Gift med en flott mann. MEN..

[AnonymBruker]

Ts her. Takk for alle svar. Jeg tror mye av grunnen til at jeg føler avsky, er at jeg har tvunget meg selv over lang tid til å gjøre ting jeg ikke vil. Jeg burde så klart tatt dette opp før det gikk så langt. Men det er lett å lyve til seg selv, og bare håpe på at ting blir bedre eller løser seg. Jeg vet også at det ikke er rettferdig for noen av oss. Grunnen til at jeg har holdt inne med dette er jo at jeg er redd dette ender i skilsmisse. Jeg tenker jo mye på barna. Men han har jo rett til å få muligheten til å finne seg en dame som virkelig vil ha han. Han har nok merket dette med sex og alkohol ja. Men han lyver kanskje til seg selv han også. Av samme grunn som meg. Vi er 35 og 40 år gamle. Jeg bruker ikke hormonprevansjon heller. Har brukt cerazette i 10 år. Altså, det er under sex og all type nærhet jeg føler avsky. Han er snill og god, og jeg er glad i han som en venn. Huff.. jeg vet at jeg må ta samtalen jeg gruer meg sånn til. Men det er nok ikke noen annen løsning.  

Anonymkode: 91fc0...ac6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Takk for alle svar. Jeg tror mye av grunnen til at jeg føler avsky, er at jeg har tvunget meg selv over lang tid til å gjøre ting jeg ikke vil. Jeg burde så klart tatt dette opp før det gikk så langt. Men det er lett å lyve til seg selv, og bare håpe på at ting blir bedre eller løser seg. Jeg vet også at det ikke er rettferdig for noen av oss. Grunnen til at jeg har holdt inne med dette er jo at jeg er redd dette ender i skilsmisse. Jeg tenker jo mye på barna. Men han har jo rett til å få muligheten til å finne seg en dame som virkelig vil ha han. Han har nok merket dette med sex og alkohol ja. Men han lyver kanskje til seg selv han også. Av samme grunn som meg. Vi er 35 og 40 år gamle. Jeg bruker ikke hormonprevansjon heller. Har brukt cerazette i 10 år. Altså, det er under sex og all type nærhet jeg føler avsky. Han er snill og god, og jeg er glad i han som en venn. Huff.. jeg vet at jeg må ta samtalen jeg gruer meg sånn til. Men det er nok ikke noen annen løsning.  

Anonymkode: 91fc0...ac6

Og hvorfor er du redd for å skilles når dette er det eneste riktige å gjøre? Det er bra at du nå innser hva du må gjøre.

Anonymkode: a58e8...c59

[Charlene87]

Syns virkelig synd på Mannen din, men samtidig forstår jeg deg også hadde det samme for eksen min, han var perfekt, snill og god. jeg slo opp etter 2 år, og skulle ønske jeg gjorde det tidligere. Er det noe jeg har lært er at livet er for kort til å være ulykkelig. 

Du må fortelle han det i og med det er den rette tingen å gjøre. du har hatt det slik i 3-4 år og jeg tror ikke du kan få de følelsene tilbake. å tvinge fram føleser funker bare ikke.

[AnonymBruker]

Jeg tror mye av dette sitter i hodet. Han er jo den samme mannen som du en gang var forelsket i og begjærte? Hverdagen kan tære på alle forhold og du har en god mann. Hva om du forlater ham, forelsker deg på nytt, har noen år med hete og lidenskap før det begynner å gå i samme tralten igjen? Og da kan det være andre ting som  er problemet i tillegg, ting du tar for gitt med mannen du har nå. Hvis du er fast bestemt på å gå, så må du vel bare gjøre det, men jeg ville personlig prøvd både terapi og ulike strategier for å se om ting kunne ha blitt bedre. Tenk deg og både én og to ganger!

Anonymkode: 7f210...727

[AnonymBruker]

Du sier at han forguder deg og forteller deg det daglig. Tipper noe av kluet ligger her. Man kan lett miste tiltrekningen mot en som er for tilgjengelig, for på, for desperat. Vedder på at om han hadde vært mer distansert eller til og med blitt litt interessert i en annen, så ville du ha kjent på både sjalusi og nytt begjær. 

Anonymkode: 7f210...727

[AnonymBruker]

Cerazette er hormonprevansjon.

Anonymkode: c9c68...fca

[Gjest noe tilfeldig]

Jeg håper virkelig du holder døra litt åpen ovenfor mannen din fremfor å kutte alt tvert, det at man mister den seksuelle lysta på hverandre etter ti år er jo ikke akkurat noe nytt, og å kaste alt dere har bygget opp sammen over bord er veldig trist, om det finnes andre alternativ.. jeg kjenner flere kvinner som har forlatt mannen sin av samme årsak som du sier, og etter ett eller to års tid har de brutt sammen og fortalt at de angrer seg grønn og gjorde den største feilen i livet noensinne. Da har mannen som var "for perfekt" og litt kjedelig gått videre, og en annen kvinne nyter godt av alle de gode egenskapene, og den som gikk sitter ensom igjen uten sin livspartner. Tenk deg om og ikke kast alt over bord, forelskelses og lystfølelser kan komme og gå, det kan hende dere trenger litt avstand eller andre teknikker for å få dette på plass igjen.. 

