han sa det var over og stakk...

[AnonymBruker]

jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. Er så sint og fortvilet. Dagen begynte i går ok, 1 åringen våknet litt senere enn vanlig, rundt 8, jeg sto opp, laget ham frokost, leverte ham i barnehage og gjorde noen innkjøp. Dro hjem, ryddet litt, vasket etc, samboer sover til nesten 13.00, ok, jeg vekker ham men lar ham slumre og maser ikke. 2 er han endelig oppe (er arbeidsledig), jeg rydder og holder på med mitt, ca. jeg  spør om han kan hente mini i barnehagen ca 16.00. og han gjør det. jeg lager middag, etc mini er grinete og surrer mye rundt meg. Samboer bare sitter der!!! på sofaen, med mobilen, enser ikke NOE annet. sånn er det HVER jævla dag, før lagde han mat også, men nå har det sklidd helt ut, han gjør INGENTING annet enn å sove,

fikle med mobil eller drikke med venner. jeg er så drittlei, alt av stell av mini, husarbeid og utgifter faller på meg. jeg er sykemeldt for en tid, men har en ok jobb, likevel sliter vi fordi han ikke jobber. i kveld toppet det seg, etter middag er mini grinete og trøtt, samboer setter seg ned med laptopen og ørepropper, jeg spør om han kan vente 30 min og leke litt med oss. han blir sur, men tar i det minste ut øreproppene. mini fikk lagt seg etter 30 min og han ville ha pils, ok, noen ganger tar vi en pils sammen og snakker om dagen, har det koselig. men neida, han er sur, spør hvorfor i helvete jeg ikke kan la ham se på det debattprogrammet på youtube, jeg svarte med at jeg sa jo ikke han IKKE kunne se, jeg ba ham vente en halvtime, leke litt med oss, gi mini litt oppmerksomhet, men da er jeg vist en kontrollerende bitch. så begynner han å si at alt er MIN feil, jeg er for snill mot mini, jeg bruker for lang tid til å lage mat etc og han kaller meg masse stygge ting.  Jeg ble bare så LEI, svarte at han var patetisk og gikk in på et annet rom, da kom han etter meg, fly forbanna, sa at vi kommer aldri til å passe sammen så vi burde slå opp. jeg sa, javel, jeg stopper deg ikke, du kan gå.   han sa masse piss, “lykke til som alenemor, jeg skal aldri se deg igjen.” “ingen vei tilbake nå, om du slår opp så er det over og ut, hva vil du”  jeg var drittlei og bare sa at jeg tvinger ham ikke til å bli, og han stakk.

 

beklager, dette ble langt, alt er kaos for meg nå. jeg elsker ham, men når han først hisser seg opp så blir han så utrolig sur og sier mye stygt. han tar det som en selvfølge at jeg skal gjøre alt, men alt det kan jeg overse, hvis han i det MINSTE gadd å leke med mini, han gjør det aldri, bare sitter på ræva med mobilen, mini blir grinete, prøver å få oppmerksomhet men faren bare ignorere, han bare kjefter på mini eller ignorerer ham. jeg har så vondt av mini. 

 

og han tåler ikke at jeg har andre meninger enn ham, han har vokst opp med ris på rumpa,noe jeg er HELT i mot, vi hadde en diskusjon om det og han ender med å bli sint og si at vi bare burde slå opp. Føler at han truer med å slå opp fordi han vet jeg elsker ham, men jeg greier ikke dette mer. 

 

igjen, beklager, alt for langt innlegg, bare gi meg noen råd. Vet ikke en gang om jeg er alenemor eller ikke nå, er ikke første gang han stikker slik. Hva gjør jeg om han kommer tilbake i morgen, evt hva om han ikke kommer tilbake. Jeg bor langt unna familie og har nesten ingen venner her. 

 

hilsen, en som er sliten, trist og lei

Anonymkode: 813a8...7b7

[EvaLena]

Ikke svar han på mld. Ignorer han totalt.

Kommer han tilbake, så kan du be han pakke og dra igjen, for det er vel derfor han kommer???? Vær iskald og håp at han skjønner at han har gått for langt og at du ikke finner deg i dette mer.

[Ivory101]

Hvis det er dårlig miljø for mini så sier du at han dro så da kan han bare ha det så godt. Må tenke litt på henne å ikke bare deg

[AnonymBruker]

Du skriver at du elsker ham. Hva er det ved denne fyren du elsker?

Anonymkode: 8026a...e7f

[AnonymBruker]

Så trist å lese. 

