Tusenvis av barn med ukjent far

[Barcelone]

Her handler det ikke om å måtte avgi DNA-prøve som skal inn i et permanent register som skal være i myndighetenes hender, men prøver som avgis for å fastslå hvem som er far for så å destrueres. Det ville du ha sett hvis du virkelig hadde tatt deg bryet med å lese hva jeg har skrevet i tråden.

Alle menn burde ha krav på å vite om sine egne barn, alle barn burde ha krav på å vite hvem som er deres far, og ingen menn burde kunne narres til å tro at de er far til en annen manns barn. Vi har per i dag teknologien til å frata kvinner denne muligehen til å frata menn farskapet, og pådytte feil mann rollen som "far", den muligheten bør vi benytte.

Så lenge dette blir en standard prosedyre slik alle unge gutter blir sjekket for trang forhud hos skolelegen, ikke bare de som faktisk har trang forhud, eller slik alle må gå gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen, ikke bare terroristene. Uten at vi av den grunn raser fordi vi blir mistenkt for å være terrorister. Argumentet ditt faller på sin egen urimelighet. Vi mennesker går gjennom slike standardopplegg for å luke ut unntakene hele veien uten å føle oss hengt ut og mistenkeliggjort.

Jeg er uenig i det du skriver og jeg står for det jeg skrev i mitt forrige innlegg. Det er ikke sikkert at du voldtar kvinner, men jeg ville sett det som en trygghet at alle menn var ragistrert med DNA og fingeravtrykk sånn at kvinner som ble utsatt for seksuelle overgrep kunne være sikker på at overgriper kunne finnes og dømmes.

[Cuckold]

Jeg er uenig i det du skriver og jeg står for det jeg skrev i mitt forrige innlegg. Det er ikke sikkert at du voldtar kvinner, men jeg ville sett det som en trygghet at alle menn var ragistrert med DNA og fingeravtrykk sånn at kvinner som ble utsatt for seksuelle overgrep kunne være sikker på at overgriper kunne finnes og dømmes.

Men det jeg går inn for er altså ikke at myndighetene skal oppbevare vår DNA i et register med de alvorlige storebror-ser-deg-implikasjoner dette vil ha, men at farskap skal bestemmes gjennom en standardprosedyre med DNA-test, etterfulgt av at prøvene destrueres. Så personvernproblematikken blir en helt annen.

Det du kan sammenlikne med er derimot om alle menn som beviselig oppholdt seg i et lukket område, eksempelvis et isolert hotell på det tidspunkt da en voldtekt fant sted vil måtte avgi DNA-prøve, og hvis jeg ikke tar helt feil må de dette per i dag slik loven er. Selv alle de som ikke voldtok kvinnen. (Uten at man engang kan kreve prøven destruert i etterkant hvis jeg har forstått det rett, en praksis jeg overhodet ikke kan forsvare.)

Barn bør ha rett til å få vite hvem som er deres far, og mor skal ikke være en slags suveren superforelder med rett til å peke ut "far" etter eget forgodtbefinnende. Vi bør bruke DNA-test som standard prosedyre for å fastslå farskap for alle barn for å unngå at alle de menn som ikke aner at noe er galt narres til å tro at de er far til en annen manns barn, at barnet fratas muligheten til å vokse opp med egen far og at far fratas muligheten til å fungere som far for eget barn.

Endret 6. oktober 2013 av Cuckold

[Barcelone]

Men det jeg går inn for er altså ikke at myndighetene skal oppbevare vår DNA i et register med de alvorlige storebror-ser-deg-implikasjoner dette vil ha, men at farskap skal bestemmes gjennom en standardprosedyre med DNA-test, etterfulgt av at prøvene destrueres. Så personvernproblematikken blir en helt annen.

Det du kan sammenlikne med er derimot om alle menn som beviselig oppholdt seg i et lukket område, eksempelvis et isolert hotell på det tidspunkt da en voldtekt fant sted vil måtte avgi DNA-prøve, og hvis jeg ikke tar helt feil må de dette per i dag slik loven er. Selv alle de som ikke voldtok kvinnen. (Uten at man engang kan kreve prøven destruert i etterkant hvis jeg har forstått det rett, en praksis jeg overhodet ikke kan forsvare.)

