Uføretrygd og blogging.

[Gjest FarDareisMai]

43 minutter siden, Majott skrev:

For oss uføre er det frivillig om vi vil jobbe eller ikke når vi først har fått ytelsen. Jeg er selv ufør, og var ute av arbeidslivet fra 2009-2014. Altså 5 år. Var syk før det, faktisk siden 1998. Fikk omskolering også (2000-2003), som besto av 3 års utdanning på høyskole. Jeg hadde høyskole fra før, så derfor var det vel naturlig å erstatte min høyskoleutdanning med noe på likt nivå.

Nå har jeg vært i arbeid siden 2014, og har da tatt arbeid som er langt under det som kreves i utdanningsnivå for de jobbene jeg kunne fått om jeg var frisk. Jeg jobber som ekstravakt på arbeidsplasser jeg har utdanning og erfaring nok til å ha en lederstilling i, som jeg hadde før.  Det er litt trist, men det er sånn livet kan være. Nå har jeg ikke lenger mulighet til å utvikle meg i arbeidslivet, få nye utfordringer og bedre stillinger osv. Jeg kan kun være ekstravakt, og nyte godt av det sosiale fellesskapet på jobb, samt de utfordringene jobben kan by på. Jeg må se meg som heldig som har fri når jeg vil. Og ja, det er et gode når man har gått fra å ha et godt arbeidsliv man hadde massevis av muligheter i og trivdes med, og til å bli syk og ufør. Jeg har det bra, og trives med å være i jobb til tross for at jeg ikke kan jobbe med det jeg helst hadde ønsket pga at jeg er ufør.

Jeg er enig i at mange trenger spesiell fysisk trening for å kunne fungere i dagliglivet, og at mange er for syke til i det hele tatt å trene eller jobbe. Men det er også mange som faktisk har restarbeidsevne, og som lar være å bruke den. 

Jeg ønsker at uføre skal bli bedre fulgt opp av NAV istedet for at NAV vinker adjø til oss når vi får vedtak om uførepensjon. Å være uten jobb, og dermed miste mye av det sosiale og de mentale utfordringene ved å være i jobb, er ikke sunt. Det kan føre til depresjon, mindreverdighetsfølelse, tiltaksløshet osv. Jeg tror at en person som er i stand til å trene nesten daglig over flere år, også er i stand til å være i en eller annen jobb. NAV bruker ressursene på de som er på AAP, selv om også uføre har krav på mye av det samme. 

Det er ikke sånn at uføre ikke får jobbe. Vi får jobbe mye om vi vil, vi får jobbe som ekstravakter og vikarer både her og der. Det er bare å melde seg. Jeg trodde det skulle bli vanskelig for meg som ufør å få en jobb, men det var det ikke. NAV visste ikke hva de skulle gjøre da jeg ville ha et møte med dem og hjelp til å få jobb. De bidro ikke med noe, det er visst uvant for dem at uføre vil jobbe. Jeg skaffet meg jobb selv to dager etter møtet med NAV. 

Jeg har i to år vært fast ansatt på krisesenter, og nå jobber jeg som sykepleier i hjemmetjenesten (ekstravakt). Jeg er klar over at folk uten utdanning kan slite mer enn meg med å få jobb, men både kommune og andre bruker folk uten utdanning til jobber i både helsevesenet, barnehage og skole. I tillegg har man mulighet til å få jobb i det private næringsliv i butikker, kafeer, hoteller, treningssentre, bensinstasjoner, osv. Man får ikke fast stilling, hverken på 20 eller 30%, men man kan likevel jobbe mye hver mnd som ekstravakt om man vil. Det er ikke noe problem. Ikke i Leksvik (ja, jeg er lokalkjent der), og ikke i Troms. Selv om det er vanskelig for mange å få jobb i Stavanger og lignende områder, har det enda ikke bredt seg utover lander i den grad.

 

 

 

 

 

 

 

 

Her er jeg egentlig enig med deg, kan man jobbe som ufør, så er det supert. Selv jobber jeg litt når jeg har mulighet, som språklærervikar, hundepasser, samt tar private illustratøroppdrag når jeg har helse til det, men det er enkelte helsetilstander som er altfor ustabile, og som gjør at arbeidsgivere ikke vil ha disse. Jeg tror nok, akkurat som du, at mange har lett for å gi opp, når de egentlig kunne ha jobbet litt. Men det er ikke opp til oss å avgjøre det, og det er ikke lett å fange disse opp når de omsider er erklært uføre. 

