Far vil ha sønnen vår på 1,5 år 50/50

[AnonymBruker]

2 timer siden, Hummels skrev:

Kommer du aldri til å la barnet få bo hos faren? Kanskje du er redd ungen skal få stemor?

jo jeg sier jo at en 50/50 fordeling er målet på sikt! Nå er du usaklig og har ikke fulgt med i trådene jeg har skrevet.. Er overhode ikke redd for en stemor, det er min aller siste bekymring nå.

Anonymkode: 16257...bf6

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jo jeg sier jo at en 50/50 fordeling er målet på sikt! Nå er du usaklig og har ikke fulgt med i trådene jeg har skrevet.. Er overhode ikke redd for en stemor, det er min aller siste bekymring nå.

Anonymkode: 16257...bf6

Du skrev at du ville at far skulle få mer omsorg når barnet kunne være med på å bestemme selv, men når mener du det er? Når de er 6 år feks er de fortsatt ganske unge og kan være redde for å si deres mening for å såre den ene. Det kan også ha skjedd ganske mye med forholdet mellom far og barn på noen år, så ville statset på ganske likt forhold fra starten. Som jeg har skrevet før er det barnet som er viktigst, ikke hvordan foreldrene har det. 

Jeg fikk som sagt være med å bestemme når jeg var 12 og det var altfor sent for meg å få bo 50/50 først når jeg var 12 år. 

Anonymkode: 239e8...56e

[MapleSirup]

8 timer siden, 2Bhonest skrev:

Regelverket er vel slikt at om foreldrene ikke kommer til enighet, så er 50/50 løsning det beste for barnet.

Det er slikt regelverket er. Praktiseringen av regelverket er dessverre ikke slikt.

Det finnes ingen regelverk for 50/50 løsning for barn. Det finnes ikke en eneste dom på det fra familieretten heller. Tvert imot så strides de lærde om hvor bra det er

(Har 50/50 selv, men ønsket å informere )

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi deter det huset barnet er vokst opp i, og for barnets skyld er det best at den som har hatt hovedomsorgen for det hittil fortsetter meg det, og i dette tilfellet er det mor. Mange ammer fortsatt når barna er 1,5 år, WHO anbefaler å amme til de er to år. 

Du skjønner fortsatt ikke at problemet ikke er hvor langt de må reise for å komme til far, men at han syns det er helt greit å kreve at et barn på 1,5 år skal flytte hver uke. Syns ikke du det høres slitsom ut å bytte hjem hver eneste uke? Tenk deg hvor slitsomt det er for et lite barn.

Og faren i dette tilfelle har ikke et eget bosted.

Anonymkode: 72162...7ad

Barn flytter da hele tiden, også med to foreldre. De fleste nyetablerte jeg kjenner har flyttet både en og to ganger i løpet av barnas første par leveår.

Anonymkode: edadf...f0e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Barn flytter da hele tiden, også med to foreldre. De fleste nyetablerte jeg kjenner har flyttet både en og to ganger i løpet av barnas første par leveår.

Anonymkode: edadf...f0e

Ja, barn flytter hele tiden, men i dette tilfellet er det jo fullstendig ulogisk og unødvendig. Poenget er jo at mor har et hjem, og det er hun som har hatt hovedomsorgen for barnet det 1,5 året han har levd, og det beste for gutten er at mor fortsetter å ha hovedomsorgen og at de trapper opp samværet med far etter hvert som gutten blir eldre.

Anonymkode: 72162...7ad

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er jo selvfølgelig glad for at far vil ta like stor del  i livet, det hadde jo vært verre om det var motsatt! Men jeg føler han ikke har barnet sitt beste i tankene, men at han selv skal trumfe gjennom 'det han har rett på'.

-Ts

Anonymkode: 16257...bf6

Hvis han har satt seg selv først gjennom hele forholdet og farskapet så er det kanskje ikke annet å vente enn at han vil trumfe gjennom 50/50 for enhver pris. Spesielt hvis du har satt foten ned, men det skinner igjennom i det du har skrevet at du ønsker at han skal være en del av guttens liv og på like vilkår som deg, men at det handler mer om "riktig" tid.