Barn bør ha rett til å få vite hvem som er deres far, og mor skal ikke være en slags suveren superforelder med rett til å peke ut "far" etter eget forgodtbefinnende. Vi bør bruke DNA-test som standard prosedyre for å fastslå farskap for alle barn for å unngå at alle de menn som ikke aner at noe er galt narres til å tro at de er far til en annen manns barn, at barnet fratas muligheten til å vokse opp med egen far og at far fratas muligheten til å fungere som far for eget barn.

Dette blir vi ikke enige om. Du ønsker å mistenkeliggjøre alle kvinner som føder barn, uansett kostnad, fordi det er noen få kvinner som lyver. Jeg synes det er toppen av idioti og totalt respektløst for det store flertallet som faktisk ikke lyver at de skal mistenkeliggjøres for det noen få gjør!

[Cuckold]

Dette blir vi ikke enige om. Du ønsker å mistenkeliggjøre alle kvinner som føder barn, uansett kostnad, fordi det er noen få kvinner som lyver. Jeg synes det er toppen av idioti og totalt respektløst for det store flertallet som faktisk ikke lyver at de skal mistenkeliggjøres for det noen få gjør!

Nei, dette er ikke mer "mistenkeliggjøring" av alle kvinner enn det er mistenkeliggjøring av alle flyreisende at vi må gjennom sikkerhetskontrollen hver gang vi skal fly. Å snakke om at det koster for mye penger vidner om at du ikke har tatt innover deg alvoret i det overgrep som begås både mot de menn som narres til å tro at de er far for en annen manns barn, de barn som narres til å tro at de har en annen far og dermed fratas muligheten til å vokse opp med egen far, og de fedre som fratas muligheten til å fungere som far for eget barn.

[Barcelone]

Nei, dette er ikke mer "mistenkeliggjøring" av alle kvinner enn det er mistenkeliggjøring av alle flyreisende at vi må gjennom sikkerhetskontrollen hver gang vi skal fly. Å snakke om at det koster for mye penger vidner om at du ikke har tatt innover deg alvoret i det overgrep som begås både mot de menn som narres til å tro at de er far for en annen manns barn, de barn som narres til å tro at de har en annen far og dermed fratas muligheten til å vokse opp med egen far, og de fedre som fratas muligheten til å fungere som far for eget barn.

Som sagt. Jeg er uenig med deg og ingenting du sier kommer til å endre min mening.Jeg har sympati med dem det gjelder, både fedre og barn, men jeg synes ikke det rettferdiggjør å DNA testing og det JEG mener er en ganske grov mistenkeliggjøring av kvinner generelt. Akkurat slik jeg er motastander av generalisering og mistenkeligjøring av en hvilke som helst gruppe i samfunnet fordi det er noen råtne epler i kurven. Du har rett til din mening. Men jeg trenger ikke være enig.

[Cuckold]

Som sagt. Jeg er uenig med deg og ingenting du sier kommer til å endre min mening.Jeg har sympati med dem det gjelder, både fedre og barn, men jeg synes ikke det rettferdiggjør å DNA testing og det JEG mener er en ganske grov mistenkeliggjøring av kvinner generelt. Akkurat slik jeg er motastander av generalisering og mistenkeligjøring av en hvilke som helst gruppe i samfunnet fordi det er noen råtne epler i kurven. Du har rett til din mening. Men jeg trenger ikke være enig.

At du er uenig har jeg fått med meg, men du har ikke besvart mine argumenter. Enten må du mangle forståelse av betydningen av at fedre får vite hvem som er deres egne barn eller være konsekvent motstander av alle tiltak der vi ikke nøyer oss med å "stole på hverandre", at vi f.eks må gå gjennom sikkerhetskontrollen før vi skal ut og fly og dermed kan påstå oss "mistenkeliggjort", at vi skal legitimere oss for å få kjøpt alkohol hvis vi er så unge at det kan være tvil, at vi skal avlegge en test på teori såvel som praktiske kjøreferdigheter før vi får førerkort, at samfunnet ikke barer stoler på at vi er voksne mennesker som ikke vil kjøre ut i trafikken før vi vet vi mestrer det, osv osv. Hele samfunnet er bygget opp rundt den form for "mistenkeliggjøring" du vil ha deg frabedt akkurat på dette ene området når det gjelder å fastslå fars identitet. Fordi du mener at mors ord bør være nok.