De som er uføre, men som egentlig har noe restarbeidsevne og mulighet til en liten jobb bør gjøre det hvis de kan det. Noen blant dem gidder ikke, av ymse årsaker. Men hvem er vi til å avgjøre hvem som er for syke eller som bare har vondt i viljen? 

Vil gjerne spinne videre på trådens tema, hadde jeg vært superaktiv som ufør, selv om det var påkrevd pga helsemessige årsaker, ville jeg vært forsiktig med å blogge om akkurat det, fordi det alltid fins folk som legger vrangviljen til, og for å beskytte meg og andre uføre fra potensiell hets. Selv om jeg ville hatt alt på mitt tørre, så vil jeg ikke gjøre ting verre for meg og andre i samme båt.  finner jeg heller gleden i aktiviteten i seg selv, uten å kringkaste det for alle og enhver. Det er det som er problemet med dagens sosiale media, mange vil vise fram et perfekt liv og være lik alle andre, og kanskje enkelte som er uføre gaper over for mye for å virke vellykkede og aktive i sosiale media. Det er et slags damoklessverd, NAV bruker nå blogger, Instagram og Facebook for å fange svindlere, og dessverre kan det ende opp med at noen, som faktisk er virkelig syke, men som har gitt seg ut for å være mer friske på sosiale media enn det de egentlig er også blir tatt med i slengen. 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Majott skrev:

Det tror jeg ikke på. Om en uføretrygdet lever et aktivt liv ute blant folk, så kunne h*n vært i jobb, og bidratt med sin aktivitet der. 

Min mann har gått syk i 5 år. 2 operasjoner og en kronisk sykdom .

Han prøver å fungere i det daglige. For andre folk kan det se ut som han er helt frisk. Men han bruker 2 timer på morgenen for å komme seg opp. Noen dager fungerer han ok i 3 timer andre dager må han ligge det meste.

Han forsøkte å gå tilbake til jobb men fikk beskjed av sjefen sin "kan du ikke jobbe 100%,så har jeg ikke bruk for deg"

Det er ikke alle kroniske sykdommer som synes,det finnes mange andre sykdommer en psykisk syk

Anonymkode: 322a4...2e7

[Gjest MafiaBoSS]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mann har gått syk i 5 år. 2 operasjoner og en kronisk sykdom .

Han prøver å fungere i det daglige. For andre folk kan det se ut som han er helt frisk. Men han bruker 2 timer på morgenen for å komme seg opp. Noen dager fungerer han ok i 3 timer andre dager må han ligge det meste.

Han forsøkte å gå tilbake til jobb men fikk beskjed av sjefen sin "kan du ikke jobbe 100%,så har jeg ikke bruk for deg"

Det er ikke alle kroniske sykdommer som synes,det finnes mange andre sykdommer en psykisk syk

Anonymkode: 322a4...2e7

Ha og få en beskjed at du er ubrukbar i arbeidslivet, er som og få en slegge i hodet.

Man vil så mye. Men vet at det går ikke mer en noen timer. Da er lufta slått ut av kroppen for resten av dagen.

Som mange sier.  Det er farlig og dømme. Før man vet årsaken.

[Lovelulu]

54 minutter siden, Majott skrev:

Det tror jeg ikke på. Om en uføretrygdet lever et aktivt liv ute blant folk, så kunne h*n vært i jobb, og bidratt med sin aktivitet der. 

Du får nå tro hva du vil..Får håpe du slipper å bli syk på noen måte.. Skulle du bli det så får du selv se..Mer gidder jeg ikke si til deg...

[Majott]

1 time siden, FarDareisMai skrev:

Her er jeg egentlig enig med deg, kan man jobbe som ufør, så er det supert. Selv jobber jeg litt når jeg har mulighet, som språklærervikar, hundepasser, samt tar private illustratøroppdrag når jeg har helse til det, men det er enkelte helsetilstander som er altfor ustabile, og som gjør at arbeidsgivere ikke vil ha disse. Jeg tror nok, akkurat som du, at mange har lett for å gi opp, når de egentlig kunne ha jobbet litt. Men det er ikke opp til oss å avgjøre det, og det er ikke lett å fange disse opp når de omsider er erklært uføre. 

De som er uføre, men som egentlig har noe restarbeidsevne og mulighet til en liten jobb bør gjøre det hvis de kan det. Noen blant dem gidder ikke, av ymse årsaker. Men hvem er vi til å avgjøre hvem som er for syke eller som bare har vondt i viljen? 

