Et luksusproblem har dukket opp
Herlighet. Vi har fått et luksusproblem tredd nedover ørene på oss. Men som mannen min så fint sa det her i dag tidlig: "Et luksusproblem er også et problem" :enig_anim: Storesøster har nemlig fått tilbud om 50 prosent barnehageplass fra begynnelsen av september. Vi er jublende glade, for det er jo dette vi ønsker. Det eneste vi er redd for er at vi dersom vi takker ja til denne plassen, ødelegger sjansen for at både Storesøster og Lillesøster får 100 prosent plass etter nyttår. Denne barnehagen sa nemlig rett ut at de tvilte på at det ville bli plass til Lillesøster hos dem etter nyttår. Men neste høst ville det nok kunne ordne seg. Vi er jo også avhengig av full plass til Storesøster etter nyttår. Vi er redd for at vi ved å takke ja til 50 prosent plass vil stille lenger bak i køen når de snart skal tildele plasser i de nye barnehagene som bygges her i byen. Huff, det er komplisert. Vi har ringt litt rundt, både til kommunen, andre foreldre (som sitter i styret i den aktuelle barnehagen) og så klart snakket med styreren i barnehagen. Og konklusjonen er at uansett hva vi gjør, så gambler vi. For ingenting er sikkert, uansett. Greit nok, barnehagene har kriterier de skal følge. Men disse følges ikke alltid. Det har vi erfart. For eksempel får vi aldri noe klart svar på om det er en fordel å stå uten tilbud eller ikke. Tidligere fikk vi beskjed om at barn som søker overflytting prioriteres foran de som står uten plass. Nå derimot fikk altså vi tilbudet, selv om vi vet om ei jente født i 2002 som søker overflytting fra en studentbarnehage. Hun ønsker til og med 50 prosent plass. Så her er det noe som ikke rimer. Det kan ha talt til vår fordel at styreren vet at Storesøster er ei veldig sosial jente som er langt framme i utviklinga både fysisk og i forhold til språk. For denne plassen er på ei uteavdeling. Barnehagen er en friluftsbarnehage, og akkurat denne avdelinga er ute nesten hele tida. De leveres og hentes ute. De har nemlig base i en stor lavo i fjæra. Barnehagen har altså vært klar over at selv om 2002-barna er de minste på avdelinga, så er Storesøster ei jente som trolig vil passe godt inn på avdelinga. Huff, det er vanskelig å måtte ta et valg. Men etter å ha tenkt oss litt om, så tror vi jo nå at vi takker ja til plassen. Vi vil jo ha henne inn der, selv om det ikke er full plass. Vi tror og håper at hun vil få full plass enten der eller i den nye barnehagen etter nyttår. Så får vi heller krysse fingrene og håpe på det beste i forhold til Lillesøsters søknad.
4 kommentarer
Anbefalte kommentarer