Gå til innhold

Å si at vi stammer fra aper er bare en stor fornærmelse!


Gjest Gjest

Anbefalte innlegg

Såvidt jeg husker så er alle de tyngere grunnstoffene ett resultat av lettere grunnsoff som er blitt presset sammen under enorme gravitasjonskrefter dypt inne i kjærnen på kollapsende stjerner.

Sier vitenskapen noe om hvordan de har greid å undersøke grunnstoff som ligger dypt inne i kjernen på kollapsende stjerner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Mange religiøse og da spesiellt kristne sektmedlemmer raller om denne forbaska harmageddon som skal skje om kun få dager nå. Noe de har sagt i hundrevis av år.

Her må folk faktisk passe seg. Det er noe som kalles for Selvoppfyllende profeti. Til slutt ender det med at en av dere syke religiøse jævler selv sørger for å utslette menneskeheten vha. kjemiske eller biologiske våpen. Og gud hjelpe oss da. (pun intended)

Dett har skjedd mange ganger i mindre skala.

Hva med deres selvoppfyllende profeti om at mennesker ikke er verdt noe annet enn hva du setter verdien for, fordi det ikke finnes noen Gud andre enn dere selv. Født med moral liksom, den brytes lett ned, spørs hvor i verden du er født. En ond person har ikke mye til overs for en som vil opphøye seg selv i godhet. Og der er en ond person og Gud ganske like. Men Gud vil fikse deg, men den onde vil utnytte deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest VinglePetter
Sier vitenskapen noe om hvordan de har greid å undersøke grunnstoff som ligger dypt inne i kjernen på kollapsende stjerner?

Nei, jeg aner ikke. Men er er ganske sikker på at magi og guds uransakligheter ikke er blandt de første teoriene deres på området.

Jeg vil nok tro at de bruker matematikk og andre slike skumle ting. Knut Jørgen Røed Ødegaard tegner og forklarer sine ukristelige teorier her:

Slikt blir det gull av

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har svart masse i denne tråden. Ikke like seriøst på alt men absurde spørsmål får absurde svar.

Feks skjønner jeg enda ikke hva du mente med at en stein ikke kunne være yngre enn jordkloden.

Å bruke granitt var litt dumt av meg, la meg bruke kalkstein som eksemel istedenfor. Kalkstein dannes av akkumulasjon av døde kalkholdige organismer (dyr med skjell feks). Altså finnes det stein som er rester av dyr som levde for lenge siden. Slik kan stein være yngre enn jorda.

Og når atomer "forbrennes" (ok forbrenner er feil ord. Spør en fysiker, er for lat til å finne ut det korrekte svaret akkurat nå) gir de fra seg lys av forskjellig bølgelengde. Alle atomer har en helt særegen lyssignatur.

Endret av Bolledeig
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg aner ikke. Men er er ganske sikker på at magi og guds uransakligheter ikke er blandt de første teoriene deres på området.

Jeg vil nok tro at de bruker matematikk og andre slike skumle ting. Knut Jørgen Røed Ødegaard tegner og forklarer sine ukristelige teorier her:

Slikt blir det gull av

Da kan jeg bare takke for et svar som ligner det jeg hadde forventet.

Endret av KR-øst
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest VinglePetter
Da kan jeg bare takke for et svar som ligner det jeg hadde forventet.

Noe annet har vi også sluttet å forvente av deg din tøysekopp. :gjeiper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har svart masse i denne tråden. Ikke like seriøst på alt men absurde spørsmål får absurde svar.

Feks skjønner jeg enda ikke hva du mente med at en stein ikke kunne være yngre enn jordkloden.

Å bruke granitt var litt dumt av meg, la meg bruke kalkstein som eksemel istedenfor. Kalkstein dannes av akkumulasjon av døde kalkholdige organismer (dyr med skjell feks). Altså finnes det stein som er rester av dyr som levde for lenge siden. Slik kan stein være yngre enn jorda.

Og når atomer "forbrennes" (ok forbrenner er feil ord. Spør en fysiker, er for lat til å finne ut det korrekte svaret akkurat nå) gir de fra seg lys av forskjellig bølgelengde. Alle atomer har en helt særegen lyssignatur.