Vil gjerne spinne videre på trådens tema, hadde jeg vært superaktiv som ufør, selv om det var påkrevd pga helsemessige årsaker, ville jeg vært forsiktig med å blogge om akkurat det, fordi det alltid fins folk som legger vrangviljen til, og for å beskytte meg og andre uføre fra potensiell hets. Selv om jeg ville hatt alt på mitt tørre, så vil jeg ikke gjøre ting verre for meg og andre i samme båt.  finner jeg heller gleden i aktiviteten i seg selv, uten å kringkaste det for alle og enhver. Det er det som er problemet med dagens sosiale media, mange vil vise fram et perfekt liv og være lik alle andre, og kanskje enkelte som er uføre gaper over for mye for å virke vellykkede og aktive i sosiale media. Det er et slags damoklessverd, NAV bruker nå blogger, Instagram og Facebook for å fange svindlere, og dessverre kan det ende opp med at noen, som faktisk er virkelig syke, men som har gitt seg ut for å være mer friske på sosiale media enn det de egentlig er også blir tatt med i slengen. 

Helt enig i det du sier her!

Jeg personlig ser både det du sier om at uføre viser fram et perfekt liv, og at man kan bli dømt i forhold til det man viser fram fra sitt private liv. Vet også at NAV ser slike blogger, og reagerer utfra dem. Jeg ser også at mange uføre viser fram sine "perfekte liv", og at mange av de ikke ser ut som de har særlige problemer med å fungere i samfunnet når det gjelder arbeid. Likevel kan det bety at disse ikke kunne vært i jobb grunnet psykiske problemer. Ser ikke bort fra at det gjelder bloggeren vi snakker om her. 

Det er jo veldig synd for henne om hun skulle bli kjent for det!

 

 

Endret 29. juli 2016 av Majott

[Majott]

20 minutter siden, Lovelulu skrev:

Du får nå tro hva du vil..Får håpe du slipper å bli syk på noen måte.. Skulle du bli det så får du selv se..Mer gidder jeg ikke si til deg...

Jeg har vært ufør siden 2011, så jeg har erfart å se hva det betyr. Kanskje mye mer enn du har.

 

[Majott]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mann har gått syk i 5 år. 2 operasjoner og en kronisk sykdom .

Han prøver å fungere i det daglige. For andre folk kan det se ut som han er helt frisk. Men han bruker 2 timer på morgenen for å komme seg opp. Noen dager fungerer han ok i 3 timer andre dager må han ligge det meste.

Han forsøkte å gå tilbake til jobb men fikk beskjed av sjefen sin "kan du ikke jobbe 100%,så har jeg ikke bruk for deg"

Det er ikke alle kroniske sykdommer som synes,det finnes mange andre sykdommer en psykisk syk

Anonymkode: 322a4...2e7

I innlegget du siterer tenkte jeg på den som hadde bloggen.

Jeg og andre vet at det ikke er bare å fungere i en jobb. Mange er ikke friske nok til det.

 

 

[Lovelulu]

28 minutter siden, Majott skrev:

Jeg har vært ufør siden 2011, så jeg har erfart å se hva det betyr. Kanskje mye mer enn du har.

 

Da burde du virkelig ha bedre forståelse!! Det vet du ingenting om!

[LittleBabyBlue]

Merker at jeg blir litt kvalm over alle som klager over at uføre har restarbeidsevne, men at det ikke finnes jobb til de lenger. Kjenner en del svensker og der gjør man alt for å syselsettes. Nabodattra fikk ikke jobb, så da søkte hun og startet cafe i hagen hjemme. Tiltak og litt oppfinnelse kommer man langt med. Om det er å jobbe seg opp et navn som blogger til man kan leve av det, dytte ut tegninger på deviantart eller whatever. 

Skjønner at mange reager over at deres et-annet-slekt/venn er ufør og kun poster bilder hvor de trener og fester når de samme menneskene klager over dårlig råd. Har en sånn selv og alt de gjør er å syte, snylte på foreldrene, røyke hasj og klage over at legene ikke tror på de. Sorry mac, men ikke mer sympati fra meg. 

Uroer meg virkelig for hva disse skal gjøre i fremtiden. Arbeidslivet har allerede blitt hardere, og trygdesystemet følger etter. Pensjonssytemet, arbeidstid, overtid, trygd, sykemelding, vikar, overtidsgodtgjørrelse osv har blitt eller vil bli strammet inn drastisk de neste årene. 

