Moren til stebarnet mitt er ustabil.

[stemorrollen]

Jeg har vært samboer med faren til en 6 år gammel gutt med 50% omsorg i snart 2 år. Tidlig i forholdet begynte moren å låse seg inn i huset flere ganger uten advarsel, angrepe meg (en gang fysisk og flere ganger muntlig og på melding - til og med offentlig på en felles venns bursdag flere ganger uten grunn), prøvd å manipulere meg til å tro at faren til barnet er djevelen (og nå motsatt) og fortsetter med å prøve å gjøre ting så vanskelig som mulig for meg, og spesielt faren. Jeg har prøvd flere ganger å beklage hvis jeg har såret hun uten at det var intensjonen osv, men det er tydelig at hun ikke vil ha et respektabelt forhold. Hun lyver om ting som tydeligvis er usant, klarer aldri å innse at hun har gjort noe galt eller tar feil og prøver å manipulere på alle mulig måter. Jeg oppfatter hun som ustabil og det bekymrer meg at disse trekkene er utrolig like trekkene man finner hos narsissister (jeg studerer psykologi i fritiden). Hun bruker ofte barnet som en unnskyldning til å prøve å få hennes vilje, eller bare starte en unødvendig krangel og krangler ekstremt ofte foran han. Jeg legger merke til stor forskjell i barnets oppførsel når han kommer fra moren sin versus når han har vært her en stund eller når han kommer fra besteforeldre/andre. Når vi snakker med barnet om hvorfor han oppfører seg dårlig i begynnelsen av uken så forklarer han at mamma ofte blir veldig sint uten at han skjønner at han har gjort noe, han blir dratt i, skreket til, hun leker aldri med han og mye annet - han er også redd for at hun skal vite at han har sagt det. Moren har nektet å dra på familie terapi med meg og faren (da jeg tydeligvis er hennes hoved problem sier hun) siden hun mener at det er vi som trenger det. Hun nekter også til at barnet skal få dra til psykolog, selv om det er tydelig at han trenger det etter så mye konflikt. Jeg er ikke moren hans men jeg bryr meg utrolig mye om han og har grunn til å tro at det ikke går bra med han slik det er nå - spesielt etter opplevelsene jeg har hatt med hun, det jeg har blitt fortalt og det man kan forvente av en narsissist om hun er det.

Faren til barnet er veldig konflikt shy og frykter at hun skal gjøre livet vårt og spesielt livet til barnet til et helvete om han kjemper imot, selv om han ser at det kan være et stort problem for barnet i lengden. Det må vell være noen lover for å skjerme spesielt barn for slik?

Det viktigste for meg er at det blir gjort en ordning som faktisk er best for barnet i lengden, har noen opplevet noe lignende?

Hilsen Fortvilet “Stemor”

 

PS! Før flere kommenterer på ting jeg ikke har skrevet om vil jeg gjøre dere oppmerksom på at jeg ikke har skrevet hvordan jeg har bidratt i situasjonen, hva far faktisk har gjort, og hvordan situasjonen var før vi ble sammen versus etter vi ble sammen. Jeg vil også påpeke at jeg har kun beskrevet kort hva situasjonen med mor er, og kan begrunne alle mine påstander. Hennes venner og familie ser også at hun er ustabil. Jeg leser også psykologi bøker omtrent hver dag (i flere år), og har mye kunnskap om personlighetsforstyrrelser.

Endret 10. februar 2016 av stemorrollen
Videre forklaring på ting jeg har måtte repetere.

[AnonymBruker]

Veldig bra du bryr deg! Hvor ofte og mye har dere barnet? Er det mulig å øke? Har barnehagen/skolen kommentert atferden hans. 

At dere og besteforeldrene (som jeg forstår er flinke/snille m ham) er i livet hans, kan utgjøre hele forskjellen. Han kan jo få vite at når han er 12, kan han velge hvor han vil bo. Men at han er velkommen hos dere uansett når. Lider han veldig under dette etterhvert, må dere muligens ta rettssak om hovedomsorg. Da blir det kanskje viktig hva bhg/skole har fortalt. Kanskje dere kan ta det med moren, men risikoen er at hun bare manipulerer mer...

Anonymkode: 5c5fa...f11

[AnonymBruker]

Stakkars gutt.

Jeg syns dere bør prøve å få omsor oftere eller fulltid. Han kan ikke bo hos det kvinnemennesket. 

Er det ingen andre i familien eller venner av familien som oppfatter denne oppførselen? I så fall kan de si noe til henne eller ta en telefon til de riktige folka?

Anonymkode: f88d8...c78

[stemorrollen]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig bra du bryr deg! Hvor ofte og mye har dere barnet? Er det mulig å øke? Har barnehagen/skolen kommentert atferden hans. 

