoniske, fornøyd, kritiske og meget oppegående barn (nå studenter). 

På KG og i media ser man jo bare svartmaling. 

Anonymkode: c3708...0ca

[AnonymBruker]

Den 12.2.2016 at 13.45, Kårky skrev:

Svarer på det i uthevet skrift.. Barnet bor hjemme.Foreldrene må flytte inn / ut ... Da slipper barnet stress ved bytte av bolig osv. Far er like viktig som mor.. og omvendt

Far er ikke like viktig som mor hvis mor har vært primær omsorgsperson fra barnet ble født. På samme måte som at mor ikke er like viktig som far hvis far har vært primær omsorgsperson fra barnet ble født. Det hjelper heller ikke å ha samme hus, et så lite barn har ikke godt av å skilles fra den primære omsorgspersonen en uke av gangen. Det er for lang tid rett og slett. 

Anonymkode: 0a6b5...13b

[jabx]

Den 2/8/2016 at 17.56, Hummels skrev:

Barnet er ikke en baby. Jeg kommer til å kreve 50/50 også hvis jeg skal ha noe med mitt barn å gjøre. Barn har godt av å være like mye med faren sin når de er små, er det bedre de blir fremmed for barnet? Ikke rart mange menn holder seg borte fra barn. Er jo bare mødre de skal ha uansett. En kjenning av meg har barnet sitt hos seg like mye som mora, selv om mora hater han. Han er 2 år. 

Det kommer an på alderen. Det første året skal og bør det være en som har hovedomsorgen, og det er naturlig at det er mor med mindre det er sterke grunner til noe annet.

50/50 høres også litt voldsomt ut for en toåring.

[KG deltager]

9 timer siden, jabx skrev:

Det kommer an på alderen. Det første året skal og bør det være en som har hovedomsorgen, og det er naturlig at det er mor med mindre det er sterke grunner til noe annet.

50/50 høres også litt voldsomt ut for en toåring.

Første leveåret er alt forbi- far har hatt pappaperm og har jo pr i dag 50%.

så hvis det er SÅ viktig at barnet kun bor på en plass- og far IKKE kun ønsker å være samværsforeldren så bør ts la far få hovedomsorgen. 

For meg virker det som om TS kun tenker på seg selv og sine behov..

 

 

 

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Far er ikke like viktig som mor hvis mor har vært primær omsorgsperson fra barnet ble født. På samme måte som at mor ikke er like viktig som far hvis far har vært primær omsorgsperson fra barnet ble født. Det hjelper heller ikke å ha samme hus, et så lite barn har ikke godt av å skilles fra den primære omsorgspersonen en uke av gangen. Det er for lang tid rett og slett. 

Anonymkode: 0a6b5...13b

Om denne familien er lik de fleste andre familier så er det ganske like bånd mellom mamma og pappa når barnet er 1,5 år.  Begge foreldre er i dag primærpersoner..dette fikk vi bekreftet av en venninne av meg som jobber i barnevernet .

I

 

 

Anonymkode: b3feb...dec

[AnonymBruker]

Den 8 February 2016 at 15.57, AnonymBruker skrev:

Har du ingen forståelse for at han ønsker å ta like stor del i barnets liv som deg?

Anonymkode: f69eb...141

Her må barnets unge alder tas hensyn til. Far kan komme til den og ta del i rutiner til leggingen, men barnet selv bør ha en base. Dette er allmenn oppfatning hos fagfolk.,

Anonymkode: c1b22...01a

[PhilosopherSe7en]

Nå har jeg ikke lest mer enn første innlegg, og baserer mine uttalelser på det.

Kjenner jeg blir provosert av å lese slike innlegg som denne tråden starter med. Enkelte er så trangsynt og egoistisk at det er til å bli kvalm av! Skinner helt klart igjennom at du kun tenker på deg selv her.

