Uføretrygd og blogging.

[Gremlin]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvom det ikke står i ordboka så betyr ikke det at man selv kan velge betydning. Ordet nave ble tatt i bruk for å beskrive friske mennesker som lever på nav fordi de ikke gidder å jobbe,og ikke som en samlebetegnelse på alle som mottar stønader fra Nav.Ordet nave er negativt ladet og det blir da helt feil å bruke det for å beskrive syke mennesker som mottar en stønad

Anonymkode: 3d5fd...bb2

Ja, det var vel akkurat dette jeg skrev lenger opp i tråden. Jeg mente bare at det kan godt hende at noen bruker ordet på andre måter, ettersom ts mente at du ikke forsto betydningen av ordet. Men nå som jeg leste mer nøye etter, ser jeg at jeg tolket ts's svar til deg feil.

[Gjest MafiaBoSS]

2 timer siden, MafiaBoSS skrev:

Folk er så forskjellige.  Så man kan ikke sammenlignes. 

Og har bloggere inntekt ang jobb. Så er det   bloggerene ansvar og betale skatt og varsle navn.  Om bloggeren får ytelse derfra.

 

Pass på nå så du ikke drar alle over 1 kam.

Du kjenner jo ikke de som er ufør. Selv om de blogger.

 

[Lovelulu]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis det er medisin, så betyr vel det at det gjør deg bedre? Og at du dermed kan bli delvis arbeidsfør? Angst og depresjon kan jo behandles og bli bedre, selv om det selvsagt tar tid og ikke er gjort på èn dag.

Ellers så kan jo blogging også være en jobb, hvis det er noe som gir inntekt. Og da er man jo arbeidsfør, og det man tjener på bloggen regner jeg med blir trukket fra uføretrygda.

Anonymkode: 40dc0...3bd

Bedre, men hvem sier jeg er arbeidsfør for det? Jeg kjenner min egen helse best, og det er en grunn til at jeg er ufør! Mer trenger jeg ikke forklare for deg! På bloggen tjener jeg ikke en krone, bare så det er sagt.

[AnonymBruker]

Var Bye & Rønningen som var først ute med Nave ordet som jeg husker.

Anonymkode: f4162...528

[Gjest FarDareisMai]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis det er medisin, så betyr vel det at det gjør deg bedre? Og at du dermed kan bli delvis arbeidsfør? Angst og depresjon kan jo behandles og bli bedre, selv om det selvsagt tar tid og ikke er gjort på èn dag.

Ellers så kan jo blogging også være en jobb, hvis det er noe som gir inntekt. Og da er man jo arbeidsfør, og det man tjener på bloggen regner jeg med blir trukket fra uføretrygda.

Anonymkode: 40dc0...3bd

Jeezes. Ja, mosjon, medisin og blogging kan gjøre folk bedre, men det er ikke dermed sagt at man blir arbeidsfør for det. Og hvis man blir det, så er det ikke gjort i en håndvending å finne en arbeidsgiver som vil ansette en ustabil person, eller som har lave arbeidsprosenter å tilby. 

 

Tror snille tante Far skal gi folk dette inn med teskje:

Ikke alle kan ta en utdanning, og de jobbene som det ikke kreves utdanning for er gjerne flagget bort til Kina eller et annet lavkostland. Og fins det jobber som ikke krever så mye utdanning, som f.eks lager, butikkmedarbeider, osv, så er de gjerne ganske krevende fysisk og mentalt, samt at bedriften er avhengig av at man stiller opp. En som er syk er ikke alltid like stabil. 

Vi lever i en tid hvor medisinen har kommet langt, så mange av de som ville ha dødd eller blitt innlagt for hundre år siden lever idag OK liv, men må ha tidskrevende behandling. Jeg hadde garantert vært død for hundre år siden. Men kanskje det er mer sammfunnøkonomisk, slutt med behandling og medisinering, og voila, antall uføre blir redusert ganske kraftig. 

