Skikkelig slapp dag i dag altså. Har såvidt rukket å kravle meg ut av senga før jeg oppdaget at klokken er passert 18. Snork, snork.. kunne sikkert sovet et par timer til da, men men. Gardinene i velør er så strategisk plassert at solskinn kommer i fjeset til morgengry enten jeg liker det eller ikke. For meg betyr det enda en natt/morgen med halvsøvne. Takke seg til sovepadden som jeg har foran øynene på natta, foruten den ville jeg nok hatt rimelig blodskutte øyne. Det har kommet til min oppmerksomhet at vaskemaskinen ikke fungerer som den skal. Jeg hører rare rumlelyder komme fra dypt inn i maskinen. En metallisk lyd, klikketiklang, som om noe er løst der inne i maskineriet. På den annen side fungerer jo vasken og tøyet er forsåvidt rent, si mint condition. Så da tenker jeg at det kanskje bare er en mynt eller noe slik. Men, og dette er veldig viktig, jeg må få sjekket dette iom. at ikke alt vannet ser ut til å ha tappet etter sist vask. Derfor tenker jeg å kanskje ringe inn en håndtverker til å komme å se på det. En annen ting jeg nettop begynte å lure på er hvordan det går med hunden min. Jeg savner han litt nå. Det jeg tror mange ikke er klar over er at kjæledyr er en viktig greie i singellivet. Jeg har ikke antall på hvor mye kos og fornøyelse jeg har fått av kjæledyret mitt. En av mine absolutte beste valg her i livet, så er det også fint at jeg har mine nærmeste som kan ta seg av dyret dersom jeg skal på ferie, reise, etc.

Jeg kjenner at jeg begynner å bli bedre fra denne påkjenningen med typen, eller ekstypen som han er nå. Hadde det ikke vært for at vi slo opp så hadde vi sikkert hatt enda en kjip lørdag sammen, kranglet og det som værre er. Men jeg har inntrykk av at han har det mye verre enn meg akkurat nå. Hvorfor? Vel jeg sniktittet facebookprofilen hans og han så ikke happy ut. Det kan jeg si fordi jeg kjenner han aller best. Jeg vet om alle de 300 forskjellige minene i fjeset hannes og hva de betyr, og jeg kan se at han ikke er lykkelig. Til pass for deg, tenker jeg. Også har vi svigers da, som alltid er like sympatisk. Hun valgte å komme bort til meg og snakke etter krangelen. Jeg tenkte så mye som ha deg vekk, din kjærring! Men hun er så kul at man ikke kan motstå selve vesenet hennes. God og kjærlig, alltid forståelsesfull og vet hva hun trenger å gjøre for å få deg i godt humør. Det er egentlig det største tapet her, det at jeg mister hun. Jeg tror vi egentlig begge skjønte det, at selv om vi sier at vi skal holde kontakt, kommer det aldri til å bli noe av det da jeg har mine lojaliteter og hun har sine. Det er bare ingen god ide, mener jeg.

For det finnes egentlig ingen god måte å si dette på, men etter bruddet har jeg på en måte svevd mellom to himmeler. Bruddet med typen er egentlig noe av det beste som kunne skje meg. Jeg mener han har alltid sett på meg som skyldig etter det som skjedde på festen hvor jeg kysset en annen gutt. Aldri har han latt det gå og han har plaget meg over dette i flere år. Jeg har forsøkt å fortelle han at jeg er uskyldig, men likevel presser han på. Jeg skal vedde på at det er hun veninna som trekker i trådene og har sørget for å få oss adskilt. Jeg tror hun har sittet å ventet på øyeblikket hvor hun kan gå inn å stjele typen i fra meg, uten så mye som et ord til meg om noe. Hvorfor skal folk egentlig være slik? Det jeg tenker er at verden er et hensynsløst sted. Det ene sekundet sitter du der med alt sammen, type, hus, bil og familie, og i det neste så er alt sammen borte, jevnet med jorden. Det får meg til å lure på hvem er denne personen som gjør dette her mot meg. Jeg har ikke gjort noen vondt allikevel skal jeg, lille meg, masjeres som en indirekte parade på facebooksidene til eksen min og hans og min gamle vennine, som vi tilfeldigvis deler alle venner med slik at hele verden og vennegjengen min får se. Jeg er glad jeg har tatt noen runder med meg selv nå i ettertid. Det har gitt meg en ny styrke og et nytt mot til å møte opp med strak rygg i mine gamle omgivelser.