Far vil ha sønnen vår på 1,5 år 50/50

[Gjest Vevila]

49 minutter siden, H.T.S skrev:

Selvfølgelig har TS hatt hovedomsorgen for barnet til nå, barnet har vært en baby inntill veldig nylig og har sikkert ammet til nylig. 
Når ammingen er over, så er det ingen grunn til at far ikke skal kunne ha hovedomsorg,

Plass å bo får man alltids skaffet seg.

Derfor er det jo i barnets interesse å få være på den plass, og hos den personen den er tettest knyttet til inntil h*n er trygg på situasjonen. Dette handler ikke om mor eller fars ønsker, men om å gjøre overgangen så lite belastende som mulig for et lite barn. Dette er snakk om en kort periode av barnets liv, og er man ikke klar til å sette sine egne ønsker og egen stolthet til side egner man seg ikke som forelder. 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Peter007 skrev:

Hei TS.

Jeg vil starte med  å skryte av deg. Du er ikke perfekt men synes du gjør noe riktig, og hvem er ikke som deg

Blir dere ikke enige om samvær og bosted, delt  bosted og annet kan saken bringes for retten av dere begge. 

Barnet er folkeregisteret på nåværende bolig. Den som flytter ut mister I praksis bosted barn. Så det er lurt for den som flytter ut, og ikke gjøre dette før avtalen er på plass. 

Delt bosted barn under tre år er ikke ansett som idielt av flere i følge eksperter på området men ikke alle. Det er gamle rapporter før far fikk permisjon etter fødselen så de er ikke representative. Her er vel det også veldig individuelt fra sak til sak på hvordan forholdet barn far er.

Skulle det bli en sak fra fars  side om delt bosted tar dette tid. Så barnet kan raskt nærme seg tre år før saken er avgjort. Så at barnet er 2.5 år før avsluttet sak overrasker ikke. 

At dere bor hver deres uke I nå felles bolig er nå storsinnet av deg Ts. Hvordan det blir mottatt vet ikke vi. Far kan nå føle seg stakkarslig-gjort og til oversett pga.egen boligsituasjon. Dette har vært prøvd av andre og har fungert en kortere tid. 

Dere har bodd noen år I din eiet bolig. Far kan ha krav på halve prisstigning siden han flyttet inn. Han har vært I jobb, og jeg regner med at han har betalt bokostnader og vedlikehold, kanskje mer enn deg siden du er student. (Boligfellesskaps-loven). Dette spesielt om dere har felles barn. 

Hva far har gjort er ikke relevant så lenge det ikke er vold og lignende. Så hans dame historier er ikke av betydning for bosted ikke bosted barn. Likeledes din vurdering om få barn med denne mannen er heller ikke relevant. Jeg ser du blander inn dette. Hvorfor det? Dette er forbi,  ja du ble såret men nå er det over. Du må legge dette til side. Du skal ikke ha noe forhold til denne mannen men til deres barns far. Skjønner du? Legg bitterhet bort. Den er ikke relevant I denne rollen. 

Du ønsker ikke far skal ha lik kontroll på barnet som deg. Samtidig roser du han for hans farsrolle.

Som likeverdige foreldre har dere like plikter og rettigheter ovenfor barnet. Dere er begge hovedomsorgspersoner for barnet. Ikke den ene av dere. 

Her handler det om hvor barnet skal bo/bo fast. Du skal være klar over at den som har bosted barn bestemmer det meste for barnet og at samværsforelder blir satt til side. Den som bor med barnet kan FLYTTE MED barnet fritt landet rundt. Jf. Barnelova siste avsnitt. Dette er mye av årsaken til konflikter rundt delt bosted. Hvis dette også kunne gjelde ved høyt samvær kunne antall konflikter vært dempet. Det er mulig å ha delt bosted 60/40. Dette er noe å merke seg. 

Det er ikke klokt og invitere til å delta I barnets aktivitet  hjemme hos deg mellom to klokkeslett. Dette kan virke nedverdigende, og jeg tro jeg ville følt meg som femte hjulet på vogna. 