At dere og besteforeldrene (som jeg forstår er flinke/snille m ham) er i livet hans, kan utgjøre hele forskjellen. Han kan jo få vite at når han er 12, kan han velge hvor han vil bo. Men at han er velkommen hos dere uansett når. Lider han veldig under dette etterhvert, må dere muligens ta rettssak om hovedomsorg. Da blir det kanskje viktig hva bhg/skole har fortalt. Kanskje dere kan ta det med moren, men risikoen er at hun bare manipulerer mer...

Anonymkode: 5c5fa...f11

Vi har han annenhver uke. Spurte rolig om å snakke om å kunne ha han mer, men hun klikker fullstendig. Vi prøver å få så mye skriftlig bevis som mulig på hvor ustabil hun er selv når at vi er saklige og samarbeids om nødvendig.

Gutten har ikke lært å snakke om følelser og hva han liker/ikke liker og hvordan han har det, noe som er vanlig hos barn av Narsissister (siden de ikke er intereserte i hvordan andre har det). Det er også noe jeg prøver å hjelpe med. Skolen har ikke kommentert på det.

 

Takk for råd!

[stemorrollen]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars gutt.

Jeg syns dere bør prøve å få omsor oftere eller fulltid. Han kan ikke bo hos det kvinnemennesket. 

Er det ingen andre i familien eller venner av familien som oppfatter denne oppførselen? I så fall kan de si noe til henne eller ta en telefon til de riktige folka?

Anonymkode: f88d8...c78

Jeg er helt enig! Jeg vet hvordan det er å være konflikt fylt skilsmisse barn, og hvordan det er å ha en lignende mor. Broren min ble ekstremt skadet av det, mens jeg flyttet til utlandet som ung og dro senere til psykolog sin hjalp en god del! Vil ikke la et uskyldig barn gå igjennom det samme, om ikke verre, om jeg kan gjøre noe med det. 

Venner av henne har kontaktet meg og fortalt hvor synd de syntes på meg. Jeg kontaktet moren hennes og fortalte det jeg fortalte dere, og hun sa at det ikke hjelper å snakke med hun (narsissistisk trekk), men rådet at jeg bør prøve familie terapi med alle tre - men som jeg sa så nektet hun. Hun hater meg fordi hun kunne snakke til barne faren hvordan hun ville omtrent og få han til å gjøre alt for hun før jeg kom. Han er alt for snill.

 

 

[AnonymBruker]

Dokumenter alt. Loggfør. Ha kjøtt på beina når dere tar kampen om hovedomsorg.

Anonymkode: 863c9...b25

[MapleSirup]

Her er det selvsagt flere sider av saken.

Jeg går ikke med på at far er "konfliktsky"!

Han er for feig eller for enkel (ja, dum) til å ta tak... Dersom ikke far tar tak i dette vil det aldri bli bedre.

Jeg forstår at du ønsker å hjelpe, men å insistere på å være en del av familieterapi blir feil. Far må gro baller med hjelp fra deg. Det er her du virkelig kan bidra i tillegg til direkte overfor barnet selvsagt. 

Ettersom mor mener du er problemet (hennes) bør du tre ned og ikke opp. Den jobben du kan gjøre har du større suksess med dersom du jobber bak kulissene og gjør deg mindre synlig.

Far kan også koble in andre instanser dersom problemene er like store i hans øyne som i dine.

[AnonymBruker]

Hva betyr det at moren ikke vil ha et respektabelt forhold? Språkkommentaren var kanskje litt for subtil. Her i klartekst:

 

Mulig moren har narsissistiske trekk, men pass på å aldri nevne det til f eks FVK, moren selv eller andre. Det kan veldig lett slå tilbake på deg/far. 

 

Ble det klarere?

Anonymkode: ecfa8...f5b

[MapleSirup]

I tillegg til ovennevnte kommentarer har jeg ett viktig spørsmål:

Hvorfor treffer du og omgås mor????

[stemorrollen]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva betyr det at moren ikke vil ha et respektabelt forhold? Språkkommentaren var kanskje litt for subtil. Her i klartekst:

 

Mulig moren har narsissistiske trekk, men pass på å aldri nevne det til f eks FVK, moren selv eller andre. Det kan veldig lett slå tilbake på deg/far. 

 

Ble det klarere?

Anonymkode: ecfa8...f5b

Skjønner. Engelsk er første språket mitt, så respektabelt er vell en feil direkte oversettelse av "respectable". 

Hvordan tenker du at det kan slå tilbake?

[stemorrollen]

5 minutter siden, MapleSirup skrev:

I tillegg til ovennevnte kommentarer har jeg ett viktig spørsmål:

Hvorfor treffer du og omgås mor????

Gjør naturligvis ikke det annet enn på felles venners bursdag og evnt skole avslutninger og om vi møtes tilfeldig.

