Jeg har ett barn fra før og samboer har to. Ønsker meg ett til.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har ett barn, det er ikke rart å ønske seg ett til, slik at ditt første får søsken. Hans to barn er ikke dine, og 'at best' stesøsken. 

Luft idéen for han. 

Skjønner deg godt. 

Anonymkode: 054d2...e05

Godt å høre. Det hadde vært fint å fått et søsken vil jeg tro. Samtidig blir det et stort hopp og det kan jo helle begge veier. Likevel vil de jo ha hverandre på en måte de også. Og jeg ønsker jo ett til for at jeg også vil, ikkr bare for at min første skal få søsken. 

Anonymkode: 3f2b3...de8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor donorbarn? 🤔 Bare lurer😊

Anonymkode: 3f2b3...de8

Da får hun barnet hun ønsker seg, og han slipper barnet han ikke ønsker seg. Ikke minst slipper man mine-dine-vårt-kaos.

Anonymkode: e9e7c...e70

[andy capp]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da får hun barnet hun ønsker seg, og han slipper barnet han ikke ønsker seg. Ikke minst slipper man mine-dine-vårt-kaos.

Anonymkode: e9e7c...e70

Hadde min samboer skaffet et donorbarn uten mitt samtykke, hadde hun ikke vært min samboer så veldig mye lenger. Det spiller ingen rolle om det er hans eller ikke, familien øker med en uansett. Han vil ikke være upåvirket av et nytt barn selv om det er et donorbarn. 

Håpløst egoistisk å skaffe barn mot partnerens vilje....

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker du i forhold til holdning? Er det greit når man flytter sammen og skal skape et felleskap at man synes den andre også må bremse i forhold til det å bruke penger? Selv om det bare er hans barn? Er det også greit i forhold til mitt barn også syns du? Eller må jeg også skjemme bort mitt for å rettferdiggjøre det? 

Anonymkode: 3f2b3...de8

Hvis han har økonomi til det så er det ikke feil av han å bruke penger på sine barn. At du er i en mer usikker jobbsituasjon gjør jo at du ikke kan bidra like mye til fellesskapet pluss at du ikke bør sette enda ett barn til verden før jobbsituajonen er sikker. 

Anonymkode: 4e0f3...0fb

[AnonymBruker]

26 minutter siden, andy capp skrev:

Hadde min samboer skaffet et donorbarn uten mitt samtykke, hadde hun ikke vært min samboer så veldig mye lenger. Det spiller ingen rolle om det er hans eller ikke, familien øker med en uansett. Han vil ikke være upåvirket av et nytt barn selv om det er et donorbarn. 

Håpløst egoistisk å skaffe barn mot partnerens vilje....

Og de som virkelig ønsker et barn nøler ikke med å kvitte seg med partneren. Opp til hver enkelt hva de synes er viktigst.

Anonymkode: e9e7c...e70

[andy capp]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og de som virkelig ønsker et barn nøler ikke med å kvitte seg med partneren. Opp til hver enkelt hva de synes er viktigst.

Anonymkode: e9e7c...e70

Og noen har gjort det helt klart fra dag en at et barn til er uaktuelt. Ut fra hva TS skriver, får jeg inntrykk av at de i utgangspunktet var enige om at de tre de har var nok. At hun senere endrer seg er da ikke hans feil.

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og de som virkelig ønsker et barn nøler ikke med å kvitte seg med partneren. Opp til hver enkelt hva de synes er viktigst.

Anonymkode: e9e7c...e70

Det klassiske her vil være at ts blir gravid - mot samboers vilje. Også velger hun fosteret framfor mannen for hun vil jo aldri i verden klare å ta livet av et foster. Vipps, dermed får hun ungen hun ønsker seg, hun får god inntekt noen år å slipper å jobbe (nav+bidrag) og han kan ikke lenger kjøpe så mye til de to barna han allerede har, de to som ts mener at han bruker for mye penger på.

Anonymkode: 4e0f3...0fb

[AnonymBruker]

59 minutter siden, andy capp skrev:

Og noen har gjort det helt klart fra dag en at et barn til er uaktuelt. Ut fra hva TS skriver, får jeg inntrykk av at de i utgangspunktet var enige om at de tre de har var nok. At hun senere endrer seg er da ikke hans feil.

Behov og ønsker endrer seg med tiden. Ting som dette kan forandre seg, og det er helt lov. Folk lover å elske og ære hverandre til døden skiller de ad, men likevel skiller 50% seg. Du kan gå inn for å overholde en avtale, men viss du skifter mening er det ikke så mye du kan gjøre med det. Folk forandrer seg. Å tro noe annet er naivt. Du kan bare håpe på at den andre endrer seg i samme retning.