Jeg vet ikke hva du studerer men er vel litt skuffet over dine kunnskaper om de sosiale virkninger og reaksjoner hos motparten (far). Et tips er å evne forstå dette, for å ta de riktige avgjørelser.

Dere plikter også pålagt mekling hos familievernkontoret. Denne gangen er det barnet. Altså hvor det skal bo og samvær . Du skal også være klar over at mange menn ikke stoler på familievernkontoret av den grunn de frykter bli lurt. Dette er en vanlig oppfattning der ute. Det et erfar ingenting som skaper dette.

Lykke til og jeg sikker på du vil komme til en avtale,  om du legger bitterheten til siden. 

 

 

 

Det hadde jeg nevnte hva han har 'gjort mot meg', er egentlig ikke relevant for forholdet mellom oss og barnet. Tok det med i innlegget mitt for å forklare situasjonen litt, hvorfor jeg har tatt det valget å gå fra han. Han var enig om bruddet, det må nevnes. Men, selvsagt påvirkes følelsene mine fortsatt av hans handlinger, men skal aldri la det påvirke hvordan jeg vil beskytte barnet mitt!

Vi skal til mekling når han har funnet seg boplass.

Grunnen til at jeg synes det er en god ide at han får komme omså hver dag å være med sønnen vår, er jo fordi jeg tenker sønnen vår er sliten etter bhg og vil hjem, da hadde han vært veldig glad om pappaen også var hjemme. Jeg kunne for eksempel dratt  ut 2 dager i uken i det tidspunktet om far ønsker det, at jeg kan være lengre på skolen, evt jobb eller trening. Og ønsker at vi kan spise middag sammen de dagene. Jeg er frustrert over han nå, men han har fortsatt gitt meg den fantastiske gaven i verden- nemlig sønnen min. Og for det vil jeg gjøre alt i min makt til at vi skal fungere som venner etter at ting har roet seg.

 

-Ts

Anonymkode: 16257...bf6

[AnonymBruker]

Jeg er jo selvfølgelig glad for at far vil ta like stor del  i livet, det hadde jo vært verre om det var motsatt! Men jeg føler han ikke har barnet sitt beste i tankene, men at han selv skal trumfe gjennom 'det han har rett på'.

-Ts

Anonymkode: 16257...bf6

[ViljaH]

Her ville jeg satt meg i forsetet og tatt ledelsen på sønnens vegne. Han er alt for liten til å ha 50/50, jeg synes heller ikke du skal drive å forsvinne annenhver uke som nå. Hvem er sønnen mest knyttet til idag, hvem hadde mest permisjon og har tatt mest av omsorgen? Hos denne bør barnet bo, så får den andre foreldren stille opp hyppig med samvær. Da bereder man grunnen for fremtidig samværspraksis. 

Du er svært raus, og får lite tilbake. Jeg hadde flyttet hjem, og bedt mannen finne seg eget bosted raskest mulig. Han ville vært velkommen til å være med sønnen mye, gjerne hver dag 16-19 hjemme, ta han med seg småturer i helgene osv. Når raushet møtes med stahet så er det ikke fortjent. Truslene kommer han ingen vei med, bare la ham starte med advokat og rettssak.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig har jeg deg, men jeg mener da at det må være mulig å komme frem til en løsning med opptrapping av samvær over tid, slik at en 50/50 avtale er målet på sikt. Sønnen vår er jo bare 1,5 år...

Anonymkode: 16257...bf6

Kjenner flere i samme scenariesituasjon-felles er at fedrene og mødrene er ressurssterke: de har hver sin bolig og tjener bra begge hver for seg: ved brudd var barna 1,5 år og alle inngikk "delt bosted og 50/50": dette gikk fint da de bodde i maks 5 minutters gåavstand fra hverandre. 

En annen likhet var at far var 100% engasjert og med fra dag 1 barnet kom til verden. Felles var også at parene var gode par, intensjonen var god og barnet var planlagt og ønsket.

i dag 5 år senere: fungerer utmerket. (Og ingen nye partnere). 

