Svigermor mener jeg ødela førjulsmiddagen

[AnonymBruker]

Vet du, da synes jeg ikke det er noe rart at svigermoren din reagerer som hun gjør.

Inntil du forteller om din diagnose, er det forventet at du oppfører deg som folk og deltar normalt på sosiale sammenhenger og i samtaler. Du da for svarte ikke forvente noe forståelse for din situasjon om du ikke forteller om den.

Anonymous poster hash: 03550...f23

Man trenger ikke å ha sosial angst fordi man ikke sier så mye og noen er bare veldig sjenerte. Det må en godta. Selv om en ikke sier mye så betyr ikke det at en er overlegen, uinteressert og ikke bryr seg.

Noen er bare sånn og det skal respekteres. Skal jeg si til en person som skravler mye "Hvorfor snakker du så mye og kan du snakke mindre? "

Anonymous poster hash: 63f48...8ec

[AnonymBruker]

Synes ikke det er noe merkelig at enkelte blir stille på middagsbesøk hos svigers, man trenger ikke ha angst for å bli tilbaketrukket i en sånn situasjon. Min familie er ganske "hektisk", og kjæresten til en av søskenene mine blir litt som deg på besøk. Jeg skjønner henne godt (hehe), og hele familien synes hun er skjønn uansett. Folk er forskjellige, og man ødelegger ingenting selv om man ikke er prikk lik resten av selskapet.

Synes svigermoren din virker litt sosialt tilbakestående (helt ærlig). Det kan jo være en idé at kjæresten din forteller om angsten din til familien kanskje (hvis de ikke allerede vet det), så de får litt større forståelse for at du er stille. Og kanskje lar være å irritere seg.

Et lite eksempel. En venninne av meg visste ikke at en annen venninne av oss har slitt med spiseforstyrrelser, og irriterte seg over at hun alltid takket nei til kaker og andre søtsaker. Jeg sa ifra til venninnen vår, og da valgte hun å fortelle om det hun har slitt med til hun andre også. Det ordnet saken, og nå har hun tredje sluttet å irritere seg. Det kan lønne seg å være åpen.

Og personlig synes jeg det virker som om du oppførte deg vennlig og bra. Man kommer langt med et fint smil.

Signerer! Veldig enig.

Anonymous poster hash: 63f48...8ec

[Hulderen]

Jeg syns synd på deg som skal dit i julen. Det blir ikke akkurat lettere for deg å omgås svigerfamilien din, når din svigermor har så lite empati og takt at hun faktisk ringer til sin sønn og klager på deg! Det vil bare gjøre det enda værre for deg.

Hadde jeg vært deg, ville jeg latt være å dra. Og din kjøre bør støtte deg, ved å bli hjemme han også.

[AnonymBruker]

Men jeg virker jo ikke mutt og sur. Jeg smiler masse og jeg ler med de andre. Jeg har mye øyekontakt med de andre og er 'med' bare at jeg ikker snakker så mye. Jeg svarer på alt de spør om, men om du spør andre om de gleder seg til jul kan de svare "ja jeg gleder meg skikkelig, for da har vi fri og så blir det kanskje snø og da får jeg så julestemning atte og da kan vi sitte inne og drikke gløgg og blablabla, gleder du deg også?". Men om du spør meg om jeg gleder meg til jul klarer jeg ikke svare mer en "ja, det gjør jeg "

Og ja, jeg jobber hardt med meg selv. Går på medisiner, får terapi en gang i uka og skal kanskje bli satt på arbeidstiltak en gang i uka etter jul. ts

Anonymous poster hash: d5e10...7af

Det er bra at du smiler og er litt med ihvertfall. Sønnen min hadde en samboer som ikke sa ett ord i slike sammenhenger og hus så ut som hadde lyst til å drepe oss andre rundt bordet. Det var veldig ukoselig. Når man er voksen får man prøve å ikke skape misstemning selv om man ikke trives. Det ar litt med hensyn og folkeskikk å gjøre, men det er lett å skylde på angsten.

