Vi får ikke kjøpt noenting til barnet vårt!

[AnonymBruker]

Det er første barnebarn på begge sider og vanvittig stor stas for de fire gamle. Det er veldig hyggelig at de er så engasjerte, men de nærmest krangler seg imellom om hvem som får kjøpe hva. Vogn, seng, bilstol, vugge, bæresele, ammepute, smykker, tåteflasker stellebord med kommune, leker+klær ( for ett år frem i tid minst) u name it! Nå sitter jeg her og har kjøpt en ammepumpe ( til meg og babyen)... Skal ikke vi som er vordende foreldre få kjøpe noe? De hadde blitt kjempeskuffet om vi ikke brukte det de har kjøpt også...

Vet dette er et luksusproblem altså, men...

Anonymous poster hash: 52df3...e99

[AnonymBruker]

Vet dette er et luksusproblem altså, men...

Anonymous poster hash: 52df3...e99

Ja, det kan man si.

Hva var egentlig problemet?

Anonymous poster hash: 050c2...5ff

[Daiquiry]

Jøss, jeg hadde bare lent meg tilbake og nytt turen...kos deg heller med å kjøpe klær og andre koselige ting til babyen

[Gjest crem]

får dere ikke være med å bestemme hvordan ting skal se ut, merke osv? eller hva er problemet

Endret 31. oktober 2014 av crem

[AnonymBruker]

får dere ikke være med å bestemme hvordan ting skal se ut, merke osv? eller hva er problemet

Litt både og, noe har de bare bestemt seg for at vi trenger, og andre ting bare kjøper de. Jeg hadde egentlig tenkt meg en sånn Stokke seng, men den gang ei....

Anonymous poster hash: 52df3...e99

[AnonymBruker]

Jøss, jeg hadde bare lent meg tilbake og nytt turen...kos deg heller med å kjøpe klær og andre koselige ting til babyen

Vi har ikke plass til mer klær, eller leker. De har jo søren meg kjøpt sånn lekekjøkken og bilane som vi ikke får bruk for på evigheter, som vi nå må oppbevare i kjelleren... Min mann satt med foten på løpesykkel, altså barnet er ikke født enda og så vil de kjøpe sykkel! Det er jo veldig godt ment selvsagt, men det blir litt mye...

Anonymous poster hash: 52df3...e99

[umwar]

For oss er mye av forberedelsene å handle inn alt dette selv. Men det er sykt dyrt, så du bør egentlig bare være glad du slipper utgiften Vi har fått en viss sum av mine foreldre som skal gå til babyting. Vi kjøper, de betaler!

[AnonymBruker]

Jwg hadde digget å være i din situsjon.

Anonymous poster hash: 14967...bba

[AnonymBruker]

For oss er mye av forberedelsene å handle inn alt dette selv. Men det er sykt dyrt, så du bør egentlig bare være glad du slipper utgiften Vi har fått en viss sum av mine foreldre som skal gå til babyting. Vi kjøper, de betaler!

Ja det er noe med det... Nesting liksom... Jeg hadde jo sett for meg å gå sammen i butikker og se og tenke på det som kommer... Jeg er selvsagt veldig glad for å slippe utgiften da

Anonymous poster hash: 52df3...e99

[AnonymBruker]

Jeg skjønner litt hva du mener... Her er svigermor helt EKSTREM til å handle (type omtrent manisk shopping), og vi har nesten ikke fått handlet noe som helst til barna fordi hun kjøper så vanvittig mye.

Jeg innser jo selvsagt at dette er et luksusproblem, og derfor sier jeg heller ikke noe om hva jeg mener om dette verken til henne eller til noen andre jeg kjenner.

Aller drøyest synes jeg kanskje det var nå i våres, da vi fikk en datter. Vi hadde to gutter fra før, og da jeg hørte at det var en jente på vei gledet jeg meg stort til alt det nydelige jentetøyet jeg skulle shoppe (vi hadde jo bare typisk guttetøy fra før). Jeg er veldig glad i duse, diskrete farger på babyer, tenk Newbie fra Kapp Ahl o.l.