Anonymkode: c3708...0ca

[Million]

Fra tid til annen har det stått artikler i media, om barn som bor 50/50 hos begge foreldrene. Det som har gått igjen i hver eneste artikkel, er at barna gjør det av pliktfølelse overfor foreldrene, men de synes det er fryktelig stress og en belastning å flytte så ofte. Dette sier barna selv. Det er slik de føler 50/50 ordningen. Stress.

Det hersker ingen tvil om at dette med 50/50 ville blitt en løsning som er stressende for barnet til trådstarter, det sier alle som har vært gjennom det, når de blir gamle nok til å ytre seg.

Jeg synes trådstarters barn på bare 1½ år er altfor ung til å kastes frem og tilbake mellom to ulike hjem. Han trenger en fast base i hverdagen, forutsigbarhet. Så lenge han er så liten, synes jeg det er mest riktig overfor barnet å f.eks. være hovedsaklig hjemme hos mor, og så kan far komme og omgås barnet så mye han vil i hverdagen. Evt ha med seg barnet hjem på overnatting en gang i blant. Men ikke en uke i strekk, annenhver uke. Det blir for mye frem og tilbake for en liten tass.

Ser for meg at barnet kanskje bør nærme seg skolealder før det bør bli noe mere snakk om 50/50 deling. Da er barnet gammelt nok til å si sin mening, til en viss grad.

 

Endret 8. februar 2016 av Million

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hadde jeg nevnte hva han har 'gjort mot meg', er egentlig ikke relevant for forholdet mellom oss og barnet. Tok det med i innlegget mitt for å forklare situasjonen litt, hvorfor jeg har tatt det valget å gå fra han. Han var enig om bruddet, det må nevnes. Men, selvsagt påvirkes følelsene mine fortsatt av hans handlinger, men skal aldri la det påvirke hvordan jeg vil beskytte barnet mitt!

Vi skal til mekling når han har funnet seg boplass.

Grunnen til at jeg synes det er en god ide at han får komme omså hver dag å være med sønnen vår, er jo fordi jeg tenker sønnen vår er sliten etter bhg og vil hjem, da hadde han vært veldig glad om pappaen også var hjemme. Jeg kunne for eksempel dratt  ut 2 dager i uken i det tidspunktet om far ønsker det, at jeg kan være lengre på skolen, evt jobb eller trening. Og ønsker at vi kan spise middag sammen de dagene. Jeg er frustrert over han nå, men han har fortsatt gitt meg den fantastiske gaven i verden- nemlig sønnen min. Og for det vil jeg gjøre alt i min makt til at vi skal fungere som venner etter at ting har roet seg.

 

-Ts

Anonymkode: 16257...bf6

Barnet "ditt"? Du mener vel "vårt"?

Jeg synes av erfaring at dere bør inngå avtale om delt bosted 50/50 ogvhan bosetter seg meget nær deg.

Ikke  noe å vente med.

Anonymkode: c3708...0ca

[Gjest Hummels]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er jo selvfølgelig glad for at far vil ta like stor del  i livet, det hadde jo vært verre om det var motsatt! Men jeg føler han ikke har barnet sitt beste i tankene, men at han selv skal trumfe gjennom 'det han har rett på'.

-Ts

Anonymkode: 16257...bf6

Kommer du aldri til å la barnet få bo hos faren? Kanskje du er redd ungen skal få stemor?

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Million skrev:

Fra tid til annen har det stått artikler i media, om barn som bor 50/50 hos begge foreldrene. Det som har gått igjen i hver eneste artikkel, er at barna gjør det av pliktfølelse overfor foreldrene, men de synes det er fryktelig stress og en belastning å flytte så ofte. Dette sier barna selv. Det er slik de føler 50/50 ordningen. Stress.

Det hersker ingen tvil om at dette med 50/50 ville blitt en løsning som er stressende for barnet til trådstarter, det sier alle som har vært gjennom det, når de blir gamle nok til å ytre seg.