[MapleSirup]

13 minutter siden, stemorrollen skrev:

Gjør naturligvis ikke det annet enn på felles venners bursdag og evnt skole avslutninger og om vi møtes tilfeldig.

Skoleavslutning er jo en arena der du kan la være å gå til når det ikke er ditt barn.

Du er nødt til å provosere så lite som mulig. Det er ikke noe som heter å "hevde sin rett" når det går utover barnet. Mulig mor er klin hakke sprø, hva vet vi. Men du kan ta ansvar for din oppførsel.

Disse bursdagene til vennene dine forstår jeg heller ikke at du velger å gå på. Dersom situasjonen er veldig betent bør man jo bare trå varsomt.

Hvor gamle er dere?

[stemorrollen]

15 minutter siden, MapleSirup skrev:

Her er det selvsagt flere sider av saken.

Jeg går ikke med på at far er "konfliktsky"!

Han er for feig eller for enkel (ja, dum) til å ta tak... Dersom ikke far tar tak i dette vil det aldri bli bedre.

Jeg forstår at du ønsker å hjelpe, men å insistere på å være en del av familieterapi blir feil. Far må gro baller med hjelp fra deg. Det er her du virkelig kan bidra i tillegg til direkte overfor barnet selvsagt. 

Ettersom mor mener du er problemet (hennes) bør du tre ned og ikke opp. Den jobben du kan gjøre har du større suksess med dersom du jobber bak kulissene og gjør deg mindre synlig.

Far kan også koble in andre instanser dersom problemene er like store i hans øyne som i dine.

Jeg insisterer ingenting og kontakter heller ikke mor. (Har gjort det tidligere for å først og fremst prøve å få fred mellom oss og et par ganger for å forsvare meg selv) Faren så ikke at dette var et problem før jeg kom, der jeg først var ekstremt klar over og respekterte at han hadde barn med noen andre. Første gang hun ringte mens jeg var i bilen (høyttaler) klikket hun på han fordi han ikke kunne hente noe hun trengte for jobben, selv om han hadde fått noen til å hjelpe med en del av det helt gratis.

Etter at hun slang dritt om meg i begynnelsen skrev jeg en melding om at hun bør prøve å bli kjent med meg før hun hater meg, hyggelig skrevet. Resulterte med at hun kom ut og skrekk meg i ansiktet forran sønnen da vi skulle hente han hos hennes foreldre noen uker senere osv.. 

Jeg har brukt mange timer på å lese om lignende situasjoner, og gir han kunn råd så lenge han vil det. 

Han er ikke vandt til å måtte involvere andre i problemer hjemme og han har prøvd å snakke med hun om det flere ganger. Jeg har selv sagt at de to bør dra på familie terapi, men når jeg snakket med hennes mor foreslo hun at jeg ble med siden det ikke er bra for barnet at det er konflikt med meg heller.

[stemorrollen]

20 minutter siden, cheshirecat skrev:

Ja, her er du på viddene. Narsissisme har ingenting med nazisme å gjøre men at man er ekstremt selvopptatt... T.S; hvor lang tid mellom brudd mellom mor og

far til du kom inn i bildet..? 

Det hadde gått over ett år før vi ble sammen. Hun har også kjæreste, som nå har flyttet inn hos hun uten at hun har fortalt faren.

[MapleSirup]

8 minutter siden, stemorrollen skrev:

Jeg insisterer ingenting og kontakter heller ikke mor. (Har gjort det tidligere for å først og fremst prøve å få fred mellom oss og et par ganger for å forsvare meg selv) Faren så ikke at dette var et problem før jeg kom, der jeg først var ekstremt klar over og respekterte at han hadde barn med noen andre. Første gang hun ringte mens jeg var i bilen (høyttaler) klikket hun på han fordi han ikke kunne hente noe hun trengte for jobben, selv om han hadde fått noen til å hjelpe med en del av det helt gratis.

Etter at hun slang dritt om meg i begynnelsen skrev jeg en melding om at hun bør prøve å bli kjent med meg før hun hater meg, hyggelig skrevet. Resulterte med at hun kom ut og skrekk meg i ansiktet forran sønnen da vi skulle hente han hos hennes foreldre noen uker senere osv.. 

Jeg har brukt mange timer på å lese om lignende situasjoner, og gir han kunn råd så lenge han vil det. 

Han er ikke vandt til å måtte involvere andre i problemer hjemme og han har prøvd å snakke med hun om det flere ganger. Jeg har selv sagt at de to bør dra på familie terapi, men når jeg snakket med hennes mor foreslo hun at jeg ble med siden det ikke er bra for barnet at det er konflikt med meg heller.

WTF?

Du shitstirer mye mer enn du er klar over forhåpentligvis.

Om du ikke insisterer på å bli med så kan du vel likevel la vær?

Hvor synlig er du, lurer jeg på. Er du av typen som alltid må stå i gangen når hun er der etc?