Legg klar bag og koffert til han hvis han kommer tilbake. Så kan han bare starte å pakke. Ignorer han og gjør det du ønsker. Ansiktsmaske i kveld og lag god mat til deg og mini i morgen. Vil han snakke så sier du at dere kan snakke om noen dager når ting har roet seg og begge har tenkt over tanken om å gjøre det slutt. 

 

Hvis han ikke kommer tilbake så nyter du at det er mindre rot, mindre å irritere seg over og mer fred i hjemmet. Plei deg selv med spakveld, god og næringsrik mat (så du får energi), kos med mini og tenk kun på deg selv og gjør det som gjør deg glad. 

 

Kjempe trist å skilles, men tenk på hva som er best for alle. Mini kjenner den kalde energien fra mor og far. Og dere to får det kanskje kjempe fint hvis dere skiller lag og får til å samarbeide.  

 

Men det absolutte rådet er familievernkontoret og parterapi! Tydelig mangel på kommunikasjon og mye frustrasjon på begge to. Snakk sammen med en tredjepart. Legg energi i å holde familien sammen og jobb med det. 

 

Lykke til!

Anonymkode: afe54...560

[Gjest Jessica]

Så trist å lese 😢 Jeg håper det ordner seg . Vært gjennom likt stygt brudd, men i ettertid er jeg glad det ble slutt. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, EvaLena skrev:

Ikke svar han på mld. Ignorer han totalt.

Kommer han tilbake, så kan du be han pakke og dra igjen, for det er vel derfor han kommer???? Vær iskald og håp at han skjønner at han har gått for langt og at du ikke finner deg i dette mer.

ja, jeg vet det er det fornuftige, tror ikke han kommer til å sende en enste melding heller. håper i mitt stille sinn at han vil komme tilbake og be om unnskyldning og skjerpe seg, men vet sjansen for det er null. uansett takk for innspill. 

5 minutter siden, Ivory101 skrev:

Hvis det er dårlig miljø for mini så sier du at han dro så da kan han bare ha det så godt. Må tenke litt på henne å ikke bare deg

jeg vet ikke hva jeg skal si, hater at han ignorerer mini, for mini forguder ham, NÅR han først gidder å leke i 10 min så har de det fantastisk sammen. fatter ikke hvordan han tenker, men orker ikke ha slik dårlig stemning hele tiden, likevel får jeg så dårlig samvittighet med tanken på at mini sannsynligvis ikke kommer til å ha en far. 

Anonymkode: 813a8...7b7

[Gjest Vevila]

Jeg skjønner at det føles som om hele livet faller sammen under bena dine akkurat nå, men tro meg når jeg sier at det blir bedre. Gå videre uten ham, stiller han opp for mini så er det supert, hvis ikke klarer du dette alene. Vil han prøve å lure seg tilbake får du si at han har en lang vei å gå for å bevise at han er noe å samle på, mens du prøver å finne ut av hverdagen alene. 
Sender deg gode tanker 

[Polly Ester]

Jeg tror han kommer tilbake. Og da kommer han til å skylde på deg. Og så sier du "unnskyld, men..." og så blir det litt mer sur stemning og så går det tilbake til det vanlige igjen - der du gjør alt og han sitter med mobil eller data og mini som er grinete og vil leke med pappa'n sin. Og så krangler dere litt igjen og så er det tilbake til det samme.

Du sier at han truer med å slå opp fordi han vet at du elsker han. Hva med han? Elsker ikke han deg? Hvor drar han når han bare stikker sånn?

Jeg ville bedt han om å holde seg borte når han kommer tilbake. La han pakke en bag med tingene sine og så sier du rolig at du kommer til å få det helt greit alene med mini (selv om du sikkert ikke mener det) og så ber du han om å gå.

Jeg vet det er enkelt å sitte her og skrive dette, jeg sitter her og er objektiv uten følelsene for denne mannen. Det har du. Skjønner at det er veldig vanskelig. Men da burde du spørre deg selv om mini fortjener å ha det sånn? 

[AnonymBruker]

tusen takk for svar og synspunkter:)