Du sier jo rett ut selv at du er trygg på ham sammen med barnet, at han er flink og tar godt vare på ham. du tilbyr i tillegg 50/50 så lenge det skjer i din leilighet, men så snart han har sin egen leilighet har du tenkt å nekte ham dette?

Det er heldigvis ikke slik lengre at mor har førsterett på barnet og vinner frem i rettsaker uansett hva, så tror du kan få deg en stor overraskelse om det ender i en rettssak.

Bare vær forberedt på at alt du har betrodd din samboer med fra fortiden din vil bli brukt mot deg. Det er mye skitne triks og en lite hyggelig prosess å gå igjennom en slik rettssak.

Måtte det beste for barnet vinne fram, og ikke egoistiske foreldres meninger!

[PhilosopherSe7en]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv vært på flyttefot siden jeg var 2 år og vet hvor jævlig det er. Hvis fyren har noe som helst respekt for sitt eget barn så unner han ungen stabile rammer de første årene, så kan han heller komme på besøk eller ta han med på tur så ofte som han måtte ønske.

Anonymkode: 9d98e...440

Hadde moren hatt noe som helst respekt for barnet og unnet barnet stabile rammer så kan hun heller besøke barnet eler gå tur med ungen som hun må ønske!

[PhilosopherSe7en]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her må barnets unge alder tas hensyn til. Far kan komme til den og ta del i rutiner til leggingen, men barnet selv bør ha en base. Dette er allmenn oppfatning hos fagfolk.,

Anonymkode: c1b22...01a

Og hvorfor skal denne "basen" være hos mor og ikke hos far?

[KG deltager]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her må barnets unge alder tas hensyn til. Far kan komme til den og ta del i rutiner til leggingen, men barnet selv bør ha en base. Dette er allmenn oppfatning hos fagfolk.,

Anonymkode: c1b22...01a

 

hvorfor skal far være den som kan komme innom ?? 

 

[AnonymBruker]

Det er ingen rett som noen gang har gitt en dom på 50/50 i samvær. Dette fordi alle er enige om at et barn har det best å ha et hjem, og et besøkshjem (du kan spørre de foreldre som er uenige i dette om de kunne tenkt seg å bo 50/50).

Gutten er altfor liten til å være så mye borte fra hovedomsorgspersone som skrives her. 

Et godt råd til deg: ikke be om råd her på KG.  Det er ikke akkurat Mensaklubben som sitter her 24t/i døgnet og kommenterer  

 

 

 

Anonymkode: cf9cc...33a

[AnonymBruker]

4 timer siden, PhilosopherSe7en skrev:

Og hvorfor skal denne "basen" være hos mor og ikke hos far?

Når mor er student og far i full jobb sier det seg selv hvem som har hatt barnet mest. Det er derfor man starter med at barnet bor fullt hos mor (eller far, hvis far har vært mest hjemme) og så går man gradvis over til mer, ettersom barnet blir eldre. 

Det her er jo også grunnen til at mange fedre får panikk og krever 50/50, og samtidig mener at mor favoriseres. For nei, mor favoriseres ikke. Men den som har vært mest hjemme, har hatt mest sykedager med barnet, har hatt med barn til lege og helsesøster, hentet og levert i barnehagen etc blir favorisert. Selvsagt, det er jo den personen som har tatt seg mest av barnet! At det som oftest er mor er bare fakta, det er deres egen skyld at dere har overlatt slik ting til den andre. 

Så til menn som mener de skal likestilles: Ta i et tak mens dere fortsatt er sammen! Ikke kom etterpå og påstå at dere er like viktig som mor, når det er mor som har tatt hovedansvaret. Dere kan jobbe dere opp til å bli like viktige etterhvert, men et samlivsbrudd gjør dere ikke plutselig til like viktig som den som har tatt alle sånne oppgaver. 

Anonymkode: 0a6b5...13b

[AnonymBruker]

Anbefalinger vedr. samvær med de minste barna: http://www.skilsmisse.com/samvaer-med-de-minste-barna/

 

Anonymkode: fc2a3...f8b