Anonymous poster hash: 62396...875

[Jade]

Vet du, da synes jeg ikke det er noe rart at svigermoren din reagerer som hun gjør.

Inntil du forteller om din diagnose, er det forventet at du oppfører deg som folk og deltar normalt på sosiale sammenhenger og i samtaler. Du da for svarte ikke forvente noe forståelse for din situasjon om du ikke forteller om den.

Anonymous poster hash: 03550...f23

Jeg skjønner at folk kan lure om folk er veldig stille. Men da går det an å spørre pent. Ikke si at TS ødela middagen. Skulle skjønt det om TS var drita full og spydde i fanget på svigermor. Men å snakke lite forsvarer ikke å si slike ting.

[AnonymBruker]

Har det veldig likt med min svigerfamilie. De elsker å diskutere og snakker gjerne HØYLYTT i munnen på hverandre for å få frem meningene sine. Mens jeg blir stille og sliten av hele greia. Svigerbestemor prøvde en gang å få meg til å delta i samtalen på en lite diskre måte. Altså måten hun sa det på fokuserte på at jeg var så stille. Veldig gøy når alle andre (for en gangs skyld) blir stille og bare ser på deg. Men samboeren har i hvert fall ikke fått telefon om at jeg har ødelagt selskapet da! Det er jo bare helt sykt dårlig gjort av henne!

Ang. julaften så mener jeg du burde dra uansett. I forhold til sykdommen så er det et steg tilbake om du lar sånne ting påvirke deg til å bli hjemme. Dersom det drikkes vin der på julaften, så hjelper kanskje det litt? Da kanskje du slapper litt mer av?

Anonymous poster hash: 31104...370

[Gjest Snuppi]

Jeg lider ikke av sosial angst, men jeg er også en av dem som kan bli stille om jeg er omgitt av mennesker som jeg ikke kjenner så godt. Særlig om de er høylytte skravlebøtter.

Det som jeg tenker, er at svigermor gjerne reagerer på at Ts har takket nei flere ganger på hennes invitasjoner.

Jeg kan faktisk se svigermors side av denne saken, da du sender signal om at du ikke ønsker å omgå dem selv om det ikke er tilfelle, men det vet ikke sv.mor.

Om du hadde valgt å være åpen, ville du gjerne blitt møtt med forståelse.

Men å si at du ødela middagen er meget drøyt!

Jeg synes at samboeren din burde fortalt moren sin om diagnosen din da hun ringte.

Han burde heller ikke fortalt deg om denne samtalen. Du burde blitt skånet for dette.

Velg å være åpen Ts. Det vil garantert hjelpe deg videre i livet.

Endret 19. desember 2014 av Snuppi

[Betasuppe]

Får du behandling for din psykiske lidelse, TS? Den beste behandlingen er eksponering, så du får bare møte opp. Og så får du bare forklare at du har sosial angst.

Det er bare å hoppe i det, god trening!

[Gjest Blomsterert]

I går hadde svigerfamilien min en førjulsmiddag med julemat og det hele fordi noen i familien skal reise vekk.

Jeg sliter med sosial angst, og har derfor ikke møtt svigerfamilien så mye selvom jeg og samboeren har vært sammen i 4 år. Jeg synes de er vanskelig å være med, for de er veldig utadvendte, snakker høyt, spør og graver masse og er generelt ganske påtrengende.

Under middagen klarte jeg ikke å si noe særlig pga angsten. Jeg svarer på spørsmål, men jeg klarer ikke å gjøre en samtale ut av det. Jeg smiler også masse, og ler litt når de andre ler. Jeg gjør så godt jeg kan.

I går hadde visstnok svigermor ringt til samboeren min når vi kom hjem og sagt at det var fryktelig ubehagelig å ha meg til stede når jeg ikke sier noe og bare sitter der. Jeg ødela visst stemningen for de andre. Er det såå ille om noen er stille i selskap? Jeg har aldri fått høre før at jeg har vært så ubehagelig, er svigerfamilien min sær?

Jeg skal feire jul der, og de har ikke trukket tilbake invitasjonen min, men jeg har veldig lite lyst til å dra. Alternativet er å sitte hjemme alene...

