Dere som ikke fikk barn - angrer dere?

[AnonymBruker]

Den ‎31‎.‎01‎.‎2016 at 17.57, AnonymBruker skrev:

TS her:

Tenkte mest på de som bevist har tatt valget og ikke få barn. Sånn som meg hvor ALT ligger tilrette for det men jeg velger alikevel å la være. Er bare redd for å angre når jeg blir 70  men samtidig så kan jeg jo ikke få barn fordi jeg kanskje kommer til å angre en gang....

Tusen takk for svar alle sammen!

Anonymkode: 0fe80...7b6

Du må be folk om alder. Det er når det er for sent at folk kan angre, å si at man ikke angrer når man feks er 34, er meningsløst, fordi man kan komme til å angre - og ombestemme seg.

 

Jeg er 43. Ville ikke ha barn til jeg var 38-39, da ville jeg, og da lå ting også til rette, og vi fikk etter fylte 40. Nå er jeg sjeleglad for at toget ikke var gått. Det er greit med friheten i amnge år, utnyttet den maksimalt, både som single og i forhold, reiste masse, var med på mye. Men så ble det litt "been there, done that", jeg trengte en endring.

Men jeg har vennepar som har bestemt seg for å ikke få, og det virker ikke som de angrer - noen av de har tantebarn og føler det er akkurat passe. Men jeg ville ikke stresset den tanken når du "bare" er 32.

Anonymkode: 850eb...24e

[AnonymBruker]

Ikke det at jeg hadde noe valg (eksen tok abort to ganger), men jeg savner ikke barn. Er 33.

Anonymkode: 57ec1...2e4

[AnonymBruker]

Og bare for å ha det sagt, jeg som ble mor da jeg var 40 (noen år siden nå) etter å ha vært uinetressert i alle år; når jeg er gammel, håper jeg barnet mitt gjør det det har lyst til, om dedt så er på andre siden av kloden. Det har vært overraskende givende å følge et lite menneske, se verden gjennom dets øye, lære det alt som det skal lære, støtte det. Aldri før har det vært så lett å leve i nuet og så mye humor hjemme. Det var en god avkobling fra jobb og karrieremas også.

Men hadde jeg fått barn ung, ville jeg nok tenkt mye på hva jeg gikk glipp av. Hadde jeg ikke fått barn overhodet, hadde jeg ikke visst hva jeg gikk glipp av, og sikkert hatt det fint med det. Men altså; gleden ved å ha barn, trenger ikke være når man er blitt oldis, for min del er den her og nå. Er du ikke klar for det, så vent.

 

Anonymkode: 850eb...24e

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Badebuksa skrev:

Synes du? Hvordan vet du det, når du ikke har barn? 

Folk som har barn vet hvordan det er å ikke ha barn, men folk som ikke har barn vet ikke hvordan det er å ha barn. Men er 100% enig i at dersom du er usikker og ikke ønsker barn, bør du ikke få barn med vilje. Sterilisering er da et flott alternativ. 

Når det er sagt så ja, det er noen få som angrer på at de fikk barn, men faktisk angrer de fleste ikke på det. "Du angrer ikke på barna du fikk" er det noe som heter, som jeg har hørt og sett utallige fedre og mødre si. Godt å høre, men man velger sitt eget liv, med eller uten unger. (Ja, bortsett fra de som ikke kan få unger da, stakkars)

Kanskje jeg har en mor som egentlig ikke ønsket meg? Kanskje jeg er en av de som vet hvordan det føles å være et uønsket barn. Nå skrev jeg heller ikke at jeg visste, jeg skrev at jeg syns. Altså min personlige mening   

Selv om jeg er ung og barnløs betyr ikke det at jeg ikke kan ha relevante erfaringer og synspunkt å komme med. 

Jeg skriver denne som anonym siden jeg ikke ønsker det skal kobles opp mot kontoen min. IglePigle.

Anonymkode: 239a3...9dc

[AnonymBruker]

Den 31.1.2016 at 17.36, AnonymBruker skrev:

Hverken jeg eller samboer har noe ønske om barn, og vi har aldri hatt det noen av oss. Jeg har alltid egentlig regnet med at det ville snu og at jeg også ville få lyst på barn etterhvert som jeg ble eldre. Nå er jeg 32 år og lysten er fremdeles ikke tilstede. Vi har vært sammen i mange år, eier hus og har stabile jobber så alt er sånn sett på plass.