Endret 6. oktober 2013 av Cuckold

[AnonymBruker]

De kvinner som er i mot at barnet skal DNA testes slik at man vet at det er faren er den hun sier er faren er nok de kvinner som ikke har vært helt trofaste.

Det er jo slik at den mann kvinnen vil skal oppdra barna ikke nødvendigvis er den hun vil ha barn med.

Anonymous poster hash: a9843...214

[Hapa]

Kvinner puler som kjent rundt som aldri før, både i og utenfor forhold, og det begynner å få store konsekvenser.

Tusenvis av barn fødes med ukjent far, og minst like mange barn og menn blir holdt for narr i forhold til farskap.

Bør kvinner som lyver om farskap straffes, og må det innføres obligatorisk DNA-testing ved fødsel?

Kjenner dere noen som har "feil" far?

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Et-tabubelagt-tema-at-mor-var-utro-7327228.html#.UkxKFlY4V9N

Ja, kvinner som lyver om farskap bør absolutt straffes! Det er jo faktisk en del menn der ute som i mange år har betalt bidrag for barn som ikke er deres fordi mor har løyet. Det er jo rett og slett svindel og bør straffes med tilbakebetaling av hvert eneste øre mannen har betalt og kanskje også fengselsstraff for kvinnen.

Endret 6. oktober 2013 av Hapa

[Mann 42]

Nei, det var vel omtrent det motsatte av hva jeg skrev. Adoptivbarn og biologiske barn går for omtrent det samme, skrev jeg.

Så da er DNA biten ekstremt viktig..... hvordan? Altså hvis vi stadig snakker om å oppdra et barn, ikke å betale for et barn.

[Mann 42]

Det er en slags logikk i måten du argumenterer på. Så lenge ingen oppdager bløffen, er ingen skade skjedd. Jeg er likevel ikke enig med deg. For meg har sannheten en egenverdi, uten at jeg kan gi deg noen gode argumenter for den. Sannhetens verdi er for meg et postulat.

Dessuten ser det ut til at du opererer med mange fotutsetninger. Jeg får inntrykk av at du utelukkende kommenterer situasjonen hvor mannen (den falske faren) lever sammen med moren, er innstilt på å få barn med moren og er innstilt på å fortsette å leve sammen med henne, samt at verken faren eller barnet noensinne oppdager bløffen. I praksis gjelder nok dette en svært liten andel av de aktuelle tilfellene.

Noen eksempler:

1. Mannen og damen lever i et skrantende samboerforhold. Når hun blir gravid, bestemmer han seg for å bli. Han ville gjerne ha forlatt dama, men svelger både kameler og drømmer for å sørge for en famile rundt barnet. Hadde han kjent sannheten, kunne han ha valgt annerledes.

2. Mannen og damen får barn. Han har ingen mistanke om at noe er galt. Men etter en del år, gjerne i forbindelse med et brudd, kommer det frem at han ikke er faren. Det er grundig dokumentert at dette er traumatiserende for både barnet og den falske faren.

3. Mannen og damen lever ikke sammen. Hun vet godt hvem faren er, men oppgir det ikke til myndighetene. Barnet får aldri mulighet til å bli kjent med sin far, og faren får aldri treffe sitt barn.

Eller ta det fjerde alternativet. Et par bor sammen, og alt er fint. På en fest/seminar har hun et sidesprang.

Han brukte kondom. Etterpå angrer hun på sidespranget og lurer på hvordan det i det hele tatt kunne skje. Da hun tre uker senere oppdager at hun er gravid, bestemmer hun seg for å beholde barnet. De har forsøkt å få barn sammen ganske lenge, uten å lykkes. Og hun tenker at det sannsynligvis er mannens barn.

Pga en rutinemessig test av DNA etter fødselen kommer det for en dag at barnet ikke var hans, likevel, og mannen går fra henne omgående.

Happy ending for alle de involverte, med andre ord.

[Cuckold]

Eller ta det fjerde alternativet. Et par bor sammen, og alt er fint. På en fest/seminar har hun et sidesprang.

Han brukte kondom. Etterpå angrer hun på sidespranget og lurer på hvordan det i det hele tatt kunne skje. Da hun tre uker senere oppdager at hun er gravid, bestemmer hun seg for å beholde barnet. De har forsøkt å få barn sammen ganske lenge, uten å lykkes. Og hun tenker at det sannsynligvis er mannens barn.

