Man blir jo tross alt voksen, ikke sant.
På ett eller annet tidspunkt slutter du å tro at man kan redde miljøet og den søte pandaen, du kan ikke stoppe kriger eller støtte revolusjonære i deres kamp for det gode. Du leser side opp og side ned om drivhuseffekten, om barn med krigstraumer, barn med mineskader, og alt du kan tenke på er hvordan du skal rekke å følge barn A til korpset samtidig som B skal på håndball. Det er sånn det skal være.
Man blir tross alt voksen, og for min del er idea
MørketMørket er som fløyelBlåsvart fløyelLigger på en armDin armOg liggende på din armkan jeg kjenne at hjertet nesten sprengesAt hjertet er en blodfylt poseSprengt til randenPapirtynn hinnePrick it, babyOg du får seRegnet av bittesmå bloddråper over brystet ditt
Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd jeg skulle sitte og smile og nikke over Dagfinn Høybråtens kommentarer. "Så sant, så sant", tenkte jeg og tok en slurk av kaffen, "Ja, det har du jammen meg rett i!"Først i etterkant kom jeg på at det å være enig med Dagfinn Høybråten egentlig er fryktelig skummelt. Jeg mener, fyren er representant for KrF. Bare der blir jeg skeptisk, ettersom jeg ser på sammenblanding av religion og stat som noe som utelukkende bør finne sted i land som i Iran og USA.
SK 8315 OSL-FARDet absurde.Å sitte i en blytung maskinmed åtte tusen meter ingenting mellom meg og hard, kald jordÅ se ut av et lite vinduog se jordens overflate bue seg svakt langs horisontenÅ iakkta det blåsvarte hav og lyseblå himmelgli over i hverandre når mørket senker segHavet blir himmel og himmel blir hav, flyet er tungt i luften men flyr likevel, klodens omriss ligner støvete globuser i klasserom for mange år sidenVi sveverVi svever i ingentingMangehundre tonn svever i ingentingSolnedga
Snakk om å få morrakaffen i halsen.Nederst på Aftenpostens økonomiforside glimrer en fargerik annonse mot meg, i anledning morsdagen. Økonomiseksjonen er forsåvidt passende, ettersom morsdag etter hva jeg har skjønt ofte går ut på å la halvstore barn, eller kanskje som oftest far, kjøpe seg fri fra dårlig samvittighet for en stakket stund. Men videre: annonsen påpeker at for å glede mor, bør du bestille et gaveabonnement på bladet "Mamma". Sånn for sikkerhets skyld har de bilde av månedens Mamma
Jeg har en tilståelse å komme med.Det er pinlig å innrømme, fordi det sier litt om hva slags grunt, smålig menneske jeg egentlig er. Det er ikke noe å være stolt av, ikke i det hele tatt. Men altså, jeg har en tilståelse å komme med, og den lyder slik:Jeg absolutt elsker dumskap og idioti.Mer spesifikt: Jeg elsker dumskap og idioti som kommer fra tillitvsvalgte i FrP.Enda mer spesifikt: Jeg elsker dumskap og idioti som kommer fra tillitsvalgte i FrP, OG får spalteplass i avisene.Slikt gjør grunn
Februar-tristesse-blues -av den hjemmesnekra sorten-Melodi: standard bluesriff, omtrent som Ike and Tinas "I know you love me baby (but you never tell me so)"Vekkerklokka gnålerManda' morra, kald og trøttSenga er'e lim iOg jeg som drømte åh så søttKan'ke bli under dynaFor jobben venter, støttUngene de grinerDin dumming, jeg vil sove merMen feber'n den er borte (nesten)Æ'kke dårlig bare detLitt snørr dreper da ingenHåper barnehagen er medPå jobben er det sjukdomÅtte borte, tre kommer for sentVi a
Snøen knitrer under skoene, og bare en tynn, lyseblå strime over åskammen bærer bud om at sola faktisk vil stå opp i dag også. Lille Kristian, sju år, blåser etter beste røykringer med frostrøyken, men får det ikke helt til. De blir bare skjeve og rare.Tanja drar ham i armen. "Kom igjen da! Jeg kommer for sent på jobb, ikke sant!"Kristian skynder seg enda litt til, han gleder seg til å komme frem selv også. Det er så kaldt, Cherroxene holder ikke kulda ute. Dumme Cherroxer.Fra vinduene på SFO l
"Velkommen til Lærernes Mental Helse-telefon, du snakker med Tove! Hvis du sliter med jobben din, er jeg her for å lytte til deg. Du er helt anonym, og med tredve år bak meg i læreryrket, vet jeg hvordan du føler det."(stille hulk i andre enden)"Hallo? Er du der?""Og skuta den vaaaaier/ Og styrmannen svaaaier/ Han tar ifram pi....pa/ Som matrosen må pu...sse!""Jeg antar at jeg snakker med en lærer på 7. eller 8. trinn, stemmer det?""Og flaskene klunker/ Kapteinen han ro....per/ Han roper på Brit
I dag!I dag er dagen da de siste ukenes stress og mas skal legges på hylla. I dag er dagen da jeg skal være den Gode Varme Mor, med tid og interesse, med lune smil og åpne armer. Borte er dagene med det evige kappløpet mot klokka, et virrvarr av jobb, skole, barnehage og ungenes fritidsaktiviteter. I dag skal vi være sammen. Og jeg skal være en God Mor.Snøen er nesten smeltet, men himmelen er knallblå og temperaturen noen behagelige plussgrader. Det er opplagt, vi må gå på skøyter! Ungene jubler