[Gjest FarDareisMai]

39 minutter siden, LittleBabyBlue skrev:

Merker at jeg blir litt kvalm over alle som klager over at uføre har restarbeidsevne, men at det ikke finnes jobb til de lenger. Kjenner en del svensker og der gjør man alt for å syselsettes. Nabodattra fikk ikke jobb, så da søkte hun og startet cafe i hagen hjemme. Tiltak og litt oppfinnelse kommer man langt med. Om det er å jobbe seg opp et navn som blogger til man kan leve av det, dytte ut tegninger på deviantart eller whatever. 

Skjønner at mange reager over at deres et-annet-slekt/venn er ufør og kun poster bilder hvor de trener og fester når de samme menneskene klager over dårlig råd. Har en sånn selv og alt de gjør er å syte, snylte på foreldrene, røyke hasj og klage over at legene ikke tror på de. Sorry mac, men ikke mer sympati fra meg. 

Uroer meg virkelig for hva disse skal gjøre i fremtiden. Arbeidslivet har allerede blitt hardere, og trygdesystemet følger etter. Pensjonssytemet, arbeidstid, overtid, trygd, sykemelding, vikar, overtidsgodtgjørrelse osv har blitt eller vil bli strammet inn drastisk de neste årene. 

Deler den samme bekymringen, men det går mest på de som virkelig er syke. Blogger og instagrambilder viser ofte et glansbilde av virkeligheten. Vi vil så gjerne ha det samme som naboen har, og enkelte gir seg ut for å være mer aktive eller rikere enn det de er. Det kan slå tilbake på dem, hvis NAV oppdager det, og kanskje mistolker informasjonen som fins på bloggen/insta/Facebook. Det norske velferdssystemet er basert på tillit, og når den forsvinner pga folk som er uærlige, så går det utover de som faktisk er syke, og som kanskje har gitt et feil bilde av sitt egentlige liv på sosiale media. Nå sier jeg ikke at man skal syte over hvor syk man er, det er heller ikke bedre. Kanskje man bør se nærmere på vår tida trang til å dokumentere og kunngjøre alt hva man foretar seg. For det er ikke normalt. Selv om personen kanskje er virkelig syk, så er det forståelig at det er vanskelig å tro på når man ser masse bilder av personen selv i full aktivitet. 

Reflekterer litt over vårt overflodssamfunn. Vi er på toppen av den berømte Maslowpyramiden. Når alle grunnleggende behov er dekt, så kommer behovet for selvrealisering. Mange bruker jobben, ikke bare som et verktøy for å få mat på bordet, men også for å realisere seg selv. Mange uføre her i landet kan leve rimelig greit (sier ikke at det gjelder alle) og da får de sine grunnleggende behov dekt. Så noen bruker kanskje skjønnhetsbehandlinger, klær, hobbyer og andre ting for å realisere seg selv, samtidig som man dokumenterer det i sosiale media. Vi er så heldige at vi lever i et land hvor selv uføre kan bruke penger på luksusartikler, som f.eks skjønnhetspleie, kafébesøk eller weekendturer.  Dessverre kan det slå tilbake på dem selv hvis samfunnet bestemmer seg for å stramme inn på alle goder, fordi tilliten som NAV-systemet er bygd på forsvinner. Jeg sier ikke at man skal slutte å blogge eller være aktiv, men man må kanskje foreta en ærlig selvransakelse og se om man, uten å ville det er med på å bidra til å stigmatisere den gruppen man selv er en del av. 

[Majott]

4 minutter siden, FarDareisMai skrev:

Deler den samme bekymringen, men det går mest på de som virkelig er syke. Blogger og instagrambilder viser ofte et glansbilde av virkeligheten. Vi vil så gjerne ha det samme som naboen har, og enkelte gir seg ut for å være mer aktive eller rikere enn det de er. Det kan slå tilbake på dem, hvis NAV oppdager det, og kanskje mistolker informasjonen som fins på bloggen/insta/Facebook. Det norske velferdssystemet er basert på tillit, og når den forsvinner pga folk som er uærlige, så går det utover de som faktisk er syke, og som kanskje har gitt et feil bilde av sitt egentlige liv på sosiale media. Nå sier jeg ikke at man skal syte over hvor syk man er, det er heller ikke bedre. Kanskje man bør se nærmere på vår tida trang til å dokumentere og kunngjøre alt hva man foretar seg. For det er ikke normalt. Selv om personen kanskje er virkelig syk, så er det forståelig at det er vanskelig å tro på når man ser masse bilder av personen selv i full aktivitet. 