 

om jeg forstår han rett, så blir han rasende og fornermet fordi jeg våger å be ham gjøre noe som helst. Han kan si ting som fordi han ikke jobber så skylder jeg på ham og lar ham ikke gjøre noen ting.  .....før lagde han mat i det minste, men KUN det, om jeg spør om han kan tørke av bordet eller ta oppvasken blir han bare sur! jeg har vært SÅ tålmodig, han har ikke jobbet på mange månder, sier han skal begynne å jobbe neste uke, om 2 uker, neste månde, men INGENTING, jeg hjelper han skrive CV, søke, men han vil jo ikke søke på de og de jobbene. hjemme gjør jeg alt!! stelling av mini, levering i barnehage, lage mat, vaske, klesvask, rydde, og be ham gjøre noe er helt umulig. han blir fornermet fordi jeg i det hele tatt spør, men han gjør jo aldri noe!!! kan sitte med laptopen mens jeg støvsuger, vasket etc. mens han kommanderer meg til å vaske om han syns det er skittent.   Han mener at fordi JEG ikke liker å lage mat/vaske/ leke med mini så unner jeg ikke HAN å slappe av. .....HALLO han ser film og serier til 4 om morgen og sover til 14.00 om jeg ikke vekker ham. jeg sier vi er foreldre sammen, vi bor sammen, BEGGE må bidra, men han vrir det til at JEG er ego og bitch......jeg orker bare ikke mer.

Anonymkode: 813a8...7b7

[Kvinne87Rogaland]

Man skal ALDRI true med å slå opp i en krangel, bare for å få viljen sin. Det er lavmål og stygg manipulasjon. Tenk å få det i trynet hver gang, som en trussel som henger over seg. Man blir kuet og føler seg aldri trygg.

Det er ikke bra for mini å vokse opp med dette her. Vær sterk nå og hold avstand en stund. Jeg er sikker på at etter et par uker vil han savne dere og innse hvor dust han har vært. Da er det opp til deg om toget har gått, eller om dere skal prøve igjen. Men da MÅ han si unnskyld, endre væremåte og stille opp på parterapi. Dere kan ikke gå tilbake til slik det har vært. Det er ikke bra for noen.

Og han må komme seg ut i jobb! Samme hva! Han er nok frustrert av å bare gå hjemme, og føler seg utilstrekkelig. Han tar denne frustrasjonen ut på dere, og det er ikke greit!

Lykke til!

[AnonymBruker]

Han sier til deg: "Lykke til som alenemor. "

 

Utfra hva du skriver, høres det ut som du har vært det hele tiden, for 2 barn!

 

Anonymkode: 23222...51c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver at du elsker ham. Hva er det ved denne fyren du elsker?

Anonymkode: 8026a...e7f

godt spørsmål. vel, vi har vært sammen i 5 år, han har vært fantastisk, jobbet hardt, alltid brydd seg om meg, og rett og slett gitt meg så mye kjærlighet, vi har mange minner sammen og har alltid gitt hverandre alenetid samtidig som vi alltid prioriterte forholdet vårt. de siste 3 måndene har det forandret seg 180 grader. 

 

barnet var høyst planlagt, og han var så fantastisk da jeg var gravid og inntill nylig har jeg følt at selvom han ikke har bidratt med husarbeid så mye som jeg har ønsket så har han gjort opp for det med å være utrolig kjærlig og i det minste gjort ting om jeg spurte.  nå kjenner jeg ham knapt igjen. 

Anonymkode: 813a8...7b7

[AnonymBruker]

Han er jo helt klart deprimert..... 

Anonymkode: 9094a...48f

[AnonymBruker]

51 minutter siden, Polly Ester skrev:

Jeg tror han kommer tilbake. Og da kommer han til å skylde på deg. Og så sier du "unnskyld, men..." og så blir det litt mer sur stemning og så går det tilbake til det vanlige igjen - der du gjør alt og han sitter med mobil eller data og mini som er grinete og vil leke med pappa'n sin. Og så krangler dere litt igjen og så er det tilbake til det samme.

Du sier at han truer med å slå opp fordi han vet at du elsker han. Hva med han? Elsker ikke han deg? Hvor drar han når han bare stikker sånn?

Jeg ville bedt han om å holde seg borte når han kommer tilbake. La han pakke en bag med tingene sine og så sier du rolig at du kommer til å få det helt greit alene med mini (selv om du sikkert ikke mener det) og så ber du han om å gå.

Jeg vet det er enkelt å sitte her og skrive dette, jeg sitter her og er objektiv uten følelsene for denne mannen. Det har du. Skjønner at det er veldig vanskelig. Men da burde du spørre deg selv om mini fortjener å ha det sånn? 

han har alltid vist og sagt at han elsker meg, og jeg vet han alltid skryter av meg til vennene sine, min teori er at han skammer seg over hvordan han har blitt men at det er lettest å skylde på meg:/  han stakk av 2 ganger før, 1 gang til eksen han har en datter med, men hun sendte meg melding straks og sa at hun kun lot han sove der fordi datteren dems ble glad, stoler på henne, vi har en grei tone. 2 gangen var han full, etter en fest hos venner og stakk til en venn jeg også kjenner. hvor han er nå aner jeg rett og slett ikke:/ og kjenner at jeg ikke bryr meg heller,  før ville jeg ha sent meldinger og spurt om ikke han kunne komme hjem, nå gidder jeg ikke, er vel et fremskritt.