[Cronosgjesten]

16 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Jeg håper virkelig du holder døra litt åpen ovenfor mannen din fremfor å kutte alt tvert, det at man mister den seksuelle lysta på hverandre etter ti år er jo ikke akkurat noe nytt, og å kaste alt dere har bygget opp sammen over bord er veldig trist, om det finnes andre alternativ.. jeg kjenner flere kvinner som har forlatt mannen sin av samme årsak som du sier, og etter ett eller to års tid har de brutt sammen og fortalt at de angrer seg grønn og gjorde den største feilen i livet noensinne. Da har mannen som var "for perfekt" og litt kjedelig gått videre, og en annen kvinne nyter godt av alle de gode egenskapene, og den som gikk sitter ensom igjen uten sin livspartner. Tenk deg om og ikke kast alt over bord, forelskelses og lystfølelser kan komme og gå, det kan hende dere trenger litt avstand eller andre teknikker for å få dette på plass igjen.. 

Du er klok, og gir gode råd.

[AnonymBruker]

Du høres ut som du har psykologiske problemer som du burde jobbe med selv. Dersom du føler avsky for en mann du er glad i, så er det noe galt med deg. 

Anonymkode: 386e7...8b1

[AnonymBruker]

Jeg har som skrevet før i tråden opplevd omtrent det samme. Man føler ikke avsky for mannen, men man føler avsky for å være intim med den personen. Det er stor forskjell på å kjede seg fordi ting har blitt dagligdags og miste følelsene. Jeg følte at det kunne vært broren min jeg bodde med, bare at jeg måtte ha sex med personen. Jeg tror ikke det er noen vei tilbake ts og tror ærlig talt du får det bedre alene. Skjønner at du nøler pga barna men hvordan tror du det blir å bo med han i 10 år til? Da må du i såfall prate med mannen din og gi han et valg. Du kan ikke fortsette som nå. 

Anonymkode: 47176...234

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har som skrevet før i tråden opplevd omtrent det samme. Man føler ikke avsky for mannen, men man føler avsky for å være intim med den personen. Det er stor forskjell på å kjede seg fordi ting har blitt dagligdags og miste følelsene. Jeg følte at det kunne vært broren min jeg bodde med, bare at jeg måtte ha sex med personen. Jeg tror ikke det er noen vei tilbake ts og tror ærlig talt du får det bedre alene. Skjønner at du nøler pga barna men hvordan tror du det blir å bo med han i 10 år til? Da må du i såfall prate med mannen din og gi han et valg. Du kan ikke fortsette som nå. 

Anonymkode: 47176...234

Dette høres helt sykt ut. En mann du er gift med, som sannsynligvis var veldig forelsket i og tenkte på i lang tid, ser du nå på som din bror? Dette er ditt, og ts, sine psykologiske problem og dere bør jobbe med dere selv, kanskje også oppsøke profesjonell hjelp. 

Anonymkode: 386e7...8b1

[Ulla Ullsokk]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres helt sykt ut. En mann du er gift med, som sannsynligvis var veldig forelsket i og tenkte på i lang tid, ser du nå på som din bror? Dette er ditt, og ts, sine psykologiske problem og dere bør jobbe med dere selv, kanskje også oppsøke profesjonell hjelp. 

Anonymkode: 386e7...8b1

Himmel og hav, så naivt!

Det er alltid en årsak til forandringer. Jeg hadde det sånn med gamlekjæresten og det var masse som lå under som jeg ikke klarte å se på den tiden.

Ts: for guds skyld, skill deg!

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Ulla Ullsokk skrev:

Himmel og hav, så naivt!

Det er alltid en årsak til forandringer. Jeg hadde det sånn med gamlekjæresten og det var masse som lå under som jeg ikke klarte å se på den tiden.

Ts: for guds skyld, skill deg!

Ja, du har endret deg. Sannsynligvis overbevist deg selv om at "jeg fortjener bedre", til tross for at du sannsynligvis ikke gjør det.

Anonymkode: 386e7...8b1

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres helt sykt ut. En mann du er gift med, som sannsynligvis var veldig forelsket i og tenkte på i lang tid, ser du nå på som din bror? Dette er ditt, og ts, sine psykologiske problem og dere bør jobbe med dere selv, kanskje også oppsøke profesjonell hjelp. 

Anonymkode: 386e7...8b1

Så du har aldri opplevd å miste følelsene for noen? Du har fortsatt lyst på alle eksene dine? Da er vi i såfall veldig forskjellige. Synes det er sykere å reagere som du gjør i grunnen. 