Vi satt og diskuterte dette litt her en dag og er egentlig enige om at vi har det veldig fint slik vi har det nå, men hva om vi angrer senere når det er for sent? Tanken på å bli de gamle barnløse med 39 katter er litt skremmende

Så... Dere som ikke fikk barn... Angrer dere? Nå tenker jeg på dere som tok valget om å ikke få barn av en eller annen grunn....

Anonymkode: 0fe80...7b6

Det å ha barn er ikke noen garanti for å ha selskap i alderdommen. De har sine egne liv, er opptatt, flytter langt avgårde eller lignende. Jeg har mange ganger ønsket at jeg ikke fikk barn, men når de først kommer så kan man ikke tenke seg livet uten. 

Anonymkode: cc8cf...6e7

[Perelandra]

29 minutter siden, Badebuksa skrev:

Ja, men da har du sikkert valgt rett. Men husk! Ting skjer... om du er 30 år og frisk om 5 år er det ikke for sent. Men vet du at du aldri klarer å ta deg av barn er det selvsagt bare flott om du er sterilisert så slipper du å tenke på det. Skal ikke si mer, er bra du er fornøyd med valget ditt.

Jeg er 45 så det er uansett for seint å få barn nå.

[AnonymBruker]

Den 31. januar 2016 at 17.57, AnonymBruker skrev:

TS her:

Tenkte mest på de som bevist har tatt valget og ikke få barn. Sånn som meg hvor ALT ligger tilrette for det men jeg velger alikevel å la være. Er bare redd for å angre når jeg blir 70  men samtidig så kan jeg jo ikke få barn fordi jeg kanskje kommer til å angre en gang....

Tusen takk for svar alle sammen!

Anonymkode: 0fe80...7b6

Jeg har det som deg, men min samboer vil ha barn. I tilleg er jeg 36. Veldig vanskelig. Ryker forholdet blir det slutt på fine reiser, restauranter osv pga økonomi. Ikke lett. 

Anonymkode: 7b9a6...773

[Gjest Badebuksa]

16 minutter siden, Perelandra skrev:

Jeg er 45 så det er uansett for seint å få barn nå.

Da er det jo bra at du ikke angrer.

[AnonymBruker]

2 timer siden, Jolene skrev:

Stemmer ikke. Har opplevd at de med barn ofte får besøk av sine barn, mens de barnløse får besøk av nieser og nevøer. Så det ene trumfer ikke det andre. Alt i alt handler det om at man må ta vare på de rundt seg, særlig den yngre generasjonen for å få besøk

 

Du mener du har opplevd at det ikke stemmer? Vi er mange som har jobbet innen eldreomsorgen, og det er ofte de samme personene som får besøk igjen og igjen. Det er mange som så og si aldri får besøk, selv om både barn og barnebarn bor i nærheten. Også mennesker som har vært tilstede for sine barn. Du kan ha et barn som besøker deg ofte, eller tre barn som aldri kommer. Du kan ha en nevø som alltid kommer, eller en stor familie du aldri ser snurten av. Kommer an på de menneskene du har rundt deg.    

Anonymkode: a9747...495

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Perelandra skrev:

Jeg er 45 så det er uansett for seint å få barn nå.

Ikke alltid...Kjenner to stykk som fikk barn når de var henholdsvis 48 og 49 år. Vet og om ei langt uti familien som fikk barn naturlig i en alder av 51. Halle Berry var 48. Alle disse jeg nevnte fikk på den naturlige måten, ingen prøverør etc.

Anonymkode: 07050...4ff

[Sølvi88]

Den 31.1.2016 at 17.36, AnonymBruker skrev:

Hverken jeg eller samboer har noe ønske om barn, og vi har aldri hatt det noen av oss. Jeg har alltid egentlig regnet med at det ville snu og at jeg også ville få lyst på barn etterhvert som jeg ble eldre. Nå er jeg 32 år og lysten er fremdeles ikke tilstede. Vi har vært sammen i mange år, eier hus og har stabile jobber så alt er sånn sett på plass.

Vi satt og diskuterte dette litt her en dag og er egentlig enige om at vi har det veldig fint slik vi har det nå, men hva om vi angrer senere når det er for sent? Tanken på å bli de gamle barnløse med 39 katter er litt skremmende

Så... Dere som ikke fikk barn... Angrer dere? Nå tenker jeg på dere som tok valget om å ikke få barn av en eller annen grunn....