Pga en rutinemessig test av DNA etter fødselen kommer det for en dag at barnet ikke var hans, likevel, og mannen går fra henne omgående.

Happy ending for alle de involverte, med andre ord.

En happy end var det jo ikke, men det tragiske her var jo at hun ble gravid med en annen mann enn den hun ønsket å leve med. Og selv om dette ikke var en direkte happy end får jo barnet mulighet til å vokse opp og ha omgang med både mor og far, og mannen hun levde med blir ikke narret til å tro at han er far til en annen manns barn. Det er vanskelig å få en happy end ut av noe som er såpass negativt som å bli gravid med en annen mann, så dette ble bare det minst tragiske utfall. Det uten sammenlikning mest tragiske ville vært om mor fikk frata barnet mulighet til å vokse opp sammen med sin egen far og hun samtidig narret en annen mann til å tro at han var barnets far.

[Demether]

At du er uenig har jeg fått med meg, men du har ikke besvart mine argumenter. Enten må du mangle forståelse av betydningen av at fedre får vite hvem som er deres egne barn eller være konsekvent motstander av alle tiltak der vi ikke nøyer oss med å "stole på hverandre", at vi f.eks må gå gjennom sikkerhetskontrollen før vi skal ut og fly og dermed kan påstå oss "mistenkeliggjort", at vi skal legitimere oss for å få kjøpt alkohol hvis vi er så unge at det kan være tvil, at vi skal avlegge en test på teori såvel som praktiske kjøreferdigheter før vi får førerkort, at samfunnet ikke barer stoler på at vi er voksne mennesker som ikke vil kjøre ut i trafikken før vi vet vi mestrer det, osv osv. Hele samfunnet er bygget opp rundt den form for "mistenkeliggjøring" du vil ha deg frabedt akkurat på dette ene området når det gjelder å fastslå fars identitet. Fordi du mener at mors ord bør være nok.

Men altså..DNA-testing er allerede tilgjengelig dersom faren er i tvil. Jeg skjønner ikke problemet. Hvis du du er redd for at din kjæreste skal hente gener fra andre enn deg, så kan du altså be om en test. Verre er det ikke. Det er ikke sikkert at alle andre menn er så redde for akkurat det. Hvis det var tilfelle, hadde vel obligatorisk DNA-test vært innført for lenge siden?

[Mann 42]

En happy end var det jo ikke, men det tragiske her var jo at hun ble gravid med en annen mann enn den hun ønsket å leve med. Og selv om dette ikke var en direkte happy end får jo barnet mulighet til å vokse opp og ha omgang med både mor og far, og mannen hun levde med blir ikke narret til å tro at han er far til en annen manns barn. Det er vanskelig å få en happy end ut av noe som er såpass negativt som å bli gravid med en annen mann, så dette ble bare det minst tragiske utfall. Det uten sammenlikning mest tragiske ville vært om mor fikk frata barnet mulighet til å vokse opp sammen med sin egen far og hun samtidig narret en annen mann til å tro at han var barnets far.

Men vi kan utbrodere videre. For i neste omgang går også ekteskapet til barnets biologiske far i dass.

Det jeg sier er at det ikke nødvendigvis er slik at alle er best tjent med at sannheta om alt kommer for en dag. Du tror kanskje det, men i et scenario som det jeg beskrev, så går to ekteskap i oppløsning, et antall barn blir skilsmissebarn og får en heller omskiftelig og utrygg tilværelse mens foreldrene (som de vanligvis gjør) hopper i skyttergraven for å komme ut seirende i krigen om familiens aktiva og retten til iallfall de "ekte barna". Produktet av sidespranget må leve med vissheten om at han/hun er årsaken til at to familier gikk i oppløsning, og smerten ved å ha en far som ikke vil vite av barnet sitt, og alt i alt tror jeg at det hadde vært bedre for alle om den DNA-prøven aldri ble tatt.

Hvis vi ser litt stort på det.

Endret 6. oktober 2013 av Mann 42

[Cuckold]

Men altså..DNA-testing er allerede tilgjengelig dersom faren er i tvil. Jeg skjønner ikke problemet. Hvis du du er redd for at din kjæreste skal hente gener fra andre enn deg, så kan du altså be om en test. Verre er det ikke. Det er ikke sikkert at alle andre menn er så redde for akkurat det. Hvis det var tilfelle, hadde vel obligatorisk DNA-test vært innført for lenge siden?