Anonymkode: 47176...234

[Ulla Ullsokk]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, du har endret deg. Sannsynligvis overbevist deg selv om at "jeg fortjener bedre", til tross for at du sannsynligvis ikke gjør det.

Anonymkode: 386e7...8b1

Jeg er ikke ts. Har fortsatt lyst på min mann gjennom 20 år, selv om jeg noen ganger synes jeg fortjener bedre   Dvs det har ikke gått utover sexlivet at vi har tunge perioder. Det gjorde det med gamlekjæresten. Fordi han mistet jeg respekten for, av forskjellige årsaker. Min nåværende mann har jeg masse respekt for (selv om jeg innimellom bare vil flytte) men tenningen er der fortsatt. Etter 20 år.

 

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du har aldri opplevd å miste følelsene for noen? Du har fortsatt lyst på alle eksene dine? Da er vi i såfall veldig forskjellige. Synes det er sykere å reagere som du gjør i grunnen. 

Anonymkode: 47176...234

Følelser kommer og går, men om jeg vil ha sex med noen avhenger først og fremst av utseende og kjemi, ikke følelser. Jeg har null problemer med å ha sex med damer jeg har mistet følelser for, så lenge de holder seg godt. At enkelte i denne tråden ikke klarer å skille sex og følelser, tyder på store personlige problemer. 

Anonymkode: 386e7...8b1

[AnonymBruker]

Jeg vil si at du har det de "fleste" kvinner ser etter i et forhold, hva angår en god ektemann. Det gode ved ham er kanskje litt for lett tilgjengelig for deg slik at du ikke trenger å jobbe for å få det. Litt som ei godtepose som aldri blir tom. 
Sex er ikke alt i et forhold. Du burde absolutt jobbe med deg selv og sperrene som sitter i hodet. Det vil være flere personer berørt av din hunger for seksuell tilfredstillelse dersom du velger å gå din vei på søken etter orgasme. Litt egoistisk spør du meg, men du har prøvd å være tålmodig. Synd at det er barn involvert, for ellers ville saken vært biff for deg.

 

Anonymkode: 776d0...09c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Følelser kommer og går, men om jeg vil ha sex med noen avhenger først og fremst av utseende og kjemi, ikke følelser. Jeg har null problemer med å ha sex med damer jeg har mistet følelser for, så lenge de holder seg godt. At enkelte i denne tråden ikke klarer å skille sex og følelser, tyder på store personlige problemer. 

Anonymkode: 386e7...8b1

Ok vi er grunnleggende uenige der, men jeg har i allefall fornuft til å skjønne at selv om jeg er uenig med noen så er de ikke psykisk syke med store personlige problemer. Greit å forstå at folk er forskjellige tenker jeg.  

Anonymkode: 47176...234

[Eikenøtt]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er gift med en flott fyr. Vi har vært sammen i 16 år og gift i 6 år. Vi har to nydelige barn sammen. Mannen er snill, god, flink med barna og flink hjemme. Han gjør alt riktig! Problemet er at jeg har mistet følelsene mine for han. Jeg er glad i han, men mer som en venn. Det har vært sånn i 3-4 år. Jeg har virkelig prøvd alt jeg kan for å holde det gående. Vi krangler sjeldent og mange ser vel på oss som et perfekt par. Han elsker meg og forguder meg, og forteller meg det daglig. Siden jeg ikke har følelser for han blir sex problematisk. Noe som egentlig er det eneste problemet i forholdet vårt. Jeg må drikke meg full for å orke det. Selv da er det vanskelig. Noen ganger må jeg skjule brekninger og tårer underveis. Jeg blir kvalm av å ha sex med en jeg føler avsky for. Det er fælt. Men jeg må jo ha sex med mannen min.. det føles etterpå nesten som et overgrep. hadde vi ikke hatt barn, hadde jeg skilt meg. Men jeg syns jo det er fælt å skilles når vi egentlig ikke har noen problemer. I det siste har jeg tenkt mye på om jeg orker å ha det sånn til ungene er store. De er nå 8 og 12. Og jeg blir så deppa og trist ved å tenke på at jeg må leve sånn så lenge. Samtidig har jeg dårlig samvittighet for mannen min som er en fantastisk fyr. Han fortjener å ha en dame som forguder han. Huff.. what to do? Noen som har hatt lignende situasjon? 

Anonymkode: 91fc0...ac6

For det første hvordan kan du være veldig glad i han og aldri ha problemer med han - men når dere skal ha sex føler du avsky mot han? Det henger ikke på greip hos meg.

 

Men har du det ikke fint og ikke vil holde sammen resten av livet får dere skille dere. Det er ikke så mange andre alternativer.

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn med ex-mannen. Han var verdens beste, jeg var ekstremt glad i han, men de følelsene som hadde med sex og gjøre forsvant. Vi fant de aldri igjen til tross for parterapi. Den dag i dag vet jeg ikke hva som gjorde det, men når man ikke lenger klarer å ta i den man elsker, da må man gå. Selv om det er det siste man vil.

Anonymkode: 9ff55...3c2