Hvis han tar det til retten så handler det sannsynligvis mer om hans sårede ego en om guttens beste.  Får håpe at han tar til vettet og at dere finner en løsning. 

Anonymkode: 8cc6d...809

[Peter007]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er jo selvfølgelig glad for at far vil ta like stor del  i livet, det hadde jo vært verre om det var motsatt! Men jeg føler han ikke har barnet sitt beste i tankene, men at han selv skal trumfe gjennom 'det han har rett på'.

-Ts

Anonymkode: 16257...bf6

Hva er barnets beste I deres sammenheng? 

Hva vil han trumfe gjennom nå som sine krav med det han har rett på?

[skruf]

Barnet er altfor ungt til å begynne med 50/50 i en alder av 1.5 år, og det er ingen rett som vil dømme til 50/50 før barnet er 3 år. 

Det er viktig for barnet når den er så liten med en fast hjem for stabilitet og trygget. 

Jeg synes det høres helt supert ut at far i starten er ofte hjemme alene med barnet i ditt hjem sånn at barnet blir vant til at far er alene sammen med det hvis barnet til nå er mest vant til at du er den som er hjemme. Det er jo gjerne sånn at mor er den som er hjemme i starten og det er det som er barnets verden. Når far har fått seg sitt eget hjem så er det naturlig å begynne med overnatting hos far. Jeg tror det beste i starten er ei natt overnatting hos far, regelmessig. Ikke annenhver helg, men ei natt med jevne mellomrom før det økes til hele helger. 

Få en time på familievernkontoret og sett opp samværskontrakt. Få gjerne med i den kontrakten at det på sikt skal bli/økes  50/50. 

(Var i samme situasjon selv, barnet var bare baby da faren fant ei annen og flyttet ut til henne. Jentungen var altfor lita til overnatting, så far hadde samvær hjemme hos meg mens jeg stakk ut. Etterhvert begynte hun å være hjemme hos far, for så å overnatte. Deretter ble det annenhver helg og ei overnatting i uka i en lang periode. Vi økte samværet i takt med at jenta ble eldre, gikk ikke rett fra annenhver helg+ei natt til 50/50, men forlenget helga til torsdag-mandag annenhver uke før vi tilslutt har endte opp på annenhver uke. Etter at jenta vår ble myndig for ikke lenge siden så valgte hun selv å bo 100% hos meg, hun har sagt rett ut at det var/er veldig slitsomt med to hjem og det å flytte hjem annenhver uke, selv om far og meg bor en kort gåavstand unna hverandre. Dette og til tross for at far og jeg er veldig gode venner, og stemor er ei fantastisk dame som jeg har blitt venninne med, så ingen konflikthjem jenta har vokst opp i.  Tror mange 50/50-barn kjenner på den følelsen)

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Peter007 skrev:

Hva er barnets beste I deres sammenheng? 

Hva vil han trumfe gjennom nå som sine krav med det han har rett på?

Han prøver jo å få 50/50 på et så lite barn (selve temaet for tråden). Noe som alle oppegående voksne skjønner at ikke er det beste for barnet. Det er også merkelig at argumentet for 50/50 er at far har like mye rett på barnet som mor. Fokuset burde heller være hva som er det beste for et lite barn på bare et år som trenger trygghet og rutiner. 

Anonymkode: 0a6b5...13b

[Gjest cheshirecat]

Wow! Skal si mor får mye tyn i denne tråden! T.S: har ingen gode råd desverre, men det positive her er jo at barnet har en far og mor som begge ønsker mest mulig samvær, som er villige til å samarbeide på endel punkter også må dere bli enige om grad av samvær etterhvert.. Håper dere klarer å bevare en god tone, det er så ufattelig viktig for barnet. Lykke til! 