Jeg synes trådstarters barn på bare 1½ år er altfor ung til å kastes frem og tilbake mellom to ulike hjem. Han trenger en fast base i hverdagen, forutsigbarhet. Så lenge han er så liten, synes jeg det er mest riktig overfor barnet å f.eks. være hovedsaklig hjemme hos mor, og så kan far komme og omgås barnet så mye han vil i hverdagen. Evt ha med seg barnet hjem på overnatting en gang i blant. Men ikke en uke i strekk, annenhver uke. Det blir for mye frem og tilbake for en liten tass.

Ser for meg at barnet kanskje bør nærme seg skolealder før det bør bli noe mere snakk om 50/50 deling. Da er barnet gammelt nok til å si sin mening, til en viss grad.

 

Dette gjelder såvisst ikke alle. Aviser har gjort noen intervjuer osv., det er alt.

Pr i dag er det ennå ikke forsket på 50/50-konsekvenser og aspekter. 

Mange barn har trivdes med 50/50. Dette kommer ikke frem. Du har ikke belegg for at alle sier dette for ikke å såre foreldrene.

Anonymkode: c3708...0ca

[Gjest Snuppi]

8 minutter siden, Hummels skrev:

Kommer du aldri til å la barnet få bo hos faren? Kanskje du er redd ungen skal få stemor?

Ts har aldri hevdet at barnet ikke skal få bo hos far. Hvorfor du blander inn en eventuell stemor her, må gudene vite. 

 Hvem er det som skal være i fokus her? Mor, far eller barnet?

[Gjest Hummels]

6 minutter siden, Snuppi skrev:

Ts har aldri hevdet at barnet ikke skal få bo hos far. Hvorfor du blander inn en eventuell stemor her, må gudene vite. 

 Hvem er det som skal være i fokus her? Mor, far eller barnet?

Hørtes sånn ut i hi at hun ikke vil at barnet skal bo hos faren. Dessuten skrev hun mitt barn. Hun har glemt at det ikke bare er hennes. Vårt barn heter det. De fleste mødre hater stemødre. 

[AnonymBruker]

Kan skjønne hvor du kommer fra. Det er vanskelig å gå fra å se barnet ditt hver dag til kun 50% eller mer for den saks skyld. 

Samboeren min og eksen gikk fra hverandre før datteren var født. De bodde sammen til hun var 4 mnd. De gikk heldigvis fra hverandre som gode venner så han fikk seg leilighet 5 min unna. I og med at datteren var såpass ung hadde moren 100% av omsorgen, men han var der hver dag fra han kom hjem fra jobb til datteren la seg. Han tok henne med seg noen timer på dagen ila helgene og det fungerte veldig bra. Når hun sluttet å amme ble det naturlig at han skulle ha litt mer omsorg. De startet med annenhver helg og han var der fortsatt fra etter jobb til hun skulle legge seg. De var veldig opptatt av at datteren skulle vokse opp i en familie. 

Etterhvert fikk hun seg ny kjæreste og han fant meg. Han fikk mer omsorg etterhvert som datteren ble eldre. Og nå som hun er 4 år har vi 50/50. Det skal sies at vi fire voksne er veldig gode venner. Vi spiser middag sammen og gjør en god del "familieting" sammen. 

Synes det er viktig at barnet har et godt forhold til mor og far og at de tilbringer mye tid med begge. Synes det er stort at dere skal bytte på å bo i leiligheten i første omgang så barnet ikke blir forvirret av å dra fram og tilbake. Dog mener jeg at han skal ha mer omsorg når han finner en annen leilighet. Kanskje ikke 50/50 med en gang, men mer enn noen helger en gang i blant.

Er selv oppvokst i en skilsmisse familie hvor jeg nesten bare var hos mamma helt til jeg ble 12 og fikk bestemme mer selv. Forholdet mitt til pappa har tatt skade av dette. Føler heller ikke at jeg har det samme forholdet til min stesøster og halvbror på fars side av familien som jeg har til mors. Synes dette er veldig trist og skulle ønske jeg hadde hatt 50/50 fra de skilte seg.

