Sønnen min sliter med delt omsorg

[Ella Grisella]

Jeg har en sønn på 8 år som er annenhver uke hos meg, annen hver hos faren. Vi gikk fra hverandre da han var 2 år, og fant raskt ut at byttet måtte skje i barnehagen. Henting eller levering hos hverandre synes ikke gutten var noe ålreit. Da han var 6 år begynte vi med 50/50. Han sa selv at han ville være like mye hos begge, og vi bestemte oss for å gi det en sjanse. Men vi har problemer...

Gutten er lei seg og gråter hver søndag, og mandag morgen når det er bytte. Han er vanskelig å levere på skolen, da han blir lei seg. Han går til skolen selv, og det går helt fint. Jeg unngår å kjøre, eller gå sammen med han da han gråter og holder seg fast i meg når jeg skal gå igjen uavhengig om det er min uke. Vi har tenkt at dette kommer til å gå seg til, men jeg synes heller det har eskalert i det siste. Han kan ikke se meg i Pappa sin uke uten at det blir vanskelig for han. Jeg har pleid å komme å se på fotballkampene hans når han er i Pappa sin uke også (har ikke gått glipp av én kamp), men jeg tror kanskje det er bedre for han at han at jeg ikke gjør det. I dag var han nemlig hysterisk når han skulle til faren sin, og jeg skulle hjem til meg selv etterpå.

Han har det bra hos faren sin altså, ikke noe tvil om det. Han er også lei seg når pappa sin uke er over som sagt. Men det er enda verre andre veien.

Det er helt grusomt at han skal ha det sånn, og det er grusomt for meg også.

Hva gjør vi for å gjøre situasjonen bedre? For at gutten vår skal slippe å være så mye lei seg? Det går forresten veldig bra hele uka, det er akkurat når vi skal bytte at problemet kommer, og hvis han ser meg i Pappa sin uke.

Jeg tror ikke 50/50 er det beste for han... Men om han kun skal være en helg hos faren...? Jeg tror han hadde sagt han ville være der lengre når mandagen kom.

Alle råd og tips tas i mot med takk!!

 

[EvaLena]

Prøv å hold deg borte de ukene han er hos far da vel. Skulle han spørre Hborfor du ikke er på en trening/kamp så kan du jo si at du må jobbe. Det går nok bra bare han slipper å se deg de ukene.

[Ella Grisella]

Et øyeblikk siden, EvaLena skrev:

Prøv å hold deg borte de ukene han er hos far da vel. Skulle han spørre Hborfor du ikke er på en trening/kamp så kan du jo si at du må jobbe. Det går nok bra bare han slipper å se deg de ukene.

Men hva med byttene? Etter 2 år med gråt og sorg hos gutten hver mandag ønsker jeg VIRKELIG å gjøre noe med situasjonen.

Skjønner selv at jeg ikke må komme på kampene annenhver uke, men jeg vil ikke være den mammaen som ikke har tid til å komme på kampene hans heller

[AnonymBruker]

Hvordan oppfører dere dere ved byttene? Er du oppmuntrende? Trøster du? 

Jeg spør ikke for å dømme, men for å prøve og forstå hvorfor han reagerer så fælt. Siden du sier han trives hos far, så vil jeg tro det er noe med hele byttesituasjonen.

Og er det mulig å ha slakkere avtaler fremover? Etter jeg og min eks gikk bort fra annenhver helg til "når det passer" så har barnet trivdes mye mer de helgene det er hos far, siden det da bestemmer selv. Noen ganger to helger på rad, noen ganger tre uker uten. Så hva om dere feks. lar han bestemme litt mer selv? 

Anonymkode: 6aacc...9e6

[EvaLena]

Har du spurt hvorfor han reagerer sånn da? Kanskje du bare MÅ tåle dette selv om det gjør deg vondt.

Hør med skolen om hvordan han er i de første timene etter byttet. Han gråter nok bare fordi du skal gå og det er nok over før du aner det.

Du MÅ holde deg borte i pappa ukene, du ser jo selv at det ødelegger for han. Du har jo dine uker til å følge han opp.

[Ella Grisella]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan oppfører dere dere ved byttene? Er du oppmuntrende? Trøster du? 

Jeg spør ikke for å dømme, men for å prøve og forstå hvorfor han reagerer så fælt. Siden du sier han trives hos far, så vil jeg tro det er noe med hele byttesituasjonen.