Anonymkode: e9e7c...e70

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det klassiske her vil være at ts blir gravid - mot samboers vilje. Også velger hun fosteret framfor mannen for hun vil jo aldri i verden klare å ta livet av et foster. Vipps, dermed får hun ungen hun ønsker seg, hun får god inntekt noen år å slipper å jobbe (nav+bidrag) og han kan ikke lenger kjøpe så mye til de to barna han allerede har, de to som ts mener at han bruker for mye penger på.

Anonymkode: 4e0f3...0fb

Det var en av grunnene til at jeg foreslo donorbarn. Hun får barnet hun vil ha, og han slipper barnet han ikke vil ha.

Anonymkode: e9e7c...e70

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var en av grunnene til at jeg foreslo donorbarn. Hun får barnet hun vil ha, og han slipper barnet han ikke vil ha.

Anonymkode: e9e7c...e70

Skjønner tanken din. Men da har ikke ts noen hun kan kreve bidrag av, det blir vel bare minstebidrag + alle de andre stønadene. 

Donorbarn koster vel også endel å lage, å det har kanskje ikke ts råd til da hun har en usikker jobb. Men hun kan jo gå på by'n å ha et ons eller flere, så ordner det seg sikkert...

Anonymkode: 4e0f3...0fb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner tanken din. Men da har ikke ts noen hun kan kreve bidrag av, det blir vel bare minstebidrag + alle de andre stønadene. 

Donorbarn koster vel også endel å lage, å det har kanskje ikke ts råd til da hun har en usikker jobb. Men hun kan jo gå på by'n å ha et ons eller flere, så ordner det seg sikkert...

Anonymkode: 4e0f3...0fb

Barn kan ikke måles i kroner. Jeg planlegger selv donorbarn, og jeg har ingen tanker om å tjene penger på det. Barn koster mye, men betaler jo selvsagt med glede. 

Produksjonen av donorbarn koster så og si ingenting i forhold til hva det koster å ha et barn. Har man dårlig råd kan man ikke få barn uansett.

Anonymkode: e9e7c...e70

[Gjest noe tilfeldig]

Om du er villg til å få barn med denne mannen antar jeg du ser for deg et langt liv sammen med ham. Hvorfor ikke da heller forsøke å styrke båndene mellom stesøsknene, fremfor å plusse et nytt barn opp i regnestykket, om samboer allerede har utrykt at dette ikke er ønskelig ? 

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer ann på hvor ofte en trenger bil når far har de to "deltids barna"

Ellers er det ikke så dyrt med en mpv.

Anonymkode: 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner tanken din. Men da har ikke ts noen hun kan kreve bidrag av, det blir vel bare minstebidrag + alle de andre stønadene. 

Donorbarn koster vel også endel å lage, å det har kanskje ikke ts råd til da hun har en usikker jobb. Men hun kan jo gå på by'n å ha et ons eller flere, så ordner det seg sikkert...

Anonymkode: 4e0f3...0fb

Unnskyld meg, men man kan jammen lure pp hvem som hadde gjort hva som helst for et barn til her. Har absolutt ingen planer om å få barn uten at min samboer er med på dette. I all verden for noen svar. Jeg vet hvordan det er å sitte med et barn alene, 100%,(og nei, vi flyttet ikke fra hverandre, og ikke var det et ons) Så å lure til et barn til verden, det ville jeg aldri ha gjort. 

Anonymkode: 3f2b3...de8

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Godt å høre. Det hadde vært fint å fått et søsken vil jeg tro. Samtidig blir det et stort hopp og det kan jo helle begge veier. Likevel vil de jo ha hverandre på en måte de også. Og jeg ønsker jo ett til for at jeg også vil, ikkr bare for at min første skal få søsken. 

Anonymkode: 3f2b3...de8

Hvis din samboer absolutt ikke ønsker flere barn (snakk med han om det), vil det være en løsning for deg å gjøre det slutt med han og å finne en ny mann å få flere barn med?

Anonymkode: 135c5...fd8

[AnonymBruker]

Den 23.8.2016 at 20.53, AnonymBruker skrev:

Jeg har ett barn fra før og samboer har to. Jeg har i det senere begynt å føle på at jeg ønsker ett barn til siden jeg vil gi dattera mi søsken og jeg gjerne vil ha to såklart. Jeg overhørte et spørsmål fra min datter til samboer ang.noe med baby, hvorpå min samboer svarte at det har vi ikke råd til. Det skal sies at hans barn får en del som jeg synes er unødvendig. Kjøpene hans er ikke alltid gjennomtenkt for å si det sånn. Jeg skjønnet at barn koster masse penger, men de får ganske mye som jeg mener er tull. Jeg tenker at vi kan ha råd til en til om han tenker litt mer over sine kjøp.

 Pr.dags dato jobber jeg kun som vikar, men vi har ikke hverken stort huslån eller billån. Samtidig som at jeg ikke er redd for at jeg ikke skal få noe å gjøre der jeg jobber. Jeg er redd tiden flyr litt ifra oss siden samboer er over 40. Barna begynner også å bli store og den yngste blir 6-7 år innen det kanskje er muligheter for en til. 