Hvis du hadde tatt deg tid til å lese et par av innleggene jeg har skrevet i denne tråden vil du se at jeg har svart på denne argumentasjonen igjen og igjen. At menn ikke ber om farskapstest når dette ikke er obligatorisk prosedyre er ganske naturlig all den tid kvinner som vi ser i denne tråden reagerer svært negativt på noe slikt, selv når det bare skulle være snakk om en standard prosedyre. Skulle man da kanskje forvente mindre negativ reaksjon om man ber om dette helt ut av det blå? Det er for øvrig ikke slik at det burde være spesielt fornærmende om man får fastlagt farskap som rutinesjekk av DNA for alle barn+far-par.

Som jeg skrev rett over: (innlegg 146) At du er uenig har jeg fått med meg, men du har ikke besvart mine argumenter. Enten må du mangle forståelse av betydningen av at fedre får vite hvem som er deres egne barn eller være konsekvent motstander av alle tiltak der vi ikke nøyer oss med å "stole på hverandre", at vi f.eks må gå gjennom sikkerhetskontrollen før vi skal ut og fly og dermed kan påstå oss "mistenkeliggjort", at vi skal legitimere oss for å få kjøpt alkohol hvis vi er så unge at det kan være tvil, at vi skal avlegge en test på teori såvel som praktiske kjøreferdigheter før vi får førerkort, at samfunnet ikke barer stoler på at vi er voksne mennesker som ikke vil kjøre ut i trafikken før vi vet vi mestrer det, osv osv. Hele samfunnet er bygget opp rundt den form for "mistenkeliggjøring" du vil ha deg frabedt akkurat på dette ene området når det gjelder å fastslå fars identitet. Fordi du mener at mors ord bør være nok.

For meg handler dette om at jeg ønsker et samfunn der far etter hvert blir like viktig som mor, vi lever ikke i et slikt samfunn i dag, og det bærer selvsagt norske menns forhold til barna preg av:

Innlegg 119

Jeg kommer ikke fra et spesielt radikalt hjem, likevel tok jeg som liten gutt for gitt at mamma og pappa var like mye foreldre og at det ikke var slik at den ene var mer forelder enn den andre. At dette likevel ikke er slik samfunnet ser det gikk gradvis opp for meg etter hvert som flere og flere av mine kameraters foreldre skilte seg, og jeg så at det i alle tilfeller var moren som både ble sittende med huset og alene beholdt den daglige omgangen med barna. Fedrene flyttet ut, enten på hybel (fordi de ikke hadde råd til å kjøpe nytt hus når de skulle betale for at mor og barn skulle bli boende i det gamle huset) eller de flyttet inn til en annen kvinne, i hennes hus, og ble boende med hennes barn. Det skulle vært underlig om ikke denne kulturen påvirker menns oppfatning av hva det vil si å være far kontra hva det vil si å være mor.

På samme måte som mennesker blir preget av å vokse opp i en getto der mange av hannkjønn henfaller til kriminalitet og slik mennesker oppvokst i et diktatur ikke alltid tenker som demokrater selv flere år etter at diktaturet er avskaffet og demokrati innført. Kultur påvirker oss, påvirker måten vi forstår oss selv på, og den kulturen norske menn vokser opp i, bestemt av våre politikere gjennom vårt lovverk og rettspraksis, lærer oss at far ikke er likeverdig med mor, at mor kan få barn og være rimelig trygg på å få følge barnet gjennom hverdagen helt opp til voksen alder, mens man som far bare kan være sikker på å få dele hverdagen med barnet så lenge man bor sammen med mor. Jeg ønsker et helt annet samfunn, et samfunn der far anerkjennes som like mye forelder som mor, og der barn normalt skal ha like mye omgang med begge foreldre selv om foreldrene ikke bor sammen.

I en slikt samfunn vil det selvsagt også finnes dårlige fedre såvel som dårlige mødre, eller fedre eller mødre som sliter så mye med å klare seg i livet at de ikke greier å ta seg av et barn i tillegg, dermed er det selvsagt rom for at det blir barn som i praksis bare har en forelder med omsorgsevne. Vi kan heller aldri unngå at noen kvinner nekter å oppgi hvem de har hatt sex med og nekter å ta kontakt med disse mennene for å få brakt på det rene hvem som er far, eller at noen kvinner kan ha sex med menn hvis identitet de ikke kjenner - f.eks på reiser - slik at de i praksis fratar barnet enhver mulighet til å finne sin far.