Reflekterer litt over vårt overflodssamfunn. Vi er på toppen av den berømte Maslowpyramiden. Når alle grunnleggende behov er dekt, så kommer behovet for selvrealisering. Mange bruker jobben, ikke bare som et verktøy for å få mat på bordet, men også for å realisere seg selv. Mange uføre her i landet kan leve rimelig greit (sier ikke at det gjelder alle) og da får de sine grunnleggende behov dekt. Så noen bruker kanskje skjønnhetsbehandlinger, klær, hobbyer og andre ting for å realisere seg selv, samtidig som man dokumenterer det i sosiale media. Vi er så heldige at vi lever i et land hvor selv uføre kan bruke penger på luksusartikler, som f.eks skjønnhetspleie, kafébesøk eller weekendturer.  Dessverre kan det slå tilbake på dem selv hvis samfunnet bestemmer seg for å stramme inn på alle goder, fordi tilliten som NAV-systemet er bygd på forsvinner. Jeg sier ikke at man skal slutte å blogge eller være aktiv, men man må kanskje foreta en ærlig selvransakelse og se om man, uten å ville det er med på å bidra til å stigmatisere den gruppen man selv er en del av. 

Ja, nøyaktig det du sier!

 

[Majott]

5 timer siden, FarDareisMai skrev:

Her er jeg egentlig enig med deg, kan man jobbe som ufør, så er det supert. Selv jobber jeg litt når jeg har mulighet, som språklærervikar, hundepasser, samt tar private illustratøroppdrag når jeg har helse til det, men det er enkelte helsetilstander som er altfor ustabile, og som gjør at arbeidsgivere ikke vil ha disse. Jeg tror nok, akkurat som du, at mange har lett for å gi opp, når de egentlig kunne ha jobbet litt. Men det er ikke opp til oss å avgjøre det, og det er ikke lett å fange disse opp når de omsider er erklært uføre. 

De som er uføre, men som egentlig har noe restarbeidsevne og mulighet til en liten jobb bør gjøre det hvis de kan det. Noen blant dem gidder ikke, av ymse årsaker. Men hvem er vi til å avgjøre hvem som er for syke eller som bare har vondt i viljen? 

Vil gjerne spinne videre på trådens tema, hadde jeg vært superaktiv som ufør, selv om det var påkrevd pga helsemessige årsaker, ville jeg vært forsiktig med å blogge om akkurat det, fordi det alltid fins folk som legger vrangviljen til, og for å beskytte meg og andre uføre fra potensiell hets. Selv om jeg ville hatt alt på mitt tørre, så vil jeg ikke gjøre ting verre for meg og andre i samme båt.  finner jeg heller gleden i aktiviteten i seg selv, uten å kringkaste det for alle og enhver. Det er det som er problemet med dagens sosiale media, mange vil vise fram et perfekt liv og være lik alle andre, og kanskje enkelte som er uføre gaper over for mye for å virke vellykkede og aktive i sosiale media. Det er et slags damoklessverd, NAV bruker nå blogger, Instagram og Facebook for å fange svindlere, og dessverre kan det ende opp med at noen, som faktisk er virkelig syke, men som har gitt seg ut for å være mer friske på sosiale media enn det de egentlig er også blir tatt med i slengen. 

 

Du har mye rett i det du skriver her.

 

[AnonymBruker]

Den 23.7.2016 at 9.49, Grønt blad skrev:

Trygdede får trygd, ikke lønn for utført arbeid (selv om de skatter av trygden).

Du kan visst gjøre begge deler. Noen jobber på VTA, og mottar trygd ved siden av. 

Anonymkode: fab7f...6fa

[Mari Y]

Den 23.7.2016 at 14.08, Suppeguri skrev:

Jeg jobber 100 prosent, det samme gjør min mann! Og jeg vet hva å spare er, og det gjør jeg faktisk også😊 Men jeg må spare mer enn et par uker før jeg kan kjøpe meg en designerveske! Og jeg kan ikke både spare, få tatt botoxinjeksjoner, behandlinger hos frisøren, manikyr...osv på samme lønninga😜For det virker det nemlig som enkelte bloggere får til 😳 Det handler ikke om å prioritere, det handler om ren matematikk!!! 

Men nå har vi lån på både hus og bil, og vi betaler lån hver mnd😁 Og er man gjeldsfri blir saken en ganske annen!! Synes bare det er feil å gi inntrykk av at man kan leve fett på uføretrygd! Kan man virkelig det??