Ok. Endelig et fornuftig svar. Men dette har jeg visst fra før, når det gjelder forstenede trær og lignende. Men det er den steinen som ikke stammer fra hverken planteriket eller dyreriket, altså den opprinnelige, jeg ikke kan tru at kan ha forskjellig alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lommerusk
Sier vitenskapen noe om hvordan de har greid å undersøke grunnstoff som ligger dypt inne i kjernen på kollapsende stjerner?

Jeg er ingen fysiker jeg heller, men siden jeg synes dette er interessante saker, så forsøker jeg å følge litt med - dog kun på lekmannsnivå.

Den forskningen som har blitt gjort på vår nærmeste stjerne, altså Solen, og andre stjerner i vår egen galakse har faktisk vært ganske omfattende de senere årene. Det har blitt sendt ut en rekke sonder for å studere Solen, blant dem SOHO og Genesis. Sistnevntes formål var for eksempel å fange noen av de subatomære ladede partiklene i solvinden.

Prosessen fra en stjerne fødes til den dør er rimelig godt forstått, og årsaken til dette er at stjernenes livssyklus kan observeres. Solen er egentlig en ganske ordinær stjerne i utkanten av Melkeveien, og den er nå sånn omtrent halvveis i sin livssyklus. Stjerner oppstår som følge av at skyer av gass imploderer i et punkt under tyngdekraften og begynner å spinne. Dette fører til at gassen varmes opp så mye at en fusjonsprosess inntreffer. En stjerne er dermed født.

Fusjonsprosessen innebærer først og fremst at hydrogen, det grunnstoffet det finnes mest av i Universet, og som også er det enkleste, fusjoneres til helium. Dette skjer inne i kjernen av stjernen, og stjernen vil i løpet av sin levetid avgi store mengder masse. Fra Einsteins formel vet vi at E = mc2, en ganske enkel formel som forklarer forholdet mellom masse og energi. Solen vil således hele tiden avgi masse i form av sollys (fotoner) og solvind (for det meste elektroner og protoner). Slike fotoner kan faktisk bruke millioner av år på reisen fra Solens indre til dens overflate. Derfra og til Jorden bruker de imidlertid bare ca. 8 minutter.

Mot slutten av en stjernes liv, og når den ikke har mer hydrogen til å opprettholde fusjonsprosessen, så begynner det virkelig å bli interessant. I stedet for å fusjonere hydrogen til helium, så varmes den opp ytterligere og begynner å fusjonere tyngre atomer. Stjernen eser nå ut til å bli det man kaller en rød kjempe. En stjerne som er massiv nok vil, når siste krampetrekning er gjort, til slutt ende opp som en supernova: De ytre delene vil kastes ut i verdensrommet med enorm kraft, mens resten vil implodere under tyngdekraften og danne et sort hull. Vår egen stjerne er på sin side ikke massiv nok til å ende sine dager som en supernova, men når Solen omsider eser ut til en rød kjempe, så vil også Jorden svis av og dø.

Supernovaer trigger dannelsen av nye stjerner ved at sjokkbølgene får andre skyer av gass til å kollapse, og planetene i vårt eget solsystem er dannet av "slagget" fra andre stjerner som har kommet og gått i løpet av de 15,7 milliarder år Universet har eksistert. Karbonet alt organisk liv består av er altså, bokstavelig talt, stjernestøv.

Dette er ikke noe forskerne bare har gjettet seg frem til. Bevisene for disse prosessene finnes faktisk over hele stjernehimmelen der du finner stjerner i ulike stadier av sin livssyklus - alt fra fødsel i det man kan kalle stjernefabrikker til rester av supernovaer. De store romteleskopene, slik som Hubble, Spitzer og Chandra har også hjulpet forskerne i analysen av hvordan disse prosessene foregår.

Det er likevel viktig å holde dette temaet adskilt fra diskusjonen rundt evolusjon - i den grad dette i det hele tatt er noe å diskutere opp i mot kreasjonisme. Jeg vet at kreasjonister ynder å blande evolusjon, Big Bang og opprinnelsen av livet på Jorda i en eneste stor suppe, men når det gjelder evolusjonsteorien så forklarer den faktisk kun mangfoldet av biologisk liv og hvordan det har utviklet seg.

