Dere som ikke fikk barn - angrer dere?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

La meg gjette, de som sier det har barn selv og kan ikke forestille seg at noen velger annerledes.

Anonymkode: c23d6...27a

TS her:

Nemlig...................

 

Anonymkode: 0fe80...7b6

[AnonymBruker]

En ting er sikkert at man slipper maaange bekymringer hvis man velger et barnløst liv. Selv har jeg "bare" ett barn, men jeg bekymrer meg konstant, muligens mer enn normalt. Tør ikke tenke på hvordan jeg ville hatt det dersom jeg hadde flere barn, så her blir det ikke flere. Samboer har heldigvis et barn fra før av så barnet vårt er dermed ikke enebarn. 

Anonymkode: 25fbb...ac3

[AnonymBruker]

Jeg er også 32. Altså, jeg har tatt et bevisst valg om ikke å få barn frem til nå og lever bra med det, er jo også singel for tiden. Men at barneønsket er der merker jeg veldig tydelig. Men merker også at for hvert år som går er det ikke like "om å gjøre" lenger. 

Anonymkode: a495f...f89

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

. Skulle jeg velge mellom disse 2 alternativene: 

1 : leve ett liv med en kjæreste , med gnist i forholdet og der vi har det bra sammen og har et utrolig bra sexliv - uten barn.

2:  leve ett liv med barn. Der du er tatt av hverdagsstress, glemt å sette pris på partneren din. Ett destruktivt forhold der vi ikke bryr oss om hverandre. 

 

Jeg hadde glatt valgt alternativ 1 

Anonymkode: 0cc76...069

 

Det hadde jeg også, men du gjør det veldig enkelt for deg selv ved å liste opp disse to som alternativer da

Vi har barn, og jeg kjenner ikke at jeg er tatt av hverdagsstress eller har glemt partneren min, det er så langt fra destruktivt som det kommer. Så det blir litt søkt å kun måle kvaliteten på forholdet opp mot barn, føler jeg.

Til TS, så kjenner jeg flere (voksne) barnløse. De fleste som har tatt et bevisst valg angrer ikke. Den ene som angrer mest var en som skilte seg da hun var 38 og egentlig ønsket seg barn, det blir nok ikke helt det samme. Og så er det to som aldri fikk egne barn, men bonusbarn som tenåringer, de påstår at det er den beste løsningen av alle

Anonymkode: 1d375...91d

[Gjest Belle âme]

Eg veit berre at onkelen min angrer veldig på at han forblei barnlaus.

[Gjest Hummels]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hverken jeg eller samboer har noe ønske om barn, og vi har aldri hatt det noen av oss. Jeg har alltid egentlig regnet med at det ville snu og at jeg også ville få lyst på barn etterhvert som jeg ble eldre. Nå er jeg 32 år og lysten er fremdeles ikke tilstede. Vi har vært sammen i mange år, eier hus og har stabile jobber så alt er sånn sett på plass.

Vi satt og diskuterte dette litt her en dag og er egentlig enige om at vi har det veldig fint slik vi har det nå, men hva om vi angrer senere når det er for sent? Tanken på å bli de gamle barnløse med 39 katter er litt skremmende

Så... Dere som ikke fikk barn... Angrer dere? Nå tenker jeg på dere som tok valget om å ikke få barn av en eller annen grunn....

Anonymkode: 0fe80...7b6

Du kommer ikke til å angre. Det sies at de lykkeligste er de uten barn, for de har mindre bekymringer, mindre stress, para har med tid til hverandre, mer tid til å oppfylle drømmer, gjøre ting de elsker, dra på reiser, får mange opplevelser osv.. Blir du/dere ensom som gammel så er det bedre å skaffe seg dyr. Da er man aldri ensom. Mindre stress også med dyr.

Selv har jeg vert usikker hva jeg ønsker, men innerst inne har jeg alltid sett for meg et barnløs liv og leve lykkelig med ei dame som heller ikke vil ha barn. Jeg er ung enda, 26 år, men det har blitt sterkere ønske for hvert år om å ikke få barn. Men..nå er det for sent. Nå skal jeg bli far mot min vilje. For eksen var desperat etter barn og lurte meg med å si at hun gikk på ppiller. Så der gikk den drømmen om et barnløs liv i dass. Kommer uansett til å stille opp og være der for barnet for klarer ikke å la være å være sammen med egen unge og ignorere det når det er født. Kommer uansett alltid til å være sint innerst inne på eksen for at hun tvinger på meg en unge.