Anonymkode: 239e8...56e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Hummels skrev:

Hørtes sånn ut i hi at hun ikke vil at barnet skal bo hos faren. Dessuten skrev hun mitt barn. Hun har glemt at det ikke bare er hennes. Vårt barn heter det. De fleste mødre hater stemødre. 

Anonymkode: dc425...bf9

[Gjest Snuppi]

1 minutt siden, Hummels skrev:

Hørtes sånn ut i hi at hun ikke vil at barnet skal bo hos faren. Dessuten skrev hun mitt barn. Hun har glemt at det ikke bare er hennes. Vårt barn heter det. De fleste mødre hater stemødre. 

Stemødre er ikke aktuelt her. Å bruke det som et argument holder ikke vann. Barn har godt av stabilitet. Å flytte frem og tilbake er ikke gunstig. Mor har derfor foreslått at far kan bo i deres hus når han skal ha samvær. Barn og far får samvær med mor ute av huset. Mener du at det er mor som ikke tar hensyn til barnet? Hvem har barnets behov som prioritet?

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner flere i samme scenariesituasjon-felles er at fedrene og mødrene er ressurssterke: de har hver sin bolig og tjener bra begge hver for seg: ved brudd var barna 1,5 år og alle inngikk "delt bosted og 50/50": dette gikk fint da de bodde i maks 5 minutters gåavstand fra hverandre. 

En annen likhet var at far var 100% engasjert og med fra dag 1 barnet kom til verden. Felles var også at parene var gode par, intensjonen var god og barnet var planlagt og ønsket.

i dag 5 år senere: fungerer utmerket. (Og ingen nye partnere). 

Anonymkode: c3708...0ca

De som velger 50/50 på så små barn gjør det ikke av barnets beste. Aldri! Forøvrig ikke på større barn heller. Man gjør det fordi den ene krever det, eller begge vil ha like mye. Barnets beste blir altså borte i diskusjonen som ender med komprimiss for foreldrene, altså delt bosted. Delt bosted er en løsning for de voksne, ikke for barna. Klart det er enkelt å bare dele likt så slipper man krangling, men det går altså på bekostning av barna, noe som er horribelt! 

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette gjelder såvisst ikke alle. Aviser har gjort noen intervjuer osv., det er alt.

Pr i dag er det ennå ikke forsket på 50/50-konsekvenser og aspekter. 

Mange barn har trivdes med 50/50. Dette kommer ikke frem. Du har ikke belegg for at alle sier dette for ikke å såre foreldrene.

Anonymkode: c3708...0ca

Dette er en setning ingen kan slå fast. Fordi barn er lojale, og stort sett vil de føle seg forpliktet til å si at de trives med slik foreldrene har avtalt delingen. Du kan ikke engang si at dine egne barn har trivdes med denne løsningen, fordi man vil ikke klare å få tydelige svar fra barnet på noe slikt. 

Anonymkode: 0a6b5...13b

[Gjest Hummels]

6 minutter siden, Snuppi skrev:

Stemødre er ikke aktuelt her. Å bruke det som et argument holder ikke vann. Barn har godt av stabilitet. Å flytte frem og tilbake er ikke gunstig. Mor har derfor foreslått at far kan bo i deres hus når han skal ha samvær. Barn og far får samvær med mor ute av huset. Mener du at det er mor som ikke tar hensyn til barnet? Hvem har barnets behov som prioritet?

Hvem i pokker vil bo hos eksen? Hvorfor kan ikke barnet bo hos faren da så kan mora bo hos han når hun skal ha samvær? Et så stort barn blir vel ikke ammet? I så fall er det på tide å slutte. Ungen er ingen baby lengre. Når de bor så nærme så må ikke barnet reise langt. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Hummels skrev:

Hvem i pokker vil bo hos eksen? Hvorfor kan ikke barnet bo hos faren da så kan mora bo hos han når hun skal ha samvær? Et så stort barn blir vel ikke ammet? I så fall er det på tide å slutte. Ungen er ingen baby lengre. Når de bor så nærme så må ikke barnet reise langt. 

