Det finnes utallige rekrutteringsbyråer med utallige databaser, og som jobbsøker må man registrere seg. En stund unngikk jeg bevisst å søke jobber via rekrutteringsfirmaer, fordi jeg ikke hadde spesielt lyst til å ligge og flyte rundt i ulike databaser, og fordi det tok så himla lang tid å registrere seg over alt. En annen ting er at nesten alle opererer med sitt eget system. Men det finnes visst ingen vei utenom: Jeg kaster inn håndkle' og hamrer løs på tastaturet, fyller inn den ene opplysnin
Da jeg hadde jobbet 10 år hos ulike aktører i helsevesenet, fant jeg ut at det var tid for en akademisk ”make over”. Jeg søkte på Universitetet i Oslo og kom inn. I tre år surret jeg litt rundt i systemet. Jeg var i jobb, hadde små barn og visste vel ikke helt hva jeg ville studere. Men etter hvert fant jeg min plass innen Litteraturstudiene. I 2003 ble det opprettet en BA i Litteraturformidling og jeg var en av 20 heldige studenter som fikk plass på dette studieprogrammet. Tanken bak, fra UiOs
Etter å ha skrevet hauger av søknader, plaget alle vennene mine med korretur og gjennomlesning, redigert CV-en min cirka hundreogsyv ganger, registrert CV-en i samtlige rekrutteringsbyråbaser, uten å være i nærheten av å bli innkalt på intervju, startet tankene å surre rundt blogging. Kan jeg blogge meg til en jobb? Kanskje ikke, men jeg kan blogge rundt det å være jobbsøker.
Det er litt skummelt å utlevere meg selv på en måte jeg ikke er vant med, men hva har jeg å tape? Jeg er jo i jobb