Anonymkode: 813a8...7b7

[ViljaH]

Hvis du overhode skal vurdere å ta ham inn i heimen igjen, så si fra at først skal det store endringer til. Dere skal dele på husarbeid og barnestell som voksne folk, og han skal skaffe seg en jobb. Du vil ikke være forsørger og vaskehjelp for ham mer. Det er på tide å bli voksen - nuh.

[Gjest Mythic]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er jo helt klart deprimert..... 

Anonymkode: 9094a...48f

Og det gir fripass til å oppføre seg som en drittsekk, gi faen i barnet sitt, og bare la alt skure og gå? 

Enten må han gjøre noe aktivt for å bedre sin egen livssituasjon, eller så tror jeg TS rett og slett har det bedre uten han. 

[Frida]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

godt spørsmål. vel, vi har vært sammen i 5 år, han har vært fantastisk, jobbet hardt, alltid brydd seg om meg, og rett og slett gitt meg så mye kjærlighet, vi har mange minner sammen og har alltid gitt hverandre alenetid samtidig som vi alltid prioriterte forholdet vårt. de siste 3 måndene har det forandret seg 180 grader. 

 

barnet var høyst planlagt, og han var så fantastisk da jeg var gravid og inntill nylig har jeg følt at selvom han ikke har bidratt med husarbeid så mye som jeg har ønsket så har han gjort opp for det med å være utrolig kjærlig og i det minste gjort ting om jeg spurte.  nå kjenner jeg ham knapt igjen. 

Anonymkode: 813a8...7b7

Siden dere har hatt det så flott før, så synes jeg du skal få ham til lege så han får utredet om han er deprimert og kan få hjelp. Når han har forandret seg så totalt så må det ligger det antakelig noe alvorlig bak, er min tanke. Men han må søke hjelp, ellers er nok løpet kjørt, du kan ikke slite deg helt ut i denne situasjonen, dere har et lite barn som trenger iallfall en frisk forelder. 

[Polly Ester]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

han har alltid vist og sagt at han elsker meg, og jeg vet han alltid skryter av meg til vennene sine, min teori er at han skammer seg over hvordan han har blitt men at det er lettest å skylde på meg:/  han stakk av 2 ganger før, 1 gang til eksen han har en datter med, men hun sendte meg melding straks og sa at hun kun lot han sove der fordi datteren dems ble glad, stoler på henne, vi har en grei tone. 2 gangen var han full, etter en fest hos venner og stakk til en venn jeg også kjenner. hvor han er nå aner jeg rett og slett ikke:/ og kjenner at jeg ikke bryr meg heller,  før ville jeg ha sent meldinger og spurt om ikke han kunne komme hjem, nå gidder jeg ikke, er vel et fremskritt.

Anonymkode: 813a8...7b7

Veldig bra at eksen sendte melding til deg da, og skjønner at det var fint for datteren å ha besøk av pappa der - selv om det kanskje kunne ha blitt litt forvirrende også for ei lita jente.

Av måten du skrev hendelsesforløpet i HI så tolket jeg det som at han egentlig ikke ville gå, ellers hadde han sikkert ikke sagt det mange ganger etterhverandre og ventet på svar fra deg. Da du bare ba han om å gå så måtte han jo bare gå. Bra at du ikke bryr deg akkurat nå, men det kommer muligens til å gå over når du slutter å være sint. 

Og jeg tror det er veldig viktig å gjøre som ViljaH kommer inn på i sitt innlegg: DERSOM dere skal finne tilbake til hverandre, så MÅ han være med i hverdagen. Uansett om han skammer seg aldri så mye eller har dårlig samvittighet eller hva som helst. Han må være med å bidra og han må være en pappa for gutten deres. 

[Snadder]

Først vil jeg bare si at jeg føler med deg TS. Det du står i nå er er kjip situasjon for alle parter.
Når det er sagt synes jeg det er helt fair å kunne sette krav til partner. Det handler om å leve livet sammen og ikke bare sameksistere. Når man er i et forhold så gjør man sitt for at den andre også skal ha det bra, og når man har et barn så skal barnet også være prioritert veldig veldig høyt.
Jeg hadde ikke funnet meg i slik oppførsel som du beskriver fra min samboer, og det synes ikke jeg at du skal heller. Pakk gjerne bagger til han og sett i gangen og når han kommer tilbake så sender du han på hodet å ræva ut, for jeg tviler på at det forholdet deres kommer til å bli bedre.