Og er det mulig å ha slakkere avtaler fremover? Etter jeg og min eks gikk bort fra annenhver helg til "når det passer" så har barnet trivdes mye mer de helgene det er hos far, siden det da bestemmer selv. Noen ganger to helger på rad, noen ganger tre uker uten. Så hva om dere feks. lar han bestemme litt mer selv? 

Anonymkode: 6aacc...9e6

Oppmuntrende ved bytting. Prøver å ikke gjøre noe ut av det.

Slakkere avtaler jeg er for, men faren hans vil nok ikke gå med på det... Skal prate med han om det.

[Ella Grisella]

2 minutter siden, EvaLena skrev:

Har du spurt hvorfor han reagerer sånn da? Kanskje du bare MÅ tåle dette selv om det gjør deg vondt.

Hør med skolen om hvordan han er i de første timene etter byttet. Han gråter nok bare fordi du skal gå og det er nok over før du aner det.

Du MÅ holde deg borte i pappa ukene, du ser jo selv at det ødelegger for han. Du har jo dine uker til å følge han opp.

Ja, vi har snakka om det. Han har begynt å uttrykke følelsene sine rundt situasjonen etter som han har blitt større. Han sier at han skulle ønske vi bodde sammen, at han synes det er vanskelig at han skal reise fra meg (eller pappaen), at han vil være mer hos begge.

[mintgrønn]

Jeg har ikke peiling på dette her, men hadde det gått an å fortsatt ha 50-50 men isteden for en uke hos hver, at barnet er færre dager etter hverandre hos en forelder, for eksempel ca fire dager istedenfor 7? Slik at det ikke går alt for mange dager før han bytter? Kan hende det er forvirrende for barnet, men muligens verdt å prøve hvis dere får det til rent praktisk?

[Zienna]

20 minutter siden, Ella Grisella skrev:

Jeg har en sønn på 8 år som er annenhver uke hos meg, annen hver hos faren. Vi gikk fra hverandre da han var 2 år, og fant raskt ut at byttet måtte skje i barnehagen. Henting eller levering hos hverandre synes ikke gutten var noe ålreit. Da han var 6 år begynte vi med 50/50. Han sa selv at han ville være like mye hos begge, og vi bestemte oss for å gi det en sjanse. Men vi har problemer...

Gutten er lei seg og gråter hver søndag, og mandag morgen når det er bytte. Han er vanskelig å levere på skolen, da han blir lei seg. Han går til skolen selv, og det går helt fint. Jeg unngår å kjøre, eller gå sammen med han da han gråter og holder seg fast i meg når jeg skal gå igjen uavhengig om det er min uke. Vi har tenkt at dette kommer til å gå seg til, men jeg synes heller det har eskalert i det siste. Han kan ikke se meg i Pappa sin uke uten at det blir vanskelig for han. Jeg har pleid å komme å se på fotballkampene hans når han er i Pappa sin uke også (har ikke gått glipp av én kamp), men jeg tror kanskje det er bedre for han at han at jeg ikke gjør det. I dag var han nemlig hysterisk når han skulle til faren sin, og jeg skulle hjem til meg selv etterpå.

Han har det bra hos faren sin altså, ikke noe tvil om det. Han er også lei seg når pappa sin uke er over som sagt. Men det er enda verre andre veien.

Det er helt grusomt at han skal ha det sånn, og det er grusomt for meg også.

Hva gjør vi for å gjøre situasjonen bedre? For at gutten vår skal slippe å være så mye lei seg? Det går forresten veldig bra hele uka, det er akkurat når vi skal bytte at problemet kommer, og hvis han ser meg i Pappa sin uke.

Jeg tror ikke 50/50 er det beste for han... Men om han kun skal være en helg hos faren...? Jeg tror han hadde sagt han ville være der lengre når mandagen kom.

Alle råd og tips tas i mot med takk!!

 

Har du tenkt over muligheten for at sønnen din synes synd i deg når han drar til pappaen?  At han oppfatter det slik at du savner han så mye at du må møte opp på alle fotballkamper? 

Jeg spør fordi jeg kjenner et tilfelle hvor dette var problemet.  Moren var lei seg, klemte masse og fortalte datteren hvor sterkt hun ville være savnet.  Godt ment, men dessverre ikke bra for jenta som fikk dårlig samvittighet.  Det må barn forskånes for.   

Det beste du kan gjøre er å la besøksordningen være mest mulig stabil og forutsigbar.  Det er den ikke når du dukker opp i pappas uke.  Tror heller ikke på at fleksibel ordning vil være bra, og slett ikke at sønnen din selv skal få bestemme hvor og når han skal være.  Barn skal slippe slike avgjørelser.  Han er 8 år, og da er stabilitet som oftest det beste.