De som er interessert i Universets tilblivelse kan jo ta en titt på denne todelte serien om Stephen Hawkings:

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/407765

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/407768

Religiøse kan for min del gjerne sitte der og hygge seg, eller for den del skremme hverandre, med de primitive skapelsesberetningene sine. Vitenskapen er nå i ferd med å avdekke en historie som er langt mer fantastisk, ydmykende og spennende enn noen kunne forestille seg. Ikke bare forteller den hvor utrolig ubetydelige vi er i den store sammenhengen, men også hvor priviligerte og unike vi er som kan bruke vårt evolusjonære fortrinn til å løse gåten bak vår egen eksistens.

Endret av Lommerusk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når atomer "forbrennes" (ok forbrenner er feil ord. Spør en fysiker, er for lat til å finne ut det korrekte svaret akkurat nå) gir de fra seg lys av forskjellig bølgelengde. Alle atomer har en helt særegen lyssignatur.

Riktig, og dette gjelder selvsagt atomene i DNA molekyl også! Alle grunnstoff i det periodiske system har sitt eget svingetall, eller frekvens som det heter på svensk. Noe som for mange innebærer at kommunikasjon vil være mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lommerusk
Riktig, og dette gjelder selvsagt atomene i DNA molekyl også! Alle grunnstoff i det periodiske system har sitt eget svingetall, eller frekvens som det heter på svensk. Noe som for mange innebærer at kommunikasjon vil være mulig!

Hva i all verden mener du med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har ikke fått anledning til å følge med i denne tråden den siste tiden, men jeg observerer at diskusjonen på en eller annen måte har klart å dreie seg inn mot hvordan grunnstoffene har blitt kreert. Nå har det seg sånn at jeg faktisk er fysiker med kosmologi som spesialitet, så jeg føler at jeg har litt å bidra med her :) Så her er mine tanker.

Det har blant annet blitt påstatt i denne tråden at all materien ble dannet i Big Bang. Det er ikke en direkte gal påstand, men selv foretrekker jeg å si at det var energi som ble skapt. Hvilke former denne manisfesterer seg i er avhengig av hvor stor energitettheten i Universet er. I Big Bang-scenariet blir energitettheten og temperaturen større jo lenger bak i tid vi går. Dette er en naturlig konsekvens av et Univers med konstant energi som utvider seg. Materien er bygd opp i hierarkiske lag av bindinger. Etter hvert som man går opp i energi (altså lenger bak i tid) vil bindingene hørende til de forskjellige fundamentale kreftene brytes, og materien reduseres til stadig mer fundamentale bestanddeler. Umiddelbart etter Big Bang var energitettheten såpass stor at all materien eksistete i form av elementærpartikler. Hvordan materien utviklet seg fra denne tilstanden til grunnstoffene vi ser i dag en en todelt prosess. Det første stadiet er Big Bang-nukleosyntesen (BBN) som forklarer hvordan de letteste elementene ble dannet umiddelbart etter Big Bang. Det neste stadiet er stellar nukleosyntese som forklarer hvordan elementene fra karbon og oppover ble dannet en "god stund" senere.

BBN fant sted i løpet av de tre første minuttene etter Big Bang. Dette er prosessen som var ansvarlig for dannelsen av først og fremst hydrogen, helium og lithium ved fusjon av protoner og nøytroner. Denne prosessen skjedde over hele Universet. Etter disse minuttene hadde Universet utvidet seg såpass at energitettheten var for lav til videre fusjon av protoner og nøytroner. Dersom man vet hvordan Universet har utvidet seg kan man regne ut teoretisk hva de relative forekomstene av disse grunnstoffene må være basert på kollisjonshyppigheten til protonene og nøytronene og grunnstoffenes bindingsenergi. Big Bang-teorien forutsier en relativ forekomst på ca. 75% hydrogen, ca. 25% helium og ekstremt små mengder lithium. Observasjoner viser en fantastisk ovenskomst med disse tallene. Teorien forutsier en forekomst av lithium relativt til hydrogen i størrelsesorden av 10^-10. Den forutsier med andre ord en variarsjon i forekost på hele ti dekader mellom hydrogen, helium og lithium. Og det er nettopp det man observerer! Noe bedre støtte for Big Bang-teorien er vanskelig å finne. Uten å gå inn i detaljer kan jeg også fortelle at disse dataene støttes ytterligere av uavhengige målinger av temperaturvariasjoner i den såkalte kosmiske bakgrunnsstrålingen. Man har med andre ord to komplett uavhengige måter å måle forekomsten av disse grunnstoffene, og begge stemmer utrolig godt med hva teorien forutsier!

