Han presser meg til å ta abort!

[Gjest Gjest]

Jeg er ei jente på 22 år. Min samboer er 21 Ja! jeg vet vi er unge.

Jeg fannt nettopp ut at jeg er gravid. Jeg har vært hos lege og hun kunne konstatere at jeg er ca.6-7 uker på vei. Jeg følte stor glede da jeg så at graviditetstesten viste positivt resultat. Men da jeg fortalte det til samboeren min, snudde alt seg på hodet. Jeg gråter av glede når jeg forteller samboeren min om graviditeten, og det første han gjør er og google "abort"!!! Han vil ikke ha barn. Han sier han ikke er klar for det og mener vi ikke har god nok økonomisk bakgrunn til og ta vare på et barn. Jeg er midt under en utdanning,(er ferdig om 1.5 år) og han har nettopp fått en godt betalt jobb litt utenfor byen. Vi har ikke snakket mye om hva som kom til å skje om jeg ble gravid, før det skjedde..det ble på en måte pratet bort. Jeg har ikke brukt p-piller på noen mnd, da jeg ikke tåler typen jeg bruker. dette var samboeren min klar over. å han brukte heller ingen prevansjon under samleie. Men nå mener han jeg er egoistisk om jeg vil beholde barnet, at jeg kun tenker på meg selv! Jeg føler allerede på kroppen at det er noe der. Å jeg er også livredd for å gå igjennom en abort pga mulige komplikasjoner og faren for å ikke bli gravid senere. Han presser meg til å ta aborten ved å si at han kaster meg ut om jeg ikke gjør det og at jeg kommer til å ødelegge livet hans om jeg bærer frem denne ungen!hans mor støtter han i denne situasjonen også. Hva skal jeg gjøre? Jeg sliter fryktelig for tiden med lite søvn, stress og uro fordi jeg tenker på dette 24 timer i døgnet. Jeg trenger noen nøytrale synspunkt i saken. Jeg ønsker inderlig og bære frem dette barnet, men det er vanskelig og ta avgjørelsen når samboeren min nekter!

[Gjest Gjest]

Ta kontakt med Amatea. Der får du profesjonell hjelp.

Dette er til syvende og sist DITT valg.

[Gjest gjestelur]

Hei!

Ikke begå drap for hans del. Gjør det du selv har lyst til. Skal love deg at pipa får en annen lyd når ungen er født.

Jeg er ei jente på 22 år. Min samboer er 21 Ja! jeg vet vi er unge.

Jeg fannt nettopp ut at jeg er gravid. Jeg har vært hos lege og hun kunne konstatere at jeg er ca.6-7 uker på vei. Jeg følte stor glede da jeg så at graviditetstesten viste positivt resultat. Men da jeg fortalte det til samboeren min, snudde alt seg på hodet. Jeg gråter av glede når jeg forteller samboeren min om graviditeten, og det første han gjør er og google "abort"!!! Han vil ikke ha barn. Han sier han ikke er klar for det og mener vi ikke har god nok økonomisk bakgrunn til og ta vare på et barn. Jeg er midt under en utdanning,(er ferdig om 1.5 år) og han har nettopp fått en godt betalt jobb litt utenfor byen. Vi har ikke snakket mye om hva som kom til å skje om jeg ble gravid, før det skjedde..det ble på en måte pratet bort. Jeg har ikke brukt p-piller på noen mnd, da jeg ikke tåler typen jeg bruker. dette var samboeren min klar over. å han brukte heller ingen prevansjon under samleie. Men nå mener han jeg er egoistisk om jeg vil beholde barnet, at jeg kun tenker på meg selv! Jeg føler allerede på kroppen at det er noe der. Å jeg er også livredd for å gå igjennom en abort pga mulige komplikasjoner og faren for å ikke bli gravid senere. Han presser meg til å ta aborten ved å si at han kaster meg ut om jeg ikke gjør det og at jeg kommer til å ødelegge livet hans om jeg bærer frem denne ungen!hans mor støtter han i denne situasjonen også. Hva skal jeg gjøre? Jeg sliter fryktelig for tiden med lite søvn, stress og uro fordi jeg tenker på dette 24 timer i døgnet. Jeg trenger noen nøytrale synspunkt i saken. Jeg ønsker inderlig og bære frem dette barnet, men det er vanskelig og ta avgjørelsen når samboeren min nekter!

[Kakee]

For guds skyld ikke ta abort bare fordi han ønsker det. Hvis du vil beholde barnet så gjør du det, med eller uten hans støtte.