Vet du: jeg ser ikke et eneste sunt tegn på at du prøver å forminske problemene. Dessverre så bidrar du til å gjøre det mye verre. Antagelig ubevisst.

Du burde absolutt gå i familieterapi alene slik at du får råd om hvordan du skal være. Det skriver jeg med de beste intensjoner!

[AnonymBruker]

17 minutter siden, MapleSirup skrev:

Skoleavslutning er jo en arena der du kan la være å gå til når det ikke er ditt barn.

Du er nødt til å provosere så lite som mulig. Det er ikke noe som heter å "hevde sin rett" når det går utover barnet. Mulig mor er klin hakke sprø, hva vet vi. Men du kan ta ansvar for din oppførsel.

Disse bursdagene til vennene dine forstår jeg heller ikke at du velger å gå på. Dersom situasjonen er veldig betent bør man jo bare trå varsomt.

Hvor gamle er dere?

Anonymkode: 13453...678

[stemorrollen]

5 minutter siden, MapleSirup skrev:

WTF?

Du shitstirer mye mer enn du er klar over forhåpentligvis.

Om du ikke insisterer på å bli med så kan du vel likevel la vær?

Hvor synlig er du, lurer jeg på. Er du av typen som alltid må stå i gangen når hun er der etc?

Vet du: jeg ser ikke et eneste sunt tegn på at du prøver å forminske problemene. Dessverre så bidrar du til å gjøre det mye verre. Antagelig ubevisst.

Du burde absolutt gå i familieterapi alene slik at du får råd om hvordan du skal være. Det skriver jeg med de beste intensjoner!

Hvordan føler du at jeg shitstirer? Fordi jeg snakket med hennes mor? 

Moren til barnet mener hun ikke trenger terapi, men at det er hos oss det trengs. Det er vanskelig å la vær å dra på noe som ikke blir noe av. 

Jeg står aldri i døra de få gangene hun kommer for å levere barnet, og venter i bilen om vi leverer. Jeg er ikke redd for at faren er alene med hun lol

[MapleSirup]

4 minutter siden, stemorrollen skrev:

Hvordan føler du at jeg shitstirer? Fordi jeg snakket med hennes mor? 

Moren til barnet mener hun ikke trenger terapi, men at det er hos oss det trengs. Det er vanskelig å la vær å dra på noe som ikke blir noe av. 

Jeg står aldri i døra de få gangene hun kommer for å levere barnet, og venter i bilen om vi leverer. Jeg er ikke redd for at faren er alene med hun lol

Du skriver så utydelig. Hvem sin mor snakket du med?

Hva gjør DU for å bedre situasjonen?

[stemorrollen]

Den 2/4/2016 at 18.53, MapleSirup skrev:

Skoleavslutning er jo en arena der du kan la være å gå til når det ikke er ditt barn.

Du er nødt til å provosere så lite som mulig. Det er ikke noe som heter å "hevde sin rett" når det går utover barnet. Mulig mor er klin hakke sprø, hva vet vi. Men du kan ta ansvar for din oppførsel.

Disse bursdagene til vennene dine forstår jeg heller ikke at du velger å gå på. Dersom situasjonen er veldig betent bør man jo bare trå varsomt.

Hvor gamle er dere?

Jeg har prøvd å legge meg helt flat og gjøre det "hun vil", men det gjør det omtrent verre. Så vi ber hun bare akseptere at jeg som stemor kommer til å være på ting barnet gjerne vil jeg skal komme på, og at vi må kunne i det minste være hyggelig forran barnet. Spesielt siden det er ofte hun ikke kommer på sånt. Men enig i at jeg kan re-vurdere akkurat det. 

Jeg har ikke alltid vært klar over at hun skulle komme på fellesvenners bursdag, andre ganger har faren informert at jeg kommer og at hun kan dra om hun ikke vil se meg. Jeg har tenkt at jeg ikke kommer til å endre planer for hennes glede, og holder meg alltid så langt unna hun som mulig. Hun har plaget meg fordet, selv om jeg ikke krangler tilbake. 

Endret 9. februar 2016 av stemorrollen

[Gjest Blomsterert]

Dette var litt ullent og forvirrende. Hva angrep hun deg for? Hva er hennes mening om deg,og hvorfor?

Så. Det er ganske normalt at barn er vanskelige når de drar fra mor eller far til den andre forelderen. I begynnelsen altså. Det er kjent.

Hva underbygger du narsissisme med her? Ingenting av hva du har skrevet indignerer en slik diagnose?

Ja,moren ser ut til å slite noe her. Men det gjør pappaen også. De har problemer begge to. Han fordi han er defensiv. Du er den som tydeligvis engasjerer deg her. Mulig moren reagerer på nettopp det?

Du skriver ikke lett forståelig. Hjelper kanskje om du svarer på spørsmålene mine.