Men dette bør vær unntakene, normalen bør være at et barn har omgang med begge foreldre på lik linje. Det vil være riv ruskende galt å legge opp til at kvinner skal få et generelt strafferettsamnesti som følge av at samfunnet gjennom lovverk og rettspraksis har bekjempet likeverdighet mellom mor og far og definert foredrene som en A- og en B-forelder, og der mor i praksis så å si alltid blir den priviligerte A-forelderen. Jeg ønsker ikke å leve i et samfunn der man bare kan få barn og så slippe unna fengselsstraff (fordi fengselsstraff går utover barnet).

[Cuckold]

Men vi kan utbrodere videre. For i neste omgang går også ekteskapet til barnets biologiske far i dass.

Det jeg sier er at det ikke nødvendigvis er slik at alle er best tjent med at sannheta om alt kommer for en dag. Du tror kanskje det, men i et scenario som det jeg beskrev, så går to ekteskap i oppløsning, et antall barn blir skilsmissebarn og får en heller omskiftelig og utrygg tilværelse mens foreldrene (som de vanligvis gjør) hopper i skyttergraven for å komme ut seirende i krigen om familiens aktiva og retten til iallfall de "ekte barna". Produktet av sidespranget må leve med vissheten om at han/hun er årsaken til at to familier gikk i oppløsning, og smerten ved å ha en far som ikke vil vite av barnet sitt, og alt i alt tror jeg at det hadde vært bedre for alle om den DNA-prøven aldri ble tatt.

Hvis vi ser litt stort på det.

Hvis du tar utganspunkt i at det å bli holdt for narr når det gjelder hvem som er din rette far ikke er negativt med mindre du en gang i fremtiden oppdager dette, tar du som sagt utgangspunkt i en forståelse av betydningen av foreldreskap som er skiller seg fra min og mange andres. Som jeg skrev i mitt siste svar til deg (som du ikke har besvart):

Innlegg 129

Hvis du leser innleggene mine i denne tråden vil du se at jeg igjen og igjen påpeker at det er tre offere her, mannen som narres til å tro at han er far til en annen manns barn, barnet som narres til å tro at det har en annen far og fratas muligheten til å vokse opp med egen far, og far som fratas muligheten til å fungere som far for eget barn. Det er dette som er de alvorligste overgrepene her, enda mye mer alvorlig enn at mannen som utpekes som far til en annen manns barn utsettes for en økonomisk svindel i millionklassen.

Så for alle de av oss som ikke deler ditt syn på at biologisk tilknytning er uten betydning og at det er uforståelig at noen vil ønske å vokse opp med kontakt med begge sine biologiske foreldre om de begge er i live og i stand til å fungere som forelder, er det faktisk mye verre å frata tre mennesker muligheten til å forholde seg til sannheten om hvem som er barnets far enn den økonomiske utbyttingen og svindelen av mannen som feilaktig utpekes som far. Eksemplet med kunsten viser at argumentet ditt, "det man ikke vet har man ikke vondt av" ikke er gyldig.

For mennesker som deler ditt syn må det jo være unødvendig luksus å holde barna på fødestuene fra hverandre, for så lenge de som har født et barn går hjem med et barn burde det være hipp som happ for dem om de går hjem med eget biologiske avkom eller med et annet barn født på samme sykehus. Du må imidlertid ta innover deg at det ikke er slik for alle andre, at mange av oss oppfatter biologisk foreldreskap som noe annet enn adopsjon, og at det ikke er noen selvfølge at en mann eller kvinne som har sagt ja til å få barn med en partner automatisk vil si ja om partneren foreslår at de i stedet skal adoptere. Og det er bare én side av problematikken, for i forhold til adoptivbarn mangler disse gjerne foreldre som kan ivareta oppgaven som foreldre, mens vi her snakker om å frata barnet mulighet til å vokse opp sammen med sin egen far selv når far lever og kunne fungere som far om han hadde visst om barnet.