Sikkert både ja og nei, man har jo hørt om dem som bedriver trygdesvindel, men det er jo langt fra tilfellet med alle. Jeg tror det også er de som gjerne kunne ha vært i jobb, men at de ikke får det. Og må leve på trygd fordi de har hatt en psykisk lidelse, men gjerne kunne vært i jobb. Jeg tror dem heller gjerne skulle ha jobbet fremfor å motta penger gratis. 

[Gjest Carina Maria]

om folk er ufør og blogger har jeg ikke noe i mot. det er bra at dem som er ufør har et aktiv liv at dem er sosial med venner, trener, går turer og så videre for det er en fordel i stedet for og sitte inne.

det jeg reagerer på er når jeg ser uføre trygdede bloggere viser dyre merke varer til flere tusen kroner for det gir ingen mening. jeg mener at uføre trygdede bloggere også skal få kjøpe seg det dem vil og få unne seg de dem vil men når luksus merke varer blir det som er i sentrum for bloggeren tenker jeg på dem andre som er uføre trygdet og som må vri og vende på hver en krone for og få det til og gå rundt for jeg kjenner noen som er uføre trygdet og jeg har hørt hva dem får utbetalt i måneden

jeg tenker ikke på noen spesielle bloggere for jeg har sett arbeids løse bloggere fortelle i bloggene sine at de har kjøpt seg dem dyre merke klærne, vesker, champanje og fester og fester. for meg er det noe som skurer når jeg leser sånt. . 

[Lovelulu]

10 minutter siden, Carina Maria skrev:

om folk er ufør og blogger har jeg ikke noe i mot. det er bra at dem som er ufør har et aktiv liv at dem er sosial med venner, trener, går turer og så videre for det er en fordel i stedet for og sitte inne.

det jeg reagerer på er når jeg ser uføre trygdede bloggere viser dyre merke varer til flere tusen kroner for det gir ingen mening. jeg mener at uføre trygdede bloggere også skal få kjøpe seg det dem vil og få unne seg de dem vil men når luksus merke varer blir det som er i sentrum for bloggeren tenker jeg på dem andre som er uføre trygdet og som må vri og vende på hver en krone for og få det til og gå rundt for jeg kjenner noen som er uføre trygdet og jeg har hørt hva dem får utbetalt i måneden

jeg tenker ikke på noen spesielle bloggere for jeg har sett arbeids løse bloggere fortelle i bloggene sine at de har kjøpt seg dem dyre merke klærne, vesker, champanje og fester og fester. for meg er det noe som skurer når jeg leser sånt. . 

Det er det samme med de i arbeidslivet og det, noen tjener mye, andre lite. Sånn er verden uansett uføretrygd eller arbeidsinntekt. Noen har mye penger, andre nok og noen lite og rutte med.

[Gjest Carina Maria]

10 timer siden, Lovelulu skrev:

Det er det samme med de i arbeidslivet og det, noen tjener mye, andre lite. Sånn er verden uansett uføretrygd eller arbeidsinntekt. Noen har mye penger, andre nok og noen lite og rutte med.

nå var det blogging generelt og uføretrydt som er temaet og ikke dem i arbeidslivet. 

[Kragebein]

Tråden er ryddet for personangrep, spekulasjoner, avsporinger og samtlige svar til dette.

Kragebein, mod

[Gjest MafiaBoSS]

Vi er heldige som slipper og betale restskatt for de som ikke har sakene i orden av bloggene.  For betaler man for lite skatt av inntekten.Da slår det tilbake på bloggeren. Uansett om man for ytelser fra Nav eller ei.

Begynte og tenke på de som selger ting gjennom blogger, og som går på ytelser fra Nav. Som ikke rapporter det inn. Blir vel det samme som og missbruke NAV og Skattemyndighetene  det og. Da være seg dyr og andre ting. 

Noen som vet noe om hva orden slike saker  behandles?

 

[Gjest MafiaBoSS]

Et øyeblikk siden, MafiaBoSS skrev:

Vi er heldige som slipper og betale restskatt for de som ikke har sakene i orden av bloggene.  For betaler man for lite skatt av inntekten.Da slår det tilbake på bloggeren. Uansett om man for ytelser fra Nav eller ei.

Begynte og tenke på de som selger ting gjennom blogger, og som går på ytelser fra Nav. Som ikke rapporter det inn. Blir vel det samme som og missbruke NAV og Skattemyndighetene  det og. Da være seg dyr og andre ting. 

Noen som vet noe om hvordan slike saker  behandles?