[AnonymBruker]

17 timer siden, Kårky skrev:

Du skriver "vår" sønn. Og det er jo rett. Men far har like mye rett til samvær som deg. Hva så om barnet kun er 1.5år?

Har vel like stort behov for begge foreldre i livet sitt tenker jeg

Jeg er sterkt imot at en forelder skal automatisk ha veto på samværsordning.

Men det anbefales ikke av noen å ha delt samvær før barnet er tidligst 3 år. Veldig ofte(ikke alltid, men nesten alltid i henhold til statistikken) så har mor hatt store deler av permisjonen, og vært primær omsorgsperson for barnet ganske lenge. Slik er det ikke i mitt forhold, men mange har hatt det slik.

Da er det skadelig for barnet å ha en brå deling - TS har støtte fra et bredt fagmiljø om at det ikke er heldig slik far skisserer og at opptrapping over tid er løsningen. Det anbefales at skal skje fra 3 år.

Anonymkode: 22761...48a

[AnonymBruker]

8 timer siden, MapleSirup skrev:

Det finnes ingen regelverk for 50/50 løsning for barn. Det finnes ikke en eneste dom på det fra familieretten heller. Tvert imot så strides de lærde om hvor bra det er

(Har 50/50 selv, men ønsket å informere )

Akkurat derfor jeg ba vedkommende om det regelverket. Skal godt gjøre å finne noe som ikke eksisterer

Anonymkode: 3ae95...87d

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker også at et barn på 1,5 er for lite til å pendle mellom to hjem, men at dere som foreldre kan bli enige om at dere skal gå mot en 50-50 % ordning etterhvert. TS sier jo her at far kan komme hver ettermiddag, og hvis far også får treffe barnet i helg så ser han jo faktisk barnet like mye som min mann ser sitt barn, og vi bor sammen

Jeg er helt enig i at det er viktig at ettåringen får beholde tett kontakt med far, men det finnes bedre løsninger enn at et så ungt barn skal flyttes på annenhver uke.. Mange nevner her at far kan få hovedomsorgen, men man må jo her se på hvem som har hatt hovedansvaret for barnet så langt og ikke glemme barnets alder! Man kan fint jobbe seg mot 50-50 samtidig som man sikrer stabilitet for de minste. 

Lykke til, TS! 

Anonymkode: 071da...59c

Utfordringen med det systemet er jo nettopp at mor er hjemme med ungen i ett år, hvor en far ALTID vil være nødt til å kjempe for samvær. I denne saken er jeg også enog i at det er for tidlig å flytte hjem. Men hvem er det som bestemmer at det er mor som skal ha barnet mest? Hun er student = null økonomi. Far har fast jobb og er økonomisk stabil. 

Kommentar på at barnet ikke burde flytte fra sitt hjem er for meg merkelig. Mange flytter med barna sine, og hadde ts måttet flytte ut, hadde ingen vært i tvil om at HUN skulle få ta med ungen. 

Nei.... systemet er ikke rettferdig, og jeg håper at mor gir far 50/50 fra første stund fvk mener at det er bra for barnet. 

Og for de som kommenterer at det ikke alltid er bra med 50/50 deling, hvorfor ikke? Så lenge mor og far er stabile har begge like stor rett på å gi barnet en god oppvekst. Og i denne situasjonen er faktisk far fysisk best egnet. Psykisk får være opp til fvk, men jeg ville ment at mor er den som skal besøke far frem til 50/50 er aktuelt. 

Anonymkode: 37af2...389

[Gjest 2Bhonest]

11 timer siden, MapleSirup skrev:

Det finnes ingen regelverk for 50/50 løsning for barn. Det finnes ikke en eneste dom på det fra familieretten heller. Tvert imot så strides de lærde om hvor bra det er

(Har 50/50 selv, men ønsket å informere )

Nåja de lærde strides....
FRODE THUEN, PROFESSOR I PSYKOLOGI sier dette.