Kjenner jeg blir så usikker, og også litt lei meg fordi jeg kanskje ikke får flere. Og siden han har to er det liksom enda vanskeligere å forestille seg det. Skulle ønske jeg hadde en skikkelig god jobb så jeg ikke trengte å tenke på økonomien ihvertfall. 

Flere som sitter i denne situasjonen? 

Anonymkode: 3f2b3...de8

Hvor lenge har dere vært kjærester?

Snakket dere sammen om dette med å få barn sammen, tidlig i forholdet? Hvis dere gjorde det, hva sa du og han da om dette med å få eller ikke få flere barn?

Anonymkode: 135c5...fd8

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var en av grunnene til at jeg foreslo donorbarn. Hun får barnet hun vil ha, og han slipper barnet han ikke vil ha.

Anonymkode: e9e7c...e70

Slipper og slipper...

Om de skal fortsette å bo under samme tak, bør jo han være enig i at hun skal få et donorbarn, før hun evt planlegger det.

Ett barn til vil jo ha stor innvirkning på flere felt også for kjæresten til TS og barna hans.

Anonymkode: 135c5...fd8

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slipper og slipper...

Om de skal fortsette å bo under samme tak, bør jo han være enig i at hun skal få et donorbarn, før hun evt planlegger det.

Ett barn til vil jo ha stor innvirkning på flere felt også for kjæresten til TS og barna hans.

Anonymkode: 135c5...fd8

Ja da får han velge om han støtter henne eller ikke. Evt. får TS avgjøre om hun tåler tap av samboer eller ikke.

Anonymkode: e9e7c...e70

[Rotemor]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker du i forhold til holdning? Er det greit når man flytter sammen og skal skape et felleskap at man synes den andre også må bremse i forhold til det å bruke penger? Selv om det bare er hans barn? Er det også greit i forhold til mitt barn også syns du? Eller må jeg også skjemme bort mitt for å rettferdiggjøre det? 

Anonymkode: 3f2b3...de8

Poenget var vel at når dere ikke enes om noe så elementært, med de barna som er, så er det ikke duket for en baby...

Det er ganske opplagt at dere ikke burde få et barn til på en god, god stund ihvertfall slik jeg tolker deg.

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker du i forhold til holdning? Er det greit når man flytter sammen og skal skape et felleskap at man synes den andre også må bremse i forhold til det å bruke penger? Selv om det bare er hans barn? Er det også greit i forhold til mitt barn også syns du? Eller må jeg også skjemme bort mitt for å rettferdiggjøre det? 

Anonymkode: 3f2b3...de8

Barna deres kommer fra forskjellige familier med ulike verdier. Det er da naturlig at ikke alt er likt i forhold til hva de får osv. Dessuten, hvis din samboer har en sikker inntekt og du en usikker inntekt, så kan du ikke nekte han å bruke sine penger på hans barn etter at halvparten av fellesutgiftene er betalt. 

Anonymkode: 4e0f3...0fb

[AnonymBruker]

Den 23.8.2016 at 20.53, AnonymBruker skrev:

Jeg har ett barn fra før og samboer har to. Jeg har i det senere begynt å føle på at jeg ønsker ett barn til siden jeg vil gi dattera mi søsken og jeg gjerne vil ha to såklart. Jeg overhørte et spørsmål fra min datter til samboer ang.noe med baby, hvorpå min samboer svarte at det har vi ikke råd til. Det skal sies at hans barn får en del som jeg synes er unødvendig. Kjøpene hans er ikke alltid gjennomtenkt for å si det sånn. Jeg skjønnet at barn koster masse penger, men de får ganske mye som jeg mener er tull. Jeg tenker at vi kan ha råd til en til om han tenker litt mer over sine kjøp.

 Pr.dags dato jobber jeg kun som vikar, men vi har ikke hverken stort huslån eller billån. Samtidig som at jeg ikke er redd for at jeg ikke skal få noe å gjøre der jeg jobber. Jeg er redd tiden flyr litt ifra oss siden samboer er over 40. Barna begynner også å bli store og den yngste blir 6-7 år innen det kanskje er muligheter for en til. 

Kjenner jeg blir så usikker, og også litt lei meg fordi jeg kanskje ikke får flere. Og siden han har to er det liksom enda vanskeligere å forestille seg det. Skulle ønske jeg hadde en skikkelig god jobb så jeg ikke trengte å tenke på økonomien ihvertfall. 

Flere som sitter i denne situasjonen? 

Anonymkode: 3f2b3...de8

Oversatt så leses dette slik:

"Hei. Vi har en del problemer med kommunikasjon og økonomi. Min samboer vil ikke ha barn og mangler grenser på de han har fra før. Burde vi få en baby?Vi har ikke råd."

Beklager, TS.

Anonymkode: 13caa...f6c