Jeg føler egentlig at jeg bør dra for å bli bedre kjent med dem siden jeg har vært sammen med sønnen deres såpass lenge og vi skal snart prøve å få barn.

Vi er i midten av 20-årene.

Anonymous poster hash: d5e10...7af

Syns det var dumt og helt unødvendig av henne å si dette! Fy,så "slemt",men,kanskje du skulle si at du har problemer med så mange mennesker rundt deg? Eller om samboeren din sier det til dem?

Jeg slet veldig med det samme som deg da jeg var i tjue-årene,og andre trodde jeg var uhøflig og overlegen. Jeg tror mange med sosial angst får høre det.

Mennesker er ikke tankelesere,men siden jeg har opplevd dette selv,skjønner jeg når folk sliter med dette.

Jeg elsker familieselskap og annet,mest fordi det er gøy å forberede sånn at en tror andre vil syns det er hyggelig. To av de faste som kommer har det som deg. De kommer,og vet at de "får være i fred",men de har tødd litt opp etterhvert.

Syns du gjorde absolutt det beste ut av det,men jeg ville nok informert litt. En trenger ikke utdype og gå i detaljer om en ikke vil.

[Gjest lillelarve]

Føler med deg. Jeg er innadvendt og blir usikker og trekker meg inn når det er mange rundt meg, spesielt fremmede eller bekjente jeg ikke har et så nært forhold til. Det er bare sånn jeg er.

Synes det bør være forståelig at folk er forskjellige. Ikke alle er like utadvendte, og sånn er det bare. Bør ikke være et problem.

[Teethgrinding]

"Sosial angst" går som en farsott gjennom Norge. Det er i mine øyne et symptom på vårt generelt usosiale samfunn. Ingen i favelaene i Brasil sitter inne og kaller seg "stille". De bor i verdens tettest befolkede ghetto og prater med hverandre dagen lang. Er de så grunnleggende forskjellige fra oss? Neppe.

Jeg tror mye er gjort ved å bare ta mot til seg og vise sine medmennesker nok respekt til at man går i normal sosial dialog. Yes, ta deg sammen. Vær oppmerksom og interessert i de rundt deg. Spør, lag bilder i hodet, og fortell om det selv.

Faens sosiale latskap. ..

[AnonymBruker]

Slik jeg forstår det ringte ikke svigermor til TS og sa at hun ødela selskapet. Hun sa dette i en telefonsamtale med sin sønn. Det er vanlig at foreldre og barn snakker med hverandre ofte og er åpne. Ja det var kanskje i overkant å si dette om TS men alle har vel smurt litt tjukt på i all fortrolighet når de er irriterte eller har en dårlig dag.

Det jeg reagerer på er at TS' samboer sa dette direkte til henne. Det naturlige er å enten ta samtalen med moren og forklare hvordan hun har det ELLER fortelle det til TS, men i andre ordelag. "Mamma sa at du ødela selskapet" er en veldig underlig ting å si. Så der ser jeg to muligheter - enten er han veldig lite oppegående eller at han faktisk er enig med henne. Dersom TS sliter veldig og ikke ser ut som hun anstrenger seg for å forbedre situajsonen, er det godt mulig at også typen blir lei etterhvert, og litt flau på hennes vegne.

Jeg foreslår at du prater med mannen din TS, og snakker om situasjonen. Ikke innta en offerposisjon der alle er slemme mot deg, men si rett ut at du gjerne vil jobbe med saken og det er lettest om han hjelper litt til og ikke jobber mot deg.

I tillegg burde du også ta en samtale med moren hans og forklare at du ikke har noe imot dem, men at det tar tid for deg å åpne deg.

Anonymous poster hash: ef828...7ff

[AnonymBruker]

Får du behandling for din psykiske lidelse, TS? Den beste behandlingen er eksponering, så du får bare møte opp. Og så får du bare forklare at du har sosial angst.

Det er bare å hoppe i det, god trening!

Eksponering må skje i et opplegg sammen med terapi, ellers kan det gjøre vondt verre. Det er ikke bare å hoppe i det.