Sitat

Men i mange av sakene foreligger det ingen gode grunner til at far bør settes på sidelinjen. Forskning på barn og unge som vokser opp i splittede familier viser for øvrig at barn som lever med delt omsorg, klarer seg jevnt over bedre enn barn som bor mest med mor eller med far. Nesten uansett hvilke type indikator man legger til grunn. Et likeverdig og likestilt foreldreskap etter samlivsbrudd synes altså å være det beste for barn flest.

http://www.nrk.no/ytring/var-tids-kjonnskamp-1.11064417

[MapleSirup]

1 time siden, 2Bhonest skrev:

Nåja de lærde strides....
FRODE THUEN, PROFESSOR I PSYKOLOGI sier dette.

http://www.nrk.no/ytring/var-tids-kjonnskamp-1.11064417

Hva er egentlig poenget ditt? Du finner folk i begge leir, hva gjelder 50/50 ordningen. Det har ingenting å gjøre med å "stille far på sidelinjen".

Jeg ser jo at kvinner favoriseres til en viss grad, men det skyldes oftest at hun er mest tilstede de første leveår. Hos oss var det ikke slik. Jeg anser far som likeverdig. Dersom vi ikke hadde hatt en god løsning og sterkt samarbeid er det meget mulig han hadde hatt daglig omsorg. Jeg ville klart å være aktiv i livet uansett; i motsetning til de som er rigide på samværsbrøken.

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 1875e...027

[Raven Emerald]

Ryddet for persondebatt, personangrep og avsporinger.

Raven Emerald, mod.

[Peter007]

Jeg I mitt første innlegg litt om at delt bosted ikke trenger være 50/50. Jeg nevnte at om regelverket hadde vært annerledes ville mange konflikter vært annerledes.

Først og fremst at delt bosted regelverk gjelder ved samværsklasse to og høyere. Altså annenhver helg samvær. Dette hindrer blant annet bostedsforelder I dag og flytte langt avsted. Like plikter òg rettigheter. 

Dette er den store istappene som er jævlig å ha hengende over seg. Trusler om flytting er ikke uvanlig. En aktiv samværsforelder finnet seg vanligvis ikke I at bostedsforelder flytter langt. Men må I dag  fint godta dette.

 En endring ville frigjort mye plass til andre saker I rettssystemet.

Jeg vil nevne at en slik endring ville være vanlig folkeskikk. At begge foreldrene har like plikter og rettigheter opp mot barnet. 

[Gjest 2Bhonest]

16 minutter siden, MapleSirup skrev:

Hva er egentlig poenget ditt? Du finner folk i begge leir, hva gjelder 50/50 ordningen. Det har ingenting å gjøre med å "stille far på sidelinjen".

Jeg ser jo at kvinner favoriseres til en viss grad, men det skyldes oftest at hun er mest tilstede de første leveår. Hos oss var det ikke slik. Jeg anser far som likeverdig. Dersom vi ikke hadde hatt en god løsning og sterkt samarbeid er det meget mulig han hadde hatt daglig omsorg. Jeg ville klart å være aktiv i livet uansett; i motsetning til de som er rigide på samværsbrøken.

Jeg bruker aldri å ta mitt eget eksempel (det jeg har opplevd) som et grunnlag for hvordan det burde være.
Jeg har heller ikke nevnt noe om å stille far på sidelinjen.
Jeg har derimot nevnt at praktiseringen av lovverket ikke er slikt lovverket sier det skal være...
I lovverket så sidestiller mor og far. Praktiseringen av dette lovverket er svært skjevt.

[MapleSirup]

7 minutter siden, 2Bhonest skrev:

Jeg bruker aldri å ta mitt eget eksempel (det jeg har opplevd) som et grunnlag for hvordan det burde være.
Jeg har heller ikke nevnt noe om å stille far på sidelinjen.
Jeg har derimot nevnt at praktiseringen av lovverket ikke er slikt lovverket sier det skal være...
I lovverket så sidestiller mor og far. Praktiseringen av dette lovverket er svært skjevt.

Ja, det er skjevt.

Jeg forsto bare ikke hvorfor du siterte meg med skepsis..