Å ha en liten blogg, er ikke arbeid og gjør en ikke arbeidsfør. Da betyr det at jeg, som vasker opp eller lager mat til meg selv kan starte å jobbe på en restaurant som oppvaskhjelp, ikke sant? Eller uføre Alma, som tar seg en runde i høyet med gubben et par ganger i uka kan jo begynne som prostituert, fordi hun har arbeidsevne, må vite. 

En stor blogg, som genererer mer inntekt trenger ikke å være arbeidskrevende, så hvis en ufør blogger er ærlig mtp inntekt og skatt, da har hun alt sitt på det tørre. 

Nå må folk få hue ut av ræva og innse at  dagens arbeidsmarked er for de som er hundre prosent friske eller som har fjorten mastergrader. For mange kontoryrker idag krever mastergrad, noe det ikke var snakk om for ti år siden. I tillegg, som jeg har sagt før, NAV ser ikke bare på sykdommen i seg selv, men også på livet rundt en person. En syk som bor i en stor bykommune kan lettere få seg jobb, selv uten nettverk, mens en annen som bor i en liten kommune, hvor eneste tilgjengelige arbeid er fysisk krevende kan kanskje ikke flytte på seg fordi de har familie og andre som kan hjelpe dem, uten å belaste kommunen for penger. 

Nå skulle jeg ønske at folk kunne sett litt lenger enn nesa si og innse at ting ikke alltid er som de ser ut til å være. Uføresystemet er enormt komplisert, og det er sant at det er blitt et stort samfunnsproblem. Men ikke la det gå utover de uføre.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, FarDareisMai skrev:

Jeezes. Ja, mosjon, medisin og blogging kan gjøre folk bedre, men det er ikke dermed sagt at man blir arbeidsfør for det. Og hvis man blir det, så er det ikke gjort i en håndvending å finne en arbeidsgiver som vil ansette en ustabil person, eller som har lave arbeidsprosenter å tilby. 

 

Tror snille tante Far skal gi folk dette inn med teskje:

Ikke alle kan ta en utdanning, og de jobbene som det ikke kreves utdanning for er gjerne flagget bort til Kina eller et annet lavkostland. Og fins det jobber som ikke krever så mye utdanning, som f.eks lager, butikkmedarbeider, osv, så er de gjerne ganske krevende fysisk og mentalt, samt at bedriften er avhengig av at man stiller opp. En som er syk er ikke alltid like stabil. 

Vi lever i en tid hvor medisinen har kommet langt, så mange av de som ville ha dødd eller blitt innlagt for hundre år siden lever idag OK liv, men må ha tidskrevende behandling. Jeg hadde garantert vært død for hundre år siden. Men kanskje det er mer sammfunnøkonomisk, slutt med behandling og medisinering, og voila, antall uføre blir redusert ganske kraftig. 

Å ha en liten blogg, er ikke arbeid og gjør en ikke arbeidsfør. Da betyr det at jeg, som vasker opp eller lager mat til meg selv kan starte å jobbe på en restaurant som oppvaskhjelp, ikke sant? Eller uføre Alma, som tar seg en runde i høyet med gubben et par ganger i uka kan jo begynne som prostituert, fordi hun har arbeidsevne, må vite. 

En stor blogg, som genererer mer inntekt trenger ikke å være arbeidskrevende, så hvis en ufør blogger er ærlig mtp inntekt og skatt, da har hun alt sitt på det tørre. 

Nå må folk få hue ut av ræva og innse at  dagens arbeidsmarked er for de som er hundre prosent friske eller som har fjorten mastergrader. For mange kontoryrker idag krever mastergrad, noe det ikke var snakk om for ti år siden. I tillegg, som jeg har sagt før, NAV ser ikke bare på sykdommen i seg selv, men også på livet rundt en person. En syk som bor i en stor bykommune kan lettere få seg jobb, selv uten nettverk, mens en annen som bor i en liten kommune, hvor eneste tilgjengelige arbeid er fysisk krevende kan kanskje ikke flytte på seg fordi de har familie og andre som kan hjelpe dem, uten å belaste kommunen for penger. 

