En sur strime lunken kakao
Snøen knitrer under skoene, og bare en tynn, lyseblå strime over åskammen bærer bud om at sola faktisk vil stå opp i dag også. Lille Kristian, sju år, blåser etter beste røykringer med frostrøyken, men får det ikke helt til. De blir bare skjeve og rare.Tanja drar ham i armen. "Kom igjen da! Jeg kommer for sent på jobb, ikke sant!"Kristian skynder seg enda litt til, han gleder seg til å komme frem selv også. Det er så kaldt, Cherroxene holder ikke kulda ute. Dumme Cherroxer.Fra vinduene på SFO lyser det gult og varmt. Kristian er ikke førstemann, ikke i dag, for allerede utenfor døren kan han høre hoiing og latter. "Ha det da" sier Tanja og rusker ham i håret. Et lite vink, så er hun borte. Han ser etter henne der hun småløper bortover mot bussholdeplassen. Hun er egentlig grei, Tanja. Det er ikke hennes feil at hun alltid har dårlig tid. Tanja er kjæresten til Fredrik, som bodde sammen med mamma før. Mamma og Fredrik bor ikke sammen lenger, men Kristian får komme på besøk likevel. Det er fint å være hos Fredrik, særlig når han får se film. Forrige helg var Tanja der også, og Kristian og Frida, datteren til Tanja, fikk se på Haisommer. Den var litt skummel, da. Men Fredrik har mye større TV enn mamma."Heisann, Kristian, står du her ute, du da?" sier tanta på SFO. Kristian vet at det ikke er en ordentlig tante, men hun er gammel og rund og koselig, og så lukter hun så godt. Og så er hun her hver dag. De går inn sammen, mellom alle pappaene og mammaene som sitter og kler av barna sine. Kristian kler av seg selv. Han fomler litt med glidelåsen på jakka, men får det da til. Stor gutt, nå, Kristian. Sju år. Klart han kan.Han tusler inn i lekerommet, og kryper opp i fanget til SFO-tante. "Jeg bare glemte å gå inn, jeg. Tanja hadde så dårlig tid, skjønner du, og jeg ble stående å se på at hun løp. Hun løper veldig fort til å ha sånne høye sko, altså!" SFO-tante ler litt, men så spør hun hvem som henter ham i dag. Det spørsmålet liker ikke Kristian, det er alltid så vanskelig å huske. "Jeg tror det er Katrine. Eller kanskje mormor." SOF-tante rynker brynene, det liker han heller ikke. Det er akkurat som når han må fortelle læreren at han ikke har med de riktige bøkene, og ikke har gjort leksene i dag heller, og at han har glemt matpakken. Han skjønner at SFO-tante spør, det er jo jobben hennes, men det er ikke SÅ lett da, å huske hvem som skal hente eller hvor han skal være. Katrine henter ham jo ganske ofte, det er venninnen til mamma. Av og til sover han over der, eller hos kjæresten hennes som heter... Eirik, var det ja. Noen ganger henter onkel Frode ham, det er litt stas, onkel Frode er mye yngre enn mamma og går på skolen selv. Noen ganger har han fått være sammen med onkel Frode og vennene hans, da ler de og drikker øl og snakker høyt og forteller vitser han ikke skjønner. Han tenker på Tanja igjen. Hun er egentlig koselig, men han liker henne ikke likevel. Etter at hun ble sammen med Fredrik, har han ikke vært så ofte hos Fredrik som det han var før. Sikkert fordi Fredrik vil ha mer tid til Tanja og Frida. Frida, liksom. Dumme jente! Tenk om han får se Fredrik like lite som han ser pappa? Pappa som flytta så langt bort og kjøpte seg kone fra Filippinene? Kristian husker at læreren så rart på ham da han fortalte dette, men det var jo bare det mamma hadde sagt?SFO-tante sukker, og ser på Kristian. SER, med et blikk han ikke liker helt. "Har du ikke mer klær på deg i dag, Kristian? Vi skal jo ha Uteskole i hele dag?" Kristian må svare nei, han har jo ikke mer klær, og i dag hadde han husket matteboka også? Eller Tanja hadde husket den, da, men det går jo for det samme. Uteskole har han ikke hørt snakk om, men ukeplanen henger jo hos mamma. SFO-tante ser på Spiderman-sokkene, og han ser på ansiktet hennes at hun ikke liker dem. Hvorfor ikke? Hva er galt med Spiderman?Senere på dagen skjønner han mer. Han gråter nesten over de dumme sokkene i de dumme Cherroxene, og selv om han får låne vottene til SFO-tante som er med på turen. De andre barna aker og går på ski, og koser seg stort. Riktignok har Kristian også fått skli, læreren tok en plastpose og klipte hull til beina- og han skled mye fortere enn de dumme SnowRacerne, så det så- men når man fryser på beina og fingrene og kroppen samtidig, blir det bare dumt alt sammen. Han har blåst på fingrene sine og all ting, men det hjelper ikke. Nå sitter han på fanget til SFO-tante, og ser på barna som leker. "Nå må dere komme hit, alle sammen! Nå skal vi spise!" roper læreren. Hun har et svare strev med å samle inn alle barna som tumler glade og fornøyde rundt i postkort-vinterværet. Sola står høyt på himmelen, det er fem minusgrader og nysnø. Kristian går bort, han kommer først av alle. "Finn frem sitteunderlagene og ta fram matpakkene deres!" sier læreren. Kristian har ikke noe sitteunderlag, men matpakke, det har han! Det vet han, for han husker at Tanja spurte Fredrik om guttungen hadde noe å spise på skolen i dag. Og Fredrik sa at det hadde han. Barna pakker ivrig opp matbokser med frukt, med egg og tomat, dobbeltblingser med ost og skinke, og andre herligheter. Og nesten alle har kakao, eller te, på termos. Kristian ser ned i sekken, og håper at Fredrik hadde lagt nedi noe godt. Men han finner ingen matboks. Kanskje han har mistet den på bussen, da Tanja måtte rote i sekken hans for å finne månedskortet han hadde glemt igjen hos Katrine? Men se! Der er termosen! Nå kan han drikke kakao, akkurat som alle de andre. Varm kakao som kan renne nedover til magen og gi varme til den frosne kroppen. Varm, søt, sjokolade.SFO-tante har kommet bort til barna og står og bivåner det hele. Kristian smiler bredt og viser frem termosen, og hun smiler tilbake.Kristian åpner termosen. Ut renner en liten, sur strime lunken kakao. Sikkert restene etter da Frida var på tur på mandag. Underleppa til Kristian skjelver. Og han blir enda mer lei seg når han ser hva som skjer med ansiktet til SFO-tante. Det snurper seg liksom sammen. Så går SFO-tante bort til læreren, som står der alvorlig og nikker og nikker, og så går han og SFO-tante tilbake til skolen og lager seg kakao der. Senere på dagen blir han hentet av Berit, en kollega av mamma, og hun kan dessverre ikke ta med noen beskjed hjem, siden Kristian skal sove hos mormor i natt.
9 kommentarer
Anbefalte kommentarer