[Demether]

Unnskyld meg, men å innføre obligatorisk dna-test for å skåne en bekymret far for morens surhet er bare latterlig. Hva så om hun blir sur? Du ramser opp hvor grusomt dette problemet er for de (få) det gjelder, og så er årsaken til at vi skal vedta en lov som koster store summer at moren kan bli sur? Seriøst?

[Cuckold]

Unnskyld meg, men å innføre obligatorisk dna-test for å skåne en bekymret far for morens surhet er bare latterlig. Hva så om hun blir sur? Du ramser opp hvor grusomt dette problemet er for de (få) det gjelder, og så er årsaken til at vi skal vedta en lov som koster store summer at moren kan bli sur? Seriøst?

Hvis du faktisk hadde fulgt oppfordringen min og tatt deg bryet med å lese det jeg skrev ville du jo sett at jeg påpeker at det ikke bare er de menn som er bekymret og tvilende som fortjener å ikke bli lurt, men også de som er i god tro, at barna bør ha rett til å vokse opp med egen far og at far bør ha rett til å få vite at han har et barn.

[Mann 42]

Hvis du tar utganspunkt i at det å bli holdt for narr når det gjelder hvem som er din rette far ikke er negativt med mindre du en gang i fremtiden oppdager dette, tar du som sagt utgangspunkt i en forståelse av betydningen av foreldreskap som er skiller seg fra min og mange andres. Som jeg skrev i mitt siste svar til deg (som du ikke har besvart):

Innlegg 129

Hvis du leser innleggene mine i denne tråden vil du se at jeg igjen og igjen påpeker at det er tre offere her, mannen som narres til å tro at han er far til en annen manns barn, barnet som narres til å tro at det har en annen far og fratas muligheten til å vokse opp med egen far, og far som fratas muligheten til å fungere som far for eget barn. Det er dette som er de alvorligste overgrepene her, enda mye mer alvorlig enn at mannen som utpekes som far til en annen manns barn utsettes for en økonomisk svindel i millionklassen.

Så for alle de av oss som ikke deler ditt syn på at biologisk tilknytning er uten betydning og at det er uforståelig at noen vil ønske å vokse opp med kontakt med begge sine biologiske foreldre om de begge er i live og i stand til å fungere som forelder, er det faktisk mye verre å frata tre mennesker muligheten til å forholde seg til sannheten om hvem som er barnets far enn den økonomiske utbyttingen og svindelen av mannen som feilaktig utpekes som far. Eksemplet med kunsten viser at argumentet ditt, "det man ikke vet har man ikke vondt av" ikke er gyldig.

For mennesker som deler ditt syn må det jo være unødvendig luksus å holde barna på fødestuene fra hverandre, for så lenge de som har født et barn går hjem med et barn burde det være hipp som happ for dem om de går hjem med eget biologiske avkom eller med et annet barn født på samme sykehus. Du må imidlertid ta innover deg at det ikke er slik for alle andre, at mange av oss oppfatter biologisk foreldreskap som noe annet enn adopsjon, og at det ikke er noen selvfølge at en mann eller kvinne som har sagt ja til å få barn med en partner automatisk vil si ja om partneren foreslår at de i stedet skal adoptere. Og det er bare én side av problematikken, for i forhold til adoptivbarn mangler disse gjerne foreldre som kan ivareta oppgaven som foreldre, mens vi her snakker om å frata barnet mulighet til å vokse opp sammen med sin egen far selv når far lever og kunne fungere som far om han hadde visst om barnet.

Nei, jeg tar utgangspkt i at hvis jeg var lykkelig gift, så tror jeg at livet mitt fem år frem i tid, eller ti år frem i tid, ville vært mye bedre dersom jeg IKKE visste at et av barna mine var et produkt av at min kone eller samboer hadde vært utro. Jeg ville, kort sagt, foretrukket å ikke vite om det. For jeg tror at det ville ødelagt parforholdet mitt. Så kan man jo spørre seg, er et parforhold der den ene av partene har vært utro og holdt kjeft om det, verdt å samle på? Jeg tror svaret på det spørsmålet er veldig avhengig av om det blir stilt før eller etter at "sannheta kommer for en dag".

Saken er den at utroskap er skremmende vanlig, og hvis vi alle sammen visste om alle sidesprang som foregikk, så ville antakelig skilsmissestatistikken vært langt styggere enn den allerede er, og langt flere av oss ville være bitre og fremmedgjorte overfor ekser og det motsatte kjønn generelt.