Anonymkode: 0fe80...7b6

Jeg også har tenkt disse tankene om "hva når jeg blir gammel og ingen kommer og besøker meg" "ingen små barnebarn å sitte barnevakt for i pensjonstilværelsen" osv...

Du er ikke garantert dette selv om du får barn. Barna bestemmer selv når de blir voksne nok. Og mange slutter faktisk å bry seg når foreldrene blir gamle nok.

Spar heller opp en haug med penger og reis i pensjonstilværelsen. Det er noe du kan garantere deg selv at skjer  

[Jolene]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Du mener du har opplevd at det ikke stemmer? Vi er mange som har jobbet innen eldreomsorgen, og det er ofte de samme personene som får besøk igjen og igjen. Det er mange som så og si aldri får besøk, selv om både barn og barnebarn bor i nærheten. Også mennesker som har vært tilstede for sine barn. Du kan ha et barn som besøker deg ofte, eller tre barn som aldri kommer. Du kan ha en nevø som alltid kommer, eller en stor familie du aldri ser snurten av. Kommer an på de menneskene du har rundt deg.    

Anonymkode: a9747...495

Ja, jeg har opplevd at det ikke stemmer Har opplevd at de eldre får besøk - gjerne av hele familien Der er det uavhengig om de har barn selv eller ikke.

[Gjest Jon Are]

3 timer siden, Badebuksa skrev:

Si meg, hvor mange av dere som svarer her er ferdige med livet? Du kan ikke sitte som 30-50-åring og si "nei, jeg angrer ikke", når du kanskje har 60-40 år igjen å leve! Du vet ikke om du angrer enda! Kanskje ensomheten på gamlehjemmet er det som skal til, hvem vet. 

Men for all del, flott at det ikke angres riktig enda. Og det man ikke vet har man ikke vondt av, ikke sant?  

Nå er barn ingen som helst garanti for at du ikke skal bli ensom på gamledagene, og hvem vet om du lever da? Er du dement, så husker du ofte ikke dine egne barn.. Barn får sine egne liv, de flytte ofte langt unna, får sin egen familie og har ikke så mye tid til sine foreldere som mange kanskje tror. Har man ikke lyst på barn, kan man lee godt og lykkelgi uten!

Med hilsen fra

Jon are

[Eeemil]

Respekterer de som tar aktive valg her I livet og ikke flyter med I strømmen. Man kan aldri vite om man har valgt feil eller riktig på noe her I livet da hvert valg fører til nye valg, osv.

Er det så mange som angrer på noe som helst egentlig? Jeg gjør iallefall ikke det.

Når det gjelder barn er det utrolig givende og min største glede her I livet. Før jeg fikk de ville jeg ikke ha. Uten unger hadde jeg masse tid og krefter til overs, men jeg er usikker på om jeg hadde vært initiativrik nok til å fylle den tida med like meningsfylte aktiviteter. Det ble så slitsomt å finne på kjekke ting hele tida. Man må ha et visst overskudd for å reise/delta på aktiviteter. Nå som mulighetene er begrenset er det mye lettere å finne gleden I de nære ting. Det gir også en tilhørighet I samfunnet som jeg ikke har opplevd før. Jeg vet sånn omtrent hva jeg skal gjøre de neste 18 år.

Dette hadde jeg aldri visst om jeg ikke hadde hatt barn, og jeg hadde nok funnet en bra livsstil da også.

 

Endret 3. februar 2016 av Eeemil

[AnonymBruker]

3 timer siden, Badebuksa skrev:

Si meg, hvor mange av dere som svarer her er ferdige med livet? Du kan ikke sitte som 30-50-åring og si "nei, jeg angrer ikke", når du kanskje har 60-40 år igjen å leve! Du vet ikke om du angrer enda! Kanskje ensomheten på gamlehjemmet er det som skal til, hvem vet. 

Men for all del, flott at det ikke angres riktig enda. Og det man ikke vet har man ikke vondt av, ikke sant?  

Vel, men det er jo meningsløst å bruke dette som argument når man strengt tatt ikke vet hvor fornøyd man blir med noen valg over tid. Man har egentlig ingen garantier for noe som helst. Man kan blir barnløs og kanskje bli ensom på gamlehjem, man kan får barn og fortsatt bli det. Man kan bli alvorlig funksjonshemmet slik at man ikke oppfatter noen ting som skjer i livet, eller man kan leve frisk og rask bortimot til man dør. 

Lev i nuet. 

Anonymkode: 0084d...d46