Men omtrent i det øyeblikket svigermor fikk høre at det var en jente på vei dro hun ut for å shoppe, og hun shoppet MENGDER av klær fra str 56-86. Jeg la alt i poser hjemme før tulla var født, og det endte med å fylle 1 1/2 store svarte søplesekker!!!!

Svigermor og jeg har ganske ulik smak, så det var mye knæsjrosa bodyer, klær med trykk av Minni Mus og Hello Kitty osv. Ting jeg aldri ville ha kjøpt selv.

Men når vi nå har fått en tilnærmet full garderobe til jenta frem til hun er et år gammel, synes jeg det blir voldsomt bortkastet å kjøpe mye ekstra bare fordi jeg ikke syntes klærne vi har fått er så veldig fine. Når hun allerede har 10-12 bodyer i alle str frem til str 86 er det jo tullete å kjøpe enda flere, liksom.

Men jeg kjenner det irriterer meg litt, i flere år har jeg gått og kikket på alt det nydelige jentetøyet jeg ville ha kjøpt hvis jeg hadde hatt en datter. Og så ble det ikke sånn likevel, kun fordi svigermor har shoppingmani.

Utakknemlig, jeg skjønner at mange av dere kommer til å mene det. Men det irriterer meg, faktisk!

Anonymous poster hash: 2af8c...597

[Gjest daisydaisy]

På en måte ser jeg virkelig problemet deres, de fleste gleder seg vel til å handle inn til babyen selv. Men samtidig så ville jeg følt meg utrolig heldig hadde mine foreldre og svigers tatt initiativ til å gjøre noe sånt. Dere sparer jo masse penger!

[AnonymBruker]

Håper de er like ivrige etter å få passe barnet, da er luksuslivet komplett! ;-) Selv har mine små barn nesten bare arvetøy og klær fra loppis, fryder meg over hver sparte krone. For fytti rakkern så dyrt det er med barn, hvert fall dersom man går ned i stillingsprosent for at de ikke skal ha 40 t lange bhg-uker..

Anonymous poster hash: 8bc1a...5a0

[MiniMjau]

Dere må jo bare si fra.

[Myrthel]

Jeg forstår godt hvordan du føler det. Det er en spesiell følelse å velge ut og kjøpe ting selv. Svigermor var av den typen når vi fikk vårt første barn. Hun handlet inn lassevis med ting som vi aldri brukte. (Det var digre bamser i grelle farger, og mye med elendig kvalitet. Hun kjøpte til og med klær i gutteavdelingen til jenta vår.)

Jeg syntes det var merkelig at hun ikke kunne spørre hva vi ønsket, istedenfor å kjøpe ting etter sin egen smak.

Hadde det vært mine foreldre som hadde overkjørt meg slik, ville jeg sagt fra. Mannen din bør gi beskjed til sine foreldre. Dere kan si at dere er utrolig glade for at de vil hjelpe dere å skaffe ting til babyen, men at dere ønsker å velge merker og farger selv - ellers blir ikke tingene brukt.

Endret 31. oktober 2014 av Myrthel

[Gjest Solstråla88]

Ser virkelig situasjonen altså. Nå har ikke barnet vårt slike besteforeldre og vi får velge alt selv betaler også for det selv, men de har allikevel meninger, Spesielt på vogn, vi kjøpte vår brukt fordi vi fant drømmevogna til en billig penge, dette var ikke bra nok og bagen var for liten, seng fikk ikke kjøpe for det hadde mamma 2 av hjemme, seng er allikevel kjøpt, fordi jeg ikke ville ha noen av de ho hadde. Bilsetet var ikke bra nok, klærne er for guttete, hallo! Det blir en gutt, kan jo ikke kle han i rosa heller! tilslutt sa jeg bare at jeg ikke ønsket demmes mening om ting vi kjøper, for vi betaler det jo selv, og det er jo vi som skal bruke det!