[Gjest Gjest]

Et barn ødelegger ikke livet hans, men det er godt mulig at han vil gjøre alvor av trusselen om samlivsbrudd.

Hvordan er det mulig å ha ubeskyttet sex i flere måneder uten å snakke om at dere kan unnfange et barn...

Han har satt seg i denne situasjonen selv. Din forpliktelse er i forhold til deg selv og til fosteret. Og hans mor er ikke en del av bildet i det hele tatt. Kanskje man tror det når man er rett over 20, men hun har virkelig ikke noe hun skulle sagt. Kanskje hun til og med burde holde munn, i og med at dette kan bli hennes barnebarn og hun i så fall vil treffe det.

Anbefaler at du søker "abort", "gravid" mm, og leser litt tråder, mange her som har hatt samme problemstilling, og din tråd vil bli lest av mange, inkl. meg, som har svart mange sider om dette før, og derfor blir litt korte etterhvert.

Tenk over om du vil ha barnet hvis det koster deg forholdet. Og tenk over om du vil ha forholdet til ham hvis han koster deg barnet. Ikke alle kan leve videre med det sviket en mann begår når han stiller ultimatum, og etter mitt syn burde ingen fortsette med en som bryr seg så lite om sin gravide kvinne og så mye om seg selv.

Lykke til

[Gjest Gjest_gjest_*]

dette er ditt valg, men husk at du da er bundet i 18 år. mange unge foreldre mener at det er sååå koslig å være gravid og få barn, men tenker ikke på at en må ta seg av det hele døgnet i mange år. Abort er ikke drap; det er en grunn til at det er lov å ta abort de første ukene i svangerskapet, det er da ikke utviklet nok til å kalles et barn.

Masse i livet blir forandret, men det skulle vel samboeren din også tenkt når dere hadde sex uten prevensjon? Kan ikke bare skyldes på deg.

[Gjest u.i]

Jeg har vært i nøyaktig samme situasjon som deg, men jeg var 24 da det skjedde. To år sammen med den fineste gutten jeg kunne tenke meg, aldri en krangel helt til jeg ble uplanlagt gravid. Da så jeg plutselig en gutt jeg aldri trodde fantes på innsiden av kjæresten min, og enden på visa var at han presset meg til abort. Det er noe jeg alltid kommer til å angre på, selv om det så hadde betydd at jeg måtte oppfostre barnet alene uten hans hjelp. Ikke ble det bedre av at aborten var dårlig utført og førte til to sykehusinnleggelser på grunn av komplikasjoner. Forholdet var over 4 måneder etter og tre år seinere sitter jeg her fremdeles barnløs, muligens steril etter komplikasjonene med en anger og skam over det overtrampe jeg gjorde mot meg selv ved å ikke følge hjertet mitt men hans ønske. Eksen min? Han er nybakt pappa og lever lykkelig med sin nye kjæreste.

FØLG HJERTET DITT. Resten av veien blir til mens du går.

[Gjest Mor og mormor]

Ta kontakt med Amatea. Der får du profesjonell hjelp.

Dette er til syvende og sist DITT valg.

Støtter absolutt dette forslaget. Ring i morgen og snakk med noen hos Amatea. Der får du informasjon og råd angående begge muligheter.

Det du absolutt ikke skal gjøre er å la samboeren din presse deg til noe som helst. Han har vært(og er) en idiot, hvis man absolutt ikke vil ha barn så har man heller ikke ubeskyttet sex, og tror at abort er en prevensjonsmulighet.

Hans mor er en like stor idiot som tar parti og er med på å presse deg. Og vil du virkelig ha en slik mammadalt som truer med å kaste deg ut hvis du ikke gjør som han sier ???!!!!

Det beste rådet jeg kan gi deg er å komme deg litt unna samboeren din og presset hans for en stund. Dra hjem til dine foreldre eller en venninne for noen dager for å få fred til å tenke gjennom saker og ting. Og som sagt, ta kontakt med Amatea. Uansett hva du velger så vil det være med på å prege livet ditt for lang tid framover. Men du må ta det valget selv, ingen skal presse deg, for det er din kropp og det er du som må leve med valget.