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

De fleste som svarer her er jo for unge til å svare på om de evnt angrer. Tenker man må være  rundt 50 før man faktisk svarer på det. 

Anonymkode: 20c60...8de

Kjenner noen gamle som aldri har hatt barn. De angrer ikke et sekund. De hadde ikke fått opplevd så mye og levd et så eventyrfullt liv hvis de hadde vert foreldre.

[AnonymBruker]

Angrer ikke da jeg kan leve pensjonisttilværelsen fri og frank i varmere strøk uten bekymring for gnål fra barn om pass av barnebarn og slikt. 

Anonymkode: b7cfb...3a6

[AnonymBruker]

Jeg er 26 år. Jeg vet ikke helt. Jeg vil ikke ha mange barn i alle fall, men jeg føler om jeg fått ett så MÅ jeg ha to, fordi jeg vil ikke at mitt barn skal bli enebarn.

Jeg tenker at jeg vil være mye mer fri hvis jeg ikke har barn. Da kan jeg bruker mine penger på meg og reise når og hvor jeg vil uten å bekymre meg om barna.

Grunnen til at jeg er redd for at det er et dårlig barn er faktisk ikke fordi jeg MÅ ha opplevelsen, men jeg er redd for å bli veldig gammel og ensom. Altså 80 åring med ingen som kommer på besøk, ingen som hjelper meg når jeg ikke skjønner "systemet", og ingen som besøker meg når jeg ligger for døden.  Jul og 17 Mai alene. 

Hvis man får barn er man nesten garantert at det ikke skjer. Hvis barna dine er snille da.

Anonymkode: 6a02a...34d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Grunnen til at jeg er redd for at det er et dårlig barn er faktisk ikke fordi jeg MÅ ha opplevelsen, men jeg er redd for å bli veldig gammel og ensom...

Anonymkode: 6a02a...34d

Dårlig valg. Ikke dårlig barn.

Anonymkode: 6a02a...34d

[Salka]

Tidlig i 30-årene, aldri angret på valget om å ikke få barn. Barn er ikke min greie og jeg har aldri hatt lyst på barn et nanosekund engang. Har katter da, men ikke 39 stk, hehe.  

[Mippi]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 26 år. Jeg vet ikke helt. Jeg vil ikke ha mange barn i alle fall, men jeg føler om jeg fått ett så MÅ jeg ha to, fordi jeg vil ikke at mitt barn skal bli enebarn.

Jeg tenker at jeg vil være mye mer fri hvis jeg ikke har barn. Da kan jeg bruker mine penger på meg og reise når og hvor jeg vil uten å bekymre meg om barna.

Grunnen til at jeg er redd for at det er et dårlig barn er faktisk ikke fordi jeg MÅ ha opplevelsen, men jeg er redd for å bli veldig gammel og ensom. Altså 80 åring med ingen som kommer på besøk, ingen som hjelper meg når jeg ikke skjønner "systemet", og ingen som besøker meg når jeg ligger for døden.  Jul og 17 Mai alene. 

Hvis man får barn er man nesten garantert at det ikke skjer. Hvis barna dine er snille da.

Anonymkode: 6a02a...34d

Vi som har jobbet på eldrehjem vet at du blir alene og forlatt som gammel uansett om du får barn eller ikke.

[AnonymBruker]

Jeg er 54 og angrer ikke. Frivilig barnløs. 

Anonymkode: d99e5...2c3

[Perelandra]

Jeg angrer absolutt ikke. Er 45 år.

[AnonymBruker]

Jeg er 39 år. Angrer ikke, og hadde nok hatt et veldig slitsomt liv med mye dårlig samvittighet om jeg hadde barn pga dårlig helse. Det lille overskuddet jeg har vil jeg heller bruke på aktiviteter som gir glede. Jeg føler at barn og alt det ansvaret og jobben som følger med, ville blitt en tvangstrøye. Jeg synes det virker litt kjedelig å legge opp alle aktiviteter etter barna. Ensom som gammel kan man fint bli med barn også, det har jeg sett etter arbeid på ulike sykehjem. 