[Peter007]

12 minutter siden, Ella Grisella skrev:

Ja, vi har snakka om det. Han har begynt å uttrykke følelsene sine rundt situasjonen etter som han har blitt større. Han sier at han skulle ønske vi bodde sammen, at han synes det er vanskelig at han skal reise fra meg (eller pappaen), at han vil være mer hos begge.

Her er vel kjernen?

[Ella Grisella]

8 minutter siden, Peter007 skrev:

Her er vel kjernen?

Det er nok kjernen, og det er liksom ingenting jeg kan gjøre for å gjøre det lettere for han...

[Ella Grisella]

11 minutter siden, Zienna skrev:

Har du tenkt over muligheten for at sønnen din synes synd i deg når han drar til pappaen?  At han oppfatter det slik at du savner han så mye at du må møte opp på alle fotballkamper? 

Jeg spør fordi jeg kjenner et tilfelle hvor dette var problemet.  Moren var lei seg, klemte masse og fortalte datteren hvor sterkt hun ville være savnet.  Godt ment, men dessverre ikke bra for jenta som fikk dårlig samvittighet.  Det må barn forskånes for.   

Det beste du kan gjøre er å la besøksordningen være mest mulig stabil og forutsigbar.  Det er den ikke når du dukker opp i pappas uke.  Tror heller ikke på at fleksibel ordning vil være bra, og slett ikke at sønnen din selv skal få bestemme hvor og når han skal være.  Barn skal slippe slike avgjørelser.  Han er 8 år, og da er stabilitet som oftest det beste.

Tror ikke han synes synd på meg. Jeg sier ikke at jeg savner han, og er bare oppmuntrende og glad.

takk for synspunktene dine:)

jeg har nok gjort noe feil ved å komme på kampene hans i pappa sine uker. Det er jeg virkelig lei meg for. Jeg vil jo bare støtte og være engasjert... Men tar til meg den:)

[Gjest ti10]

Må dere ha 50/ 50? Er klar over at dette nok er den vanligste fordelingen i dag, men er ikke det egentlig mest positivt for foreldrene? Skjønner at det neppe er noen av foreldrene som frivillig vil gi avkall på tiden med barnet, men hvis jeg skulle ha satt meg i barnets posisjon, ville jeg heller ha bodd fast hos en forelder og så tilbrakt ferier hos den andre. Eventuelt hatt lengre perioder hos foreldrene før jeg byttet. Klart at folk er forskjellige og mye kan tilvennes, men dere voksne der ute, ville dere ikke følt at dere konstant var på flyttefot hvis dere skulle bytte hjem hver uke? Dette er forresten ikke ment som kritikk eller for å gi folk dårlig samvittighet.

[AnonymBruker]

Det høres ut som byttene er det verste for ham. Kan han være 14 dager hos hver før dere bytter? Evt bor dere så nær at han kan tusle mellom husene deres på daglig basis uten at han har faste dager og tider? 

Hvorfor må forresten byttene skje på skolen? Kan han se at dere to voksne er sammen, og bytter hjemme hos hverandre? "Nå kommer mamma og da skal vi spise middag sammen før vi to drar tilbake"

Anonymkode: fc9d2...0da

[AnonymBruker]

42 minutter siden, Ella Grisella skrev:

Det er nok kjernen, og det er liksom ingenting jeg kan gjøre for å gjøre det lettere for han...

Men det virker veldig merkelig at han skal henge seg opp i noe sånt når han var så liten da dere gikk fra hverandre. Han husker jo ikke at dere har bodd sammen, eller hvordan det var. Han aner ikke hvordan det er å ha to foreldre i samme hus. 

Har han fått en ny venn e.l. som har en veldig typisk kjernefamilie? Er det noe som er nevnt på skolen, ubetenksomt av lærere e.l.? Jeg gikk også fra far til mitt barn da barnet var to år, og barnet har bare spurt spørsmål som "hvorfor er dere ikke sammen". Aldri ønsket at vi skulle være sammen, for barnet aner jo ikke hvordan et sånt liv er. 

Anonymkode: 6aacc...9e6

[AnonymBruker]

Går det an å gjøre det så "enkelt" at dere ikke bytter på mandag, men på fredag? Vet et vennepar av meg gjorde det når de begynte med 50/50. Så starter samværet med helg og litt ekstra kos eller moro, i stedet for at det avsluttes med det. Da vil kanskje byttene i hvertfall kunne gå litt enklere, når det er helg å se frem til først.  