Teorien for BBN sier også at det ikke er mulig å danne elementer som er tyngre enn bor på denne måten. For å kunne danne karbon ved å addere protoner og nøytroner slik som skissert over, må man innom en mellomtilstand som har enten fem eller åtte nukleoner (=protoner eller nøytroner). Noen slik tilstand finnes ikke. Derfor stopper prosessen opp her. Det er her stellar nukleosyntese kommer inn. Dette er en prosess som begynte å skje først etter at de første stjernene ble dannet ca. 100-200 millioner år etter Big Bang. I disse funsjonerer hydrogen-kjerner til helium-kjerner. Helium-kjernene vil så fusjonere parvis til en av disse ustabil kjernene med åtte nukleoner. Men i en stjernes indre vil temperaturen være såpass høy og virkningstverrsnittet for partikkelkollisjoner være såpass høyt at noen av disse ustabile kjernene vil fusjonere ytterligere til stabile karbon-kjerner. Avhengig av hvilket stadium i sin livssyklus stjernen er i vil ytterligere fusjon av stabile karbon-kjerner inntreffe. Men denne prosessen slutter ved dannelsen av jern. Jern har nemlig den mest stabile kjernen av alle grunnstoffer, og det vil ikke være energetisk fordelaktig å fusjonere videre. For å danne tyngre kjerner trengs det en supernova-eksplosjon. I en slik vil det frigjøres såpass mye energi at tyngre elementer vil kunne dannes.

Satt litt på spissen vil man kunne si at all hydrogen man ser i Universet, for eksempel i vann på Jorda, stammer fra de første tre minuttene av Universets eksistens. Øvrige viktige bestanddeler i menneskekroppen, slik som karbon, nitrogen og oksygen, må på ett eller annet tidspunkt ha vært innom en stjerne. Tilsvarende må alt gullet på Jorda ha blitt dannet i en stjerne som har eksplodert i en gigantisk supernova.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
Sier vitenskapen noe om hvordan de har greid å undersøke grunnstoff som ligger dypt inne i kjernen på kollapsende stjerner?

Alle deteksjoner av ulike elementer i kosmisk skala gjøres gjennom spektroskopi. Dette går ut på å analysere spekteret til lys fra disse objektene. Når lys passerer "gjennom" et atom vil sistnevnte absorberer deler av spekteret med frekvenser tilsvarende energinivåene i grunnstoffet. Lyset vi mottar vil derfor mangle disse frekvensene. Da alle atomer har karakteristiske sett med energinivåer, vil man kunne identifisere alle atomer som lyset har passert gjennom eller vekselvirket med. Det var faktisk slik helium ble oppdaget. Man oppdaget det ved spektroskopi på lys fra solen før man fysisk fant helium på Jorda (derav navnet "Helium"; helios = sol på gresk).

Endret av ilcrappo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lommerusk
Nå har det seg sånn at jeg faktisk er fysiker med kosmologi som spesialitet, så jeg føler at jeg har litt å bidra med her :)

Knalltøft! Vi skulle tatt en diskusjon over en kald øl en gang (dvs. du snakker og jeg hører på).

Takk for et interessant innlegg!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riktig, og dette gjelder selvsagt atomene i DNA molekyl også! Alle grunnstoff i det periodiske system har sitt eget svingetall, eller frekvens som det heter på svensk. Noe som for mange innebærer at kommunikasjon vil være mulig!

Å snakke om en enkelt svingefrekvens for et såpass stort og komplisert molekyl som DNA-molekylet er bare meningsløst. Og hvordan man klarer å dra slutningen fra at noe svinger til at man klarer å kommunisere med det er for meg et stort mysterium. Klarer du også å kommunisere med en huske som svinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knalltøft! Vi skulle tatt en diskusjon over en kald øl en gang (dvs. du snakker og jeg hører på).

Tar gjerne en diskusjon jeg.

Takk for et interessant innlegg!!

Bare hyggelig :)

Hva skjedde med Number Six, forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...