Jeg har selv tatt abort som tenåring og selv om det var den riktige avgjørelsen for meg dengang, så har det vært en vond opplevelse som har vært med meg hele livet. Jeg har voksne barn nå og ingen kan forestille seg den fortvilelsen jeg følte da min unge tenåringsdatter kom hjem for noen år siden og fortalte at hun var gravid. Hun var yngre enn deg og all fornuft tilsa at hun burde ta abort, innerst inne syntes jeg også det. Men det sa jeg aldri til henne. Jeg forklarte henne at dette valget var hun helt nødt til å ta selv.Hvis noen presser deg til det ene eller andre i en slik situasjon, så kan man få problemer psykisk senere. Jeg dro henne med til Amatea og der fikk hun all informasjon og hjelp til å forstå hva de forskjellige valgene ville medføre. Hun og kjæresten var der også sammen.

Min datter valgte å få barnet, og det har vært noen tøffe år som tenåringsmamma etterpå, og selvfølgelig hadde jeg innerst inne ønsket et lettere liv for min datter. Men det har også vært år fylt av glede over det nydelige barnet som vi alle er blitt så glade i. Og hverken hun som mamma eller jeg som bestemor ville unnvært han for alt i verden.

Jeg sender deg en god klem og ønsker deg lykke til uansett hva du velger. Men kjære venn, la ingen i verden få presse deg. Det er ingen dans på roser å få barn, og egentlig så passer det vel aldri helt, men tenk gjennom ting på egenhånd og ta det beste valget for deg.

Det kjæresten din gjør mot deg nå ved å presse og true deg i en slik situasjon er utrolig stygt. Du kan gi både han og mora hans et spark bak med hilsen fra meg.

[Gjest Ylva Virvla]

Dersom du ønsker deg barnet, bør du beholde det.

Kjæresten din er også skyld i at du er gravid. Hvis han mener at det å få et barn ødelegger livet hans, burde han brukt kondom.

[I Grosny]

Dere er ikke så veldig unge. Han har jo allerede inntekt. Hvis han ikke ombestemmer seg raskt, så er deres framtid spolert. Du vil aldri klare å like han mer hvis du tar abort.

Du kan si at han kan velge selv. Vil han være bidrags og besøkspappa, eller vil han være med sin familie.

Du klarer helt fint å få barn. du får støtte og du får barnebidrag.

[bergans]

Vet at dette ikke hjelper noe, men det har vært rimelig tankeløst av dere begge å ikke bruke noen form for prevensjon. Dere må jo ha tenkt at det var en stor og reell mulighet for befruktning da?

Jeg tok selv nylig med. abort (vi har begge fylt 30), og jeg opplevde mer eller mindre samme reaksjon. Min samboer ble livredd, ville ikke under noen omstendigheter ha barn nå, vi har elendig økonomi og en haug med andre forhodl som gjorde ting til et rent mareritt. Og jeg har aldri vært sånn i krig med meg selv som de to ukene fra jeg fant ut til det hele var "over". Fordi det for meg aldri var noen som helst glede eller lykke forbundet med det fra første stund, så fikk jeg ikke kjenne at dette var noe jeg ønsket. Det var aldri noen jippi; jeg ble redd, kvalm og kaldsvett, ikke glad, da jeg fant ut. Og jeg visste at hvis jeg hadde beholdt det så hadde forholdet blitt slutt, jeg alenemor med barnefar et par tusen mil unna og mine foreldre de som måtte ha tatt støyten økonomisk.

Jeg ville ikke at et barn skulle begynne slik i livet, og det står jeg for. Det finnes så mange ødelagte forhold og ulykkelige barn, så jeg vil gjøre mitt beste for at det er ønsket og det meste er klart hvis jeg/vi er så heldige å få oppleve det senere i livet. Og det ber jeg for hver dag.

Hva du velger er kun opp til deg. Alle sier at det er to mennesker er involvert, men det er kun under forhold hvor barnet beholdes. Er det snakk om abort så er det kun du som kan si ja eller nei. Og ikke la noen fordømme ditt valg i ettertid, det har de ikke noe med, og ingen kan vite nøyaktig hvordan du opplevde situasjonen.

For min del så var det ikke traumen rundt selve aborten som har vært vanskelig, men det å klare opp i ting mellom meg og samboer. Det har vært tøffe tak og mange tårer, men vi vil være sammen og vi har vokst mye på dette. Og han har aldri vært så ydmyk og lei, og ser nå hvor viktig det er for meg at han snart blir klar for et steg videre i livet. Det vil likevel ta tid for han å skjønne hvor ille jeg syntes det var å bli "nedgradert" til et valg, og for meg å bearbeide dette. Men valget er tatt, og det er nå opp til meg og oss å leve med det, på godt og på vondt.

