Mennesker Uten Grenser
Nei, formålet er ikke å latterliggjøre en viss veldedig organisasjon, eller mennesker som ikke har fått utdelt et minstekvantum EQ.Bare litt tankespinn rundt de grenser som omgir oss mennesker i hverdagen.De faste holdepunktene, kan man si. Som jobben, som studier, som åpningstider, som kommunikasjonsmåter. Disse dagligdagse tingene som avgrenser tilværelsen og gir oss en viss rytme å forholde oss til.Eller gjorde det, en gang i tiden. For slik jeg ser det, er det ikke mye grenser igjen.Arbeidet er i økende grad blitt en grenseløs affære.Vi jobber i åpne kontorlandskap. Vi jobber hjemmefra, med bare en tynn dør mellom oss og et sykt, sutrende barn eller husarbeid som står og roper på oss. Vi har fleksitid, vi har kommunikasjonsmetoder som var utopiske for bare noen år siden. Vi har telefonmøter med kunder i Boston, eller vi flyr rett og slett over for et kjapt lite møte. Seks timer møte og atten på flyet. Fleksibilitet er saken, 'sant, vi skal ha fleksibilitet, tilpasningsevne, vi skal ha flow, vi skal ha kreativitet og innovasjon. Den som ikke er nytenkende, begår karrieremessig harakiri.Mobilen er en annen nyvinning som gjør livet enklere. Det vil si, den hadde gjort livet enklere om det bare var mulig å slå den AV innimellom. Men vi gjør ikke det, mobilen gjør oss alltid tilgjengelig, sjefen ringer på kvelden, tannlegen ringer på bussen. Fotballtreneren ringer på foreldremøte, venninner ringer på jobben, bestemor ringer når et stakkars småbarnsforeldrepar for en gangs skyld har lagt seg tidlig i håp om en sjelden sengevals. Takket være mobilen har det blitt enormt vanskelig å konsentrere seg om en ting om gangen. Og i steden for å konstruere mobilene slik at de er lettere å skru av for oss med dårlig viljestyrke, har de tvert om konstruert dem til å bli mer og mer påtrengende. Selv ikke i bilen får man være i fred, for man har da handsfree, og hvis du lengter etter å slippe mailen din kan du bare glemme det, for alle møteinnkallelser ender opp på mobilen likevel.Heller ikke på privaten eksisterer det særlig med grenser lenger. Nå er det vel ingen som ønsker seg tilbake til den tiden da det var umulig å få kjøpt en liter melk etter klokken seks. Men siden det nå er advent, er det betimelig å tenke på hva som har skjedd med åpningstider. Etter mitt syn har vi ingen åpningstider lenger, vi har bare stengningstider. Korte, sådanne. Shoppingsentrene her i nærheten er så frekke å ha stengt i opptil ni timer flere ganger denne uka! Fra 24 til 09, det er til å gråte av. Hvorfor ikke bare innføre døgnåpne sentre med en gang? Gjerne med utvidete åpningstider i barnehagen, slik at julefråtsingen kan utarte seg uten disse ungene på slep. Det er klart, man MÅ jo bare ha en ny mobil klokka halv tolv en tirsdagskveld, det er en menneskerett å få disse behovene innfridd. Selv om det innebærer at andre jobber til langt på natt i hele desember.Hvis det er noen som tenker at dette har med serviceinnstillinge fra sentrenes side å gjøre, så tror jeg de bommer stygt. Det handler selvsagt litt om service, men det handler enda mer om konkurranse, og mest om fortjeneste. Hvorfor ellers alle disse lokketilbudene, hvis folk var avhengige av å shoppe til langt på natt? Og er det egentlig så praktisk som vi vil ha det til? Hadde det ikke vært mulig å shoppe tidligere dersom sentrene stengte tidligere? Umulig, sa du? Vel, når var du sist gang tom for vin fordi polet har slike umulige åpningstider- og hvorfor skulle det være annerledes med andre varer?Felles for disse grenseløse områdene er at det i utgangspunktet er en god tanke å gi oss mest mulig fleksibilitet og valgfrihet. Det er vel ingen som ønsker seg en gjennomregulert og rigid arbeidsliv, telefoner som sitter fast i veggen (!) og butikker som stenger før folk har kommet seg ut av kontoret.Men de fleste gode ting kan overdrives. Så også med dette. Faren er at vi til sist ikke har grenser for noe som helst, vi blir sittende fast i et instant gratification society der alt flyter og ingenting er fastlagt. Er dette egentlig sunt for oss mennesker? Er mennesker uten grenser fleksible, eller er de bare plastiske?Inntil videre får vi bare være bevisste på å sette våre egne grenser.For ett er sikkert, arbeidsliv, teknologi og servicetilbud som følger med i tiden og helst også i inntjeningsracet, er overhodet ikke interessert i å gjøre det for deg.
1 kommentar
Anbefalte kommentarer