Nå skulle jeg ønske at folk kunne sett litt lenger enn nesa si og innse at ting ikke alltid er som de ser ut til å være. Uføresystemet er enormt komplisert, og det er sant at det er blitt et stort samfunnsproblem. Men ikke la det gå utover de uføre.

 

 

Anonymkode: 3d5fd...bb2

[goodbye_kitty]

18 timer siden, Lovelulu skrev:

Hva vet du om den som er uføretrygdet? Og hvorfor? En uføretrygdet kan leve et aktivt liv, men alikevel ikke ha arbeidsevne!

Hvis du legger godviljen til så skjønner du sikkert hva jeg mener, men skal gi et eksempel: et nært familiemedlem ble ufør for mange år tilbake pga depresjon. Har ikke hatt én depressiv episode siden den gangen hn ble ufør. Er aktiv med oppussing og andre prosjekter konstant, sliter ut resten av fam. som involveres i dette. Hadde vedkommende hatt en blogg og jeg hadde visst at hn var ufør, så ja - da hadde jeg reagert. 

 

[Gjest MafiaBoSS]

30 minutter siden, goodbye_kitty skrev:

Hvis du legger godviljen til så skjønner du sikkert hva jeg mener, men skal gi et eksempel: et nært familiemedlem ble ufør for mange år tilbake pga depresjon. Har ikke hatt én depressiv episode siden den gangen hn ble ufør. Er aktiv med oppussing og andre prosjekter konstant, sliter ut resten av fam. som involveres i dette. Hadde vedkommende hatt en blogg og jeg hadde visst at hn var ufør, så ja - da hadde jeg reagert. 

 

Har ikke slått deg at aktivitet er medisin for vedkommende, når hn får gjøre ting som ikke krever noe av hn?

Det slo i hvertfall  meg, n¨r jeg leste din kommentar her.

merkelig at folk skal dømme, .når de ikke kjenner vedkommedes kropp.

[goodbye_kitty]

25 minutter siden, MafiaBoSS skrev:

Har ikke slått deg at aktivitet er medisin for vedkommende, når hn får gjøre ting som ikke krever noe av hn?

Det slo i hvertfall  meg, n¨r jeg leste din kommentar her.

merkelig at folk skal dømme, .når de ikke kjenner vedkommedes kropp.

Aktivitet er absolutt medisin, det vet jeg godt for jeg har bipolar lidelse selv. MEN når jeg er i en depressiv episode så er bare det å stå opp og ta en dusj et like stort ork som å bestige Galdhøpiggen for meg, hadde aldri i verden klart å jobbe så mye med prosjekter. Hadde ikke klart å skrive et blogginnlegg en gang. Denne personen er førstegradsslektning så jeg kjenner hn godt. 

Så for å gjøre det helt klart: jeg dømmer ingen, jeg vet hvordan det er å ha en sykdom. Men ja, jeg hadde tenkt mitt hvis jeg leste en blogg der den syke personen fungerte mye bedre enn det man skulle forvente av en ufør, men det hadde jeg vel tenkt i 2 sekunder og så hadde jeg ikke brydd meg. Er ingen stor greie som jeg henger meg opp i.

[Gjest MafiaBoSS]

4 minutter siden, goodbye_kitty skrev:

Aktivitet er absolutt medisin, det vet jeg godt for jeg har bipolar lidelse selv. MEN når jeg er i en depressiv episode så er bare det å stå opp og ta en dusj et like stort ork som å bestige Galdhøpiggen for meg, hadde aldri i verden klart å jobbe så mye med prosjekter. Hadde ikke klart å skrive et blogginnlegg en gang. Denne personen er førstegradsslektning så jeg kjenner hn godt. 

Så for å gjøre det helt klart: jeg dømmer ingen, jeg vet hvordan det er å ha en sykdom. Men ja, jeg hadde tenkt mitt hvis jeg leste en blogg der den syke personen fungerte mye bedre enn det man skulle forvente av en ufør, men det hadde jeg vel tenkt i 2 sekunder og så hadde jeg ikke brydd meg. Er ingen stor greie som jeg henger meg opp i.

