Ukens Petra
Leste ukens Petra nå i kveld. Følte meg selvfølgelig truffet, siden jeg klager voldsomt over ikke å ha fått barnehageplass til Storesøster. Men altså, jeg tillater meg faktisk å klage, jeg. For det er en fortvila situasjon. Når man står der uten barnepass er det ikke godt å vite hva man skal gjøre. Man vil jo bare gjøre det som er best for sine små, og vet dere, det syns jeg man skal få lov til. Man skal i alle fall få lov til å ønske seg det, uten at andre skal peke og si at man er en syter som aldri blir fornøyd. Å foreslå at man burde vurdere barnehagesituasjonen før man setter i gang og får barn, er jo ikke realistisk i det hele tatt. Joda, sikkert lett å si, men ikke lett å gjennomføre. For noen får jo plass. Noen heldige. Andre må lete etter alternativer. Og folk gjør jo det. De finner jo alternativer. Enten det er å være hjemme selv (noe mange ikke verken ønsker eller har råd til), eller at man finner for eksempel dagmamma eller praktikant. Selv fant vi et bra alternativ da Storesøster var ett år. Nå som hun er tre år var det tøffere å måtte lete etter alternativer. Jeg ønsker ikke å måtte bruke dagmamma. Jeg syns det er forferdelig at foreldre må ut på et marked som i stor grad domineres av svart arbeidskraft. Et marked hvor det ikke stilles krav overhodet til den som skal passe barnet ditt, annet enn de krav du stiller selv, så klart. Men når alternativene er få, er det ikke bare bare. Jeg er superglad for at vi har funnet dagmamma til Storesøster. Hun kommer nok til å få det kjempefint der utover høsten. Men jeg ønsker barnehageplass til henne. Og jeg klager fordi den uteblir. Det kommer jeg til å fortsette med, so beware 
Det er tross alt barnet mitt det er snakk om. Sånn. En aldri så liten forsvarstale før jeg legger meg ;)PS. Jeg kommer nok til å fortsette å klage på været også. Bare sånn til info. Så om klaging er bannlyst er nok ikke denne bloggen det beste stedet å være, nei 
3 kommentarer
Anbefalte kommentarer