Anonymkode: cc1b6...612

[Gjest Jokkmokk]

Den 31.1.2016 at 19.48, AnonymBruker skrev:

Jeg er 23 år og ønsker meg egentlig ikke barn. Jeg ønsker bare å leve ett godt og romantisk liv sammen meg min samboer. Ønsker meg ikke barnestress og hverdager det jeg er helt utslitt, selv om kanskje barnet hadde vært verdt det. Jeg er glad i barn, jobber i barnehage - men synsdet er utrolig deilig å dra hjem fra jobb og tenke at jeg slipper å ta med meg disse barna hjem, ta helg uten barn, og dra på ferie uten å tenke på barn. Samboer sier han ikke har et sterkt barneønske, men kunne godt tenke seg en. Jeg kunne også tenke meg en, uten at ønsket er så stort. Vil han ha barn, og det er viktig for han - så er jeg med på å få ett barn. Men får vi ikke barn, er jeg sikker på at jeg ikke vil angre når det er for sent. For da har jeg levd ett godt liv, men en god jobb , med mange flotte barn som kun er mine på jobb, og en fantastisk samboer som virkelig brus seg og som jeg er utrolig glad i. Det er det viktigste for meg. Skulle jeg velge mellom disse 2 alternativene: 

1 : leve ett liv med en kjæreste , med gnist i forholdet og der vi har det bra sammen og har et utrolig bra sexliv - uten barn.

2:  leve ett liv med barn. Der du er tatt av hverdagsstress, glemt å sette pris på partneren din. Ett destruktivt forhold der vi ikke bryr oss om hverandre. 

 

Jeg hadde glatt valgt alternativ 1 

Anonymkode: 0cc76...069

Du, det går an for mange å ha begge alternativer både meg og uten barn

 

[AnonymBruker]

Den 31.1.2016 at 19.52, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle aldri ha barn. Men ble gravid på p-piller 2 ganger, første gangen tok jeg abort. Andre gangen så klarte jeg ikke å ta abort. Og det å ha barn, var bedre enn jeg trodde. Så vi fikk et barn til og. Og selv om jeg elsker barna mine utrolig høyt, og nå ikke kan tenke meg livet uten de. Så hadde jeg nok fått et bra liv uten de og. Men man tar de med på mye av det man selv ønsker, og nå er barna blitt store. Og jeg starter å leve mitt liv, mer og mer. Og hvis jeg fikk velge igjen fra start, så tror jeg at jeg hadde valgt å ikke få barn.

Anonymkode: 6f7f8...4f7

 De to siste setningene dine : jeg skjønner virkelig  ikke hvordan en mor kan si noe slikt. Ikke i det hele tatt. Når du nå sitter der med to barn. Blir slik at jeg tenker at du kan umulig være en god mor, sånn innerst inne. 

Anonymkode: 6752d...083

[frøkenkoz]

1 time siden, Jokkmokk skrev:

Du, det går an for mange å ha begge alternativer både meg og uten barn

 

Ja, flirte litt av den der jeg også. Jeg har et fantastisk sexliv!  Og attpåtil har jeg tre barn. Skulle nesten ikke tru det gikk Ann 😂😂😂

[AnonymBruker]

Ja, jeg ville ikke gjort det igjen, men elsker barnet allikevel. 

Anonymkode: 54e28...bde

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 De to siste setningene dine : jeg skjønner virkelig  ikke hvordan en mor kan si noe slikt. Ikke i det hele tatt. Når du nå sitter der med to barn. Blir slik at jeg tenker at du kan umulig være en god mor, sånn innerst inne. 

Anonymkode: 6752d...083

Og jeg tenker at du kanskje angrer på barna dine, sånn innerst inne. Og at du velger å ta det ut ved å forsøke å shame AB...4f7. Så det viser jo bare at man kanskje skal tenke seg om en ekstra gang før man antar ting, også en gang til før man poster det. For det kan jo være helt feil?

---------------------------------------------

Jeg var ikke sikker på om jeg skulle få barn. Jeg er helt overbevist om at jeg ikke ville angret om jeg hadde forblitt barnløs.

Jeg er veldig glad i de barna jeg har fått, og jeg tror kanskje også jeg er en bedre og mer bevisst mor, fordi valget om å få dem var så innmari gjennomtenkt.

 

 

Anonymkode: 7d2d0...5b1

[Perelandra]

Jeg fatter ikke hvordan jeg skulle klart å ta ordentlig vare på et barn, Det er vanskelig nok å ta vare på meg selv. Har to ulike funksjonshemminger som hver for seg preger hverdagene mye, og har absolutt ikke helse og overskudd nok til å ta godt vare på et barn. Hvis jeg skulle fått barn ville det i så fall betydd at barnets far måtte gjort det meste av arbeidet. Skrekken hadde vært hvis faren døde slik som det skjedde med kjæresten min, og jeg hadde blitt sittende aleine igjen med alt ansvaret.