Det går ikke an og sammenligne med sin egen sykdom, om hvordan andre har det, det vet jeg etter og ha jobbet i HS i over 20 år. Fordet om du ramler sammen som en sekk, så trenger IKKE andre gjøre det. Noen føler det er bedre og enten gå lange turer, eller gjøre noe kroppslig, for og få tankene på andre ting.  En person som har uføretrygd, har prøvd og feilet i noen 10 år, og hvorfor vil ikke arbeidsgivere ha folk som kommer og går , når formen er bra? Og kanskje går hjem etter 2 timer, for da er de helt utslitte, selv om de skulle jobbet 3 timer til? Man kan bare IKKE sammenligne andre med seg selv. For jeg f.eks, er overhodet ikke som noen andre. Hva jeg tåler og ikke, er bare jeg selv og kroppen min som kjenner. Og er man syk, da har man ikke noe på jobb og gjøre, om andre kollegaer må gå etter deg .og gjøre alt du skulle gjort.

jeg skjønner det er vanskelig og forstå. men jeg forstår IKKE at noen skal lage så stor sak av dette. 

Nav har ikke gitt noen uføretrygd, om de ikke har fulgt med deg i mange år, hatt deg og arbeidsgiver på møter. Du har fått tilrettelagt en tid. Og når ingenting ikke fungere, da er du ikke noe godt arbeidsmenneske.

[goodbye_kitty]

2 timer siden, MafiaBoSS skrev:

jeg skjønner det er vanskelig og forstå. men jeg forstår IKKE at noen skal lage så stor sak av dette. 

Nå er det ikke jeg som lager noen stor greie ut av dette da  

Dette temaet er ferdig diskutert for min del.

 

[Lovelulu]

5 timer siden, goodbye_kitty skrev:

Hvis du legger godviljen til så skjønner du sikkert hva jeg mener, men skal gi et eksempel: et nært familiemedlem ble ufør for mange år tilbake pga depresjon. Har ikke hatt én depressiv episode siden den gangen hn ble ufør. Er aktiv med oppussing og andre prosjekter konstant, sliter ut resten av fam. som involveres i dette. Hadde vedkommende hatt en blogg og jeg hadde visst at hn var ufør, så ja - da hadde jeg reagert. 

 

Det kan vel godt tenkes vedkommende kan fungere fint i dagliglivet med å pusse opp. ikke sikkert hn har fungert bra i jobb sammenheng for det. Det er der mange misforstår. En kan leve et normalt aktiv bra liv om en er uføretrygdet, men trenger ikke fungere i jobbsammenheng. Når en har problemer med psyken kan dager være veldig ulike, og husk det er ikke alltid ting sees utenpå! Det er IKKE meningen at folk som har fått innvilget uføretrygd ikke skal få leve et verdig liv på lik linje som de i jobb! En med uføretrygd må ikke nødvendigvis være så syk at en kun ligger hjemme i sengen! Kronisk sykdom er mye, og det trenger ikke syns på personen, og en kan leve et normalt liv for det. En kan ikke alltid se hvordan en person har det, ikke alt er synlig. HUSK DET! Lett å glemme.

[Majott]

Den 28.7.2016 at 13.44, Lovelulu skrev:

Hva vet du om den som er uføretrygdet? Og hvorfor? En uføretrygdet kan leve et aktivt liv, men alikevel ikke ha arbeidsevne!

Det er vel litt selvmotsigende?

 

[Majott]

Den 28.7.2016 at 14.45, FarDareisMai skrev:

Og hvor skal man finne den jobben? Mange uføre har i utgangspunktet en viss arbeidsevne, men jobbene de kan utføre fins det få av. Sånn er det når man flagger ut diverse arbeidsplasser for å spare penger og forlanger at man skal være 150 prosent frisk. Du vet, 10-20 prosentstillinger henger ikke akkurat på trær med mindre man snakker om helsevesenet, og selv da må man være sterk for å stå i jobb der. NAV tar ikke bare sykdommen i betraktning, men også nettverket rundt personen og om det er tilgang på arbeid der vedkommende bor. 