Fordi deter det huset barnet er vokst opp i, og for barnets skyld er det best at den som har hatt hovedomsorgen for det hittil fortsetter meg det, og i dette tilfellet er det mor. Mange ammer fortsatt når barna er 1,5 år, WHO anbefaler å amme til de er to år. 

Du skjønner fortsatt ikke at problemet ikke er hvor langt de må reise for å komme til far, men at han syns det er helt greit å kreve at et barn på 1,5 år skal flytte hver uke. Syns ikke du det høres slitsom ut å bytte hjem hver eneste uke? Tenk deg hvor slitsomt det er for et lite barn.

Og faren i dette tilfelle har ikke et eget bosted.

Anonymkode: 72162...7ad

[Ruccula]

Haha det er helt vanvittig at utro, drittsekker som ikke har brydd seg et døyt om barnet sitt og bare har tenkt på seg selv..bare kan spasere inn i barnets liv og kreve 50/50 fra en mor som har gått gravid, født barnet, ammet barnet ot tatt godt vare på det.

Og dere på KG støtter det. 

Galskap.... 

 

[Gjest O.G.]

3 minutter siden, Snublefella skrev:

Haha det er helt vanvittig at utro, drittsekker som ikke har brydd seg et døyt om barnet sitt og bare har tenkt på seg selv..bare kan spasere inn i barnets liv og kreve 50/50 fra en mor som har gått gravid, født barnet, ammet barnet ot tatt godt vare på det.

Og dere på KG støtter det. 

Galskap.... 

 

Jeg gjør det ikke.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Hummels skrev:

To åring som ammer er creepy. Stakkars barn.

Barnet har bodd der i nesten to år.. Går fint an å flytte og bor der til han velger selv hvor han vil bo. Da blir det der han har vokst opp. Jada. Mødre har alltid hovedomsorgen. De vinner alltid for det eneste barnet trenger er ei mor. Forstår nå at barn trenger ikke en far i livet sitt så lenge de har mor. Det mor til mitt kommende barn sier også, og jeg hater henne for det, men vil hun ikke ha meg i livet sitt så skal hun få slippe det. Takket være henne er jeg ødelagt psykisk og blir irritert på alle som nekter fedrene samvær med barna.

Ja stakkars lille gravide kvinne. Hun valgte å gå gravid selv. For min del kan alle kvinner som hater eksen sin ha den lille krypet sitt. Håper de sliter seg helt ut, forfaller skikkelig og får en lærepenge. 

2 åringer som ammer er helt normalt, som sagt er det anbefalt av verdens helseorganisasjon http://www.who.int/topics/breastfeeding/en/ Stakkars deg som har et så forvridd syn på noe så naturlig som amming.

Ja, mor har hovedomsorgen, det er hun som har båret barnet i 9 måneder, født det, ammet det, og sannsynligvis hatt det meste av permisjonen, og i og med at far i dette tilfelle tydeligvis har vært litt fraværende er det helt naturlig, og til barnets beste, at mor fortsetter å ha hovedomsorgen.

Kan ikke du begynne å lese hva folk faktisk skriver her inne, i stedet for å bare se det du vil se? Det er absolutt INGEN her som har sagt at et barn ikke trenger begge foreldrene sine, vi sier bare at akkurat nå, når barnet er så lite, er det best at den som har hatt det meste av omsorgen for barnet fortsetter å ha hovedomsorgen. Og det er ingen her som sier at far ikke skal få ha samvær med barnet sitt heller.

Helt seriøst Hummels, du burde skaffe deg hjelp før det barnet blir født, for han/hun fortjener faktisk en stabil far.

36 minutter siden, Hummels skrev:

Vel ts skriver jo nesten ingenting i sin egen tråd.. 

Ts har vel et lite barn hun skal ta seg av.

Anonymkode: 72162...7ad