Og så kan man spørre seg om det er bedre å være bitter og hatefull, men korrekt informert, eller om det er bedre at man tror bedre om sin samboer eller ektefelle enn det strengt tatt er grunnlag for.

Jeg for min del tror at de fleste av oss ville foretrukket det relativt velfungerende ekteskapet med et skjelett eller to i skapet, fremfor en skilsmisse, som ofte blir resultatet i slike saker.

Jeg digger forresten bruken av fete typer. Det gir meningene dine litt ekstra tyngde. Hvis du hadde skrevet med store bokstaver, også, så er det mye mulig jeg hadde ombestemt meg.

Og det samme med insisteringen på at jeg må besvare spørsmål som om jeg mener det er noen vits i å holde ungene fra hverandre på fødestuen og slikt. Framifrå stråmann. Eller kanskje det er en reductio ad absurdum. Jeg er sannelig ikke sikker.

Endret 6. oktober 2013 av Mann 42

[Cuckold]

Nei, jeg tar utgangspkt i at hvis jeg var lykkelig gift, så tror jeg at livet mitt fem år frem i tid, eller ti år frem i tid, ville vært mye bedre dersom jeg IKKE visste at et av barna mine var et produkt av at min kone eller samboer hadde vært utro. Jeg ville, kort sagt, foretrukket å ikke vite om det. For jeg tror at det ville ødelagt parforholdet mitt. Så kan man jo spørre seg, er et parforhold der den ene av partene har vært utro og holdt kjeft om det, verdt å samle på? Jeg tror svaret på det spørsmålet er veldig avhengig av om det blir stilt før eller etter at "sannheta kommer for en dag".

Saken er den at utroskap er skremmende vanlig, og hvis vi alle sammen visste om alle sidesprang som foregikk, så ville antakelig skilsmissestatistikken vært langt styggere enn den allerede er, og langt flere av oss ville være bitre og fremmedgjorte overfor ekser og det motsatte kjønn generelt.

Og så kan man spørre seg om det er bedre å være bitter og hatefull, men korrekt informert, eller om det er bedre at man tror bedre om sin samboer eller ektefelle enn det strengt tatt er grunnlag for.

Jeg for min del tror at de fleste av oss ville foretrukket det relativt velfungerende ekteskapet med et skjelett eller to i skapet, fremfor en skilsmisse, som ofte blir resultatet i slike saker.

Nå er det altså ikke utroskap dette handler om, men at barn skal få mulighet til å kjenne både sin mor og far, altså at mor ikke skal opphøyes til en slags suveren superforelder med rett til å peke ut "far" etter eget forgodtbefinnende. At du ville ønsket å ikke vite det om din kones barn ikke var ditt endrer ikke at barnet og barnets far har rett til å ha kontakt som far og barn gjennom oppveksten.

Det er som sagt tre offere her, 1) mannen som narres til å tro at han er far for en annen manns barn, 2) barnet som narres til å tro at det har en annen far og dermed fratas sin egen far, og 3) far som fratas muligheten til å fungere som far for sitt eget barn. Alt fordi kvinnen skal ha en slags opphøyet rolle der hun skal peke ut far og ha seg frabedt at farsskapet skal bestemmmes gjennom en standard DNA-test.

Endret 6. oktober 2013 av Cuckold

[Gjest BettyBoop]

Nå er det altså ikke utroskap dette hanlder om, men at barn skal få mulighet til å kjenne både sin mor og far, altså at mor ikke skal opphøyes til en slags suveren superforelder med rett til å peke ut "far" etter eget forgodtbefinnende. At du ville ønsket å ikke vite om din kones barn ikke var ditt endrer ikke at barnet og barnets far har rett til å ha kontakt som far og barn gjennom oppveksten. Det er som sagt tre offere her, dels mannen som narres til å tro at han er far for en annen manns barn, barnet som narres til å tro at det har en annen far og dermed fratas sin egen far, og far som fratas muligheten til å fungere som far for sitt eget barn. Alt fordi kvinner skal ha en slags opphøyet rolle der hun skal peke ut far og ha seg frabedt at farsskapet skal bestemmmed gjennom en standard DNA-test.

argumentet ditt er fint det, dersom virkeligheten var slik at alle biologiske fedre vil ha noe med barna å gjøre...