Er ingenting galt med å blogge som ufør, men kan forstå at noen stusser hvis en blogger sier at hun er hundre prosent ufør, og så i neste øyeblikk bestiger Galdhøppigen eller flyr på byen hver eneste helg og har masse jern i ilden. Jeg også kan stusse, men slår meg til ro med at en blogg ikke alltid viser hele bildet. Man må forstå at omstendighetene kan være ulike, og at enkelte sykdommer faktisk krever ekstra mye fysisk trening for å ha en akseptabel livskvalitet. For femti år siden ville kanskje disse ligget på sanatorium eller sykehjem i den tro at det var det beste, før man fant ut at fysisk aktivitet var det rette. Blogging er og en fin måte å holde kontakt med omverdenen på. Men at man kan knaste ned noen ord på tastaturet hver dag betyr ikke at man kan eller bør være i jobb. 

For oss uføre er det frivillig om vi vil jobbe eller ikke når vi først har fått ytelsen. Jeg er selv ufør, og var ute av arbeidslivet fra 2009-2014. Altså 5 år. Var syk før det, faktisk siden 1998. Fikk omskolering også (2000-2003), som besto av 3 års utdanning på høyskole. Jeg hadde høyskole fra før, så derfor var det vel naturlig å erstatte min høyskoleutdanning med noe på likt nivå.

Nå har jeg vært i arbeid siden 2014, og har da tatt arbeid som er langt under det som kreves i utdanningsnivå for de jobbene jeg kunne fått om jeg var frisk. Jeg jobber som ekstravakt på arbeidsplasser jeg har utdanning og erfaring nok til å ha en lederstilling i, som jeg hadde før.  Det er litt trist, men det er sånn livet kan være. Nå har jeg ikke lenger mulighet til å utvikle meg i arbeidslivet, få nye utfordringer og bedre stillinger osv. Jeg kan kun være ekstravakt, og nyte godt av det sosiale fellesskapet på jobb, samt de utfordringene jobben kan by på. Jeg må se meg som heldig som har fri når jeg vil. Og ja, det er et gode når man har gått fra å ha et godt arbeidsliv man hadde massevis av muligheter i og trivdes med, og til å bli syk og ufør. Jeg har det bra, og trives med å være i jobb til tross for at jeg ikke kan jobbe med det jeg helst hadde ønsket pga at jeg er ufør.

Jeg er enig i at mange trenger spesiell fysisk trening for å kunne fungere i dagliglivet, og at mange er for syke til i det hele tatt å trene eller jobbe. Men det er også mange som faktisk har restarbeidsevne, og som lar være å bruke den. 

Jeg ønsker at uføre skal bli bedre fulgt opp av NAV istedet for at NAV vinker adjø til oss når vi får vedtak om uførepensjon. Å være uten jobb, og dermed miste mye av det sosiale og de mentale utfordringene ved å være i jobb, er ikke sunt. Det kan føre til depresjon, mindreverdighetsfølelse, tiltaksløshet osv. Jeg tror at en person som er i stand til å trene nesten daglig over flere år, også er i stand til å være i en eller annen jobb. NAV bruker ressursene på de som er på AAP, selv om også uføre har krav på mye av det samme. 

Det er ikke sånn at uføre ikke får jobbe. Vi får jobbe mye om vi vil, vi får jobbe som ekstravakter og vikarer både her og der. Det er bare å melde seg. Jeg trodde det skulle bli vanskelig for meg som ufør å få en jobb, men det var det ikke. NAV visste ikke hva de skulle gjøre da jeg ville ha et møte med dem og hjelp til å få jobb. De bidro ikke med noe, det er visst uvant for dem at uføre vil jobbe. Jeg skaffet meg jobb selv to dager etter møtet med NAV. 