Snakk med amathea, foreldre, en god venninne, snakk med ham og ta vare på deg selv midt oppi alt dette. Det er uhyre sjeldent at en abort fører til komplikasjoner, og du er ung og frisk. Svangerskap og fødsel er ikke risikofritt det heller, hverken for foster eller for den vordende. Uansett hva du gjør, så vær sikker på at du kan leve med det etterpå. Det er din kropp, og til syvende og sist bare din avgjørelse, men dere har begge et ansvar her, og det bør han forstå.

Lykke til

Endret 21. oktober 2009 av bergans

[Gjest Gjest]

seriøst!! ikke ta abort! hadde en kjæreste som tvang meg til det en gang! han hold et helvete akkurat som han typen din. tilslutt var jeg så sliten av hælvete at jeg bare ga etter å gjorde det for å få fred. det blei slutt like etterpå når det gikk opp for meg hvor jævelig han hadde vært. man er så "hormonell" og "sårbar" når man er gravid i tillegg. tenker tilbake nå jeg hadde klart meg fint uten hans hjelp uansett, skulle bare flyttet fra han å kjørt mitt eget løp, men det blei bare så mye for meg at jeg ikke tenkte på det. gå inn på NAV så ser du hvor mye støtte og hjelp du får, det er ikke lite! morra hans holder med han? og han klikker på deg? han burde tredd på seg gummi da hvis han absolutt ikke vil bli far eller la VÆR å ha sex med deg! kanke komme etterpå å si "nei det passer ikke inn i mitt liv nå"...like egoistisk som xn min. burde han tenkt på før. nå er det enda sånn at du er gravid, en abort er ikke en selvfølge lissom. "åy blei gravid, tar abort". jeg fikk infeksjon etter aborten, de hadde ikke fått ut alt. så jeg blei ligganess med antibeotika rett i årai ei uke etterpå på sykehus, 3 dager etter aborten. hold seriøst på å stryke med! så mitt råd er "tenk på hva DU vil", ikke hva andre mener å tvinger deg til å gjøre! jeg angrer som bare det den dag i dag! kunne hatt en unge på 3 år, som jeg ikke har p.g.a det rasshøllet jeg var sammen med!

hilsen jente 25

[Gjest Mann20]

For det første så syns jeg han skal tenke på at det trengs TO PERSONER for å lage et barn, og siden det var han som ikke ville bruke kondom så er det vel mest hans "skyld" at dette har skjedd. For det andre så syns jeg at det er han som er egoistisk her, ikke du. Han tenker bare på seg selv, istedenfor å tenke på kjæresten sin, som bærer hans barn. Det er ikke bare bare å ta abort. Ting kan gå galt. Du risikerer faktisk å ikke kunne få barn senere.

At han presser deg til abort, betyr egentlig at han ikke respekterer deg og dine følelser. Han burde tenke på at han kan ødelegge deg og livet ditt hvis han får deg til å ta abort!

Hadde jeg vært deg så hadde jeg dumpa han og fått barnet. Selv om det ville være vanskelig.

Det er til syvende og sist deg og din kropp dette gjelder. Vil du ha barnet så skal du da beholde det, syns nå jeg

Og hva moren hans syns skal du drite i. Hun har ingenting med dette å gjøre.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

jeg kan bare si meg enig i de andre her. Ikke ta abort dersom du kjenner at du ikke vil. Verden er full av gode menn. Akkurat DETTE fosteret er det kun ETT av. Har du følelser for det allerede så vil du ha det resten av ditt liv.

[Gjest Gjest_vera_*]

Jeg var like gammel som deg og ble gravid. Han var ett år yngre. Jeg ble ikke glad da jeg oppdaget graviditeten, men han nektet å bruke kondom - da var jeg midt mellom to prevensjonmidler og brukte ingenting i tre uker.

Han foreslo abort, men jeg sa at jeg klarer ikke. Følelsene og hormonene spilte inn. Når jeg valgte å fullføre svangerskapet var han ikke noen stor støtte, så jeg nektet å bo sammen med han og flyttet hjem til mine foreldre.

I dag er sønnen vår voksen, og jeg har ikke angret en dag. Forholdet tok slutt cirka to år etter graviditet, og selv om min /vår sønn ikke har så god kontakt med eks-svigermor, så har han god kontakt med tante og onkel i svigerfamilien, og alle søskenbarna.