Vill satt foten ned med dine foreldre, si hva dere ønsker og at dette er noe dere har gleder dere til å gjøre selv. Hyggelig om de spanderer, men dere må jo få bestemme hva dere vil ha selv. Dette er jo så gøy! Jeg synes det å gå gravid og gjøre unna alle forberedelser og kjøpe er super koselig. Mannen hater det, men det er hyggelig og gjøre slike ting med bestevenninnen også.

Håper det ordner seg for dere, og gratulerer med barnet i magen

[Maleficenta]

Det er første barnebarn på begge sider og vanvittig stor stas for de fire gamle. Det er veldig hyggelig at de er så engasjerte, men de nærmest krangler seg imellom om hvem som får kjøpe hva. Vogn, seng, bilstol, vugge, bæresele, ammepute, smykker, tåteflasker stellebord med kommune, leker+klær ( for ett år frem i tid minst) u name it! Nå sitter jeg her og har kjøpt en ammepumpe ( til meg og babyen)... Skal ikke vi som er vordende foreldre få kjøpe noe? De hadde blitt kjempeskuffet om vi ikke brukte det de har kjøpt også...

Vet dette er et luksusproblem altså, men...

Anonymous poster hash: 52df3...e99

Veldig luksusproblem

[Gjest Uhumskheter]

Doner det til noen som trenger det, og så kjøp ditt eget?

[AnonymBruker]

Da mitt barn var på vei, og også når hun var nyfødt (12 år siden) priset jeg meg lykkelig over at våre foreldre sponset. Jeg var 18 år uten jobb og utdanning og barnefar ødslet bort dagpengene sine på mobiltelefoner og annet rask. Så glad jeg var når foreldre og svigerforeldre sponset bleier og klær. Hadde kun barnetrygden selv, og den gikk til det han nektet å betale, men det rakk ikke langt. Holdt på å måtte selge bilen min pga det. Heldigvis fikk jeg opp øynene og flyttet når barnet var 6 mnd. Begynte på skole og fikk meg en utdanning.

For et luksusproblem du har ts. Om jeg hadde hatt den følelsen ville jeg ikke brydd meg, for da hadde jeg jo KUNNET kjøpe selv. Det kunne jeg nesten ikje. Engangsstønad gikk til det mest nødvendige i starten, hadde det ikke vært for sponsonga til de gamle hadde vi endt på gata. Husker ennå den usle buketten med nelliker til 200 kr jeg pyntet dåpsbordet med. Den og servietter og lys var det jeg hadde råd til. For en følelse. Pris deg lykkelig ts, det gjorde jeg da våre minste var små, med min nye mann. Fordi vi visste da at vi ikke var dønn avhengig av sponsing, vi hadde råd til det selv, vi trengte ikke å få det. Huff for et liv det var da eldste var liten. Aldri mer.

Anonymous poster hash: 7ddc3...0fc

[goldenchanel]

Jeg ville tenkt at dette kjekt og satt av pengene jeg hadde brukt på klær til barnet på en sparekonto for barnet som det kan ha glede av senere i livet. Regner med at dere har spart ganske mange tusen!

Samtidig skjønner jeg at det er kjedelig å ikke få bestemme noe selv men jeg ville bare tatt det med ro og prøvd å nyte det, siden det er en luksus

[SjiraffenLaffen]

Min svigermor var truendes til det samme, men jeg sa fort ifra at denne perioden og med innkjøp til den lille var noe vi gledet oss veldig til å gjøre sammen som kommende foreldre. Hun har tatt det veldig bra, og skjønte det, så hun spør før hun kjøper noe om det er greit, og de gir osd heller penger til de store tingene de ønsker å gi oss slik at vi kan velge disse helt selv har du snakket med de kommende besteforeldrene om dette, og at dette var/er noe dere som foreldre ønsker å gjøre sammen?

Endret 31. oktober 2014 av SjiraffenLaffen