Anonymkode: 4d8f8...f76

[Ella Grisella]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som byttene er det verste for ham. Kan han være 14 dager hos hver før dere bytter? Evt bor dere så nær at han kan tusle mellom husene deres på daglig basis uten at han har faste dager og tider? 

Hvorfor må forresten byttene skje på skolen? Kan han se at dere to voksne er sammen, og bytter hjemme hos hverandre? "Nå kommer mamma og da skal vi spise middag sammen før vi to drar tilbake"

Anonymkode: fc9d2...0da

14 dager hos hver?? :o Tror ikke det hadde gjort byttene noe lettere, men det hadde jo blitt sjeldnere da...

Jeg bor rett ved skolen. Faren bor 10 min unna med bil, så det er dessverre ikke så enkelt.

Byttene skjer på skolen fordi det er lettest. Å hente hos hverandre takler han dårlig. Han synes det er kjempetrist å reise fra en av oss. På skolen går det helt fint når vi henter.

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det virker veldig merkelig at han skal henge seg opp i noe sånt når han var så liten da dere gikk fra hverandre. Han husker jo ikke at dere har bodd sammen, eller hvordan det var. Han aner ikke hvordan det er å ha to foreldre i samme hus. 

Har han fått en ny venn e.l. som har en veldig typisk kjernefamilie? Er det noe som er nevnt på skolen, ubetenksomt av lærere e.l.? Jeg gikk også fra far til mitt barn da barnet var to år, og barnet har bare spurt spørsmål som "hvorfor er dere ikke sammen". Aldri ønsket at vi skulle være sammen, for barnet aner jo ikke hvordan et sånt liv er. 

Anonymkode: 6aacc...9e6

Ja... Barn er vel forskjellige... Ikke så mye nytt nei, synes det er så mange som er skilt jeg. Han er en veldig følsom type.

 

35 minutter siden, ti10 skrev:

Må dere ha 50/ 50? Er klar over at dette nok er den vanligste fordelingen i dag, men er ikke det egentlig mest positivt for foreldrene? Skjønner at det neppe er noen av foreldrene som frivillig vil gi avkall på tiden med barnet, men hvis jeg skulle ha satt meg i barnets posisjon, ville jeg heller ha bodd fast hos en forelder og så tilbrakt ferier hos den andre. Eventuelt hatt lengre perioder hos foreldrene før jeg byttet. Klart at folk er forskjellige og mye kan tilvennes, men dere voksne der ute, ville dere ikke følt at dere konstant var på flyttefot hvis dere skulle bytte hjem hver uke? Dette er forresten ikke ment som kritikk eller for å gi folk dårlig samvittighet.

Vi MÅ ikke. Vi gjorde det fordi barnet sa han ønsket det, og fordi faren også ønsket det.

Jeg er faktisk i tvil om det er det beste for han...

Jeg hadde ikke følt meg på flyttefot, fordi han har alle ting han trenger hvert sted. Trenger ikke å pakke med noe og sånn. Når han blir eldre så kan han jo bestemme mer selv, men å la en 8-åring velge er ikke så gunstig. Det er uansett rom for at han kan uttale seg, og bli hørt. Men det virker på han som om han ønsker å være like lenge hos begge.

Endret 31. august 2016 av Ella Grisella

[AnonymBruker]

Hvorfor må dere ha 50% da? Selv om han sa det når han var 6 år så er det jo ikke sikkert at han visste rekkevidden av dette, det kan jo være at han sliter med å ha to hjem. De aller, aller fleste fungerer best i ett hjem. Kan være at det er slik for han også... Dere kan jo prøve at far har vanlig samvær, men at han bor fast hos deg. Tror ofte det er det beste i lengden, så kan han heller selv justere samværet når han ønsker.

Anonymkode: f3593...535

[Gjest AryaKillie]

Igjen, 50/50 er en løsning som er best for foreldrene og ikke barna! Jeg fatter faen ikke hvorfor dere utsetter barna for noe så ustabilt. Barn trenger ET hjem, men selvsagt fleksibilitet ang samvær med den andre av foreldrene.

[Sløv]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må dere ha 50% da? Selv om han sa det når han var 6 år så er det jo ikke sikkert at han visste rekkevidden av dette, det kan jo være at han sliter med å ha to hjem. De aller, aller fleste fungerer best i ett hjem. Kan være at det er slik for han også... Dere kan jo prøve at far har vanlig samvær, men at han bor fast hos deg. Tror ofte det er det beste i lengden, så kan han heller selv justere samværet når han ønsker.

Anonymkode: f3593...535

Hvorfor kan ikke mor ha vanlig samvær og bo fast hos far?