Det er ikke grenser for hva vi fortjener om dagen.Ikke bare i reklamen, som i årevis har hevdet at vi fortjener akkurat denne billigshampoen eller denne sylskarpe barberhøvelen og andre uunnværligheter, men sånn generelt. Fordi jeg fortjener det!Jeg husker ikke når reklamen dukket opp, men det er noen år siden. Det var tydeligvis en salgssuksess, fordi den har vært benyttet med jevne mellomrom siden da. Å appellere til vår følelse av å fortjene noe, åpner lommeboka på dagens kvinner (som for øvr
Nei, formålet er ikke å latterliggjøre en viss veldedig organisasjon, eller mennesker som ikke har fått utdelt et minstekvantum EQ.Bare litt tankespinn rundt de grenser som omgir oss mennesker i hverdagen.De faste holdepunktene, kan man si. Som jobben, som studier, som åpningstider, som kommunikasjonsmåter. Disse dagligdagse tingene som avgrenser tilværelsen og gir oss en viss rytme å forholde oss til.Eller gjorde det, en gang i tiden. For slik jeg ser det, er det ikke mye grenser igjen.Arbeidet
Det er mørkt, kjølig og stille. Lillemann ligger i sengen sin.Tennene er pusset, boken om Thomastoget er lest. Nå ligger han med halvt knyttede hender og ser ut av vinduet, der månen henger som en gul ost og dupper rett over åskammen der ute.Det har vært en fin dag, har det ikke, Lillemann? Du har hatt det fint. Men det er mye å forstå for et lite hode, mye å skulle ta seg til for en liten kropp, han er sliten. Men det er mørkt og kjølig, det er deilig å ligge der under den store varme dyna, han
"Nei", sa Lars Lillo Stenberg og Andrine Sæther."Joda, dette foregår på offentlig sted og har offentlighetens interesse, så da gjør vi det likevel", sa Odd Nelvik og kjendisjegerne hans.Resten av historien kjenner vi. Bildene ble trykket, og Lars og Andrine ble mektig sinte. Det er forståelig. At man viser seg utendørs på bryllupsdagen, betyr ikke at det skal være greit å luske rundt i buskene en kvart kilometer unna, med telelinse, og ta for seg av en privat begivenhet. Jeg leste aldri artikkel
En gjennomsnittlig 28-åring i Norge er deprimert.OK, den påstanden er kanskje i sterkeste laget. "Deprimert" er en diagnose man bør unngå å tulle med, så jeg trekker den tilbake. Og prøver på nytt.En gjennomsnittlig 28-åring i Norge er skuffet.En gjennomsnittlig, norsk 28-åring ser rundt seg, på den daffe samboeren i den slitte sofaen, i en leilighet som selv om den var rådyr, både er slitt og full av hybelkaniner. En gjennomsnittlig, norsk 28-åring betaler regninger over internett, konstaterer
Dagens Absolutt Mest Irriterende Irritasjonsmomenter: 1) Siv Jensen2) Damer som har "shopping" som sin største hobby3) Tullingen i tredje etasje som mistet et glass Indian Korma i oppgangen- og enda ikke har giddet å tørke opp etter seg4) Menn som sitter barnevakt for egne barn5) Trailere som kjører i kollektivfeltet for å snike seg forbi en kø6) Idioter som skal presse seg PÅ t-banen før alle har fått kommet seg AV7) Pensjonister som med selvfølgelig mine sniker foran barn i kassakøer8) Foreldr
Norsk Standard er en hendig ting å forholde seg til når man vil ha et visst minste kvalitetskrav. Om det gjelder entreprisekontrakter eller antallet linjeskift i brevhoder, så finnes det en Norsk Standard man kan gå ut i fra.Samfunnet har godt av standarder og regler som gir forutsigbarhet og minsker faren for misforståelser og kaos. Det er greit å ha noe å forholde seg til, en mal på hvordan ting skal være, en samling minstekrav som må oppfylles. Ihvertfall når det gjelder saker som kontraktssl
Hvordan kjenner du igjen en nordmann i Strömstad?Mange vil si at det er vanskelig, all den tid svensker og nordmenn er relativt like av utseende. Høye, lyse, og solbrente om sommeren. Det er jo riktig, men det finnes ett kjennetegn som gjør at du kan fastslå nasjonaliteten innpå 100% sikkert, uten å stille spørsmålet som får enhver nordmann til å gi seg til kjenne umiddelbart- altså "Er du svensk?" (på hvilket en hvem som helst nordmann ville riste energisk på hodet, muligens trampe i bakken, og
Det er jo å legge lista i overkant høyt."Sterke meninger"? Joda, man har jo det også. Men ofte er det bare snakk om "svake" meninger. Eller rett og slett bare "meninger". Antageligvis om krig og fred og religion og politikk og sånt. Man er jo blond, må vite.Men noen er konstant meningskåte, selv om de nevnte meninger kan ha variabel styrkegrad. Derfor har jeg sørget for å reservere et lite hjørne av Cyberspace, der the Nigo står fritt til å mene og synse aldeles hemningsløst. Uten å måtte holde