Anonymous poster hash: 06274...3f3

[AnonymBruker]

Eksponering må skje i et opplegg sammen med terapi, ellers kan det gjøre vondt verre. Det er ikke bare å hoppe i det.

Anonymous poster hash: 06274...3f3

Det "må" ikke skje i et opplegg sammen med terapi. Det kan være anbefalt, ja, men det må ikke.

Anonymous poster hash: f1db9...9e1

[Gjest SunflowerPenguin]

Synes det var leit máten svigermoren din hándterte dette pá ts, du har god grunn til á fóle deg sáret. Om alt virket sá perfekt pá festen og alle virket fornóyde og glade, sá er det skikkelig rart at de mátte irriterere seg over en person som sitter litt stille, men alikevel smiler, ler litt og kommenterer litt noen ganger.

I en familie hvor det finnes godt folkeskikk inn i bildet sá vil en familie ikke plages av dette, og de vil gjóre det beste ut av en situasjon, samtidig som at de lar andre mennesker kose seg pá sin máte. Det er ingen unnskyldning pá at du skulle ha vaert behandlet pá denne máten, vennlighet er noe som burde bli gitt ut gratis mot andre, ikke at en forventer at alle reagerer og oppfórer seg pá samme máte. Hvis du normalt har en god oppfórsel og er trivelig tilbake, sá har du allerede gjort din del. Det burde ikke bli forventet at du má komme deg oppá bordet og ta deg en polka dans pá hytt og pine! Nár de kan laere seg til á godta deg som du er, da har de kommet seg et stort steg frem mot bedre fortstáelse og medmenneskelighet.

[Katniss]

Jeg synes de er vanskelig å være med, for de er veldig utadvendte, snakker høyt, spør og graver masse og er generelt ganske påtrengende.

Anonymous poster hash: d5e10...7af

Noen må faktisk sitte og være lyttere når pratemaskinene legger i vei. Hadde alle bare lagt i vei som disse menneskene, ville det ikke vært noen igjen til å lytte.

[Calypso]

Har slitt med det samme selv mesteparten av livet mitt og har ikke telling på hvor mange ganger folk har spurt meg "hvorfor er du så suuuur?!" når jeg egentlig bare har hatt lyst til å gå hjem og gråte, i tillegg så har man de som virkelig ikke forstår psykiske problemer og som oppfører seg som om slikt ikke eksisterer. Det toppet seg da tanten min spurte min mor om hun og pappa "trengte hjelp med meg".

Resultatet er at jeg ikke har gått i store familiesammenkomster i det hele tatt på flere år, husker knapt hvordan de fleste i familien min ser ut.

Men klart, det er jo bare min egen feil, må jo se fra de andres perspektiv som tror jeg prøver å lage kvalm ved å bare være stille.

[Emmerdale]

Fysj hvor mange ekle kommentarer det var her. Må man forklare at man har en sykdom? Hvis ikke menneskeheten har større forståelse, har vi alle gått til grunne.

[AnonymBruker]

Det "må" ikke skje i et opplegg sammen med terapi. Det kan være anbefalt, ja, men det må ikke.

Anonymous poster hash: f1db9...9e1

Ellers kan man som sagt bli verre. Så det er ikke noe å råde til.

Anonymous poster hash: 06274...3f3

[AnonymBruker]

Får du behandling for din psykiske lidelse, TS? Den beste behandlingen er eksponering, så du får bare møte opp. Og så får du bare forklare at du har sosial angst.

Det er bare å hoppe i det, god trening!

Dette her er helt riv ruskende feil! Tror du ikke mennesker med angst eksponerer seg? De har eksponert seg helt til angsten har tatt helt overhånd.

Terapeutisk eksponering derimot, er nøye kontrollert og bygger sakte men sikkert opp vanskelighetsgrad med nøye kontrollering av angstnivå sammen med samtaleterapi og planlagte hjemmelekser gitt av terapeuten.

Ts trenger hjelp til å kontollert eksponere seg, ikke kaste seg ut i familieselskap for å bli bedre.

Anonymous poster hash: afd74...410