Jeg har i to år vært fast ansatt på krisesenter, og nå jobber jeg som sykepleier i hjemmetjenesten (ekstravakt). Jeg er klar over at folk uten utdanning kan slite mer enn meg med å få jobb, men både kommune og andre bruker folk uten utdanning til jobber i både helsevesenet, barnehage og skole. I tillegg har man mulighet til å få jobb i det private næringsliv i butikker, kafeer, hoteller, treningssentre, bensinstasjoner, osv. Man får ikke fast stilling, hverken på 20 eller 30%, men man kan likevel jobbe mye hver mnd som ekstravakt om man vil. Det er ikke noe problem. Ikke i Leksvik (ja, jeg er lokalkjent der), og ikke i Troms. Selv om det er vanskelig for mange å få jobb i Stavanger og lignende områder, har det enda ikke bredt seg utover lander i den grad.

 

 

 

 

 

 

 

 

[Gjest MafiaBoSS]

15 minutter siden, Majott skrev:

For oss uføre er det frivillig om vi vil jobbe eller ikke når vi først har fått ytelsen. Jeg er selv ufør, og var ute av arbeidslivet fra 2009-2014. Altså 5 år. Var syk før det, faktisk siden 1998. Fikk omskolering også (2000-2003), som besto av 3 års utdanning på høyskole. Jeg hadde høyskole fra før, så derfor var det vel naturlig å erstatte min høyskoleutdanning med noe på likt nivå.

Nå har jeg vært i arbeid siden 2014, og har da tatt arbeid som er langt under det som kreves i utdanningsnivå for de jobbene jeg kunne fått om jeg var frisk. Jeg jobber som ekstravakt på arbeidsplasser jeg har utdanning og erfaring nok til å ha en lederstilling i, som jeg hadde før.  Det er litt trist, men det er sånn livet kan være. Nå har jeg ikke lenger mulighet til å utvikle meg i arbeidslivet, få nye utfordringer og bedre stillinger osv. Jeg kan kun være ekstravakt, og nyte godt av det sosiale fellesskapet på jobb, samt de utfordringene jobben kan by på. Jeg må se meg som heldig som har fri når jeg vil. Og ja, det er et gode når man har gått fra å ha et godt arbeidsliv man hadde massevis av muligheter i og trivdes med, og til å bli syk og ufør. Jeg har det bra, og trives med å være i jobb til tross for at jeg ikke kan jobbe med det jeg helst hadde ønsket pga at jeg er ufør.

Jeg er enig i at mange trenger spesiell fysisk trening for å kunne fungere i dagliglivet, og at mange er for syke til i det hele tatt å trene eller jobbe. Men det er også mange som faktisk har restarbeidsevne, og som lar være å bruke den. 

Jeg ønsker at uføre skal bli bedre fulgt opp av NAV istedet for at NAV vinker adjø til oss når vi får vedtak om uførepensjon. Å være uten jobb, og dermed miste mye av det sosiale og de mentale utfordringene ved å være i jobb, er ikke sunt. Det kan føre til depresjon, mindreverdighetsfølelse, tiltaksløshet osv. Jeg tror at en person som er i stand til å trene nesten daglig over flere år, også er i stand til å være i en eller annen jobb. NAV bruker ressursene på de som er på AAP, selv om også uføre har krav på mye av det samme. 

Det er ikke sånn at uføre ikke får jobbe. Vi får jobbe mye om vi vil, vi får jobbe som ekstravakter og vikarer både her og der. Det er bare å melde seg. Jeg trodde det skulle bli vanskelig for meg som ufør å få en jobb, men det var det ikke. NAV visste ikke hva de skulle gjøre da jeg ville ha et møte med dem og hjelp til å få jobb. De bidro ikke med noe, det er visst uvant for dem at uføre vil jobbe. Jeg skaffet meg jobb selv to dager etter møtet med NAV. 