I dag ville jeg vurdert abort siden jeg er 43 år, men jeg har spiral og føler meg ikke utsatt for en graviditet.

Lytt til deg selv nå. En mann som truer deg til abort, kan kaste deg ut av livet sitt når det passer han, enten du er gravid eller ikke. Mens et barn aldri vil svikte deg på den måten.

Men, det er ingen dans på roser med et spebarn, eller småbarn, eller tenåringer. Likevel, av det du skriver må du selv bestemme.

Ta i mot rådet du fikk, og dra hjem til dine foreldre for en tid eller til en venninne. Da kan du tenke uten ytre påvirkning. Du trenger ikke si at du er gravid med det samme hvis du ikke vil.

[Jade]

Gravid eller ikke, abort eller ikke; Hvis noen hadde truet med å kaste meg ut, så hadde jeg spart han arbeidet, og flyttet ut frivillig!

[Gjest Gjest]

Ikke ta abort! Det er drap uansett hva folk sier. Google "abortion" og se på bildene! Vil du gjøre dette mot ditt barn?

[Gjest Gjest_vera_*]

Ikke ta abort! Det er drap uansett hva folk sier. Google "abortion" og se på bildene! Vil du gjøre dette mot ditt barn?

Ikke skrem henne.

Hun har det vanskelig fra før, og er det noe en gravid gjør, er det å finne ut hvor langt fosteret er kommet i utviklingen, hvis man ikke er 100 prosent innstilt på en abort.

Det virker jo som ts er innstilt på å beholde barnet, men er lei seg fordi kjæresten ikke støtter henne. Ts, mange andre kan støtte deg. Du er ikke alene. Jeg håper du har familie og venner du kan snakke med og som forstår deg.

Han er ikke noe å satse på, hvis det ikke kom som et sjokk på han og han forandrer seg. Men du kan aldri forandre han eller noen andre.

Du er ikke for ung. Jeg var på samme alder. Nå er jeg 43 og er glad jeg ikke ble gravid da jeg var 35 pluss.

Jeg syntes jeg var litt for ung, bare noen år siden ungdomskolen, men jeg fikk god støtte fra familien min, og tilbud fra NAV, de tilbød mødrehjem om jeg ville, men jeg valgte å bo hjemme hos mine foreldre de første månedene. Utdannelsen tok jeg fatt på igjen når barnet var 1,5 år.

Du må velge selv. Enig med hun som sa at en som truer med å kaste deg ut, ikke er noe å samle på. Selv om du FØLER at du trenger hans støtte nå. Du er dessverre ikke den eneste som har opplevd det.

[Gjest Gjest]

følg hjertet ditt kjære deg. hvis han vi kasta deg ut så spar han ordene å flytt ut selv. flytt til en annen by for å gjøre det mest mulig hardt for han. han ødelegger deg følelsesmessig. en abort kabn skade masse, mange sliter pshykisk i mange år etterpå og mange resten av livet. 3 år siden jeg tok abort, og jeg kommer aldri over det, har lært meg å leve med det. blei tvinga av kjæresten min som ga meg et helvete. de vet ikke hva de gjør med jenter når de holder på sånn. det er umenneskelig! seriøst! syns du burde dra til ei venninne å bli der noen dager jeg får å få fred å tenke klart! ikke la deg mannipullere av en dust av en gutt, han vet ikke hva det ER å være gravid. hvis han ikke ville bli pappa kunne han brukt kondom eller la vær å pule deg, seriøs! han "put it all on you" lissom!

[Gjest Gjest]

skulle tru du hadde lagt deg på rygg å blitt gravid på egenhånd, sånn som han holder på! morra hans har vel ikke en dritt med hans liv å gjøre mer, han er voksen, og det er du og!! be hun til hælvete konsentrere seg onm sitt eget liv å drite i å blande seg inn i deres forhold. gutten hennes er voksen. ikke la han presse deg, du føler inners inne hva som er rett, bare skaff deg litt fred først, dra til ei venninne eller no. mannfolk har ikke peil. abort er mye både for pshyken og fysisk. når man går ut fra sykehuset føler man seg helt TOM og jævelig. detta her vet jeg, for har opplevd det sjøl. han fyren jeg hang med kjærte meg på sykehuset og henta meg etterpå, som om det skulle være en helt natulig ting, en tannlegetime eller no. de har ikke aning. hvis jeg hadde sett han den dag i dag hadde han fått seg en på trynet!