Jeg har i to år vært fast ansatt på krisesenter, og nå jobber jeg som sykepleier i hjemmetjenesten (ekstravakt). Jeg er klar over at folk uten utdanning kan slite mer enn meg med å få jobb, men både kommune og andre bruker folk uten utdanning til jobber i både helsevesenet, barnehage og skole. I tillegg har man mulighet til å få jobb i det private næringsliv i butikker, kafeer, hoteller, treningssentre, bensinstasjoner, osv. Man får ikke fast stilling, hverken på 20 eller 30%, men man kan likevel jobbe mye hver mnd som ekstravakt om man vil. Det er ikke noe problem. Ikke i Leksvik (ja, jeg er lokalkjent der), og ikke i Troms. Selv om det er vanskelig for mange å få jobb i Stavanger og lignende områder, har det enda ikke bredt seg utover lander i den grad.

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen vil, men får ikke lov av behandlere, for det er bevisst at stress i jobb, forverrer situasjonen, helsemessig. Jaggu ikke enkelt, og vær menneske. Når man blir forhåndsdømt.

[Majott]

Den 28.7.2016 at 13.44, Lovelulu skrev:

Hva vet du om den som er uføretrygdet? Og hvorfor? En uføretrygdet kan leve et aktivt liv, men alikevel ikke ha arbeidsevne!

Det tror jeg ikke på. Om en uføretrygdet lever et aktivt liv ute blant folk, så kunne h*n vært i jobb, og bidratt med sin aktivitet der. 

[Gjest MafiaBoSS]

9 minutter siden, Majott skrev:

Det tror jeg ikke på. Om en uføretrygdet lever et aktivt liv ute blant folk, så kunne h*n vært i jobb, og bidratt med sin aktivitet der. 

Før du vet grunnen til at noen er ufør. Og hva om man sliter virkelig med muskler og ledd? Problem med og komme seg ut av sengen og problem med og gå skikkelig. Da er fysisk aktivitet, den beste medisinen, for og stå oppreist. Og man er NØDT til og vær litt sosial, når man er på butikk og møter kjente. 

For det er vel det du mener?

Endret 29. juli 2016 av MafiaBoSS
redigering

[Majott]

Et øyeblikk siden, MafiaBoSS skrev:

Noen vil, men får ikke lov av behandlere, for det er bevisst at stress i jobb, forverrer situasjonen, helsemessig. Jaggu ikke enkelt, og vær menneske. Når man blir forhåndsdømt.

Jeg fikk heller ikke lov av behandlere til å gå ut i jobb, jeg hadde jo for stor fysisk skade til det. Heldigvis er det sånn her i landet at vi bestemmer selv. Har du for stor fysisk skade til at du du ikke skal gå ut i en jobb som innebærer kun lette ting? Behandlere kan ikke si hva vi får lov til eller ikke.

Ja, jeg vet at stress forverrer situasjonen, men jeg føler ikke på det, og jeg er ikke stresset, selv om mange ville vært det i min situasjon. Jeg har en veldig spesiell jobbsituasjon i mitt tilfelle, og likevel føler jeg at det er helt ok.

[Gjest MafiaBoSS]

Et øyeblikk siden, Majott skrev:

Jeg fikk heller ikke lov av behandlere til å gå ut i jobb, jeg hadde jo for stor fysisk skade til det. Heldigvis er det sånn her i landet at vi bestemmer selv. Har du for stor fysisk skade til at du du ikke skal gå ut i en jobb som innebærer kun lette ting? Behandlere kan ikke si hva vi får lov til eller ikke.

Ja, jeg vet at stress forverrer situasjonen, men jeg føler ikke på det, og jeg er ikke stresset, selv om mange ville vært det i min situasjon. Jeg har en veldig spesiell jobbsituasjon i mitt tilfelle, og likevel føler jeg at det er helt ok.

Da MÅ du huske at IKKE alle uføre er som deg. Mange er ufør av andre årsaker en deg. Du får det til og høres ut som at alle er som deg, og har samme problem som deg før du begynte og jobbe igjen.

[Majott]

Den 28.7.2016 at 13.44, Lovelulu skrev:

Hva vet du om den som er uføretrygdet? Og hvorfor? En uføretrygdet kan leve et aktivt liv, men alikevel ikke ha arbeidsevne!

Det tror jeg ikke på. Om en uføretrygdet lever et aktivt liv ute blant folk, så kunne h*n vært i jobb, og bidratt med sin aktivitet der.